Trinn 2: Kartlegg og vurder negative konsekvenser

Publisert:
Oppdatert:
Siste endringer på denne siden

21.11.2025:
Vi har gjort større faglige oppdateringer på siden. Vi har tatt inn praktiske eksempler og presiseringer om særlig: 

– hvordan trinnet henger sammen med redegjørelsesplikten

– de ulike fasene i prosessen med å kartlegge, vurdere og prioritere skade og risiko for skade

– bruk av sosiale revisjoner og inspeksjoner

– hva slags informasjon man har krav på fra andre virksomheter 
 
Vi har også tatt inn informasjon om bruk av egenvurderinger og spørreskjemaer til kartlegging og vurdering av risiko. Dette har ikke vært omtalt i veiledningen på nettsiden tidligere. Bakgrunnen for oppdateringene er praksisen vi har sett og tilbakemeldinger vi har fått siden lovens ikrafttredelse. 
 
Vi har også gjort oppdateringer i oppsett og utforming, inkludert innholdsfortegnelse og liste over sentrale kilder vi har benyttet oss av. 

Innhold på denne siden

Gjør en overordnet kartlegging av skade og risiko
Hva skal dere kartlegge?
Hva er målet med kartleggingen?
Ulike typer risiko
Informasjonskilder til kartleggingen
Gjennomfør grundigere vurderinger av prioritert skade og risiko
Hvordan prioritere skade og risiko for vurdering
Metoder for vurdering av skade og risiko
Hvor langt ned i leverandørkjeden må dere gå?
Håndtere utfordringer knyttet til informasjonsinnhenting
Vurder deres tilknytning til skade og risiko
Prioriter de viktigste skadene og risikoene for tiltak
Dynamiske aktsomhetsvurderinger endringer i risikobildet
Kilder

Åpenhetsloven krever at virksomhetene skal:
«kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere»
Kilde: Åpenhetsloven § 4, bokstav b

Dette trinnet handler om å kartlegge og vurdere negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som dere er knyttet til på ulike måter. Trinnet består av fire hovedfaser.

Dere skal først gjøre en overordnet analyse for å kartlegge deres forretningsvirksomhet, leverandørkjeder og forretningspartnere, og identifisere hvor det mest sannsynlig er risiko for skade og hvor risikoen er høyest. Deretter skal dere ta for dere de mest fremtredende risikoområdene og gjennomføre gjentagende og stadig mer grundige vurderinger av disse. Dere må videre vurdere hva slags tilknytning dere har til de identifiserte negative påvirkningene. Til slutt skal dere prioritere de viktigste påvirkningene som er identifisert, med sikte på oppfølgingstiltak for å håndtere dem i neste trinn.

Husk redegjørelsesplikten

Alle virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven, må innen 30. juni hvert år offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene de har gjort. I redegjørelsen skal dere gi informasjon om hvilke faktiske negative konsekvenser, og vesentlig risiko for negative konsekvenser, dere har funnet i aktsomhetsvurderingene deres. Det vil si avdekket skade og vesentlig risiko for skade. Redegjørelsen må også oppdateres dersom det skjer vesentlige endringer i risikovurderingene deres. Disse minstekravene til redegjørelsen henger derfor tett sammen med arbeidet dere gjør med å kartlegge og vurdere negative konsekvenser. 
Les om redegjørelsesplikten her

Gjør en overordnet kartlegging av skade og risiko 

Hva skal dere kartlegge? 

Dere skal kartlegge hvordan dere er, eller kan være, knyttet til skade eller risiko for skade – såkalte faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold.  

Det er dette vi sikter til når vi bruker begreper som «skade», «risiko» og «negativ påvirkning» i veiledningen. 

Dere må kartlegge negativ påvirkning både innenfor og utenfor deres forretningsvirksomhet, leverandørkjeder og forretningspartnere. Negativ påvirkning utenfor virksomheten kan for eksempel være skade på lokalbefolkning eller urfolk. Negativ påvirkning innenfor egen virksomhet, leverandørkjeder eller forretningspartnere kan for eksempel være negativ påvirkning på egne arbeidstakere, arbeidstakere i leverandørkjeder eller hos forretningspartnere.  

Hva er grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?

Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterFNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet

Opplistingen av menneskerettighetskonvensjoner er ikke ment å være uttømmende. Andre rettslige instrumenter om menneskerettigheter kan dermed også være relevante for den enkelte virksomhets aktsomhetsvurderinger. På vår side for regelverk og ressurser kan dere lese mer om andre konvensjoner, erklæringer og lovverk som kan være relevante for arbeidet deres med åpenhetsloven.  

Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter (etter definisjonen over), helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av

Virksomhetenes påvirkning på klima- og miljø omfattes også av åpenhetsloven dersom dette resulterer i negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Les mer om klima, miljø og menneskerettigheter her.

Konkrete eksempler på skade og risiko

  • fare for liv og helse 
  • tvangsarbeid og moderne slaveri 
  • sosial dumping 
  • lønnsdiskriminering for likt arbeid eller arbeid med lik verdi 
  • unnlate å respektere arbeidstakeres fagforeningsrettigheter eller kollektive forhandlinger 
  • diskriminering på grunnlag av f.eks. kjønn eller etnisitet i ansettelser eller yrke 
  • brudd på urfolks rettigheter 
  • vold eller trakassering 
  • forurensning eller ulykker 
  • barnearbeid 
  • brudd på konfidensialitet og personvern 
  • lønn som ikke dekker grunnleggende behov til arbeidstaker og deres familie (se temaside
  • påvirkning på klima og miljø når dette påvirker menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (se temaside)

Denne listen er ikke uttømmende. I OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger side 38 og 39 kan dere se flere eksempler på negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Vi anbefaler også å benytte denne tabellen med eksempler på hvordan virksomheter kan påvirke menneskerettigheter negativt. Tabellen er utformet av Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Ta hensyn til sårbare personer og grupper 

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv understreker at virksomheter bør være spesielt oppmerksomme på negativ påvirkning på personer som er utsatt for økt risiko for skade på grunn av marginalisering, sårbarhet eller andre omstendigheter. Det kan eksempelvis gjelde urfolk, menneskerettighetsforkjempere, etniske eller religiøse minoriteter, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne, migrantarbeidere og LHBTI+ personer.

Kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger

Dere bør benytte et kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger når det er naturlig å gjøre det, eksempelvis i bransjer hvor mange av arbeiderne er kvinner. Det innebærer å være oppmerksom på hvordan negativ påvirkning kan være annerledes eller spesifikk for kvinner. I OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger side 41 og 42 kan dere lese mer om å integrere kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger. I trinn 5 forklarer vi for eksempel hvordan kjønnsperspektivet er relevant for dialog med kvinnelige interessenter og rettighetshavere.

Hva er målet med kartleggingen? 

Hensikten med den overordnede kartleggingen er å kartlegge og analysere deres aktiviteter, operasjoner, leverandørkjeder og forretningspartnere for å identifisere hvor det mest sannsynlig er skade eller risiko, og hvor risikoen er høyest. Den overordnede kartleggingen skal være bred for å identifisere generelle områder med stor risiko, og er ment å hjelpe dere med prioritering av negativ påvirkning. 

Husk: Viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger 

Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven

  • er forebyggende og dynamiske 
  • er risikobaserte og forholdsmessige 
  • flytter ikke ansvar for skade 
  • styrkes av interessentdialog

Les mer om viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger på denne siden

At aktsomhetsvurderinger skal være risikobaserte og forholdsmessige betyr at det ikke nødvendigvis finnes en fasit på akkurat hvordan man utfører denne kartleggingen. Forventningene til deres aktsomhetsvurderinger skal samsvare med deres virksomhets art, størrelse og kontekst. I tillegg skal aktsomhetsvurderingene samsvare med risikobildet deres, og prioriteringene dere gjør skal baseres på risikoenes alvorlighetsgrad og sannsynlighet.

Ulike typer risiko 

Det finnes mange ulike typer risiko, men i den overordnede kartleggingen kan det være særlig nyttig å se på risiko dere er utsatt for knyttet til bransjer, geografiske områder, virksomheter og produkter. 

Bransjerisiko er risiko som er utbredt innenfor en bransje globalt på grunn av bransjens egenskaper, aktiviteter, produkter og produksjonsprosesser. Innenfor sko- og klesbransjen er det for eksempel utbredt risiko knyttet til respekt for fagforeningsrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, samt lave lønninger.

