Trinn 6: Gjenopprett og erstatt
Innhold
Hva er gjenoppretting og hvordan henger det sammen med aktsomhetsvurderinger?
⇾ Når skal dere gjenopprette skade?
⇾ Hvordan identifisere passende former for gjenoppretting?
Sørg for legitime klageordninger
⇾ Ulike typer klageordninger
Kilder
Åpenhetsloven krever at virksomhetene skal:
«sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.»
Kilde: Åpenhetsloven § 4, bokstav f
Aktsomhetsvurderinger er forebyggende. Det betyr at man skal forsøke å unngå at negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i det hele tatt skjer. Likevel er det slik at selv ikke de beste og mest grundige systemer og prosesser for aktsomhetsvurderinger kan gi full garanti mot at negativ påvirkning kan skje.
Om en skade først oppstår, er det viktig at den rettes opp. Når dere har forårsaket eller bidratt til en skade, plikter dere å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og/eller erstatning til de berørte. I mange tilfeller kan det også være hensiktsmessig å sørge for at det finnes legitime klageordninger som berørte parter kan benytte for å klage og få gjenoppretting for skade. Det er viktig at berørte interessenter og rettighetshavere får mulighet til å si sin mening om hvordan gjenopprettings- og klageprosesser bør utformes og gjennomføres.
Hva er gjenoppretting og hvordan henger det sammen med aktsomhetsvurderinger?
Gjenoppretting handler om å rette opp skade. Når mulig, bør man forsøke å gjenopprette til situasjonen de berørte ville vært i dersom skaden aldri hadde skjedd, og tilrettelegge for gjenoppretting som står i forhold til skadens art og omfang.
Gjenoppretting er helt essensielt for å sikre at virksomheter fullt ut respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Gjenoppretting er egentlig en prosess som springer ut av aktsomhetsvurderingene, og som aktsomhetsvurderinger bør legge til rette for. Gjenopprettings- og klageprosesser, som vi skriver mer om nedenfor, styrker aktsomhetsvurderinger ved å gi virksomheten viktig informasjon og tilbakemeldinger som kan bidra til å bedre identifisere skade og risiko for skade. Dette kan for eksempel være gjennom å belyse problemstillinger som kanskje ikke har fått nok oppmerksomhet eller ved å gi innspill på hvordan dere kan håndtere negativ påvirkning på en god måte.
Hva menes med «negative konsekvenser»?
Åpenhetsloven handler om å kartlegge og vurdere, og håndtere og følge opp «faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».
- «Faktiske negative konsekvenser» betyr negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som har resultert i en skade.
- «Potensielle negative konsekvenser» betyr risiko for skade på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Skaden har enda ikke skjedd, men den er sannsynlig – i ulike grader – ut fra risikobildet.
Det er dette vi sikter til når vi bruker begreper som «skade», «risiko» og «negativ påvirkning» i veiledningen. I trinn 2 beskriver vi nærmere hva dere skal kartlegge, vurdere, håndtere og følge opp i deres aktsomhetsvurderinger. Der finner dere også konkrete eksempler på skade og risiko for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Når skal dere gjenopprette skade?
Deres ansvar for gjenoppretting avhenger av hvilken tilknytning dere har til den negative påvirkningen som har skjedd. Etter åpenhetsloven er det påkrevd å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og/eller når dere har forårsaket eller bidratt til faktisk skade.
Når dere er direkte knyttet til negativ påvirkning, forventes det ikke at dere sørger for gjenopprettingen selv. Det er likevel mulig å ta en rolle i gjenopprettingen gjennom å bruke deres innflytelse for å forsøke å påvirke de eller dem som har forårsaket eller bidratt til skaden, til å sørge for gjenoppretting eller delta i prosesser som muliggjør gjenoppretting. Dette kan for eksempel gjøres ved å innarbeide forventninger til ansvarlighet i kontrakter og avtaler med leverandører og forretningspartnere, som dere kan lese mer om i trinn 1. Dere finner også mye informasjon om å bruke innflytelse for å håndtere negativ påvirkning i trinn 3.
Tilknytning til skade og risiko har generelt stor betydning for hvilket ansvar dere har både for avdekket negativ påvirkning og opp mot berørte interessenter og rettighetshavere. Dere skal derfor tidligere ha vurdert deres tilknytning til negativ påvirkning, og vi veileder nærmere om hvordan dere kan vurdere tilknytning på denne siden. Det er viktig å huske på at dere fremdeles har ansvar for å gjenopprette når dere har forårsaket eller bidratt til skade selv om dere for eksempel opererer i land der myndighetene ikke oppfyller sin plikt til å beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
Hvordan identifisere passende former for gjenoppretting?
Hvilken type gjenoppretting – eller kombinasjon av gjenopprettingstiltak – som passer vil variere, avhenger av blant annet type skade og omfanget av skaden. Passende gjenopprettingstiltak kan for eksempel være beklagelser, erstatning, oppreisning, økonomisk- og ikke-økonomisk kompensasjon, sanksjoner, eller å iverksette tiltak for å hindre fremtidig skade.
Når dere skal gjenopprette en skade må dere sørge for at dere overholder lovverk og dere bør undersøke om det finnes internasjonale retningslinjer og standarder rundt hva som er egnet gjenoppretting. Om det ikke finnes slike standarder eller retningslinjer bør dere undersøke hvordan lignende tilfeller har blitt håndtert tidligere, og vurdere om disse gjenopprettingstiltakene kan passe også for deres situasjon.
Eksempler på gjenopprettingstiltak
- Personlig og/eller offentlig beklagelse
- Offentlig anerkjennelse av ansvar
- Gi tilbake arbeid til oppsagte arbeidere
- Sørge for at utestengte arbeidere kommer tilbake på jobb
- Anerkjenne at fagforeninger kan drive kollektive forhandlinger
- Tilbakebetaling av urettmessig trukket eller tilbakeholdt lønn
- Kompensasjon for helseskader eller tapt inntekt
- Kompensasjonsfond til ofre
- Sørge for at familier får tilbake hjemmene sine
- Planlegging og tilbakeføring av en forflyttet befolkning
- Gjenoppretting av ødelagte steder eller gjenstander av religiøs betydning
- Si opp eller iverksette disiplinære tiltak mot ansatte som er ansvarlige for skader
- Opprette opplærings- og utdanningsprogrammer
- Sørge for at arbeidstakere får en lønn de kan leve av
- Gi støtte til menneskerettighetsorganisasjoner og -initiativer
- Sørge for at barnearbeidere kommer i utdanning
- Endre måten virksomheten gjennomfører operasjonene sine på
- Revidere retningslinjer og prosedyrer
Dialog med berørte interessenter og rettighetshavere
Særlig der skaden gjelder negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter er det viktig å konsultere og involvere berørte rettighetshavere og deres representanter, med sikte på å avgjøre hvordan bruddet på menneskerettighetene skal rettes opp. Det kan være hensiktsmessig å inkludere berørte interessenters synspunkter på hva som er et rettferdig utfall av en gjenopprettingssak også i andre tilfeller. Det er videre viktig at dere undersøker om de som er berørt av skaden er fornøyde med gjenopprettingsprosessen, samt resultatet av den. Dere kan lese mer om meningsfylt interessentdialog på vår side for viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger.
Husk: Viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger
Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven:
- er forebyggende og dynamiske
- er risikobaserte og forholdsmessige
- flytter ikke ansvar
- styrkes av interessentdialog
Les mer om viktige prinsipper for aktsomhetsvurderinger på denne siden.
Eksempel på gjenoppretting ved diskriminering av ansatt
I siste vernerunde avdekker et konsulentselskap at en ansatt med funksjonsnedsettelse har blitt utsatt for diskriminering på grunn av grovt manglende individuell tilrettelegging på arbeidsplassen.
Selskapet beklager umiddelbart overfor den ansatte og forklarer at de tar saken på alvor. Nærmeste leder igangsetter dialog for å kartlegge og avklare hva den ansattes behov er, og hvordan selskapet best kan tilrettelegge for disse. Lederen benytter seg også av Nav hjelpemiddelsentral for råd om hvordan å organisere gjennomføringen av arbeidsoppgavene.
Videre bestemmer selskapets toppledelse seg for at HR-avdelingen skal ha ansvar for en intern gjennomgang for å vurdere hvordan selskapet kan forebygge at diskriminering skjer i ansettelse og arbeidsforhold, og for å oppdatere rutiner for å sørge for at tilretteleggingsplikten oppfylles. De kontakter Likestillings- og diskrimineringsombudet for å få innspill i dette arbeidet.
Sørg for legitime klageordninger
Dette trinnet handler også om å sørge for, eller samarbeide med legitime klageordninger der det er hensiktsmessig. Formålet med klageordninger er å gi berørte interessenter og rettighetshavere mulighet til å fremme klager som håndteres av virksomheten eller andre passende aktører. Slike prosesser kan dermed hjelpe med å muliggjøre gjenoppretting av skade.
Det kan være særlig nyttig å henvise en påstått skade til en legitim klageordning i situasjoner der det er uenighet om hvorvidt virksomheten har forårsaket eller bidratt til skade, eller der det er uenighet om type eller omfang av gjenoppretting som skal gis.
Forskjellen mellom systemer for tidlig varsling og prosesser for å muliggjøre gjenoppretting
Målet med et varslingssystem er å identifisere skade og risiko som er knyttet til virksomhetens egne aktiviteter, eller til deres forretningsforbindelser. Dette vil for eksempel være en varslingskanal hvor arbeidstakere kan melde fra om bekymringer som påvirker deres rettigheter og arbeidssituasjon.
Dere kan lese mer om metoder for kartlegging og vurdering av negativ påvirkning i trinn 2.
Målet med en gjenopprettingsprosess er å rette opp situasjonen til skadelidende personer og grupper. Likevel er det slik at et enkeltstående tiltak, som en klageordning, kan utformes slik at den fungerer både som et varslingssystem og som en prosess som muliggjør gjenoppretting.
Ulike typer klageordninger
Klageordninger kan være både statlige og ikke-statlige, og rettslige og ikke-rettslige:
- Rettslige prosesser som rettsforfølgelse, rettstvist og voldgift er vanlige eksempler på statlige prosesser som muliggjør gjenoppretting.
- De nasjonale kontaktpunktene for OECDs retningslinjer er offentlige ikke-rettslige mekanismer, der man kan få håndtert klager om selskapers etterlevelse av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Dere kan lese mer om Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv på vår side for regelverk og ressurser.
- Eksempler på ikke-statlige mekanismer inkluderer globale rammeavtaler mellom virksomheter og internasjonal fagbevegelse, kollektive forhandlingsavtaler, og klageordninger i bransjeorganisasjoner, flerpartsinitiativer eller i virksomhetens leverandørkjede.
- Innenfor virksomhetens egne operasjoner kan klageordninger på virksomhetsnivå som oppfyller visse kjernekriterier være et effektivt middel for å sørge for gjenoppretting.
Hvilke klageordninger som er passende vil variere, og dere burde for eksempel tenke på følgende:
- Hvilke prosesser og mekanismer har dere tilgjengelig? Det er mange måter å organisere en klageordning på, og man bør ta hensyn til eget ressursbilde, lokale forhold og muligheter. For større virksomheter kan det være naturlig å ha egne klageordninger, mens det for mindre kan være mer hensiktsmessig å samarbeide med andre virksomheter eller aktører.
- Hvor har skaden oppstått, hos dere selv, i leverandørkjeden eller hos forretningspartner? Dersom skaden har skjedd i leverandørkjeden, kan det begrense tilgjengelige alternativer. Det kan være nødvendig å følge opp mangel på klageordninger hos deres leverandører, for å sikre at aktørene som har forårsaket eller bidratt til skade har tilstrekkelige klage- og gjenopprettingsprosesser for skadelidende.
- Hvilke preferanser har de berørte? Ved etablering av prosesser for klageordninger bør man ha dialog med interessenter og rettighetshavere for å sikre at klagebehandlingen er tilgjengelig og tilpasset til de som skal bruke den, for eksempel kulturelt.
Klageordninger på virksomhetsnivå
Klageordninger på virksomhetsnivå («operational level grievance mechanisms») er klageordninger som er tilgjengelige for de personene og gruppene som blir, eller kan bli, berørt av virksomhetens operasjoner. De bør være en lavterskel klageordning som effektivt kan håndtere bekymringer fra berørte personer, og helst før de eskalerer til større konflikter.
Slike ordninger kan administreres av virksomheten selv eller av en uavhengig tredjepart. De bør oppfylle kjernekriterier til legitimitet, tilgjengelighet, forutsigbarhet, rettferdighet og åpenhet, samt være basert på dialog. Det er også viktig at klageordningen opererer i samsvar med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.
Klageordninger på virksomhetsnivå er ikke ment å undergrave fagforeningers rolle i håndtering av arbeidsrelaterte tvister, og slike ordninger bør heller ikke utelukke berørtes tilgang til rettslige eller ikke-rettslige klagemekanismer.
Kriterier for effektive klageordninger på virksomhetsnivå
– Legitimitet handler om at de personene og gruppene som skal bruke klageordningen må ha tillit til at klagebehandlingen foregår på rettferdig vis. Dere bør fokusere på å oppnå løsninger basert på dialog, men dersom det er behov for å dømme i en sak bør man engasjere en uavhengig tredjepart. Det vil ikke være legitimt for en virksomhet å både være innklaget og den som bestemmer det endelige utfallet av en klagesak.
– Tilgjengelighet handler om at de personene og gruppene som er ment å bruke ordningen, faktisk er kjent med den, samt å sørge for at personer som kan møte hindre for å bruke ordningen (for eksempel som følge av manglende kunnskap, språk, kostnader eller frykt for represalier) får tilstrekkelig bistand.
– Forutsigbarhet handler om at klageordningens utforming og prosess bør være kjent og tydelig, inkludert veiledende tidsrammer. Det bør for eksempel være tydelig hvilke typer saker som kan behandles, resultater som kan oppnås, samt hvordan gjennomføringen av tiltak overvåkes.
– Rettferdighet, eller rimelighet, handler om at skadelidende bør ha tilfredsstillende tilgang til informasjon og rådgivning som trengs for å kunne involvere seg i en klageprosess på en rettferdig, informert og respektfull måte. Det er viktig å huske på at det ofte vil være en maktubalanse til ulempe for berørte interessenter og rettighetshavere i tvister mellom dem og næringslivet, for eksempel når det gjelder tilgang til informasjon, ekspertise og ressurser.
– Åpenhet handler om at klageordningen bør være transparent. Det vil si at partene i en sak bør holdes informert om saksgangen, men det kan også være grunn til å være åpen om klageordningen til allmennheten. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å offentliggjøre utfall, statistikk og analyser. Det er likevel viktig å sørge for konfidensialitet og personvern når det er nødvendig.
– At klageordningen bør baseres på dialog handler om at interessentgruppene som ordningen er ment for, bør konsulteres om ordningens utforming og prosess. Dette vil hjelpe å sikre at interessenters behov imøtekommes, at ordningen blir brukt, og at det etableres en felles interesse i at ordningen blir vellykket.
– Det oppfordres også til å bruke klageordningen som en kilde til kontinuerlig læring, og bruke erfaringer til å forbedre ordningen og forebygge fremtidige skader.
Eksempel om å bruke innflytelse for å sikre gjenoppretting og klagemuligheter
Et selskap designer og selger luksusvesker og annet motetilbehør, og samarbeider tett med noen utvalgte fabrikker i Sørvest-Europa og Sørøst-Asia. Veskemerket har lenge hatt etiske retningslinjer og rutiner for oppfølging av sine direkteleverandører, inkludert inspeksjons- og revisjonsrettigheter.
De siste månedene har en av samarbeidspartnerne deres, en fabrikk som bearbeider og monterer lærprodukter i Sørøst-Asia, hatt uvanlige feil og forsinkelser i produksjonen. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at fraværet skyldes at en nyansatt mellomleder har utsatt flere kvinnelige ansatte for seksuell trakassering, som igjen har ført til høyt fravær blant kvinnelige ansatte i deres forsøk på å komme seg unna situasjonen.
Veskemerket er ikke ansvarlig for hendelsene som har skjedd hos leverandøren, men de er opptatte av at personene som lager produktene deres har trygge og gode arbeidsforhold. Samtidig er selskapet avhengig av å tilby kvalitetsprodukter og forutsigbare leveranser av disse for å lykkes i sin virksomhet. De har hatt et godt samarbeid med fabrikken i over åtte år og ønsker gjerne å fortsette dette.
Fordi de har hatt et langvarig forretningsforhold anses veskemerket som en viktig kunde, som gir muligheter for tettere dialog med fabrikkens ledelse. Det er viktig for veskemerket å sikre at lignende hendelser ikke skjer igjen. I dialog med de ansatte kommer det frem at de vil foretrekke å kunne forholde seg til en uavhengig aktør fremfor egen ledelse dersom noe skulle skje i fremtiden. Derfor formidler veskemerket kontakt mellom leverandøren og en nasjonal organisasjon som tilbyr en uavhengig varslings- og klagemekanisme.
Etter nærmere samtaler og forhandlinger blir veskemerket og leverandøren enige om en fornyet treårig samarbeidsavtale som skal gi trygghet og forutsigbarhet for begge parter. Som del av avtalen forplikter også leverandøren seg til å implementere klageordningen i avtaleperioden. Ordningen skal være en trygg, anonym og lavterskel kanal ansatte kan benytte for å si fra om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Fabrikkledelsen plikter å adressere klagene og å dele informasjon med veskemerket om hvordan ordningen fungerer i praksis.
Aktsomhetsvurderinger i seks trinn:
§ Regelverk og kilder
Rettskilder:
Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Litteratur:
Elgesem, F. og Høstmælingen, N. (2019) Næringsliv og menneskerettigheter. Universitetsforlaget
Elgesem, F. og Tonstad, K. (2021) Karnov lovkommentar: Åpenhetsloven. Hentet fra Lovdata Pro.
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (2023) OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. En OECD-publikasjon oversatt til norsk.
OECD (2018) OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct.
OECD (2023) OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct. OECD Publishing: Paris.
UN (2011) UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP).
↻ Siste faglige endringer på denne siden
26.11.2025:
Vi har gjort faglige oppdateringer på siden. Vi har tatt inn praktiske eksempler, og mer informasjon om kriterier for klageordninger på virksomhetsnivå. Vi har også gjort oppdateringer i oppsett og utforming, inkludert innholdsfortegnelse og liste over sentrale kilder vi har benyttet oss av.