Arbeidet for å fremme likestilling, mangfold og inkludering er stadig under press mange steder i verden. Én av minoritetsgruppene denne politiske utviklingen berører er LHBTI+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex). Denne måneden markeres pride for å feire kjærlighet, mangfold og det å kunne være seg selv. Samtidig er det også en markering for å minnes om at rettigheter ikke kan tas for gitt. Pride handler nemlig om menneskerettigheter, blant annet retten til liv, til frihet og personlig sikkerhet og vern mot diskriminering.
Næringslivet har et ansvar
I Norge har næringslivet og andre virksomheter et lovfestet ansvar for jobbe for at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ivaretas. Alle virksomheter som må følge åpenhetsloven skal gjøre aktsomhetsvurderinger. De må kartlegge og vurdere hvordan de påvirker grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt, både gjennom sin egen virksomhet og gjennom leverandørkjeder og forretningspartnere. Virksomhetene må undersøke negativ påvirkning som skjer i Norge, men også andre steder i verden. De skal jobbe risikobasert og må sette i gang tiltak for å stanse, forebygge eller begrense den negative påvirkningen de finner.
Aktsomhetsvurderingene skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Disse retningslinjene understreker at virksomhetene bør være særlig oppmerksomme på negativ påvirkning på personer som er utsatt for økt risiko for skade på grunn av marginalisering, sårbarhet eller andre omstendigheter. Dette kan for eksempel gjelde urfolk, menneskerettighetsforkjempere, kvinner, barn og LHBTI-personer.
Vern mot diskriminering er en menneskerettighet
Alle mennesker har en rett til å ikke bli diskriminert på grunn av blant annet etnisitet, språk og religion, men også på grunn av annen status som for eksempel seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Likevel opplever mange LHBTI-personer diskriminering. I følge de norske Livskvalitetsundersøkelsene fra 2020 og 2021, har skeive oftere dårligere levekår enn heterofile, og rundt dobbelt så mange skeive som heterofile rapporterte at de hadde opplevd diskriminering.
I en undersøkelse blant EUs medlemsland fra 2023 svarte 18 % av skeive at de følte seg diskriminert på arbeidsplassen. Om man ser på svar fra kun trans- og intersexpersoner øker dette tallet til 30 %.
Vernet mot diskriminering er en av flere menneskerettigheter som er relevante i virksomheters aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. En virksomhet kan for eksempel påvirke denne rettigheten negativt hvis den unnlater å ansette en person på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller hvis den har leverandører i land som mangler lovverk for å beskytte minoriteter, som igjen fører til økt risiko for diskriminering og trakassering.
Hvis en virksomhet oppdager slik negativ påvirkning må den gjøre tiltak for å stanse, forebygge eller begrense påvirkningen. Virksomheten kan for eksempel sørge for at ledelsen og andre ansatte får opplæring i likestilling, ikke-diskriminering og mangfold i arbeidslivet. Det kan være hensiktsmessig å gjøre ledere med personalansvar bevisste på hvordan (ubevisste) fordommer kan bidra til diskriminering. Når det gjelder utfordringer som skyldes systemisk risiko, kan det være mer aktuelt å jobbe langsiktig sammen med andre aktører for å styrke menneskerettigheter i det aktuelle landet.
Snakk med dem det gjelder!
Interessentdialog er et grunnleggende prinsipp i aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, og dialogen skal være meningsfylt.
Interessenter er personer eller grupper som har interesser som blir påvirket av det virksomheten gjør. Det kan for eksempel være virksomhetens egne ansatte, arbeidstakere i virksomhetens leverandørkjeder, fagforeninger eller personer fra lokalsamfunn. Det er viktig å identifisere hvilke personer eller grupper som er, eller kan bli, negativt berørt av virksomhetens aktiviteter. Det handler om å snakke med og lytte til de som blir påvirket.
Når en virksomhet kartlegger og vurderer negativ påvirkning den er knyttet til og hva den skal gjøre for å håndtere denne, bør virksomheten ta kontakt med berørte interessenter. For å sørge for at dialogen skal være meningsfylt er det viktig at den gjøres på en trygg, tilgjengelig og passende måte.
Ansvar året rundt
Pride markeres i juni, men det betyr ikke at man kan glemme arbeidet med å ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold resten av året. Aktsomhetsvurderinger skal utføres regelmessig. Det er en pågående og gjentakende prosess som hele tiden evalueres. På den måten kan virksomhetene lære av hva som har fungert godt og mindre godt, og forbedre prosessene i fremtiden.
Risikobildet til en virksomhet er heller ikke statisk. Når menneskerettigheter utfordres og kommer under press, øker også risikoen for negativ påvirkning på mennesker. Virksomheter må jevnlig gjøre nye risikokartlegginger hvor man tar hensyn til endrede forhold både innad i virksomheten og utad i omverdenen.
Du kan lese mer om aktsomhetsvurderinger på våre veiledningssider.