Geografisk risiko handler om forhold i et bestemt land eller område. Geografiske risikofaktorer er ofte knyttet til regelverk, styring, sosioøkonomisk og politisk kontekst.

Risiko på virksomhetsnivå er risiko knyttet til en bestemt virksomhet. Det kan for eksempel være på grunn av svak styring, dårlig historikk når det gjelder respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, eller manglende kultur rundt ansvarlighet.

Produktrisiko er risiko knyttet til utvikling, produksjon eller bruk av bestemte produkter. Telefoner og datamaskiner kan for eksempel inneholde komponenter som er utviklet i konfliktområder.

Informasjonskilder til kartleggingen 

De fleste risikoer knyttet til bransje, geografi og produkter er enten velkjente eller kan enkelt finnes frem til ved bruk av både offentlig tilgjengelig informasjon, og informasjon som dere sitter på.

Det er viktig at dere er kildekritiske. Vurder nøyaktigheten, troverdigheten og motivasjonen til kildene dere bruker. Det kan også være behov for å sammenligne informasjon, og vurdere selve kilden og når den ble publisert, siden risikobildet kan forandre seg over tid. Dere trenger likevel ikke å fullstendig verifisere all informasjon før dere kan bruke den som utgangspunkt for å undersøke risiko nærmere. 

Gjennomfør grundigere vurderinger av prioritert skade og risiko

I den overordnede kartleggingen har dere identifisert de mest fremtredende skadene og risikoområdene for dere. Neste fase er å gjøre en mer detaljert vurdering av disse.  

Dette innebærer blant annet å identifisere hvilke av deres aktiviteter, operasjoner, leverandører og forretningspartnere som er relevante for de negative påvirkningene. Dere bør også undersøke forretningsforbindelsene deres sin villighet og evne til å utføre egne aktsomhetsvurderinger, og om eventuelt utførte aktsomhetsvurderinger er av god kvalitet.  

Ved omfattende høyrisiko

Noen ganger finnes det så utbredt høyrisiko, for eksempel knyttet til et bestemt sted, at individuelle vurderinger ikke vil gi mer eller ny informasjon. For eksempel vil det i en bransje der tvangsarbeid er kjent for å forekomme, og hvor det er vanskelig å få innsyn i leverandørkjeden, kanskje ikke være hensiktsmessig å gjøre individuelle vurderinger for å avdekke skade eller risiko hos en konkret forretningsforbindelse – og det er kanskje heller ikke mulig å avdekke. I slike tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å gå rett videre til de neste trinnene i aktsomhetsvurderingene, det vil si å håndtere skade og risiko (trinn 3), fordi dere allerede kan legge til grunn at risikoen er der og at risikoen for skade er høy.

Hvordan prioritere skade og risiko for vurdering

For mange virksomheter vil det ikke være mulig å vurdere negativ påvirkning i alle aktiviteter eller forretningsforhold. Hvis dette er tilfellet for dere, er dere nødt til å prioritere. 

Prioritering av hvilke skader og risikoer dere skal vurdere nærmere skal gjøres på bakgrunn av skadens alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Når alvorlighetsgraden og sannsynligheten er høy, krever det mer omfattende aktsomhetsvurderinger. Dette er i tråd med en risikobasert tilnærming i aktsomhetsvurderinger, som vi beskriver nærmere på siden om viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger. Dere må også ta hensyn til hvordan skade og risiko påvirker ulike grupper. Legg vekt på negativ påvirkning som gjelder grupper som kan ha økt risiko for sårbarhet og marginalisering. Ofte er det slik at de personene som er mest sårbare også er de som blir mest berørt av skade. Les mer om sårbare grupper lenger oppe på denne siden

Metoder for vurdering av skade og risiko 

Hva slags vurderinger dere gjør avhenger av typen risiko. Dere må vurdere hvilken metode som vil gi informasjonen dere trenger, og om dere eventuelt må bruke flere metoder for å få et tilstrekkelig bilde av situasjonen. 

Det kan være nyttig å se på konsekvensanalyser, HMS-kartlegginger og ulike typer vurderinger utført av tredjeparter. Andre vurderingsmetoder inkluderer interessentdialog, egenvurderinger, inspeksjoner og sosiale revisjoner, og dokumentgjennomganger. Nedenfor kan dere lese mer om noen av disse metodene, og hvordan det forventes at dere jobber med vurdering i denne fasen. 

Meningsfylt interessentdialog 

Husk: Aktsomhetsvurderinger blir styrket gjennom interessentdialog

Interessenter er personer eller grupper som har interesser som blir påvirket av aktiviteten til en virksomhet. Dersom den negative påvirkningen gjelder en individuell menneskerettighet, eller kollektiv rettighet, kalles interessentene rettighetshavere. Meningsfylt interessentdialog står sentralt i hele prosessen med aktsomhetsvurderinger, og dere kan lese mer detaljert om dette på siden om viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger.

Interessentdialog er relevant for vurderinger fordi personene og gruppene som har, eller kan bli, påvirket skal kunne uttale seg om forhold som gjelder dem. Når skade eller risiko kan påvirke grunnleggende menneskerettigheter negativt, er det ekstra viktig å involvere berørte, eller potensielt berørte, rettighetshavere. Videre kan interessentdialog være den mest passende måten å få informasjon om visse typer risiko på, for eksempel kjønnsbasert vold og trakassering, seksuell vold eller brudd på organisasjonsretten. Dette er eksempler på risiko som er særlig sensitiv eller vanskelig å dokumentere. 

Dere bør konsultere potensielt berørte interessenter og rettighetshavere både før og under prosjekter eller aktiviteter som kan påvirke dem. Dere må også ta hensyn til potensielle hindre for deres involvering, slik at dialogen er trygg, tilgjengelig og passende for de aktuelle personene og gruppene. For eksempel vil ikke alle arbeidstakere være komfortable med å snakke om sin situasjon foran ledelsen. 

Eksempel om interessentdialog

Toppledelsen i et stort oppdrettsselskap har blitt gjort oppmerksom på at det er mulig de har ansatt sommervikarer som ikke har fått arbeidskontrakt. De har i tillegg hørt rykter om at en mellomleder skal ha strengt «anbefalt» flere vikarer og midlertidig ansatte å ikke melde seg inn i fagforening. Som følge av dette ber toppledelsen HR-avdelingen umiddelbart ta kontakt med de ti sommervikarene, som avdekker at fire av dem mangler kontrakt til tross for at de har jobbet der i flere uker. De kontakter deretter den aktuelle mellomlederen, andre midlertidige ansatte og den lokale fagforeningen for å undersøke påstandene om mellomlederens utsagn. For at de ansatte skal føle seg komfortable nok til å dele sine opplevelser, involverer de en nøytral tredjepart til å ta del i dialogen.

Egenvurderinger og spørreskjemaer

Forbrukertilsynet erfarer at mange virksomheter innhenter egenvurderinger fra sine leverandører og forretningspartnere som del av sitt arbeid med kartlegging og vurdering av risiko. Det benyttes ofte omfattende spørreskjemaer der mottakeren bes svare på spørsmål om sitt eget arbeid med ansvarlighet. Det er tydelig for oss at en god del virksomheter benytter dette som sin hovedmetode for kartlegging og vurdering av risiko, og følgelig sender slike spørreskjemaer til samtlige forretningsforbindelser.

Husk: Først kartlegging, deretter vurdering

Når dere jobber med trinn 2, og har utført den overordnede kartleggingen av skade og risiko, er det viktig at dere gjør en helt innledende prioritering av risiko. Det er først når dere skal gjøre grundigere vurderinger av de viktigste risikoområdene at dere trenger å samle inn mer spesifikk informasjon om forretningsforbindelsene som er relevante for risikoen dere vurderer videre. Forretningsforbindelser – særlig de mindre – kan oppleve det som svært byrdefullt og ressurskrevende å motta mange spørreskjemaer eller lignende fra ulike kunder, uten at kundene har vurdert verken risiko eller behov.

Egenvurderinger er én av flere metoder som man kan benytte for å vurdere forretningsforbindelser. De andre metodene vi beskriver her kan være like viktige og/eller passende å bruke. Når dere først innhenter informasjon direkte fra forretningsforbindelser, er det også viktig at informasjonen dere spør om er spesifikk og relevant til de prioriterte områdene, og at dere vurderer informasjonen dere mottar. Det vil si at dere må bearbeide, verifisere og tolke informasjonen slik at dere kan jobbe videre med å kategorisere risiko, iverksette tiltak og etterfølgende trinn. 

Har Forbrukertilsynet en mal for spørreskjema? 

