Hva skal aktsomhetsvurderes?
Siste endringer på denne siden
10.11.2025:
Vi har gjort noen faglige og språklige oppdateringer på siden. Vi har tatt inn presiseringer om tilknytning til negativ påvirkning og om hvordan tilknytning henger sammen med de forskjellige trinnene i aktsomhetsvurderingene. Vi har også gjort oppdateringer i oppsett og utforming, inkludert liste over sentrale kilder vi har benyttet oss av.
Denne siden er under oppdatering. Tekstene kan derfor framstå noe usammenhengende, og lenker kan være inaktive.
Vi jobber så fort vi kan, slik at ulempene for deg skal bli av kortest mulig varighet. Takk for din tålmodighet!
Innhold på denne siden:
Tilknytning til negativ påvirkning
– Virksomheten har forårsaket negativ påvirkning
– Virksomheten har bidratt til skade
– Virksomheten er direkte knyttet til negativ påvirkning
–– Hva er en leverandørkjede?
–– Hva er en forretningspartner?
– Må virksomheter aktsomhetsvurdere nedstrøms aktiviteter?
Hva skal morselskaper aktsomhetsvurdere?
Hva skal utenlandske virksomheter aktsomhetsvurdere?
Samarbeid og henvisning til andres aktsomhetsvurderinger
Kilder
Åpenhetsloven § 4 pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger. På denne siden finner dere informasjon om hvordan dere vurderer virksomhetens tilknytning til negativ påvirkning, hva ulike virksomhetstypers aktsomhetsvurderinger skal omfatte, og hvordan virksomheter kan samarbeide og henvise til hverandre i arbeidet. Denne informasjonen supplerer øvrig veiledning om aktsomhetsvurderinger.
Risikobasert tilnærming og forholdsmessighet
Hva virksomheter plikter å aktsomhetsvurdere henger tett sammen med prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet. Dere kan lese om dette under viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger her
Tilknytning til negativ påvirkning
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven innebærer blant annet å kartlegge og vurdere negativ påvirkning, og risiko for negativ påvirkning, på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten på ulike måter er knyttet til.
Vurderingen av deres tilknytning til negativ påvirkning har betydning for hvilket ansvar dere har for å håndtere skade og risiko, og skal hjelpe dere med å fastslå riktig prioritering og oppfølging. Her forklarer vi hva de forskjellige tilknytningstypene betyr, med definisjoner og eksempler.
Hvordan henger tilknytning sammen med de forskjellige trinnene i aktsomhetsvurderinger?
– I trinn 2 veileder vi om hvilken rolle virksomhetens tilknytning til negativ påvirkning spiller når dere skal prioritere skade og risiko
– I trinn 3 veileder vi om hva tilknytning har å si for hvilke tiltak dere bør iverksette, det vil si hvordan dere skal reagere på skade eller risiko for å håndtere dem
– I trinn 4 og trinn 5 veileder vi om hvilken betydning tilknytning har for dialog og kommunikasjon med (potensielt) berørte interessenter og rettighetshavere
– I trinn 6 veileder vi om hva tilknytning har å si for deres ansvar for å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og/eller erstatning
I aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven må virksomheter vurdere:
- Om deres egen virksomhet har «forårsaket» eller «bidratt til» negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold
- Om deres forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester er «direkte knyttet til» negativ påvirkning gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
Deres tilknytning til skade og risiko er ikke nødvendigvis statisk, men kan forandre seg dersom situasjonen eller deres forhold til andre virksomheter utvikler eller endrer seg. Det kan også avhenge av i hvilken grad aktsomhetsvurderinger og tiltak dere har iverksatt for å håndtere identifisert risiko og skade, forebygger eller begrenser disse. For eksempel kan dette bety at selv om dere tidligere kun har vært «direkte knyttet til» en skade gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere, kan dere ende opp med å «bidra til» at skaden fortsetter.
Hva er virksomhetens egen aktivitet?
Virksomhetene må kartlegge sin egen virksomhet for å vurdere om de har forårsaket eller bidratt til skade eller risiko for skade. Dette vil omfatte alt virksomheten selv utfører som en del av driften til virksomheten, både aktiviteter og produktlinjer. Aktiviteten er virksomhetens handling i kraft av å være virksomhet. Hva det innebærer avhenger av hvilken aktivitet virksomheten driver, men er ikke begrenset til virksomhetens hovedaktivitet.
For morselskaper i et konsern vil virksomhetens egen aktivitet også inkludere aktiviteten til alle datterselskapene, uavhengig av hvor i verden disse er registrert. For utenlandske virksomheter vil egen aktivitet være aktiviteten i den delen av virksomheten som er registrert i Norge. Lenger ned på denne siden kan du lese mer om hva morselskaper og utenlandske virksomheter skal aktsomhetsvurdere.
Virksomheten har forårsaket negativ påvirkning
Med «forårsake» menes det at virksomheten alene er tilstrekkelig for at den negative påvirkningen har skjedd eller kan skje. Virksomhetens handling, eller mangel på tiltak og handling, kan være en direkte årsak til en skade.
Eksempler:
- En virksomhet diskriminerer kvinner eller etniske minoriteter ved ansettelser. Virksomheten vil i dette tilfellet ha forårsaket den negative påvirkningen.
- En virksomhet har dårlige HMS-forhold på sin egen byggeplass – slik som manglende sikkerhetsrutiner eller dårlig sikringsutstyr – som utgjør en potensiell negativ påvirkning. Virksomheten vil i dette tilfellet ha forårsaket den negative påvirkningen
Virksomheten har bidratt til skade
Med «bidra til» menes en aktivitet som forårsaker, legger til rette for eller oppfordrer til at en annen enhet forårsaker negativ påvirkning. Det må være et betydelig bidrag, og omfatter derfor ikke mindre eller trivielle bidrag.
Dere må vurdere:
- i hvilken grad dere kan ha oppmuntret til eller gitt grunnlag for negativ påvirkning av en annen aktør, det vil si i hvilken grad aktiviteten økte risikoen for skaden som oppsto
- i hvilken grad dere burde kjent til den aktuelle skaden eller risikoen, altså graden av forutsigbarhet
- i hvilken grad dere faktisk avbøtet skaden eller reduserte risikoen for at skaden skulle skje
Det faktum at en forretningsforbindelse eller aktivitet eksisterer, og i seg selv har en iboende mulighet for at negativ påvirkning kan skje, representerer ikke nødvendigvis i seg selv et bidrag. Aktiviteten det er snakk om bør vesentlig øke risikoen for negativ påvirkning.
I vurderingen av om dere har bidratt til at en annen aktør forårsaker negativ påvirkning, er det virksomhetens handlinger (eller mangel på handlinger) samt forholdet til den aktuelle aktøren som er avgjørende. Det er ikke avgjørende hvem den andre aktøren er, for eksempel om det er en leverandør, en kunde eller en låntaker. Les mer om aktsomhetsvurderinger av etterfølgende ledd og nedstrøms aktiviteter lenger nede på denne siden.
Hjelpespørsmål til vurdering av bidrag til negativ påvirkning
– om det ikke hadde vært for deres handling (eller mangel på handling), ville den andre aktøren da ha forårsaket skaden?
– om deres handling (eller mangel på handling) har gjort det mulig eller lettere for andre aktører å forårsake skade?
– om deres handling (eller mangel på handling) har oppfordret eller motivert andre aktører til å forårsake skaden?
– hvis ja, er det en sannsynlig årsakssammenheng mellom deres handling og handlingen som forårsaket den negative konsekvensen (for eksempel leverandørens)?
Eksempler:
- En virksomhet setter svært korte frister for leveranse av et produkt, og samtidig begrenser bruk av forhåndsgodkjente underleverandører. Dersom virksomheten gjør dette til tross for at de vet fra lignende bestillinger at produsenten ikke klarer å møte disse fristene, øker risiko for overdreven overtid hos produsenten.
- En virksomhet som er investor innen aktiv eierkapital investerer i et stålverk. Investoren sitter i stålverkets styre og samhandler regelmessig med ledelsen. Investoren stemmer imot å installere kostbart utstyr som renser avløpsvann fra verket. Som et resultat av mangel på rensing, blir drikkevannet til lokalsamfunnet forurenset.
- En bank er i kontakt med en potensiell kunde, et privat sikkerhetsselskap, som er rapportert å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd i sammenheng med flere av deres største virksomheter lokalisert i konfliktrammede områder. Banken utvider finansieringen uten å gjøre forsøk på å bruke sin innflytelse til å påvirke kunden til å forhindre eller redusere menneskerettighetsbrudd knyttet til sin virksomhet.
- En virksomhet krever overholdelse av stramme leveringsplaner av sesongmessige og ferske landbruksprodukter, som jordbær. Dette kan føre til at leverandørene raskt må øke arbeidsstyrken for å møte etterspørselen, og dermed føre til misbruk av midlertidige arbeidsinnvandrere (sosial dumping).
I disse tenkte eksemplene kan virksomheten anses å ha «bidratt til» negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Virksomheten er direkte knyttet til negativ påvirkning
Hvis dere ikke har «forårsaket» eller «bidratt til» den negative påvirkningen, må dere vurdere om den negative påvirkningen er «direkte knyttet til» deres forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
Med «direkte knyttet til» siktes det til forholdet mellom den negative påvirkningen og forretningsvirksomheten, produktene eller tjenestene deres via en forretningspartner eller leverandørkjede. Det avgjørende spørsmålet er derfor om det er en tilknytning mellom deres forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester og den negative påvirkningen.
Eksempler:
- En virksomhet kjøper kobolt som brukes i produktene, og som utvinnes ved hjelp av barnearbeid. Det kan da være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter og skaden (barnearbeid) gjennom leverandørkjeden (det vil si forhandleren, smelteverket og gruveselskapet).
- En restaurant kjøper inn tomater til bruk i sin restaurant som er blitt plukket av midlertidige sesongarbeidere som underbetales. Det kan da være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter og skaden (arbeiderne mottar ikke en lønn å leve av) gjennom leverandørkjeden (det vil si importøren og gårdseieren).
- En virksomhet kjøper produkter der deler av råvarene er dyrket på okkupert land. Det kan da være en direkte tilknytning mellom virksomhetens produkter og skaden (brudd på landrettigheter) gjennom leverandørkjeden (det vil si forhandleren, produsenten, transportør og gårdseieren).
Skaden, eller risikoen for skade, kan være «direkte knyttet til» virksomhetens forretningsvirksomhet, produkt eller tjeneste selv om den er forårsaket av en aktør som er flere ledd unna virksomheten i leverandørkjeden, og som virksomheten ikke selv har et kontraktsforhold til. I slike tilfeller «forårsaker» eller «bidrar» ikke virksomheten til den negative påvirkningen selv, men har likevel et ansvar for å forebygge eller begrense den, siden det er en direkte tilknytning mellom forretningsvirksomheten, produktet eller tjenesten gjennom leverandørkjeden eller forretningspartneren. I trinn 3 forklarer vi hvilke tiltak det er forventet at dere skal iverksette for å forebygge og begrense skade dere er direkte knyttet til.
Virksomheter er pålagt å aktsomhetsvurdere hvordan de er «direkte knyttet til» skade, og risiko for skade, gjennom sine leverandørkjeder og forretningspartnere. Dere trenger imidlertid ikke å aktsomhetsvurdere negativ påvirkning dere er «direkte knyttet til» gjennom aktører som dere selv leverer varer eller tjenester til (etterfølgende ledd). Grunnen til dette er at begrepene «leverandørkjede» og «forretningspartner» i åpenhetsloven ikke omfatter slike aktører. Les mer om aktsomhetsvurderinger av etterfølgende ledd og nedstrøms aktiviteter her.
Hva er en leverandørkjede?
«Med leverandørkjede menes enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt»
Vilkår for å være del av leverandørkjeden
For at en aktør skal være en del av virksomhetens «leverandørkjede», må fire vilkår være oppfylt:
1. Være en del av kjeden av leverandører og underleverandører
«Enhver» i kjeden av leverandører og underleverandører omfattes. Det betyr at alle leverandører og underleverandører kan inngå i leverandørkjeden, både virksomheter og enkeltpersoner.
Forretningspartnere av virksomhetens leverandører eller underleverandører vil også være en del av leverandørkjeden, så lenge de leverer varer eller tjenester som inngår i virksomhetens levering av tjenester eller produksjon av varer.
2. Leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer
Leverandørene og underleverandørene må levere eller produsere «varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer» til virksomheten.
Med «vare» menes det i denne sammenhengen noe som omsettes. Med «tjeneste» menes alt en aktør leverer til en virksomhet som ikke er en fysisk ting eller vare. Med «innsatsfaktorer» menes råvarer, komponenter, tjenester samt transport og annet som kan inngå i og bli transformert til et ferdig produkt. Det er ikke krav om at varen eller tjenesten leveres til virksomheten mot vederlag.
3. Varen, tjenesten eller innsatsfaktoren må inngå i virksomhetens levering av tjenester eller produksjon av varer
For å avgjøre om en aktør er en del av virksomhetens leverandørkjede, må det tas stilling til om varen, tjenesten eller innsatsfaktoren aktøren leverer eller produserer muliggjør virksomhetens egen levering av varer eller tjenester.
Eksempelvis for konsulenter, slik som arkitekter eller grafiske designere, vil dataprogrammer og tekniske innretninger de bruker kunne anses å inngå i leverandørkjeden da tjenestene konsulenten leverer ikke hadde vært muliggjort uten.
4. Inngå fra råvarestadiet til ferdig produkt
Leverandørkjeden strekker seg fra råvarestadiet til ferdig produkt. For å være del av leverandørkjeden til virksomheten må aktøren altså være involvert i prosessen med å flytte og bearbeide et produkt eller en tjeneste fra råvarestadiet til et ferdig produkt.
Aktører som kun er involvert etter at produksjonen av produktet er ferdig eller tjenesten er levert, inngår ikke i leverandørkjeden. Tradisjonelle kundeforhold vil derfor normalt ikke være en del av virksomhetens leverandørkjede. I noen tilfeller vil virksomheten likevel være pålagt å aktsomhetsvurdere for eksempel kunder og investeringer. Les mer om slike nedstrøms aktiviteter lenger nede på denne siden.
Hva er en forretningspartner?
«Med forretningspartner menes enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden»
Vilkår for å være forretningspartner
For at en aktør skal være forretningspartner av virksomheten må derfor tre vilkår være oppfylt:
1. Forretningspartneren må levere en vare eller tjeneste til virksomheten
Åpenhetsloven stiller krav om at forretningspartneren leverer en vare eller tjeneste til virksomheten. Definisjonen avgrenses derfor mot aktører som kun mottar varer og tjenester fra virksomheten. Etterfølgende ledd, som for eksempel kunder og låntakere, vil derfor ikke omfattes av definisjonen av forretningspartner. Les mer om aktsomhetsvurderinger av nedstrøms aktiviteter lenger nede på denne siden.
Med «vare» menes det i denne sammenhengen noe som omsettes. Med «tjeneste» menes alt en aktør leverer til en virksomhet som ikke er en fysisk ting eller vare. Det er ikke krav om at varen eller tjenesten leveres til virksomheten mot vederlag.
2. Varen eller tjenesten må leveres direkte til virksomheten
Varen eller tjenesten må leveres direkte til virksomheten. Det er altså den aktøren som leverer et produkt eller tjeneste til virksomheten, uten at det er innom et mellomledd, som er forretningspartneren. Alle aktører virksomheten har et kontraktsforhold med, og som oppfyller de øvrige vilkårene, vil være en forretningspartner.
3. Leveransen er ikke en del av leverandørkjeden
Definisjonen av forretningspartner avgrenser mot leverandørkjeden. Begrepet forretningspartner er ment å fange opp noen av de forretningsforbindelsene virksomheten har som faller utenfor definisjonen av leverandørkjede.
En forretningspartner kan for eksempel være et konsulentfirma som utvikler nettsidene for virksomheten, firmaet som vasker virksomhetens forretningslokaler, firmaet som leverer kontorstoler og rekvisita til virksomheten, eller reklamebyrået. Eksemplene er ikke uttømmende. Hvilke aktører som er forretningspartnere av virksomheten eller del av dens leverandørkjede, må vurderes konkret opp mot den enkelte virksomhets aktivitet.
Må virksomheter aktsomhetsvurdere nedstrøms aktiviteter?
En del av en virksomhets aktivitet er å vurdere hvilke kunder den skal selge til, hvilke investeringer den skal foreta, hvilke aktører den skal låne til og hvilke klientforhold virksomheten skal inngå. Alle disse aktørene er eksempler på etterfølgende ledd.
Med «etterfølgende ledd» menes her aktører som virksomheten selv leverer varer eller tjenester til. Etterfølgende ledd vil typisk omfatte nedstrøms aktiviteter, altså aktiviteter som ikke er en del av prosessen med å bearbeide et produkt eller en tjeneste fra råvare til ferdig produkt. Dette kan eksempelvis være omsetning av det ferdige produktet eller tjenesten.
Etter åpenhetsloven plikter virksomheter å aktsomhetsvurdere etterfølgende ledd i den grad de kan ha «forårsaket» eller «bidratt til» negativ påvirkning som følge av forholdet de har til det etterfølgende leddet.
Virksomheter plikter ikke å aktsomhetsvurdere negativ påvirkning de kun er «direkte knyttet til» gjennom etterfølgende ledd av virksomheten. Årsaken til dette er at åpenhetslovens definisjoner av «leverandørkjede» og «forretningspartner» er avgrenset mot etterfølgende ledd av virksomheten.
Hvilke etterfølgende ledd, slik som kundeforhold, klientforhold og investeringer, som er omfattet av en virksomhets aktsomhetsvurderinger, beror altså på en konkret vurdering av om virksomheten kan anses å ha «forårsaket» eller «bidratt til» skade, eller risiko for skade, gjennom disse forholdene. Les mer om hva som skal til for å ha forårsaket eller bidratt til negativ påvirkning lenger opp på denne siden.
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og OECDs retningslinjer
Etter åpenhetsloven skal virksomheter utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Både åpenhetsloven og OECDs retningslinjer krever at virksomheter må aktsomhetsvurdere negativ påvirkning som er tilknyttet virksomheten i ulik grad. Det vil si som virksomheten enten har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til. Les mer om OECDs retningslinjer og annet relevant lovverk her.
Rekkevidden av virksomheters aktsomhetsvurderinger av om de har forårsaket eller bidratt til skade eller risiko er den samme etter åpenhetsloven og OECDs retningslinjer.
Rekkevidden av virksomheters vurderinger av om de er direkte knyttet til skade eller risiko er ulike i åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Etter åpenhetsloven må virksomheter vurdere om deres forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester er direkte knyttet til negativ påvirkning gjennom «leverandørkjeder eller forretningspartnere», mens de etter OECDs retningslinjer må vurdere om de er direkte knyttet til negativ påvirkning gjennom «forretningsforbindelser».
Begrepene «leverandørkjede» og «forretningspartner» slik de er definert i åpenhetsloven inkluderer ikke etterfølgende ledd av virksomheten (nedstrøms aktiviteter). Etterfølgende ledd, slik som en forbruker, kunde eller låntaker av virksomheten, vil ikke anses som en forretningspartner eller del av leverandørkjeden. Slike aktører omfattes imidlertid av begrepet «forretningsforbindelse» i OECDs retningslinjer.
Det er verdt å merke at vi likevel bruker begrepet «forretningsforbindelse» i vår veiledning om aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Dette er ment som et fellesbegrep for «leverandørkjede» og «forretningspartner» for enkelthetens skyld.
Hva skal morselskaper aktsomhetsvurdere?
Etter åpenhetsloven omfatter forretningsvirksomheten til norske morselskaper både morselskapets aktivitet, og aktiviteten til alle datterselskapene. Morselskaper må derfor aktsomhetsvurdere både sin egen og alle sine datterselskapers aktivitet, uavhengig av om disse er registrert i Norge eller utlandet. I praksis betyr dette at morselskaper må aktsomhetsvurdere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold som morselskapet selv har «forårsaket», «bidratt til» eller er «direkte knyttet til» gjennom leverandørkjeder og forretningspartnere, og negativ påvirkning som datterselskapene har «forårsaket», «bidratt til» eller er «direkte knyttet til» gjennom leverandørkjeder og forretningspartnere til datterselskapet.
Husk at prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet gjelder for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Som følge av dette vil forventningene til en virksomhets aktsomhetsvurderinger variere, avhengig av blant annet virksomhetens størrelse, art og kontekst. Les mer om viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger her.
Morselskaper må aktsomhetsvurdere datterselskapene sine uavhengig av om datterselskapene selv har plikter etter åpenhetsloven eller ikke. Selv om morselskapet må aktsomhetsvurdere datterselskapene, vil ikke datterselskapene som har egne plikter bli fritatt fra sine plikter etter åpenhetsloven. Et datterselskap kan imidlertid henvise til morselskapets aktsomhetsvurderinger i sine egne aktsomhetsvurderinger, og motsatt. Mor- og datterselskapene står også fritt til å samarbeide om aktsomhetsvurderingene. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger påpeker for eksempel at virksomheter med flere enheter innenfor en struktur bør støtte lokale enheter slik at de kan utføre egne kartlegginger og vurderinger. Les mer om dette under samarbeid og henvisning nedenfor
Hva morselskapet skal aktsomhetsvurdere er en separat vurdering fra om morselskapet har plikter etter åpenhetsloven. Et morselskap må derfor aktsomhetsvurdere aktiviteten i alle datterselskapene uavhengig av om datterselskapene har bidratt til at morselskapet er en «større virksomhet» etter sammenslåing eller ikke. Les mer om sammenslåing og vilkårene for å ha plikter etter åpenhetsloven her
Hva skal utenlandske virksomheter aktsomhetsvurdere?
Etter åpenhetsloven er forretningsvirksomheten til utenlandske virksomheter begrenset til den delen av virksomheten som er registrert i Norge. Utenlandske virksomheter har derfor bare plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger av aktiviteten til delen av virksomheten som er registrert i Norge.
En utenlandsk virksomhet som har plikter etter åpenhetsloven som følge av aktiviteten til en filial i Norge (NUF), har derfor plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger av aktiviteten tilknyttet NUFet. Dette innebærer at den utenlandske virksomhetens aktsomhetsvurderinger må inkludere all negativ påvirkning på mennesker som filialen har «forårsaket», «bidratt til» eller er «direkte knyttet til» gjennom leverandører og forretningspartnere. Etter åpenhetsloven har den utenlandske virksomheten kun ansvar for den skaden som filialen har en slik tilknytning til.
Hvis aktiviteten i den utenlandske virksomheten og NUFet er sammenblandet, vil det kunne være vanskelig å skille den norske filialens tilknytning fra den utenlandske virksomhetens. Dette må vurderes konkret.
Les om hvilke utenlandske virksomheter som har plikter etter åpenhetsloven her
Samarbeid og henvisning til andres aktsomhetsvurderinger
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger skal kunne effektiviseres, og det er ikke påkrevd at flere virksomheter må utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til den samme leverandørkjeden. Virksomheter kan derfor samarbeide gjennom hele aktsomhetsvurderingsprosessen. Husk at den enkelte virksomheten likevel alltid har ansvar for at deres egne aktsomhetsvurderinger gjennomføres på tilstrekkelig måte.
Virksomhetene kan for eksempel samarbeide på bransjenivå, og etablere en felles kunnskapsbase, for å øke påvirkningskraften og for å få på plass virkningsfulle tiltak. Sektor- eller bransjesamarbeid kan gi besparelser og kostnadsdeling. I veiledningen vår om de forskjellige trinnene vil vi forklare hvem det er hensiktsmessig å samarbeide med og hvordan det kan gjøres.
En virksomhet kan også legge en annen virksomhets utførte aktsomhetsvurderinger til grunn i sin egen aktsomhetsvurdering. Hvis en virksomhet for eksempel får varer levert fra en større importør, kan virksomheten basere seg på importørens risikokartlegging og vurderinger, så lenge virksomheten vurderer at importørens aktsomhetsvurderinger er av god kvalitet. Virksomheten trenger da ikke kartlegge den samme risikoen i den samme leverandørkjeden som importøren, og kan ha fokus på øvrige deler av virksomheten i sin aktsomhetsvurdering. Tilsvarende kan datterselskapet henvise til morselskapets aktsomhetsvurderinger så lenge aktsomhetsvurderingene i tilstrekkelig grad dekker datterselskapet og dets leverandørkjede.
Kilder
Rettskilder:
Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Litteratur:
Elgesem, F. og Tonstad, K. (2021) Karnov lovkommentar: Åpenhetsloven. Hentet fra Lovdata Pro.
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (2023) OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. En OECD-publikasjon oversatt til norsk.
OECD (2018) OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct
OECD (2018) OECD Due Diligence Guidance for Responsible Supply Chains in the Garment and Footwear Sector
OECD (2023) OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct. OECD Publishing: Paris.
UN (2011) UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP).