Aktsomhetsvurderinger
Siste endringer på denne siden
03.11.2025:
Vi har oppdatert denne siden med et mer detaljert sammendrag av hva aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven innebærer, samt en presisering av forholdet mellom åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Øvrige endringer er kun i oppsett og utforming.
NB! Denne siden er under oppdatering akkurat nå, så tekst og illustrasjoner kan virke noe usammenhengende. Lenker kan også være inaktive. Vi beklager ulempene dette medfører for deg!
Åpenhetsloven krever at virksomhetene skal:
«utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.» Kilde: Åpenhetsloven § 4 (Lovdata).
Aktsomhetsvurderinger («due diligence» på engelsk) er en arbeidsmetode bestående av flere sammenvevde og dynamiske prosesser. Disse kan grovt deles inn i seks trinn som går ut på å forankre ansvarlighet, og kartlegge, forebygge og håndtere, gjøre rede for og følge opp negativ påvirkning på mennesker og samfunn som en virksomhet er knyttet til. Aktsomhetsvurderingene er den mest sentrale plikten i åpenhetsloven, og det er aktsomhetsvurderingene som danner grunnlaget for både den årlige redegjørelsen, og informasjonen dere må utgi når dere mottar informasjonskrav.
Aktsomhetsvurderinger i et nøtteskall
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven skal fokusere på negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i og utenfor virksomheten. Aktsomhetsvurderingene skal dekke negativ påvirkning dere selv forårsaker eller bidrar til, og som dere er direkte knyttet til gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Når dere avdekker negativ påvirkning i form av skade – eller risiko for skade – skal dere iverksette egnede tiltak for å håndtere disse og følge med på gjennomføringen av tiltakene. Aktsomhetsvurderinger skal også legge til rette for å gjenopprette skade for de berørte personene eller gruppene. En fin huskeregel er at jo nærmere dere er den negative påvirkningen, jo større ansvar har dere for å håndtere den.
Ansvarlighet og arbeidet med aktsomhetsvurderinger skal forankres hos ledelsen i virksomheten, og være en del av den ordinære forretningsdriften. Det vil i mange tilfeller være naturlig å involvere flere personer og enheter i virksomheten deres i arbeidet.
Det er viktig å ha flere prinsipper i bakhodet når dere jobber med aktsomhetsvurderinger. For det første skal aktsomhetsvurderinger være risikobaserte. Vurderinger dere gjør skal samsvare med alvorlighetsgraden og sannsynligheten til den negative påvirkningen. Når alvorlighetsgraden og sannsynligheten er høy vil det kreve mer omfattende aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger er også forholdsmessige. Dette betyr at prosessen må tilpasses virksomhetenes ulike omstendigheter og ta hensyn til blant annet ressursbilde og kontekst, og at det generelt vil forventes mer jo større og mer ressurssterk virksomheten er.
Interessentdialog er også en helt sentral del av arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer interaktiv involvering av relevante interessenter (også kjent som «stakeholders») gjennom prosessen. Det er særlig viktig at dere involverer personer eller grupper som er, eller kan bli, påvirket negativt av aktivitetene deres.
Før dere setter i gang med arbeidet med aktsomhetsvurderinger, bør dere ha en grunnleggende forståelse for prinsippene som er førende for metoden, og hva som menes med å vurdere deres virksomhets tilknytning til negativ påvirkning. Vi anbefaler derfor å sette seg inn i de to veilederne under, før dere går videre til å lese om de seks trinnene:
Åpenhetsloven og OECD
Åpenhetsloven bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Retningslinjene er de mest omfattende og best forankrede av alle nasjonale mekanismer som skal sikre ansvarlig næringsliv. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger skal bistå virksomheter med å forstå og gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. I tillegg har OECD utarbeidet sektorveiledere som gir konkrete og praktiske råd om aktsomhetsvurderinger tilpasset ulike bransjer. Disse veilederne er derfor også sentrale for åpenhetsloven. OECDs veiledere er dynamiske dokumenter og vil kunne endres med tid, noe som også kan innebære endring i hva som forventes av virksomhetene etter åpenhetsloven.
Veiledningen om aktsomhetsvurderinger på vår nettside er tilpasset til åpenhetslovens virkeområde og begrepsbruk. Vi har også tatt inn praktiske eksempler og presiseringer basert på praksisen vi har sett, og tilbakemeldinger vi har fått om virksomheters erfaringer med arbeidet med åpenhetsloven.
Les mer om OECD, retningslinjene for ansvarlig næringsliv og det norske OECD-kontaktpunktet her.
Les også
Temaside: Klima, miljø og menneskerettigheter
Temaside: Hva er levelønn?