Vi blir ofte spurt om vi har en standardmal for spørreskjemaer som kan brukes til kartlegging og vurdering. Som forklart over, er det sannsynligvis ikke nødvendig å samle inn informasjon om eller fra hver eneste forretningsforbindelse dere har. Dermed vil det verken være hensiktsmessig eller mulig å lage en standardmal som vil passe for de forskjellige forretningsforbindelsene og risikoene dere står overfor. Slike egenvurderinger bør heller tilpasses den enkelte forretningsforbindelsen og risikobildet. Slik øker dere sannsynligheten for at dere får informasjonen dere trenger til å jobbe videre med risikohåndtering.

Inspeksjoner og sosiale revisjoner

Sosiale revisjoner (også kjent som «social audits») innebærer typisk inspeksjoner for å vurdere om en fabrikk eller et anlegg etterlever retningslinjer for ansvarlighet (inkludert menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold). Ofte utføres de sosiale revisjonene av tredjeparter som kan gi sertifiseringer når eventuelle avvik eller mangler har blitt håndtert.  

Sosiale revisjoner bruker ofte vurderingsmetoder som passer godt i arbeidet med aktsomhetsvurderinger: 

Sosiale revisjoner kan være et verktøy i aktsomhetsvurderinger, men det er viktig at dere er kritiske når dere benytter dere av dem, og ikke utelukkende baserer aktsomhetsvurderingene deres på revisjoner. Sosiale revisjoner har også noen kjente begrensninger og svakheter som det er viktig å være klar over. 

Kjente svakheter ved sosiale revisjoner

  • Virksomheter opererer gjerne med mange ulike retningslinjer og standarder. Revisjonsresultater fra samme fabrikk eller anlegg kan derfor variere betydelig, og leverandører kan oppleve det som ressurskrevende å møte ulike og potensielt motstridende forventninger og krav fra ulike kunder. 
  • Fabrikk og anleggsbesøk er ofte korte grunnet press på å få ned kostnader, og fanger bare øyeblikksbilder. 
  • Sosiale revisjoner har lite fokus på årsakene bak risiko, som for eksempel kan være dårlig innkjøpspraksis eller urealistiske krav til leverandører. 
  • Leverandører kan føle press på å måtte levere ‘gode’ resultater for å sikre seg kunder. 
  • Sosiale revisjoner kan ikke nødvendigvis bidra til å avdekke systemiske problemer og risiko knyttet til eksempelvis organisasjonsfrihet, levelønn eller seksuell trakassering. 
  • Revisjons- og sertifiseringsindustrien er generelt veldig lite gjennomsiktig, hvilket gjør etterprøving av resultatene vanskelig.

Dere oppfordres til å være transparente om bruk av sosiale revisjoner og tilhørende tiltak og resultater. Dette vil bidra til å øke tillit og troverdighet til dere eller til deres bransje. Fordi sosiale revisjoner innebærer å identifisere og rette opp eventuelle avvik, feil eller mangler, er denne tematikken også relevant for andre trinn og særlig trinn 4 om å følge med på gjennomføring og resultater av tiltak.

Hvor langt ned i leverandørkjeden må dere gå? 

Når dere utfører aktsomhetsvurderinger skal dere ikke bare kartlegge og vurdere direkteleverandører. Hvis det er høy risiko langt ned i leverandørkjeden, kan det være nødvendig å vurdere for eksempel underleverandører dere ikke har et kontraktsforhold med. Det finnes derfor ikke en fasit på hvor langt ned i leverandørkjeden dere må gå. Svaret henger sammen med selve aktsomhetsvurderingsprosessen. 

Husk: Aktsomhetsvurderinger er forholdsmessige og risikobaserte

  • Aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art og kontekst. Det betyr at aktsomhetsvurderingene vil variere på bakgrunn av for eksempel deres ressursbilde, posisjon i leverandørkjeden, bransje og geografisk lokasjon.
  • Aktsomhetsvurderingene skal samsvare med risiko. Dere må vurdere hvor det er mest alvorlig og sannsynlig risiko for skade, og prioritere på bakgrunn av dette når det ikke er mulig å håndtere alt på én gang. 

Dette er to av flere viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger, som dere kan lese mer om her.

