Åpenhetsloven har nå virket i tre og et halvt år, og for mange av de omtrent 9 000 omfattede virksomhetene representerte pliktene i loven en ny måte å arbeide og tenke på.
Siden lovens ikrafttredelse har vi utredet problemstillinger, behandlet saker, utført kontroller, laget veiledning og medvirket på en rekke arrangementer. Vi har snakket med virksomheter, eksperter, sivilsamfunn, journalister, forbrukere og andre. I 2024-2025 gjennomførte også Barne- og familiedepartementet (BFD) en evaluering av loven, blant annet som følge av utvikling i EU. Samlet sett har dette gitt viktig innsikt i hvordan loven fungerer i praksis.
Ønske om presiseringer og praktisk veiledning
Aktsomhetsvurderinger er den mest sentrale plikten i loven, og danner grunnlaget for redegjørelsesplikten og retten til informasjon.
I BFDs evaluering kommer det fram at loven har styrket virksomhetenes fokus og systematiske arbeid med aktsomhetsvurderinger. Flere opplever at fagområdet blir prioritert høyere og forankres bedre internt i virksomheten. Rapporten viser også at flere virksomheter redegjør for konkrete forbedringer for arbeidstakere og sårbare grupper i egen virksomhet og leverandørkjede.
Samtidig etterspør mange av virksomhetene presiseringer og mer praktisk veiledning. Det er særlig behov for tydelighet om hva gode risikobaserte aktsomhetsvurderinger innebærer, og flere peker på utfordringer med «skjemaveldet».
Evalueringen reflekterer mange av våre erfaringer og observasjoner. Vi jobber kontinuerlig for å hjelpe virksomheter med å etterleve loven og å styrke sitt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Derfor har vi nå revidert veiledningen basert på praksis og tilbakemeldinger.
Flere standpunkter og eksempler
Veiledningen er oppdatert i innhold, struktur og utforming. Vi har lagt til oversikt over endringer og sentrale kilder, og inntatt flere presiseringer, standpunkter og praktiske eksempler. Sistnevnte har vært et tydelig ønske fra virksomhetene.
I oppdateringen understreker vi blant annet betydningen av meningsfylt interessentdialog som en rød tråd gjennom aktsomhetsvurderinger, og forklarer hvordan hvert trinn henger sammen med redegjørelsesplikten, som er et viktig ledd i å sikre allmennheten tilgang til informasjon om arbeid med ansvarlighet.
Under oppsummerer vi noen hovedtemaer vi har prioritert i denne omgangen.
Kartlegging, vurdering og prioritering
Aktsomhetsvurderinger krever ikke fullstendig oversikt over alle leverandører, underleverandører og forretningspartneres aktiviteter. Trinn 2 begynner med en overordnet kartlegging for å identifisere områder med størst og mest alvorlig risiko, og dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Deretter skal dere gjøre mer detaljerte vurderinger av de mest fremtredende risikoområdene. Det er ofte nødvendig å prioritere og arbeide med de største risikoområdene først.
Det er lite hensiktsmessig å sende generelle spørreskjemaer til alle leverandører og forretningspartnere for å innhente informasjon i arbeidet med dette trinnet. Dette vil være lite målrettet og kan ikke minst oppleves som byrdefullt for de dere handler med. Slike egenvurderinger er én av flere metoder man kan benytte for å vurdere forretningsforbindelser. Dere bør vurdere hvilke metoder som vil gi dere relevant informasjon for å vurdere, prioritere og håndtere deres viktigste risikoområder.
Vi har delt trinn 2 inn i fire faser for å tydeliggjøre forholdet mellom kartlegging, vurdering og prioritering av negativ påvirkning. Vi skriver også mer om å ha en kritisk tilnærming til informasjonen dere innhenter gjennom ulike metoder, for eksempel sosiale revisjoner.
Vær bevisst på egen tilknytning
Virksomhetens tilknytning til negativ påvirkning har stor betydning for ansvar og tiltak. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilken tilknytning dere har til negativ påvirkning dere avdekker. Dere må vurdere om dere har «forårsaket» eller «bidratt til» negativ påvirkning, eller om dere er «direkte knyttet til» negativ påvirkning gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Vi beskriver de ulike tilknytningstypene her.
Jo nærmere dere er negativ påvirkning, desto større ansvar har dere. Tilknytning kan også endre seg over tid. I hvert trinn forklarer vi mer om hva som forventes av dere avhengig av tilknytning.
Realistiske og rettferdige krav
Oppfølging av negativ påvirkning innebærer ofte tiltak mot og samarbeid med andre aktører, for eksempel om dere har bidratt til skade sammen med en leverandør. Det er viktig at dere tenker over om krav og forventninger er realistiske og gjennomførbare for den andre parten. Det er eksempelvis ikke realistisk å forvente at en leverandør kan garantere at de ikke er knyttet til noe negativ påvirkning overhodet.
Vær også bevisst på hvordan egen praksis – som korte frister, lave priser eller manglende forutsigbarhet – kan gjøre det vanskelig for leverandører og forretningspartnere å møte deres krav. Det varierer hva slags oppfølgingstiltak som vil være best egnet til å håndtere negativ påvirkning. I noen tilfeller kan det for eksempel være mer effektivt med støtte og kapasitetsbygging for å oppnå reelle forbedringer hos en annen aktør, enn å sette strenge krav.
I veiledningen finner dere mer informasjon om å innarbeide forventninger i avtaler (trinn 1), og ulike tiltak for å håndtere avdekket negativ påvirkning (trinn 3).
Ta kontakt med oss om dere har spørsmål
Målet med oppdateringen er å hjelpe dere med å få til bedre og mer målrettede aktsomhetsvurderinger, og bruke ressursene dere har på en smart og effektiv måte. Sett dere inn i veiledningen, og særlig punktene vi omtaler her. Om dere har spørsmål eller tilbakemeldinger om oppdateringene, oppfordrer vi til å ta kontakt med oss. Forbrukertilsynet gir skriftlig veiledning til virksomheter gjennom Min side.
Tre vanlige myter om aktsomhetsvurderinger – og hvorfor de ikke stemmer
Myte 1: «Virksomheter bør gjøre alt, overalt, samtidig»
Feil: Aktsomhetsvurderinger innebærer prioriteringer. Virksomheter har lov til å prioritere og fokusere på de største og viktigste negative påvirkningene først.
Myte 2: «Det finnes ingen grense for hva som kan forventes av virksomheter»
Feil: Aktsomhetsvurderinger skal stå i forhold til hvor alvorlig påvirkningen er, hvilken kontekst virksomheten opererer i, dens rolle og påvirkningskraft. Hver virksomhet skal ta ansvar for sitt – ansvaret skal ikke skyves over på andre.
Myte 3: «Virksomheter må være perfekte og aldri ha negativ påvirkning»
Feil: Aktsomhetsvurderinger handler om kontinuerlig forbedring, ikke perfeksjon. Vi ønsker at virksomheter tar tak i bærekraftsutfordringer, ikke at de trekker seg unna.
Kort oppsummert:
- Virksomheter må ikke være perfekte i alt, overalt, samtidig.
- Det forventes at man utfører aktsomhetsvurderinger og viser prioritering, forholdsmessighet og forbedring.
Tekst basert på LinkedIn-innlegg av Allan Lerberg Jørgensen (Head of the OECD Centre for Responsible Business Conduct)
