FOV-2018-955-19: Øystein Helgheim

Vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringsloven og angrerettloven.

1. Innledning

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om overtredelsesgebyr på kr. 60 000 mot Øystein Helgheim.

Vedtaket er hjemlet i markedsføringsloven (mfl.) § 43 jf. § 39 andre ledd og angrerettloven (angrl.) § 42 jf. § 41 og gjelder medvirkning til villedende markedsføring i strid med mfl. § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4), unnlatelse av å gi prisopplysninger i samsvar med kravene i mfl. § 10, samt manglende overholdelse av kravene til opplysninger og skriftlig bekreftelse i angrl. §§ 8 og 18.

Vedlagt er også vedtak om overtredelsesgebyr mot Rørleggervakta 24vvs AS av dags dato. For oppsummering av faktum i saken og en nærmere redegjørelse for bruddene på markedsføringsloven og angrerettloven, viser vi til vedtaket mot Rørleggervakta 24vvs AS.

2. Forbrukertilsynets vedtakskompetanse

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med regelverket vi fører tilsyn med, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at Rørleggervakta 24vvs AS og Øystein Helgheim har handlet i strid med en rekke bestemmelser i markedsføringsloven og angrerettloven.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Endringene i markedsføringsloven fra 1. januar 2018 hadde som et av sine hovedformål å sikre effektiv håndheving ved at brudd på sentrale forbrukervernregler får konsekvenser, jf. Prop. 93 L (2016-2017) s. 1.

I denne saken har selskapet skapt en villfarelse hos forbrukere gjennom markedsføringen og utnyttet denne for å oppnå en vinning. Selskapets praksis ligger følgelig tett opp til den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 371 om bedrageri. Dette underbygger behovet for inngrep fra Forbrukertilsynet. Det er i Prop. 93 L (2016-2017) s. 1 framhevet at det er særlig viktig at lovbrudd får konsekvenser i tilfeller hvor en handelspraksis grenser opp mot svindel, er aggressiv eller på andre måter har store skadevirkninger for forbrukerne.

Omfanget av markedsføringen har vært stort da selskapet har vært oppført med et betydelig antall registreringer på 1881.no og Gule Sider. Det må legges til grunn at mange forbrukere har blitt berørt av den villedende markedsføringen.

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynets eller Markedsrådets vedtak kan rettes mot medvirkere, jf. mfl. § 39 andre ledd. Bestemmelsen rammer både juridiske og fysiske personer. Det må vurderes konkret hvem som i realiteten står bak lovbruddet. Dette er en videreføring av rettstilstanden etter tidligere markedsføringslov, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-1008) s. 211.

For å oppnå en mest mulig effektiv håndhevelse av markedsføringsloven er det nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes. Dette fremgår av forarbeidene til markedsføringsloven av 1972, Ot. prp nr. 34 (1994-1995) s. 27 flg. Videre er det i forarbeidene spesielt fremhevet faren for at vedtak kan omgås ved at det opprettes nye firmaer, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye firmaet. For medvirkende personer presiseres det i Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 212 at det er nok å dokumentere eller sannsynliggjøre at den aktuelle personen gjennom sin rolle i firmaet har medvirket.

Øystein Helgheim er registert som styreleder og eier av aksjene i Rørleggervakta 24vvs AS. Selskapet er videre registrert på Helgheims hjemmeadresse. Øystein Helgheim har videre i egenskap av å være daglig leder for Rørleggervakta 24vvs AS hatt det overordnede ansvaret for selskapets daglige drift. Dette ansvaret omfatter å ha rutiner for å unngå brudd på sentrale lovbestemmelser som regulerer selskapets virksomhet.

Det er overveiende sannsynlig at Helgheim har utformet teksten som er brukt på de ulike søkesidene, samt at det er han som har mottatt telefonsamtalene fra forbrukere som har tatt kontakt.

Når Rørleggervakta 24vvs AS ikke har innrettet sin markedsføring og praksis i samsvar med gjeldende regelverk, legger Forbrukertilsynet til grunn at dette er noe Øystein Helgheim som daglig leder er kjent med og har hatt mulighet til å påvirke.

På denne bakgrunn finner Forbrukertilsynet at Øystein Helgheim har medvirket til brudd på markedsføringsloven § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4) og § 10 og angrerettloven §§ 8 og 18.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

3. Overtredelsesgebyr

3.1 Rettslig grunnlag og vurdering

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av mfl. § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4) og § 10 som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukertilsynet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.

Det samme gjelder vesentlig eller gjentatt overtredelse av angrerettloven §§ 8 og 18, jf. angrl. § 42.

3.1.1   Objektive vilkår

En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av behandlingen ovenfor, legger Forbrukertilsynet til grunn som klart sannsynliggjort at Øystein Helgheim har medvirket til at Rørleggervakta 24vvs AS har overtrådt markedsføringsloven § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4), og § 10, samt angrerettloven §§ 8 og 18.

Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Med gjentagelse menes at overtrederen tidligere er ilagt en reaksjon etter loven for brudd på den samme bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Hvis ikke, skal tidligere lovbrudd inngå i vurderingen av om lovbruddet er vesentlig. Brudd på flere av bestemmelsene kan sammenlagt anses som vesentlige, selv om de ikke ville vært det hver for seg.

Vesentlighetskravet innebærer at det må være tale om kvalifiserte brudd på lovverket. At selskapet opererer i strid med en rekke bestemmelser som beskytter flere sentrale forbrukerinteresser er skjerpende, og viser en åpenbar mangel på rutiner og vilje til å innrette seg etter viktige forbrukervernregler. Forbrukere har etter alt å dømme også blitt påført økonomiske tap som følge av praksisen til Øystein Helgheim og Rørleggervakta 24vvs AS.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at handelspraksisen til Øystein Helgheim og Rørleggervakta 24vvs AS utgjør vesentlige overtredelser av markedsføringsloven § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4), § 10 og, samt angrerettloven §§ 8 og 18.

3.1.2   Subjektive vilkår

Det fremgår av markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan gis ved forsettlig eller uaktsom overtredelse.

Etter Forbrukertilsynets vurdering foreligger det i denne saken forsettlige overtredelser. I den forbindelse legger vi særlig vekt på at Helgheim har lagt ned en betydelig innsats for å registrere firmaet ulike steder i Norge med spesifikke adresser, samt at det er opprettet lokale telefonnummer som så er blitt viderekoblet til Rørleggervakta 24vvs AS sin alminnelige telefonlinje. Dette underbygges av ordlyden i teksten som ble valgt i rubrikkene på f.eks. 1881.no, som viser at selskapet helt bevisst markedsførte seg selv som et landsdekkende selskap med lokal tilknytning uten å være det.

Helgheim har videre helt bevisst unnlatt å opplyse om tjenestens viktigste egenskap i sin kontakt med forbrukerne og har dermed avkrevd betaling basert på den villfarelsen de selv har skapt. Selskapet har også fortsatt markedsføringen i en periode på rundt to og en halv måned i 2018 etter at en forbruker (Åse Ellingsen) ga selskapet beskjed om at de følte seg villedet av markedsføringen, frem til Forbrukertilsynet sendte første brev.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at Øystein Helgheim har opptrådt forsettlig og at skyldkravet i markedsføringsloven § 43 og angrerettloven § 42 er oppfylt.

3.2 Utmåling

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

3.2.2  Konkret vurdering

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at Rørleggervakta 24vvs AS v/Øystein Helgheim planmessig har bedrevet villedende markedsføring som har vært egnet til å villede en stor mengde forbrukere. Istedenfor å gi tilstrekkelig informasjon slik at forbrukere kan ta informerte valg har selskapet gjort det motsatte. Misforståelser er ikke blitt forsøkt oppklart, men den uoversiktlige situasjonen som forbrukere har befunnet seg i har snarere blitt utnyttet.

Som eneaksjonær, styreleder og daglig leder for selskapet har Helgheim vært involvert i selskapets drift på alle plan og har i realiteten stått bak lovbruddene. Det er Helgheim som har besvart henvendelsene fra forbrukerne som har ringt selskapet. Helgheim har følgelig medvirket til at Rørleggervakta 24vvs AS har bedrevet en virksomhet som ligger tett opptil gjerningsbeskrivelsen for bedrageri i straffeloven § 371, ettersom den villfarelsen de selv har skapt har blitt utnyttet til å tjene penger.

Forbrukertilsynet har fått oversendt skattemeldingen til Helgheim fra inntektsåret 2017.

Individuelle hensyn må avveies mot behovet for at vedtak også skal ha allmennpreventiv virkning. Samlet sett taler den bevisste villedningen fra selskapet og de omfattende lovbruddene for at gebyret settes forholdsvis høyt. Forbrukertilsynet finner likevel, på bakgrunn av utelatelsen av punktet om brudd på mfl. § 11 fra det endelige vedtaket, grunn til å redusere det varslede gebyret noe.

Ved vurderingen av gebyrets størrelse er Helgheims sentrale rolle i selskapet, lovbruddenes karakter, graden av skyld og Helgheims personlige forhold blitt vektlagt. Forbrukertilsynet mener på denne bakgrunn at kr. 60 000 er riktig nivå for utmålingen av overtredelsesgebyret i denne saken for Helgheim personlig.

3.2.3. Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for Øystein Helgheim settes til 60 000 kroner.

4. Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel i mfl. § 39 første ledd, jf. § 43, samt angrl. § 42, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

Øystein Helgheim ilegges overtredelsesgebyr på 60 000 – sekstitusen – kroner for medvirkning til brudd på markedsføringsloven (mfl.) § 7 (1) bokstav b jf. § 6 (4), mfl. § 10 og angrerettloven §§ 8 og 18.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd. Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

 

Oslo,  16. oktober 2018

Elisabeth Lier Haugseth

Direktør, Forbrukertilsynet

Tilbake til toppen