Når man skal vurdere underleverandører lenger ned i leverandørkjeden kan det oppstå utfordringer med både innsikt og innflytelse, altså muligheten man har til å både få innsikt i problemstillinger og endring i forretningsforbindelsers negative praksis. Dere bør utarbeide rutiner for å vurdere risiko lenger nede i leverandørkjeden, enten alene eller i samarbeid med andre aktører. Dette kan gjøres ved å gjennomgå eksisterende troverdige vurderinger, eller gå sammen med felles forretningsforbindelser for å gjennomføre slike vurderinger. Dere kan også forsøke å involvere aktører midt i kjeden og identifisere viktige kontrollpunkter i leverandørkjeden som kan ha større synlighet eller innflytelse lenger nede i leverandørkjeden, kontra virksomheter som er nærmere forbrukere og sluttbrukere. 

For mer konkret informasjon om å vurdere forretningsforbindelser lenger nede i leverandørkjeden, se OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger side 68-69. 

Eksempel om kartlegging og vurdering av risiko i leverandørkjeder

Gjennom et nyhetsoppslag blir en stor elektronikkforhandler gjort oppmerksom på at ansatte ved flere dataskjermfabrikker i et land i Øst-Asia varsler om utstrakt bruk av tvungen overtid, lave lønninger og forsinkede lønnsutbetalinger. Forhandleren vet at en av dataskjermleverandørene deres har underleverandører i landet og vil derfor undersøke nærmere om de selv kan være knyttet til de uanstendige arbeidsforholdene det er skrevet om. 

Forhandlerens kontrakt med dataskjermleverandøren inkluderer krav til etiske retningslinjer og tilgang til kontraktsoppfølging. Forhandleren ber leverandøren om informasjon som er nødvendig for å kartlegge de konkrete leverandørkjedene og identifisere kontrollpunkter i kjeden. De spør videre hvordan leverandøren selv sørger for at sine underleverandører overholder regler om arbeidstid og lønn, inkludert dokumentasjon på eventuelle sosiale revisjoner og tredjepartsvurderinger som er utført. 

Forhandleren tar også kontakt med en internasjonal bransjeorganisasjon for å forsøke å komme i kontakt med andre forhandlere med samme leverandørkjeder for dataskjermer. Bransjeorganisasjonen har også kontakter hos sivilsamfunn i landet. På den måten kan forhandleren samle inn, vurdere og sammenligne informasjon fra flere kilder. 

Håndtere utfordringer knyttet til informasjonsinnhenting 

Det kan være vanskelig å innhente informasjon som er tilstrekkelig eller nødvendig for å vurdere en forretningsforbindelse som er assosiert med høy risiko. 

Hva slags informasjon har man krav på fra andre virksomheter?

Forbrukertilsynet får ofte spørsmål om hva slags informasjon man kan kreve fra andre virksomheter, for eksempel når man kartlegger og vurderer negativ påvirkning i trinn 2. I utgangspunktet handler dette om hva dere har avtalt med den aktuelle virksomheten, gjennom for eksempel kontrakter og avtaler. Forbrukertilsynet forventer at dere, så langt det er mulig, legger til rette for at dere kan få nødvendig informasjon fra forretningsforbindelsene deres. I trinn 1 kan dere lese mer om å innarbeide betingelser og forventninger om ansvarlighet i kontrakter og avtaler med leverandører og forretningspartnere

Som tidligere nevnt, er det viktig at dere vurderer akkurat hvilken informasjon dere trenger å be om, og fra hvem, for å kunne jobbe videre med å prioritere og håndtere negativ påvirkning.  

Virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven må svare på informasjonskrav de mottar fra enhver. Dersom dere ber om informasjon gjennom å sende informasjonskrav, ber vi dere være oppmerksomme på at denne retten omfatter informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Hvor detaljerte faktaopplysninger virksomheten må gi, avhenger av hva som kreves for å svare dekkende og forståelig på informasjonskravet. Her kan dere lese mer om informasjonskrav.

Det kan skje at en forretningsforbindelse nekter å gi informasjon, og dere verken har lovfestet eller kontraktsfestet krav på informasjonen. Dette kan for eksempel være fordi dere har liten innflytelse – eller påvirkningskraft – på en leverandør, fordi dere er mindre enn leverandøren eller kjøper inn et begrenset volum. Det kan også være vanskelig å få tilgang til anlegg eller produksjonslokaler, eller å overbevise leverandøren om å bli vurdert på andre måter. 

I slike situasjoner kan det være aktuelt å gjøre følgende: 

Vi oppfordrer generelt alle virksomheter til å dele informasjon om skade og risiko forbundet med spesifikke produksjonsprosesser, land og innkjøpsmodeller – enten offentlig, med andre forretningsforbindelser eller på bransjenivå. Dette vil bidra til å forbedre tilgang til informasjon og promotere åpenhet. 

Vurder deres tilknytning til skade og risiko 

Aktsomhetsvurderingene skal dekke skade og risiko som er tilknyttet virksomheten deres i ulik grad. I denne fasen skal dere vurdere hvordan dere er tilknyttet, eller involvert i, negativ påvirkning dere har kartlagt og vurdert, for å fastslå riktig prioritering og videre oppfølging. 

Dere må vurdere: 

På denne siden kan dere lese mer detaljert om hva som definerer de ulike tilknytningstypene som er listet ovenfor. Der finner dere også en rekke eksempler som kan hjelpe dere med å vurdere deres egen tilknytning til avdekket skade og risiko. 

Lytt til relevante interessenter 

Når dere vurderer deres egen tilknytning til skade og risiko, bør dere søke relevant kompetanse etter behov og rådføre dere med forretningsforbindelser, andre relevante virksomheter og interessenter.  

Dere bør særlig konsultere berørte, eller potensielt berørte, interessenter og rettighetshavere. Dersom berørte interessenter og rettighetshavere er uenige med deres vurdering av hvordan dere er knyttet til skade og risiko, bør dere samarbeide i god tro om legitime ordninger som skal bidra til å løse uoverensstemmelser og rette opp skade. Dette henger sammen med trinn 6 om å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og erstatning. Les også mer om interessentdialog her.

Eksempel om tilknytning til risiko og skade

Et selskap i bygg- og anleggsbransjen har blitt gjort oppmerksom på potensielt alvorlige HMS-brudd hos en leverandør gjennom sin varslingskanal. Selskapet setter raskt i gang med nærmere undersøkelser på anlegget, som bekrefter at flere montører jobber i høyden uten tilstrekkelig sikring. Selskapet vurderer derfor at det er stor risiko for fallulykke på anlegget. Ledelsen i selskapet er redde for at de kan ha bidratt til å skape risiko gjennom å legge stort tidspress på leverandøren, til tross for at leverandøren tidlig ga beskjed om at de trengte tid til å gjennomføre HMS-opplæring for sine nyansatte før de kunne starte arbeidet. Selskapet må vurdere videre om de oppfyller kriteriene for å ha bidratt til risikoen hos sin leverandør, og om de skal iverksette tiltak.

Prioriter de viktigste skadene og risikoene for tiltak

Dere vil allerede ha gjort prioriteringer av skade og risiko i trinn 2 i forbindelse med både kartlegging og grundigere vurderinger av negativ påvirkning. Nå skal dere prioritere de aller viktigste negative påvirkningene med sikte på oppfølgingstiltak – det vil si trinn 3 i aktsomhetsvurderinger.  

Tenk aller først på hva som kan håndteres umiddelbart – i hvert fall til en viss grad – for eksempel gjennom enklere tiltak som å oppdatere kontraktsbetingelser med deres forretningsforbindelser. I tilfeller hvor det ikke er mulig å håndtere alle de viktigste negative påvirkningene umiddelbart, må dere igjen gjøre prioriteringer. Dette følger som sagt av prinsippene om forholdsmessighet og risikobasert tilnærming, som tidligere er beskrevet på denne siden, og som dere kan lese mer om her. Dere skal prioritere ut fra risikobildet, tilknytningen deres til skade og risiko, og ta hensyn til interessenters og rettighetshaveres synspunkter. 

Når dere har håndtert deres viktigste negative påvirkninger (trinn 3), forventes det at dere går videre med å håndtere de mindre vesentlige påvirkningene. Det er derfor nødvendig å komme tilbake til kartleggingene og vurderingene dere gjør, og ikke anse det som et engangsarbeid. 

Kriterier for prioritering av de viktigste negative påvirkningene

Risikobildet

Dere må prioritere ut fra de identifiserte negative påvirkningens alvorlighetsgrad, og sannsynligheten for at påvirkningene skjer.

Dersom dere er eksponert for mange alvorlige skader og risiko, og må foreta enda strengere prioriteringer, kan dere sekundært legge vekt på påvirkningens umiddelbarhet. Les mer om risikobasert tilnærming her

Tilknytning

Deres egen tilknytning til skade og risiko, som vurdert i forrige fase, har også betydning for hvordan dere skal prioritere.

– Dere er alltid ansvarlige for å håndtere negativ påvirkning dere selv forårsaker eller bidrar til. Derfor bør slik påvirkning prioriteres for håndtering. 

– I tilfeller hvor dere er direkte knyttet til negativ påvirkning, kan det være hensiktsmessig å vurdere om den aktuelle forretningsforbindelsen har egne retningslinjer og rutiner som er tilstrekkelige for å kartlegge, forebygge og begrense negativ påvirkning. Om ikke, må dere prioritere tiltak basert på de øvrige kriteriene.

Interessentenes synspunkter

Rådfør dere i tillegg med ulike aktører og interessenter om hvordan dere bør prioritere, for eksempel:

– berørte, eller potensielt berørte, interessenter og rettighetshavere
– eksperter
– forretningsforbindelser og andre relevante virksomheter
 
Som tidligere forklart er meningsfull involvering av interessenter nødvendig for å gjøre gode prioriteringer. Det handler om å snakke med og lytte til de det gjelder. Les mer om interessentdialog her.

Dynamiske aktsomhetsvurderinger – endringer i risikobildet

Verken virksomheter eller deres omgivelser er statiske. Derfor må dere regelmessig gjennomgå både den overordnede kartleggingen og de grundigere vurderingene. På den måten kan dere vurdere hvordan en aktivitet kan påvirke grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt. 

Dette henger sammen med at aktsomhetsvurderinger som metode er dynamiske og skal utføres regelmessig, slik at man hele tiden lærer og kan gjøre nødvendige justeringer. Dette er ett av flere viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger

Både interne og eksterne endringer må hensyntas: 

I tillegg vil det være nødvendig å følge opp en aktivitet eller et forretningsforhold regelmessig. Hyppigheten skal stå i forhold til deres virksomhets størrelse, kontekst og lignende, samt alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for at en skade skjer. 

Dersom dere blir oppmerksomme på en hittil ukjent risiko eller påvirkning, eksempelvis gjennom nyheter, allmennheten eller interessenter, kan dette også utløse behov for ny kartlegging, vurdering og prioritering.

Skjerpede aktsomhetsvurderinger i krig og konflikt

Når en virksomhet er knyttet til væpnet konflikt eller økt risiko for alvorlige negative konsekvenser, bør virksomheten utføre skjerpede aktsomhetsvurderinger. Dette følger av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, som åpenhetsloven bygger på.  

Våren 2024 publiserte vi en artikkel om hva åpenhetsloven krever av virksomheter som har aktivitet eller tilknytning til områder med krig og konflikt, som kan leses her

Tips: Dokumenter egne risikovurderinger og prioriteringer

Forbrukertilsynet anbefaler virksomhetene å ha god oversikt og dokumentasjon over begrunnelsene bak risikovurderingene og prioriteringene dere gjør.

Det kan for eksempel være lurt å skrive om hvordan risikoområdene er prioritert i redegjørelsen deres, slik at andre kan forstå hvorfor noe negativ påvirkning prioriteres høyere enn annen.

Det er også hensiktsmessig å beholde slik informasjon i tilfelle man mottar informasjonskrav om håndtering av konkret negativ påvirkning, eller risiko knyttet til et spesifikt produkt eller tjeneste, og man må redegjøre for sitt arbeid og prioriteringer. Les mer om redegjørelsesplikten her, og om hvordan man behandler informasjonskrav her.

Kilder

Rettskilder:

Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 


Litteratur:

Elgesem, F. og Tonstad, K. (2021) Karnov lovkommentar: Åpenhetsloven. Hentet fra Lovdata Pro.

European Center for Constitutional and Human Rights (ECCHR), Brot für die welt (Bread for the world) og Miseror (2021) Human rights fitness for the auditing and certification industry?

Human Rights Watch (2022) «Obsessed with auditing tools, missing the goal” – Why social audits can’t fix labor rights abuses in global supply chains.

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (2023) OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. En OECD-publikasjon oversatt til norsk.

OECD (2018) OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct.

OECD (2023) OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct. OECD Publishing: Paris.

UN (2011) UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP).