Trinn 5: Kommuniser med berørte interessenter og rettighetshavere

Publisert:
Oppdatert:
Siste endringer på denne siden

26.11.2025:
Vi har gjort faglige oppdateringer på siden. Vi har tatt inn praktiske eksempler, og presisering av hvordan trinnet henger sammen med redegjørelsesplikten og interessentdialog generelt. Vi har også skrevet om å benytte kjønnsperspektiv i dialog med kvinner, og om ulike former og hjelpemidler for kommunikasjon. Vi har også gjort oppdateringer i oppsett og utforming, inkludert innholdsfortegnelse og liste over sentrale kilder vi har benyttet oss av.

Innhold på denne siden

Hvem er berørte interessenter og rettighetshavere?
Hva må kommuniseres og når?
Hvordan kommunisere med berørte parter?
– Ikke utgjør en risiko for personvern eller sikkerhet
– Kommunikasjonen skal være tilgjengelig for målgruppen
– Ulike kommunikasjonsformer og hjelpemidler for å tilgjengeliggjøre informasjon
Kilder

Åpenhetsloven krever at virksomhetene skal:
«kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert etter bokstav c og d»
Kilde: Åpenhetsloven § 4, bokstav e

Dette trinnet handler om å kommunisere med berørte, eller potensielt berørte, interessenter og rettighetshavere om hvordan dere har håndtert negativ påvirkning på mennesker. Dette innebærer å gi berørte parter informasjon om tiltak og tilhørende resultater, særlig når dere har forårsaket eller bidratt til den negative påvirkningen. Kommunikasjonen skal være trygg, tilgjengelig og tilpasses den aktuelle målgruppen. Det kan være nødvendig å benytte ulike kommunikasjonsformer og hjelpemidler for å lykkes med dette. 

Selv om dette trinnet kun tar for seg kommunikasjon om håndtering av negativ påvirkning med berørte parter, er det viktig å huske at meningsfylt interessentdialog er en sentral del av hele aktsomhetsvurderingsprosessen. Informasjonen på denne siden kan derfor også være relevant for andre trinn av aktsomhetsvurderinger, for eksempel når dere skal kartlegge og vurdere negativ påvirkning eller identifisere passende tiltak for å håndtere dem, i dialog med interessenter og rettighetshavere. Les mer om interessentdialog på vår side for viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger.

Hva menes med negative konsekvenser?

Åpenhetsloven handler om å kartlegge og vurdere, og håndtere og følge opp «faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

  • «Faktiske negative konsekvenser» betyr negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som har resultert i en skade.
  • «Potensielle negative konsekvenser» betyr risiko for skade på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Skaden har enda ikke skjedd, men den er sannsynlig – i ulike grader – ut fra risikobildet.

Det er dette vi sikter til når vi bruker begreper som «skade», «risiko» og «negativ påvirkning» i veiledningen. I trinn 2 beskriver vi nærmere hva dere skal kartlegge, vurdere, håndtere og følge opp i deres aktsomhetsvurderinger. Der finner dere også konkrete eksempler på skade og risiko for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Sammenhengen med redegjørelsesplikten

I OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger (side 33) omfatter dette trinnet ekstern kommunikasjon, både med allmennheten og med berørte parter. I åpenhetsloven må trinnet sees i sammenheng med plikten til å offentliggjøre en redegjørelse for allmennheten med nøkkelinformasjon om aktsomhetsvurderingene virksomheten har gjort. Trinn 5 i åpenhetsloven innebærer derfor kun kommunikasjon med berørte interessenter og rettighetshavere, det vil si de personene og/eller gruppene som er berørt eller potensielt berørt av den negative påvirkningen. Les mer om redegjørelsesplikten her

Hvem er berørte interessenter og rettighetshavere?

Interessenter er personer eller grupper som har interesser som blir påvirket av aktiviteten til en virksomhet. Dersom den negative påvirkningen gjelder en individuell menneskerettighet, eller kollektiv rettighet, kalles interessentene som er eller kan bli berørt for rettighetshavere. Dette omfatter også rettighetshaveres representanter. Berørte interessenter og rettighetshavere kan for eksempel være arbeidstakere, arbeidstakerrepresentanter, fagforeninger og lokalsamfunn.  

Hva må kommuniseres og når?

De berørte partene skal få informasjon som er relevant for dem om hvordan dere håndterer negativ påvirkning. Det inkluderer informasjon om iverksatte tiltak (trinn 3) og om gjennomføring og resultater av tiltakene (trinn 4). Informasjonen bør være tilstrekkelig for å kunne vurdere deres håndtering av den aktuelle negative påvirkningen. Slik kommunikasjon bidrar til å ivareta deres virksomhets åpenhet og ansvar overfor berørte parter.

Det er naturlig å kommunisere om deres håndtering av negativ påvirkning med berørte interessenter og rettighetshavere i situasjoner der dere har forårsaket eller bidratt til negativ påvirkning. Det er også særlig viktig når det er snakk om negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter. Dere kan også kommunisere med berørte parter i tilfeller der dere er direkte knyttet til negativ påvirkning gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Det kan for eksempel gjøres i samarbeid med de aktuelle forretningsforbindelsene eller gjennom flerparts- eller bransjeinitiativer. På denne siden kan dere lese mer om hvordan dere kan vurdere deres egen tilknytning til avdekket skade og risiko.

Husk at interessentdialog er et viktig prinsipp i aktsomhetsvurderinger. Les mer om dette på vår side for viktige prinsipper.

Hvordan kommunisere med berørte parter?

Kommunikasjonen med berørte interessenter og rettighetshavere skal være trygg, tilgjengelig og ta hensyn til språk, kultur og andre forhold som kan være av betydning for at informasjonen kommer frem og forstås.

Ikke utgjør en risiko for sikkerhet eller personvern

Informasjon må ikke bli delt på en måte som er i strid med personvernhensyn eller som utgjør en risiko for berørte interessenter og rettighetshavere. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å formidle sensitiv informasjon kun til godkjente personer. Dere må også være oppmerksomme på at informasjonsdeling ikke skal føre til at noen kan bli utsatt for eksempelvis hevnaksjoner eller represalier.

Kommunikasjonen skal være tilgjengelig for målgruppen

At kommunikasjon skal være tilgjengelig betyr ikke kun at kommunikasjonen er fysisk tilgjengelig for målgruppen. Den må også være gitt på passende tid, sted og i et format og språk som er forståelig for mottakeren. Hva som er tilgjengelig kommunikasjon vil derfor variere på bakgrunn av målgruppen og situasjonen, og det kan være variasjoner innad i en gruppe. Videre er det viktig å ta hensyn til hva målgruppen selv synes er viktig og nyttig når det gjelder metoder for informasjonsdeling og hva som blir delt.

For at kommunikasjon skal være tilgjengelig er det derfor viktig at dere sørger for å identifisere og fjerne hindre for at noen kan få tilgang til informasjon. Slike barrierer kan oppstå på bakgrunn av faktorer som språk, kultur og kjønns- og maktubalanser. Det kan for eksempel være nødvendig å ta hensyn til målgruppens digitale ferdigheter, skrive- og leseferdigheter og faglige kompetanse.

Ved utførelse av aktsomhetsvurderinger bør man være spesielt oppmerksom på særlig sårbare personer og grupper. Dette gjør seg også gjeldende når dere skal kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere. Noen grupper kan være utsatt for økt risiko på grunn av marginalisering, sårbarhet eller andre omstendigheter, for eksempel kvinner, urfolk, barn eller menneskerettighetsforkjempere. I de tilfellene kan det være dere må ta noen særlige hensyn for å forsikre dere om at kommunikasjonen er trygg og tilgjengelig.

Det er virksomhetens ansvar å sørge for at personene som skal utføre selve dialogen har tilstrekkelig forståelse for lokale forhold (for eksempel sosiale, økonomiske, kulturelle eller menneskerettslige forhold), målgruppen og hvordan virksomhetens aktiviteter og operasjoner foregår.

Eksempel: Dialog med kvinner

Å bruke et kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger innebærer å være oppmerksom på hvordan negativ påvirkning kan være annerledes eller spesifikk for kvinner, og ta hensyn til hvordan det ofte er ulike maktforhold mellom menn og kvinner. Det er enkelte hensyn og forhold som det kan være lurt å tenke på når dere skal kommunisere med kvinner i ulike land og kontekster, slik at dialogen blir både trygg og tilgjengelig.

Forstå lokale forhold

For å sikre at dere tar hensyn til kjønnsdynamikken i dialogen, kan det være hensiktsmessig å først tilegne seg forståelse for lokale forhold, for eksempel gjennom å undersøke kjønnsspesifikke data og kartlegge kjønnsrelaterte spørsmål. Dette kan inkludere informasjon om kulturtradisjoner og sosiale forventninger til kjønnsroller for kvinner og menn, maktdynamikker mellom kjønn hva gjelder beslutningstaking, samt marginalisering og diskriminering (for eksempel risiko for fysisk eller seksuell trakassering).

Særlig sårbare kvinner

Kvinners individuelle livssituasjon kan påvirkes av ulike sammenvevde faktorer, inkludert alder, sivilstatus, utdanning, inntekt og funksjonsnivå. Noen kvinner kan derfor være særlig sårbare for negativ påvirkning, for eksempel:

  • Kvinnelige overhoder i husstanden
  • Jentebarn
  • Eldre kvinner
  • Kvinner med funksjonsnedsettelser
  • Kvinner som diskrimineres på grunn av rase, klasse, kaste eller seksuell legning
  • Kvinnelige arbeidere med lav inntekt

Det er viktig at man tar hensyn til at ulike kvinner kan ha ulike behov og hensyn i dialogen, og at man ikke antar at for eksempel høyprofilerte kvinner representerer alle i en sosial gruppe.

Tilgjengelig kommunikasjon

Det kan være nødvendig å ta i bruk kommunikasjonsformer som fører til større sannsynlighet for at kvinner deltar i dialogen. For eksempel kan dere ha separate møter med kvinner eller etablerte kvinnegrupper, eller oppsøke steder som blir benyttet av kvinner for å distribuere informasjon.

Disse tipsene kan være nyttige å ha med seg i interessentdialog generelt, og ikke bare når dere kommuniserer med kvinnelige berørte parter i trinn 5.

Ulike kommunikasjonsformer og hjelpemidler for å tilgjengeliggjøre informasjon

Eksempel om å kommunisere med utenlandske sesongarbeidere

Et norsk gårdsbruk driver med dyrking av bær til norske forbrukere. Bærplukkingen krever opptil 150 arbeidere om sommeren og bonden er avhengig av å kunne rekruttere kvalifiserte arbeidere til sesongmessig arbeid, deriblant fra utlandet.

Bruket er klar over at utenlandske arbeidstakere er sårbare på grunn av kort opphold i Norge, språkforskjeller og mangel på kunnskap om regelverk og rettigheter i det norske arbeidslivet. De er opptatte av å ha like gode arbeidsforhold for alle sine arbeidere, og har blant annet benyttet seg av Arbeidstilsynets maler for arbeidsavtale på lokalspråk og investert i ordentlig innkvartering for utenlandske arbeidere.

Ett år sliter bonden med å rekruttere nok arbeidskraft til sesongen, og gjennom en annen bonde kommer hun i kontakt med en lokal tilrettelegger i et land i Sørøst-Asia som kan legge til rette for innhenting av 30 ekstra bærplukkere med kompetanse og lang erfaring. Bonden er desperat og bruket får tillatelse til å ansette de utenlandske sesongarbeiderne av norske myndigheter.

Halvveis gjennom sesongen får bonden vite at tilretteleggeren som har hjulpet med rekruttering har tatt 10 000 kr i betaling fra hver sesongarbeider og krever 20 % av månedslønnen deres. Dette kommer i tillegg til søknadsgebyret arbeiderne allerede har betalt til norske myndigheter. Mange av de utenlandske arbeiderne har altså satt seg i gjeld til tilretteleggeren for å få mulighet til å arbeide i Norge for sesongen. Bonden tar oppdagelsen på alvor og setter umiddelbart i gang tiltak for å forebygge at noe lignende skjer igjen. I samarbeid med en sivilsamfunnsorganisasjon med ekspertise i sosial dumping, bestemmer bonden seg for å kun benytte seg av forhåndskvalifiserte rekrutteringsbyråer i fremtiden, og for å opprette en varslingsordning som håndteres av en nøytral tredjepart. I tillegg bestemmer hun seg for å kompensere 75 % av utgiftene til de 30 arbeiderne det gjelder.

Kommunikasjonen med arbeiderne må skje på en trygg, tilgjengelig og kultursensitiv måte. I samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjonen utarbeides en enkel brosjyre som oversettes til samtlige språk som er representert blant arbeiderne på bruket, som forklarer hva som har skjedd og tiltakene som har blitt iverksatt. Bonden arrangerer også et fysisk møte på gården for de 30 skadelidende, der en tolk og representant fra sivilsamfunnsorganisasjonen også er til stede for å støtte og besvare spørsmål. Sammen gir de grundig informasjon om de endrede rutinene, varslingsmuligheter og kompensasjonsordningen. Alle arbeidere på gården inviteres også til å gi tilbakemelding på tiltakene og kommunikasjonen rundt hendelsen mot slutten av sesongen gjennom en nøytral tredjepart. Tilbakemeldingene skal brukes til å forbedre forretningspraksisen i fremtiden.

Aktsomhetsvurderinger i seks trinn:

Trinn 1: Forankre ansvarlighet
Trinn 2: Kartlegg og vurder negative konsekvenser
Trinn 3: Iverksett tiltak
Trinn 4: Følg opp tiltakene
Trinn 5: Kommuniser med berørte interessenter og rettighetshavere
Trinn 6: Gjenopprett og erstatt

Kilder

Rettskilder:

Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 

Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

Litteratur:

Arbeidstilsynet (2025) Maler for arbeidsavtale.

Buhmann, K., Fonseca, A., Andrews, N. og Amatulli, G. (Red.) (2024) The Routledge Handbook on Meaningful Stakeholder Engagement (1. Utgave). Routledge.

Davis, T. (2023) Rekruttering av migrantarbeidere: en studie fra norsk matproduksjon. Coretta & Marrtin Luther King Institute for Peace AS.

Elgesem, F. og Tonstad, K. (2021) Karnov lovkommentar: Åpenhetsloven. Hentet fra Lovdata Pro.

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (2023) OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. En OECD-publikasjon oversatt til norsk. 

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (2023) OECDs veileder for meningsfylt interessentdialog i utvinningsindustrien. En OECD-publikasjon oversatt til norsk.

OECD (2017) OECD Due Diligence Guidance for Meaningful Stakeholder Engagement in the Extractive Sector. OECD Publishing: Paris.

OECD (2018) OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct.

OECD (2023) OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct. OECD Publishing: Paris.

UN (2011) UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP).