Viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger

Innhold på denne siden:

Aktsomhetsvurderinger er forebyggende og dynamiske
Aktsomhetsvurderinger er risikobaserte
Aktsomhetsvurderinger er forholdsmessige
Aktsomhetsvurderinger flytter ikke ansvar
Aktsomhetsvurderinger blir styrket gjennom interessentdialog
Kilder

Aktsomhetsvurderinger styres av noen viktige prinsipper. Prinsippene er førende for aktsomhetsvurderinger og må tas med i betraktning i virksomhetens arbeid med alle trinnene som en aktsomhetsvurdering består av. Mye av informasjonen på denne siden oppsummerer sentrale trekk ved aktsomhetsvurderinger, som du kan lese om på side 16-19 i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.

Aktsomhetsvurderinger er forebyggende og dynamiske

Formålet med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven er å unngå å forårsake eller bidra til negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold, og forsøke å hindre negativ påvirkning knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Aktsomhetsvurderinger er derfor ment å være forebyggende.

Aktsomhetsvurderinger skal også være dynamiske, og skal utføres regelmessig. Dette betyr at det er en pågående og gjentakende prosess som hele tiden skal evalueres. Dere kan gjennom denne prosessen lære hva som har fungert godt og mindre godt, og gradvis forbedre systemer, retningslinjer og rutiner i fremtiden.

Aktsomhetsvurderinger er risikobaserte

Prinsippet om risikobasert tilnærming innebærer at arbeidet dere iverksetter i aktsomhetsvurderingen, bør samsvare med alvorlighetsgraden til den negative påvirkningen, og sannsynligheten for at skaden inntreffer. Når sannsynligheten og alvorlighetsgraden er høy, vil det kreve mer omfattende aktsomhetsvurderinger.

Aktsomhetsvurderingene bør også tilpasses etter type risiko, og ta hensyn til hvordan risikoen kan påvirke ulike grupper. Dere må være spesielt oppmerksomme på negativ påvirkning på sårbare personer og grupper, som vi skriver mer om under trinn 2.

Aktsomhetsvurderinger kan innebære prioriteringer. Når dere ikke har mulighet til å identifisere og håndtere all negativ påvirkning på én gang, må dere prioritere på bakgrunn av særlig alvorlighetsgraden og sannsynligheten for skade. Slike prioriteringer er en løpende prosess, fordi det kan dukke opp ny påvirkning som dere må prioritere før dere fortsetter med de mindre alvorlige skadene og risikoene dere avdekker.

Når det gjelder negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter vil det aller viktigste hensynet for prioritering være alvorlighetsgrad, der en for sen håndtering kan påvirke virksomhetens mulighet til å rette opp skaden. Det kan for eksempel være tilfelle når det er snakk om risiko for tap av liv. Sannsynligheten for skade vil da være et supplerende moment i vurderingen.

I trinn 2 skriver vi mer utfyllende om hvilken rolle risikobasert tilnærming spiller når dere skal kartlegge, vurdere og prioritere skade og risiko, med sikte på håndtering i trinn 3.

Aktsomhetsvurderinger er forholdsmessige

Prinsippet om forholdsmessighet sikter til at forventningene til deres aktsomhetsvurderinger avhenger av blant annet virksomhetens størrelse, art og konteksten dere jobber innenfor.

Med «virksomhetens størrelse» menes det at aktsomhetsvurderingene må tilpasses virksomhetens ressurssituasjon. Med virksomhetens «art» og «kontekst» menes for eksempel bransje og posisjon i leverandørkjedene, hvilke varer og tjenester dere tilbyr, samt hvilken geografisk lokasjon produksjonen finner sted – det vil si hvilke utfordringer og risikoer som finnes der.

Aktsomhetsvurderinger vil derfor variere på bakgrunn av virksomhetenes ulike omstendigheter. Dette skal blant annet ta høyde for at virksomheter har ulike ressurssituasjoner, forretningsmodeller, og opererer i ulike bransjer og markeder. Likevel vil ikke en virksomhets størrelse eller tilgang til ressurser endre det faktum at den har et ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som samsvarer med sitt risikobilde. I stedet vil det påvirke måten aktsomhetsvurderingen utføres på. For eksempel kan det være at en virksomhet med færre ressurser i større grad kan basere seg på samarbeid når den utfører aktsomhetsvurderinger, og den må kanskje måtte gjøre strengere risikoprioriteringer.

I OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger side 46 og 47 finner dere eksempler på hvordan ressursbegrensninger kan håndteres og hvordan aktsomhetsvurderinger kan tilpasses virksomhetens kontekst.

Aktsomhetsvurderinger flytter ikke ansvar

Aktsomhetsvurderinger skal ikke flytte ansvar fra myndigheter til næringslivet og virksomheter, eller fra virksomheter som forårsaker eller bidrar til negativ påvirkning til de virksomhetene som er direkte knyttet til den negative påvirkningen. Alle virksomheter har sitt selvstendige ansvar for å kartlegge og håndtere sin egen negative påvirkning.

Virksomhetens tilknytning til skade og risiko – det vil si, om dere har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til dem – er avgjørende for hvilket ansvar dere har for å håndtere dem, og hvordan dere eventuelt skal kommunisere med og følge opp (potensielt) berørte interessenter og rettighetshavere. Hovedregelen er at desto nærmere virksomheten er negativ påvirkning, desto større ansvar vil den ha for å stanse, forebygge og begrense den. For eksempel vil dere alltid være ansvarlige for å håndtere negativ påvirkning som dere selv forårsaker eller bidrar til. I de tilfellene dere er direkte knyttet til skade og risiko, skal dere søke å bruke innflytelse, alene eller i samarbeid med andre, for å få til endring. Her kan dere lese mer om å vurdere tilknytning til skade og risiko, inkludert definisjoner og eksempler.

Aktsomhetsvurderinger blir styrket gjennom interessentdialog

Interessentdialog sikter til interaktiv involvering av relevante interessenter (også kjent som ‘stakeholders’) i forbindelse med aktsomhetsvurderingsprosessen. Interessentdialog er en helt sentral del av arbeidet med aktsomhetsvurderinger, og bør anses som en rød tråd gjennom alle trinnene i prosessen. Her forklarer vi hva som menes med interessenter, rettighetshavere og representanter, hvorfor slik dialog er viktig, samt hvordan å sørge for at interessentdialogen blir meningsfull.

Identifiser relevante interessenter 

Interessenter er personer eller grupper som har interesser som er, eller kan bli, påvirket av aktiviteten til en virksomhet. Interessenter kan være hvem som helst som har interesse i virksomheten, og er derfor en bred betegnelse. Men ikke alle som anses som interessenter vil bli berørt av en bestemt aktivitet, og dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Dere må derfor særlig identifisere hvilke enkeltpersoner eller grupper som har blitt berørt, eller som potensielt kan bli berørt, av deres aktiviteter. Dersom den negative påvirkningen gjelder en individuell menneskerettighet (for eksempel i forbindelse med barnearbeid) eller kollektiv rettighet (for eksempel urfolk) kalles interessentene rettighetshavere. Dette omfatter også rettighetshaveres legitime representanter. 

Det er særlig viktig å involvere berørte interessenter og rettighetshavere når det er snakk om negativ påvirkning på menneskerettigheter. Der det ikke er mulig å konsultere direkte med rettighetshavere, kan dere vurdere alternativer som konsultasjon med troverdige, uavhengige eksperter. Dette kan for eksempel være menneskerettighetsforsvarere, fagforeninger eller sivilsamfunnsgrupper.

I tilfeller hvor det er et stort antall berørte, eller potensielt berørte, interessenter eller rettighetshavere, kan dere engasjere troverdige representanter. Dette kan være særlig viktig dersom det å ha dialog med noen utvalgte enkeltpersoner kan undergrave visse rettigheter eller kollektive interesser. En virksomhet som kun snakker med mannlige representanter blant de ansatte hos en leverandør kan for eksempel få et feilaktig inntrykk av utfordringene arbeidstakerne opplever som gruppe, fordi de ikke får høre de kvinnelige arbeidstakernes syn på utfordringene som eksisterer på arbeidsplassen, for eksempel knyttet til seksuell trakassering.

Hvorfor er interessentdialog en viktig del av aktsomhetsvurderinger?

Interessentdialog er en viktig del av aktsomhetsvurderinger blant annet fordi: 

• Personene og gruppene som blir, eller kan bli, berørt skal kunne uttale seg om forhold som gjelder dem. Det betyr at virksomheten må ta hensyn til interessentenes tanker og meninger, særlig før dere tar beslutninger som kan påvirke dem. Det handler om å snakke med og lytte til de som påvirkes av aktivitetene deres.
• Interessentdialog er en effektiv måte å kartlegge og vurdere skade og risiko for skade, da interessenter og rettighetshavere kan bidra med viktig kunnskap om situasjonen. Videre kan interessentdialog hjelpe med å gjøre gode prioriteringer, finne egnede tiltak, og følge opp om iverksatte tiltak har fungert etter sin hensikt.
• Interessentdialog kan også være den mest passende metoden for å vurdere og følge opp visse typer negativ påvirkning, for eksempel fordi påvirkningen er særlig sensitiv eller vanskelig å dokumentere og undersøke på annet vis.

Som nevnt er ikke alle interessenter av like stor betydning i alle situasjoner, og må dermed ikke behandles eller involveres på samme måte. I hvilken grad interessentene og rettighetshaverne blir, eller kan bli, berørt av aktivitetene til en virksomhet kan være førende for graden av involvering. De interessentene og/eller rettighetshaverne som kan bli påvirket negativt, er nemlig ofte de det er særlig viktig å ha dialog med. I noen tilfeller er interessentdialog også en rettighet, som for eksempel etter FNs erklæring om urfolks rettigheter. Berørte urfolk har følgelig rett til konsultasjoner med formål om å oppnå fritt og informert samtykke (free, prior and informed consent, FPIC). 

Utover dialog med berørte interessenter og rettighetshavere bør dere også, etter behov, engasjere og ha dialog med eksperter og fagpersoner på ulike temaer eller kontekster for å få råd om gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger. 

Dialogen skal være meningsfylt

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv fremhever viktigheten av at interessentdialog man utfører i forbindelse med aktsomhetsvurderinger skal være meningsfylt.

Dialogen må være trygg, tilgjengelig og passende for interessentene

For at interessentdialogen skal være meningsfylt og effektiv, må dere sørge for at dialogen er trygg, tilgjengelig og passende for interessentene. Dere må videre identifisere og forsøke å fjerne mulige barrierer for interessentdialog. Slike barrierer kan oppstå på bakgrunn av eksempelvis språk, kultur og kjønns- og maktubalanser.

Noen personer og grupper har også økt risiko for sårbarhet eller marginalisering. Det vil ofte være slik at de som er mest sårbare eller marginaliserte også blir mest negativt påvirket av virksomheter og deres aktiviteter. Derfor skal man være spesielt oppmerksom på negativ påvirkning på disse personene og gruppene ved utførelsen av aktsomhetsvurderinger. For eksempel kan kvinner, barn og sosialt marginaliserte personer bli mer berørt av en aktivitet, eller berørt på en annen måte, og kan derfor trenge ekstra oppmerksomhet i interessentdialogen.

Videre veiledning om interessentdialog

Fordi interessentdialog er relevant gjennom hele aktsomhetsvurderingsprosessen, bør dere se hen til de ulike trinnene for mer informasjon om når og hvordan dialogen bør utføres. Videre er det slik at åpenhetslovens trinn 5 går ut på at dere må kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negativ påvirkning er håndtert. Se derfor særlig trinn 5 for veiledning om kommunikasjonsformer og hva det er viktig å være oppmerksom på. Videre finnes det mange ressurser for å hjelpe dere med god interessentdialog, inkludert OECDs veileder for meningsfylt interessentdialog i utvinningsindustrien.