Prismarkedsføring

Publisert:
Oppdatert:

Fra 1. oktober 2023 gjelder nye regler for markedsføring av prisnedsettelser. Årsaken til at reglene endres, skyldes EUs moderniseringsdirektiv som har blitt innført i Norge. Les mer: Nye reglar styrkar forbrukervernet

Forbrukertilsynet jobber fremdeles med å utrede konsekvensene av det nye regelverket. Denne siden vil derfor bli løpende oppdatert.

Se lovteksten og forarbeidene her

De nye reglene er inntatt i prisopplysningsforskriften § 9a og lyder som følger:

«Der prisen på varer markedsføres som nedsatt, skal den næringsdrivende gi informasjon om varens førpris.

Førprisen er den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet. Med laveste pris menes prisen som har blitt anvendt for varen overfor allmennheten, eller andre større grupper av forbrukere som tilhører ulike lojalitetsprogrammer eller kundeklubber. Der prisnedsettelsen øker gradvis, er førprisen den laveste prisen før første prisnedsettelse.»

Her kan du lese forarbeidene til den nye bestemmelsen

De nye reglene gjelder kun for varer og omfatter derfor ikke markedsføring av tjenester (herunder digitale tjenester) eller digitalt innhold. Her kan du lese mer om hvilke regler som gjelder for markedsføring av salg på tjenester.

Salgsmarkedsføring

Hvilken førpris skal du bruke?

De nye reglene innebærer at salgsmarkedsføring må inneholde opplysninger om varens førpris. Med førpris menes den laveste prisen den næringsdrivende har anvendt i minimum de siste 30 dagene før salget startet. Rabatten som markedsføres skal beregnes ut fra denne prisen.

Før et salg annonseres, må den næringsdrivende altså undersøke egen prishistorikk for å finne ut hvilken pris som er den laveste anvendte prisen de siste 30 dagene.

Priser som har vært tilgjengelig for allmennheten de siste 30 dagene skal tas med i denne beregningen.

Dette inkluderer blant annet priser som er tilbudt til medlemmer av kundeklubben. Kundeklubbtilbud anses for å være allment tilgjengelig, fordi det er enkelt for forbrukerne å få tilgang til disse prisene.

Eksempel:
«Du ønsker å markedsføre 20 % rabatt på en sofa fra 1. oktober. Før salget starter koster sofaen 20 000 kr. To uker tidligere hadde du dagstilbud på samme sofa, hvor medlemmer av kundeklubben fikk kjøpe sofaen til 15 000 kr. Dette er den laveste prisen du har anvendt på sofaen de siste 30 dagene før salgsstart 1. oktober. Førprisen som markedsføres 1. oktober skal da være 15 000 kr. Rabatten skal beregnes ut fra denne prisen, slik at tilbudsprisen blir 12 000 kr.»

Du lurer kanskje på … 
…om førprisen du skal oppgi ved annonsering av salg blir påvirket av at du i ukene før salget har hatt en 3 for 2-kampanje eller et pakketilbud? Etter Forbrukertilsynets vurdering vil slike kampanjer ikke ha innvirkning på førprisen. Grunnen til dette er at kampanjene ikke har hatt innvirkning på hva hver enkelt vare selges for individuelt. Les mer om hva du må tenke på ved annonsering av 3 for 2 og pakketilbud her.  

Bruk av rabattkoder fra influensere

Etter Forbrukertilsynets vurdering skal rabattkoder som deles ut av influensere, og som innebærer at forbrukerne får en prisreduksjon på en eller flere konkrete varer, tas med i beregningen av hva som er laveste pris siste 30 dager. Det er klart at slike annonseinnlegg ikke bare når ut til forbrukere som faktisk følger den aktuelle influenseren. Annonseinnlegget kan bli synlige for enhver gjennom for eksempel «Utforsk»-funksjonen på Instagram eller gjennom «For deg»-siden på TikTok. Rabattkodene er også ofte søkbare. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil de rabatterte prisene derfor være allment tilgjengelig. Dersom influenseren har lukket profil i perioden hvor rabattkoden er aktiv, og rabattkoden ikke annonseres andre steder, kan næringsdrivende likevel se bort fra denne prisen ved fastsettelse av laveste pris siste 30 dager. Årsaken til dette er at rabattkoden i et slikt tilfelle kun markedsføres mot en klart avgrenset kundegruppe.

Eksempel:

Ved fastsettelse av laveste pris siste 30 dager, skal du ta i betraktning rabattkoder utdelt av influensere som innebærer at det gis rabatt på konkrete varer.

Eksempler på dette kan være:

  • «Få 20 % på hele sortimentet ved bruk av kode XX20»
  • «Få 20 % på en hel handel ved bruk av kode XX20»
  • «Få 20 % på all hudpleie ved bruk av kode XX20»
  • «Få 20 % på en valgfri vare ved bruk av kode XX20»  

Individuelle priser kan holdes utenfor

Individuelle priser, slik som bursdagsrabatt, bryllupsrabatt eller en rabatt som gis som plaster på såret til en misfornøyd kunde, kan imidlertid holdes utenfor beregningen av hva som er laveste pris siste 30 dager.

Etter Forbrukertilsynets vurdering kan næringsdrivende også se bort fra priser gitt til en avgrenset kundegruppe, slik som studenter eller medlemmer av en organisasjon, forening o.l. Dette inkluderer for eksempel faste rabatter som gis til kunder som kan dokumentere at de er studenter, eller at de er medlem av den lokale idrettsforeningen eller et boligbyggelag. Begrunnelsen for dette er at vilkårene som stilles for å motta den aktuelle rabatten, innebærer at prisene ikke kan sies å være tilgjengelig for allmennheten.

Referanseperioden

Næringsdrivende som skal oppgi førpris i markedsføringen kan f.eks. skrive «førpris», «før» eller «laveste pris siste 30 dager». De nye reglene innebærer at referanseperioden ikke kan være kortere enn 30 dager. Reglene er imidlertid ikke til hinder for at næringsdrivende kan ta utgangspunkt i en lengre referanseperiode. En førpris kan f.eks. være den laveste prisen de siste 60 dagene, slik at det i markedsføringen står «laveste pris siste 60 dager». Det er en forutsetning at førprisen som oppgis faktisk er den laveste prisen i denne perioden.  

De nye reglene stiller ingen krav til hvor lenge førprisen må ha vært anvendt – utover at det skal være den laveste prisen de siste 30 dagene.

Næringsdrivende kan markedsføre salg selv om den aktuelle varen ikke har blitt omsatt tidligere.

Vær oppmerksom på at det er laveste pris i den relevante salgskanalen som danner grunnlaget for førprisen. Det vil si at en næringsdrivende som bruker ulike priser i fysisk butikk og på nett, ikke kan oppgi samme førpris i de to salgskanalene.  

Når skal du oppgi førpris?

Plikten til å oppgi førpris gjelder både ved kortvarige salg og i tilfeller hvor prisnedsettelsen markedsføres over en lengre periode (f.eks. der en vare er utgående og derfor selges til redusert pris frem til den er sluttsolgt). 

De nye reglene innebærer kun en plikt til å informere om førpris dersom prisnedsettelsen annonseres – altså dersom forbrukerne informeres om at prisene er nedjustert. Næringsdrivende som nedjusterer sine priser uten å markedsføre eller informere om dette på andre måter, trenger altså ikke oppgi førpris.  

Et salg kan annonseres på ulike måter. Eksempler på budskap som typisk oppfattes som salgsmarkedsføring er: «-50 %», «Få 200 kr i avslag på alle bukser», «Black Friday-priser», «SALG», «Denne helgen får medlemmer av kundeklubben 20 % på alle jakker» og «Få 20 % rabatt på en valgfri vare ved bruk av koden XYZ». Så lenge markedsføringen gir inntrykk av salg, må det informeres om førpris.

Plikten til å oppgi førpris gjelder både ved salgsmarkedsføring av én enkelt vare, utvalgte varer/varegrupper eller der salget omfatter hele varesortimentet.

Dersom en annonse markedsfører rabatt på en hel varegruppe/hele sortimentet, uten at enkeltvarer fremheves i selve annonsen, er det tilstrekkelig at informasjon om førpris kun fremgår der varen selges – enten på eller i umiddelbar nærhet av varen. Dersom én eller flere enkeltvarer fremheves i annonsen, skal førprisen på de fremhevede varene også fremgå av selve annonsen. 

Det er ikke nødvendig å opplyse om førpris dersom annonsen omtaler en hel varegruppe, uten at noen enkeltvarer fremheves i annonsen. Førpris må likevel alltid fremgå på selve varen eller i umiddelbar nærhet av varen.

Bruk av førpris når rabatten gradvis økes   

Det er adgang til å øke rabatten progressivt underveis i samme kampanje, dvs. at næringsdrivende kan øke rabatten, men likevel vise til samme førpris som da salget startet. Forutsetningen er at det er snakk om en sammenhengende kampanje. 

Eksempel:
1. mars har du en bukse i butikken som koster 600 kr 
2. mars starter du et salg hvor buksene markedsføres med 20 % rabatt. Den laveste prisen de siste 30 dagene har vært 500 kr. Førpris oppgis derfor til å være 500 kr, mens nåpris er 400 kr. 
9. mars senker du rabatten ytterligere, slik at det nå er 40 % rabatt. Førpris er da fremdeles kr 500, mens nåprisen er kr 300. 
16. mars økes rabatten ytterligere til 50 %. Førpris er fremdeles kr 500, mens nåprisen er kr 250.

Merk at salgsdagene i november (Singles Day, Black Friday og Cyber Monday) ikke er å anse som en sammenhengende kampanje, med mindre tilbudet faktisk er gjeldende hele denne perioden. Forbrukertilsynet anbefaler at næringsdrivende som eventuelt velger å kjøre et sammenhengende salg fra Singles Day t.o.m. Cyber Monday, informerer tydelig om salgskampanjens lengde, slik at forbrukerne ikke blir villedet. I den forbindelse er det også viktig å ikke gi feilaktig inntrykk av at tilbudet er begrenset til Singles Day, Black Friday eller Cyber Monday. 

Førpris i butikk og kampanjeavis i forbindelse med sentrale kampanjer

Hvilken førpris skal brukes i butikkene?

Ved nasjonale/sentrale kampanjer, altså salgskampanjer hvor flere eller samtlige butikker i en kjede deltar, er det viktig at hver enkelt butikk oppgir førpris i tråd med kravene som følger av prisopplysningsforskriften § 9a. Etter Forbrukertilsynets vurdering er det laveste pris i hver enkelt salgskanal som skal oppgis som førpris (dette følger også av EU-kommisjonens veiledningsdokument punkt 2.1). Det vil si at dersom butikker i samme kjede har benyttet ulike priser de siste 30 dagene, vil også førprisen variere mellom butikkene. Det samme gjelder dersom kjeden opererer med ulike priser på nett og i fysiske butikker – da vil førprisen være ulik i nettbutikken og i de fysiske butikkene. Ved annonsering av tilbud i forbindelse med nasjonale/sentrale kampanjer må næringsdrivende derfor sikre at tilstrekkelige rutiner er på plass, slik at hver enkelt butikk overholder førprisreglene.

Hvilken førpris skal oppgis i kampanjeaviser/markedsføring på vegne av flere butikker?

Når førprisene varierer mellom butikkene, blir det et spørsmål om hvilken førpris som skal oppgis i kampanjeavisen og lignende markedsføringsmateriell som publiseres på vegne av flere butikker.

Under viser vi ulike alternativer til hvordan dette kan gjøres, avhengig av hvordan kjeden er organisert. Forbrukertilsynet understreker at disse alternativene ikke er uttømmende. Næringsdrivende står altså fritt til å utforme sine kampanjeaviser annerledes, så lenge kravene i prisopplysningsforskriften § 9a overholdes, og prisinformasjonen som gis i markedsføringen ikke er egnet til å villede forbrukerne, jf. markedsføringsloven §§ 6-8.

Ved planlegging og utforming av kampanjer er det også viktig å ta hensyn til konkurransereglene. Dette gjelder spesielt dersom det er snakk om franchisevirksomhet. Forbrukertilsynet kan ikke veilede om konkurransereglene, da disse faller utenfor vårt myndighetsområde. I veiledningen under har vi likevel forsøkt å ta hensyn til at det særlig for franchisevirksomhet følger enkelte begrensninger med hensyn til hvordan en kampanje kan planlegges/utformes. Den enkelte næringsdrivende er imidlertid selv ansvarlig for å undersøke hvilke begrensninger som eventuelt følger av konkurransereglene og hvordan disse reglene slår ut for sin egen virksomhet.

Næringsdrivende som ønsker mer informasjon om konkurransereglene kan lese på Konkurransetilsynets nettsider eller kontakte en advokat for juridisk bistand.

Eksempler der kjeden er organisert som ett selskap

Alternativene som skisseres her er relevante for kjeder hvor hovedkontor og samtlige butikker inngår i samme AS. Vi ser for oss at en slik kjede ønsker å arrangere en nasjonal kampanje hvor samtlige butikker deltar. I forbindelse med kampanjen er det en spesifikk kaffekanne som skal være på tilbud. 

Alternativ 1: Butikkene skal benytte samme førpris
Fremgangsmåten som beskrives under dette alternativet kan benyttes dersom kjeden ønsker at samtlige butikker skal benytte samme førpris.

Som følge av kravene i prisopplysningsforskriften § 9a, kan ikke hver enkelt butikk pålegges å oppgi en førpris som er høyere enn butikkens laveste pris de siste 30 dagene. Prisopplysningsforskriften § 9a er imidlertid ikke til hinder for at hver enkelt butikk oppgir en førpris som er lavere enn deres laveste pris de siste 30 dagene. Det vil si at en butikk som har tilbudt kaffekannen til kr 700 i løpet av de siste 30 dagene, ikke kan oppgi kr 800 som førpris. Regelverket er imidlertid ikke til hinder for at butikken setter kr 600 som førpris, selv om butikken aldri har tilbudt kaffekannen til en så lav pris tidligere.

For å finne ut hvilken førpris samtlige butikker skal benytte, og også hvilken førpris som skal fremgå av kampanjeavisen, kan hovedkontoret gjøre følgende:

1. Samle inn informasjon fra butikkene som skal delta i kampanjen for å få en oversikt over hva som er butikkenes laveste pris de siste 30 dagene. Vi ser for oss at denne oversikten viser at spennet i butikkene vil variere mellom kr. 600-800.

2. Hovedkontoret ber hver enkelt butikk om å oppgi kr 600 som førpris (den laveste prisen i spennet). På den måten er det ingen butikker som bryter med kravet om at førpris skal være laveste pris i minimum de siste 30 dagene.

Ved å gjøre det på denne måten vil prisopplysningene i kampanjeavisen samsvare med prisene som vises i samtlige butikker.

Alternativ 2: Butikkene benytter ulike førpriser, men samtlige tilbyr 30 % rabatt

Fremgangsmåten som beskrives under dette alternativet kan benyttes dersom kjeden ønsker at hver enkelt butikk skal oppgi sin laveste pris som førpris, slik at førprisene kan variere mellom butikkene. Kjeden ønsker likevel at samtlige butikker skal tilby kaffekannen til 30 % rabatt. Tilbudsprisene vil derfor også variere mellom butikkene

For å finne ut hvilken førpris som skal fremgå av kampanjeavisen, kan hovedkontoret gjøre følgende:

1. Samle inn informasjon fra butikkene som skal delta i kampanjen for å få en oversikt over hva som vil være førprisen i de ulike butikkene. Vi ser for oss at denne oversikten viser at spennet i butikkene vil variere mellom kr 600-800.

2. Førprisen som oppgis i kampanjeavisen er da kr 800 (den høyeste prisen i spennet). Det informeres også om at kaffekannen tilbys til 30 % rabatt. Tilbudsprisen som oppgis i kundeavisen er kr 560.

3. Etter Forbrukertilsynets vurdering må det i kampanjeavisen også opplyses om at førprisen kan variere mellom butikkene og hva spennet er (kr 600-800). Dette for at markedsføringen skal gi korrekt informasjon om førpris, jf. prisopplysningsforskriften § 9a. For å unngå en villedende effekt etter markedsføringsloven §§ 6-8 bør det også fremgå at tilbudsprisen kan variere. Det er også fint å informere om spennet i tilbudsprisene.

4. I hver enkelt butikk må det opplyses om førprisen som er gjeldende på det aktuelle stedet. Rabatten på 30 % skal beregnes ut fra denne førprisen.

Ved å gjøre det på denne måten vil forbrukerne få samme pris som i kampanjeavisen (kr 560, som tilsvarer 30 % rabatt dersom førprisen er kr 800), eller en lavere pris (for eksempel kr 420, som tilsvarer 30 % rabatt dersom førprisen er kr 600).

Alternativ 3: Butikkene benytter ulike førpriser, men samme tilbudspris

Fremgangsmåten som beskrives under dette alternativet kan benyttes dersom kjeden ønsker at hver enkelt butikk skal oppgi sin laveste pris som førpris, slik at førprisene kan variere mellom butikkene. Kjeden ønsker likevel at samtlige butikker skal benytte samme tilbudspris. Dette innebærer at størrelsen på prisavslaget vil variere mellom butikkene.

For å finne ut hvilken førpris som skal fremgå av kampanjeavisen, kan hovedkontoret gjøre følgende:

1. Samle inn informasjon fra butikkene som skal delta i kampanjen for å få en oversikt over hva som vil være førprisen i de ulike butikkene. Vi ser for oss at denne oversikten viser at spennet i butikkene vil variere mellom kr 600-800.

2. Basert på denne oversikten beslutter hovedkontoret at tilbudsprisen skal være kr 500 i samtlige butikker.

3. Førprisen som oppgis i kampanjeavisen er da kr 600 (den laveste prisen i spennet). Det informeres også om at tilbudsprisen er kr 500. 

4. For å unngå en villedende effekt etter markedsføringsloven §§ 6-8 bør det fremgå av kampanjeavisen at førprisen, og dermed størrelsen på prisavslaget, kan variere mellom butikkene. Det er også fint å informere om at førprisen i butikkene varierer mellom kr. 600-800.

5. I hver enkelt butikk må det opplyses om førprisen som er gjeldende på det aktuelle stedet.

Ved å gjøre det på denne måten vil forbrukerne enten få et like godt tilbud som annonsert (prisavslag på kr 100), eller et høyere prisavslag (fordi differansen mellom førpris og tilbudspris vil være større i butikker med høyere førpris).

Eksempler der hovedkontoret er morselskap, mens butikkene er organisert som datterselskap

Se beskrivelse og alternativene under «Eksempler der kjeden er organisert som ett selskap» for veiledning til utforming av kampanjeaviser i nasjonale/sentrale kampanjer.

Eksempler der kjeden er franchiseorganisert

Alternativene som skisseres her er relevante for kjeder som er franchiseorganisert.

Vi ser for oss at en slik kjede ønsker å annonsere en nasjonal kampanje hvor samtlige butikker deltar. I forbindelse med kampanjen er det en spesifikk kaffekanne som skal være på tilbud. Konkurransereglene innebærer at en franchisegiver ikke kan bestemme hvilken utsalgspris eller rabatt franchisetakerne (butikkene) skal benytte. Førpris og tilbudspris vil derfor kunne variere mellom butikkene.

Konkurransereglene innebærer altså en rekke begrensninger som kjeden må ta hensyn til ved planlegging/utforming av kampanjen. I alternativene under legger vi til grunn at

1) kjeden kan pålegge sine butikker å delta i en slik nasjonal kampanje
2) kjeden kan stille krav om minsterabatt (for eksempel at kaffekannen skal tilbys til minst 30 % rabatt).
3) kjeden kan fastsette makspriser (for eksempel at tilbudsprisen på kaffekannen skal være maksimalt kr 500).

Forbrukertilsynet understreker at hver enkelt kjede må foreta en egen vurdering av hvilket spillerom de har innenfor konkurransereglene. Næringsdrivende som ønsker mer informasjon om konkurransereglene kan lese på Konkurransetilsynets nettsider eller kontakte en advokat for juridisk bistand.

Alternativ 1: Kjeden ønsker å benytte minsterabatt i forbindelse med kampanjen

Fremgangsmåten som beskrives under dette alternativet kan benyttes dersom kjeden ønsker å annonsere at samtlige butikker tilbyr kaffekannen til minst 30 % rabatt. For å finne ut hvordan prisene kan kommuniseres i kampanjeavisen, kan franchisegiver gjøre følgende: 

1. Samle inn informasjon fra franchisetakerne som skal delta i kampanjen, for å få en oversikt over hva som vil være førprisen i de ulike butikkene. Vi ser for oss at denne oversikten viser at spennet i butikkene vil variere mellom kr. 600-800.

2. Førprisen som oppgis i kampanjeavisen er da kr 800 (den høyeste prisen i spennet). Det informeres også om at kaffekannen tilbys til minst 30 % rabatt. Tilbudsprisen som fremgår av annonsen er kr 560 (som tilsvarer 30 % rabatt dersom førprisen er kr 800).

3. Etter Forbrukertilsynets vurdering må det i kampanjeavisen også opplyses om at førprisen kan variere mellom butikkene og hva spennet er (kr 600-800). Dette for at markedsføringen skal gi korrekt informasjon om førpris, jf. prisopplysningsforskriften § 9a. For å unngå en villedende effekt etter markedsføringsloven §§ 6-8 bør det også fremgå at størrelsen på rabatten og tilbudspris kan variere mellom butikkene. Det er også fint å informere om spennet i tilbudsprisene.

4. I hver enkelt butikk må det opplyses om førpris og prosentavslaget som er gjeldende på det aktuelle stedet. Prosentavslaget skal beregnes ut fra førprisen som er gjeldende på stedet.

Ved å gjøre det på denne måten vil forbrukerne enten få samme pris som annonsert i kampanjeavisen (kr 560), eller en lavere pris (for eksempel hvis forbruker oppsøker en butikk som tilbyr et høyere prosentavslag eller en butikk som opererer med en lavere førpris).

Alternativ 2: Kjeden ønsker å benytte makspris i forbindelse med kampanjen

Fremgangsmåten som beskrives under dette alternativet kan benyttes dersom kjeden ønsker å annonsere en makspris på kaffekannen i forbindelse med kampanjen. For å finne ut hvordan prisene skal kommuniseres i kampanjeavisen, kan franchisegiver gjøre følgende:

1. Samle inn informasjon fra franchisetakerne som skal delta i kampanjen, for å få en oversikt over hva som vil være førprisen i de ulike butikkene. Vi ser for oss at denne oversikten viser at spennet i butikkene vil variere mellom kr. 600-800.

2. Basert på oversikten beslutter franchisegiver at tilbudsprisen på kaffekannen maksimalt skal være kr 500.

3. Førprisen som oppgis i kampanjeavisen er da kr 600 (den laveste prisen i spennet). Det informeres også om at tilbudsprisen er (opptil) kr 500. 

4. For å unngå en villedende effekt etter markedsføringsloven §§ 6-8 bør det fremgå av kampanjeavisen at førpris og tilbudspris, og dermed størrelsen på prisavslaget, kan variere mellom butikkene. Det er også fint å informere om butikkenes prisspenn (både for førpris og tilbudspris).

5. I hver enkelt butikk må det opplyses om førpris og tilbudspris som er gjeldende på det aktuelle stedet.

Ved å gjøre det på denne måten vil forbrukerne enten få et like godt tilbud som annonsert i kampanjeavisen (prisavslag på kr 100), eller et høyere prisavslag (fordi differansen mellom førpris og tilbudspris vil være større i butikker med høyere førpris eller i butikker som benytter en lavere tilbudspris enn annonsert).

Eksempler der kjeden er delvis franchiseorganisert

Se beskrivelse og alternativene under «Eksempler der kjeden er franchiseorganisert» for veiledning til utforming av kampanjeaviser i nasjonale/sentrale kampanjer hvor enkelte butikker er egeneide, mens andre er drevet av franchisetakere.

Unngå villedende markedsføring

De nye reglene innebærer en plikt til å oppgi førpris ved markedsføring av salg på varer. Videre fastslår reglene hva en førpris er (laveste pris siste 30 dager). Det er likevel viktig å huske på at selv om disse kravene overholdes, så kan det være andre aspekter som gjør at salgsmarkedsføringen likevel anses villedende etter markedsføringsloven §§ 6-8. Dette beror på en konkret vurdering. 

Det kan for eksempel anses villedende dersom:  

  • salget varer for lenge. Forbrukertilsynet anbefaler i utgangspunktet at en salgskampanje ikke varer mer enn 2-3 uker. Lengre salgsperioder kan også være innenfor, men etter Forbrukertilsynets vurdering bør førprisen da utgjøre laveste pris over en lengre periode før kampanjestart (mer enn 30 dager)
  • markedsføringen gir uriktig/manglende informasjon om salgskampanjens lengde eller avvikende salgsperioder (f.eks. ved markedsføring av et helgetilbud, men hvor enkelte varer også er på salg den påfølgende uken) 
  • markedsføringen gir uriktig/villedende informasjon om hvilke varer som er omfattet av salget 
  • markedsføringen ikke informerer om viktige begrensninger i tilbudet  

Sjekkliste for markedsføring av salg på varer

  • Oppgi førpris. Førprisen skal være den laveste prisen som er anvendt de siste 30 dagene.  
  • Sørg for at prislapper o.l. er oppdatert slik at riktig førpris vises 
  • Skill tydelig mellom varer som er nedsatt og øvrige varer 
  • Oppgi salgsperiodens lengde for å unngå at forbrukerne blir villedet om hvor lenge tilbudet er tilgjengelig 
  • Informer tydelig dersom enkelte varer/varegrupper har avvikende kampanjeperiode  
  • Informer tydelig om eventuelle begrensninger i tilbudet (f.eks. antallsbegrensning per kunde) 

OBS: Listen er ikke uttømmende. Som næringsdrivende må du alltid foreta en selvstendig vurdering av om markedsføringen er utformet på en slik måte at den kan gi et villedende inntrykk av tilbudet som annonseres. 

Sjekkliste for markedsføring av salg på tjenester

Salgsmarkedsføring knyttet til tjenester skal vurderes etter markedsføringsloven. Om annonsering av salg på tjenester er villedende og dermed i strid med markedsføringsloven, beror på en konkret vurdering. Ved en slik vurdering vil Forbrukertilsynet blant annet legge vekt på:

  • Om det opplyses om førpris. Det vil lett anses villedende dersom informasjon om førpris utelates fra markedsføringen.
  • Om førprisen er reell. For å unngå en villedende effekt anbefaler Forbrukertilsynet at førprisen er den laveste prisen som er anvendt på den aktuelle tjenesten de siste 30 dagene før salget starter.
  • Om prislister o.l. er oppdatert slik at riktig førpris vises.
  • Om det fremgår tydelig hva tjenesten innebærer.
  • Om markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til hvor lenge tilbudsprisen er tilgjengelig. Dette kan unngås ved å informere tydelig om salgsperiodens lengde i markedsføringen.
  • Om det gis tydelig informasjon om eventuelle begrensninger ved tilbudet

OBS: Listen er ikke uttømmende. Som næringsdrivende må du alltid foreta en selvstendig vurdering av om markedsføringen er utformet på en slik måte at den kan gi et villedende inntrykk av tilbudet som annonseres.

Markedsføring av andre prisfordeler

Prisfordeler som ikke innebærer at en eller flere varer er satt ned i pris, skal fremdeles vurderes etter markedsføringsloven. Eksempler på dette kan være markedsføring av billigstpåstander eller konkurrentsammenligninger. Det samme gjelder prisfordeler som først kan oppnås dersom forbrukeren kjøper et bestemt antall varer. Næringsdrivende må derfor sørge for at prisfordelene er reelle og at markedsføringen ikke er egnet til å villede forbrukerne på andre måter, jf. markedsføringsloven §§ 6-8.  

Dersom Forbrukertilsynet ber om dokumentasjon som sannsynliggjør at prisfordelen er reell, må den næringsdrivende fremlegge dette for Forbrukertilsynet. Dette følger av  markedsføringsloven § 3, jf. § 34 første ledd. Konsekvensen av å ikke fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon, er at markedsføringen anses uriktig. Da vil markedsføringen lett være villedende og forbudt etter markedsføringsloven.

Om markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne, kommer an på en konkret vurdering. Under følger en oversikt over de momentene Forbrukertilsynet vil vektlegge ved de ulike vurderingene (gjelder både varer og tjenester).

Billigstpåstander 

Budskap som «billigst», «rimeligst», «lavest pris» o.l. er eksempler på billigstpåstander. Næringsdrivende som benytter slike budskap i sin markedsføring må kunne dokumentere at påstandene stemmer.  

Dokumentasjonen må være dekkende for påstanden som benyttes. Dette innebærer blant annet at det må foretas kontinuerlige undersøkelser for å sikre at påstanden er korrekt. Markedsføringen må endres eller fjernes dersom man ikke lenger er billigst. 

Vide eller generelle påstander (f.eks. «Norges billigste sofaer» eller «Byens billigste kaffe») vil være svært krevende å dokumentere. Forbrukertilsynet fraråder derfor dette.  

Husk at hvis markedsføringen utformes på en slik måte at forbrukeren får inntrykk av nedsatte priser, så må du også opplyse om førpris i markedsføringen (laveste pris siste 30 dager). Et slikt inntrykk kan for eksempel skapes ved bruk av budskap som «Vi har senket prisene for å sikre at vi er billigst» o.l.

Prisfordeler sammenlignet med en konkurrent 

Ved konkurrentsammenligninger må det fremgå klart hvilken konkurrent det sammenlignes med. Den næringsdrivende må kunne dokumentere at sammenligningsprisen er innhentet så nært opp til markedsføringstidspunktet som mulig og at det er foretatt kontinuerlige undersøkelser så lenge markedsføringen pågår.  

Dersom konkurrenten endrer sin pris, må markedsføringen endres eller fjernes. 

Husk at hvis markedsføringen utformes på en slik måte at forbrukeren får inntrykk av nedsatte priser, så må du også opplyse om førpris i markedsføringen (laveste pris siste 30 dager). Et slikt inntrykk kan for eksempel skapes ved bruk av budskap som «Vi har senket prisene slik at vi kan tilby en bedre pris enn selskap X og selskap Y».

3 for 2 o.l.  

I det følgende omtales 3 for 2, men vurderingsmomentene vil være de samme ved kampanjer som «Få 50 % på rimeligste vare ved kjøp av 2 varer» o.l.  

Ved annonsering av 3 for 2 vil det lett anses villedende dersom den næringsdrivende ikke kan dokumentere at forbrukerne oppnår en reell prisfordel. Det vil for eksempel være tilfellet dersom prisen på varene som inngår i kampanjen økes kort tid før kampanjestart og nedjusteres kort tid etter kampanjeslutt.  

For å unngå en villedende effekt ved annonsering av tilbud som 3 for 2, anbefaler Forbrukertilsynet at prisene på varene som inngår i kampanjen holdes stabil i ukene før kampanjestart og/eller i ukene etter at kampanjen er over.  

Eksempel 1 

Du ønsker å annonsere 3 for 2 på alle t-skjorter i forbindelse med Black Week. Du sørger derfor for at prisene på t-skjortene holdes stabil de siste 30 dagene før Black Week. Prisen som anvendes under kampanjen er da den samme prisen som er anvendt i ukene før kampanjen startet.  

Eksempel 2  

Du ønsker å annonsere 3 for 2 på alle grønne planter i april. Prisen på plantene har variert noe i ukene før kampanjestart. Når kampanjen er over, sørger du derfor for at prisene på de grønne plantene holdes stabil, dvs. lik som underveis i kampanjen, de påfølgende 30 dagene etter at kampanjen er over.   

Etter Forbrukertilsynets vurdering er ikke markedsføringsloven til hinder for at næringsdrivende kan ha langvarige eller faste 3 for 2-kampanjer. Det vil likevel lett anses villedende dersom det ikke fremgår klart av markedsføringen at det er snakk om en langvarig eller fast prisfordel. Videre må den næringsdrivende kunne dokumentere at forbrukere som kjøper færre enn 3 produkter, må betale fullpris for varene som inngår i kampanjen.

Pakketilbud 

Pakketilbud innebærer at forbrukerne oppnår en prisfordel ved å kjøpe flere produkter samlet fremfor å kjøpe varene enkeltvis. Ved annonsering av pakketilbud vil det lett anses villedende dersom den næringsdrivende ikke kan dokumentere at forbrukerne oppnår en reell prisfordel. Det vil for eksempel være tilfellet dersom prisen på varene som inngår i pakketilbudet økes kort tid før kampanjestart og nedjusteres kort tid etter kampanjeslutt.  

For å unngå en villedende effekt ved annonsering av pakketilbud, anbefaler Forbrukertilsynet at prisene på varene som inngår i pakketilbudet holdes stabil i ukene før kampanjestart og/eller i ukene etter at kampanjen er over.   

Eksempel 1  

Du ønsker å annonsere et pakketilbud på et par tursko og en tursekk en helg i oktober. Du sørger derfor for at prisen på varene som skal inngå i pakketilbudet holdes stabil de siste 30 dagene før tilbudet starter. Det er også disse prisene du tar utgangspunkt i når du beregner prisfordelen. Når du annonserer pakketilbudet får du tydelig frem hva varene koster enkeltvis og hva de koster samlet. 

Eksempel 2  

Du ønsker å annonsere et pakketilbud på laken og sengesett i desember. I november har prisen på disse varene variert. Når du annonserer pakketilbudet får du tydelig frem hva varene koster enkeltvis og hva de koster samlet. Når pakketilbudet er over sørger du for at prisen holdes stabil, dvs. at varene tilbys til samme pris som de kostet enkeltvis under kampanjen, de påfølgende 30 dagene etter at pakketilbudet er over.  

Etter Forbrukertilsynets vurdering er ikke markedsføringsloven til hinder for at næringsdrivende kan annonsere langvarige eller faste pakketilbud. Et eksempel kan være det alltid er rimeligere å kjøpe en pakke med 6 glass fremfor å kjøpe glassene enkeltvis. Så lenge et slikt pakketilbud annonseres vil det lett anses villedende om det ikke fremgår klart av markedsføringen at det er snakk om en langvarig eller fast pakkepris. Det må også fremgå klart av markedsføringen hva glassene koster enkeltvis og den næringsdrivende må kunne dokumentere at forbrukere som kjøper færre enn 6 glass må betale denne prisen.

Ofte stilte spørsmål

Hva må vi tenke på ved annonsering av tilbud som «Kjøp for 500 kr eller mer og få 20 % rabatt på hele kjøpet»?  

En slik kampanje innebærer for det første at forbrukerne får 20 % rabatt på alle varer som koster 500 kr eller mer. For disse varene annonseres det dermed en prisnedsettelse, slik at prisopplysningsforskriften § 9a kommer til anvendelse. For varene som koster 500 kr eller mer, må dere derfor informere om førpris. Førprisen skal være den laveste prisen dere har anvendt i minimum 30 dager før kampanjen startet. Rabatten som gis skal beregnes ut fra den laveste prisen. Dere må også huske på at den rabatterte prisen vil være en allment tilgjengelig pris. Dette innebærer at dersom dere planlegger å ha et nytt salg i løpet av de neste 30 dagene, må dere ta hensyn til den rabatterte prisen når dere fastsetter førprisen for den neste salgskampanjen.

Kampanjen innebærer videre at forbrukerne oppnår en prisfordel dersom de kjøper flere varer som til sammen koster over 500 kr. Prisfordelen som markedsføres for disse varene er ikke regulert av den nye prisbestemmelsen (prisopplysningsforskriften § 9a), men er regulert av markedsføringsloven. Det følger av markedsføringsloven § 6 jf. § 7 at det er forbudt å villede forbrukerne om hvor god en prisfordel er. Om markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne beror på en konkret vurdering. For å unngå en villedende effekt, anbefaler Forbrukertilsynet at dere sørger for at prisen på alle varer som koster under 500 kr, er den laveste prisen som varene er solgt for de siste 30 dagene.

Vi gjør oppmerksom på at det ovennevnte også gjelder i de tilfellene der forbrukeren må være medlem av deres kundeklubb for å kunne benytte seg av tilbudet. 

Hva må vi tenke på ved annonsering av tilbud som «Kjøp for 500 kr eller mer og få 200 kr i avslag på hele kjøpet»?

En slik kampanje innebærer for det første at forbrukere får 200 kr i avslag dersom de kjøper en vare som koster 500 kr eller mer. For disse varene annonseres det dermed en prisnedsettelse, slik at prisopplysningsforskriften § 9a kommer til anvendelse. For varene som koster 500 kr eller mer, må dere derfor informere om førpris. Førprisen skal være den laveste prisen dere har anvendt i minimum 30 dager før kampanjen startet. Kroneavslaget som gis skal trekkes fra den laveste prisen.

Dere må også huske på at alle varer som for eksempel koster 500 kr, i realiteten er tilgjengelig til    300 kr i forbindelse med denne kampanjen. Dersom dere planlegger å ha et nytt salg i løpet av de neste 30 dagene, må dere derfor ta hensyn til denne prisen når dere fastsetter førprisen for den neste salgskampanjen. Dere må da oppgi 300 kr som førpris (med mindre varen har vært tilgjengelig til en enda lavere pris de siste 30 dagene).

Kampanjen innebærer også at forbrukerne oppnår en prisfordel dersom de kjøper flere varer som til sammen koster over 500 kr. Prisfordelen som markedsføres for disse varene er ikke regulert av den nye prisbestemmelsen (prisopplysningsforskriften § 9a), men er regulert av markedsføringsloven. Det følger av markedsføringsloven § 6 jf. § 7 at det er forbudt å villede forbrukerne om hvor god en prisfordel er. Om markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne beror på en konkret vurdering. For å unngå en villedende effekt anbefaler Forbrukertilsynet at dere sørger for at prisen på alle varer som koster under 500 kr, er den laveste prisen som varene er solgt for de siste 30 dagene.

Vi gjør oppmerksom på at det ovennevnte også gjelder i de tilfellene der forbrukeren må være medlem av deres kundeklubb for å kunne benytte seg av tilbudet.  

Kan vi oppgi flere priser i markedsføringen i tillegg til laveste pris (førpris), for eksempel ordinær pris?

Dersom dere annonserer en prisnedsettelse, må dere informere om førpris (den laveste prisen dere har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet). Dette følger av prisopplysningsforskriften § 9a. Rabatten skal regnes ut fra denne prisen.

Prisopplysningsforskriften § 9a er ikke til hinder for at dere kan opplyse om flere referansepriser i tillegg til førpris. Det vil imidlertid være i strid med markedsføringsloven § 6 jf. § 7 dersom prisene presenteres på en slik måte at forbrukerne kan bli villedet om prisfordelen som markedsføres. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil angivelse av flere priser i markedsføringen svært lett være egnet til å villede forbrukerne. Vi fraråder derfor dette.  

Dersom dere likevel vurderer å oppgi flere priser, må dere sørge for at markedsføringen ikke utformes på en måte som er egnet til å villede forbrukerne. Dere må da blant annet sikre at førprisen fremgår tydelig og at forbrukerne forstår at rabatten regnes ut fra denne prisen. Dere må også forklare tydelig hva de ulike prisene er og sikre at prisene ikke er egnet til å villede forbrukerne om hvor godt tilbudet er.

Etter Forbrukertilsynets vurdering er det ikke nødvendigvis klart for alle forbrukere hva dere mener med begrepet «ordinær pris». Vi mener likevel det er nærliggende å tro at forbrukere flest vil tenke at dette er prisen som varen vanligvis selges for. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil det derfor lett anses villedende dersom dere ikke kan dokumentere at «ordinær pris» er den den klart mest anvendte prisen i perioden før prisnedsettelsen (for eksempel at varen er tilbudt til ordinær pris i 28 av de siste 30 dagene før kampanjen startet). Fordi det kan være uklart for forbrukerne hva dere mener med begrepet «ordinær pris», mener Forbrukertilsynet at det også kan anses villedende dersom begrepet ikke forklares tydelig i markedsføringen og i umiddelbar nærhet av prisen.

Dokumentasjon som sannsynliggjør at den ordinære prisen er en reell sammenligningspris må fremlegges for Forbrukertilsynet dersom vi ber om det.

I vår nettbutikk har vi en egen side vi kaller «outlet». Her legger vi utgående varer som selges til reduserte priser sammenlignet med tidligere. Kan vi oppgi førpris på disse varene frem til de er sluttsolgt?

Prisopplysningsforskriften § 9a kommer til anvendelse dersom markedsføringen gir inntrykk av at en vare er satt ned i pris. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil begreper som «outlet», «lagertømming» og lignende gi et slikt inntrykk. For varene som er plassert på outlet-siden må dere derfor informere om førpris. Førprisen skal være den laveste prisen som er anvendt på varen i minst 30 dager før varen ble plassert på outlet-siden. Rabatten som annonseres skal beregnes ut fra denne laveste prisen.  

Forbrukertilsynet mener videre at begreper som «outlet», «lagertømming» og lignende vil skape en forventning hos forbrukerne om at den reduserte prisen er tilgjengelig frem til produktet er sluttsolgt. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil det derfor i et slikt tilfelle ikke være problematisk å vise til samme førpris over en lengre periode. Dette i motsetning til vanlige salgskampanjer, hvor forbrukerne vil forvente at prisfordelen er tilgjengelig i en tidsbegrenset periode. For vanlige salgskampanjer vil det derfor lett anses villedende etter markedsføringsloven § 6 jf. § 7 dersom en vare annonseres med en førpris over en lang periode. Tilbudsprisen vil da på et tidspunkt ikke lenger anses som en reell prisfordel.   

Fordi varene som ligger på outlet-siden vil være nedsatt i en sammenhengende periode, kan dere også sette ned prisen gradvis, men likevel vise til samme førpris. Dette følger av prisopplysningsforskriften § 9a.  

På bakgrunn av det ovennevnte, mener Forbrukertilsynet at bruk av begreper som «outlet» og lignende vil skape en forventning hos forbrukerne om at dette er siste mulighet til å kjøpe varene som er plassert på outlet-siden. Det vil derfor lett anses villedende etter markedsføringsloven § 6 jf. § 7 dersom disse varene etter en stund tas ut av «outlet»-siden og annonseres som en del av det ordinære sortimentet igjen. Dersom det ikke er snakk om utgående varer, bør dere derfor heller ikke bruke begreper som «outlet», «lagertømming» og lignende.  

Dersom Forbrukertilsynet ber om det, må dere kunne fremlegge dokumentasjon som sannsynliggjør at prisfordelene dere markedsfører på outlet-siden er reelle.  

Vi er en outletbutikk som selger fjorårets varer rimeligere sammenlignet med hva de kostet da de var en del av sortimentet i fullprisbutikkene. Kan vi markedsføre prisbesparelser sammenlignet med hva varene kostet i fullprisbutikkene?

Etter Forbrukertilsynets vurdering vil forbrukere som oppsøker outletbutikker/outletvarehus forvente en prisfordel sammenlignet med hva varene kostet da de var en del av sortimentet i fullprisbutikkene. Etter vår vurdering skapes det altså ikke en forventning om at dere selv har satt ned prisene sammenlignet med egen førpris. Derfor kommer som utgangspunkt ikke prisopplysningsforskriften § 9a til anvendelse. Dere må likevel sørge for at prisfordelene dere markedsfører ikke er egnet til å villede forbrukerne, jf. markedsføringsloven § 6 jf. § 7.  

Om markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne beror på en konkret vurdering. For å unngå en villedende effekt, anbefaler Forbrukertilsynet at prisen som vises på prislappene tilsvarer den laveste prisen som fullprisbutikken anvendte i minimum 30 dager før varen ble overført til deres butikk. Prisfordelen dere tilbyr regnes da ut fra denne laveste prisen. Dette innebærer at dere må ha dialog med fullprisbutikkene og sørge for at dere har gode rutiner på plass for å sikre at prisfordelen er reell.  Vi gjør oppmerksom på at dersom varen har hatt en jevn pris i fullprisbutikken, for deretter å bli justert opp den siste perioden før varen oversendes til outletbutikken, kan det anses villedende etter markedsføringsloven dersom dere beregner prisbesparelsen ut fra denne høyere prisen. 

Begrep som «salg» og lignende bør unngås, med mindre dere faktisk har satt ned prisen ytterligere, altså at det er snakk om en prisnedsettelse sammenlignet med prisen dere selv har anvendt på varen. I et slikt tilfelle kommer prisopplysningsforskriften § 9a til anvendelse. Det betyr at dere må oppgi førpris. Førprisen skal være den laveste prisen dere har anvendt i minst 30 dager før salget startet. For å unngå en villedende effekt, bør dere i slike tilfeller også skille salgsvarene tydelig fra de vanlige «outletvarene». Dette for at forbrukerne ikke skal få feilaktig inntrykk av hvor lenge den annonserte prisfordelen er tilgjengelig.  

Dersom Forbrukertilsynet ber om det, må dere kunne fremlegge dokumentasjon som sannsynliggjør at prisfordelene dere markedsfører er reelle.  

Hvordan kan vi annonsere introduksjonstilbud?

Begreper som «introduksjonstilbud», «introduksjonsrabatt», «introduksjonspris» og lignende, gir inntrykk av at den aktuelle varen ikke har vært en del av deres sortiment tidligere. Bruk av slike begreper vil derfor lett være i strid med markedsføringsloven §§ 6 eller 7 dersom de benyttes i tilknytning til varer som ikke er nye i sortimentet.  

Begrepene gir videre inntrykk av at forbrukerne på dette tidspunktet sparer penger sammenlignet med hva dere vil selge varen for etter at introduksjonsperioden er over. Dere må derfor sikre at prisfordelen som annonseres er reell. Markedsføringen vil ellers lett anses villedende etter markedsføringsloven § 7 jf. § 6. Om markedsføringen er å anse som villedende beror på en konkret vurdering.  

Ved en slik vurdering vil Forbrukertilsynet blant annet legge vekt på om det fremgår tilstrekkelig klart hva prisfordelen går ut på, herunder om det fremgår klart hva varen vil selges til etter at kampanjeperioden er over. Denne prisen kan for eksempel omtales som «pris etter kampanje». Forbrukertilsynet har observert at enkelte aktører bruker forkortelser som «p.e.k». Vi fraråder slike forkortelser, da det er stor sannsynlighet for at forbrukerne ikke vil forstå hva dette betyr. Bruk av slike forkortelser kan etter en konkret vurdering anses villedende etter markedsføringsloven.   

Forbrukertilsynet vil også undersøke om den høyere prisen («pris etter kampanje») er benyttet i en tilstrekkelig lang periode etter at introduksjonstilbudet er over. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil det lett anses villedende dersom den høyere prisen ikke anvendes i minst 30 dager etter kampanjeslutt.  

For å unngå en villedende effekt bør dere også alltid informere om hvor lenge introduksjonstilbudet varer. Dere må også være oppmerksom på at det kan anses villedende dersom tilbudet annonseres over en lengre periode. Forbrukertilsynet anbefaler som et utgangspunkt at en kampanjeperiode ikke varer mer enn 2-3 uker. Lengre kampanjeperioder kan også være innenfor, men etter Forbrukertilsynets vurdering bør i så fall den høyere prisen (pris etter kampanje) holdes over en lengre periode etter kampanjen er over (dvs. mer enn 30 dager). 

Dersom Forbrukertilsynet ber om det, må dere kunne dokumentere at prisfordelen dere markedsfører er reell. Dette følger av markedsføringsloven § 3, jf. § 34 første ledd. Konsekvensen av å ikke fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon, er at markedsføringen anses uriktig. Da vil markedsføringen lett være villedende og forbudt etter markedsføringsloven. 

Kan vi oppgi «pris etter kampanje» i stedet for førpris?  

«Pris etter kampanje» kan benyttes i tilfeller der dere ønsker å kommunisere at varen vil bli solgt til en høyere pris etter at kampanjeperioden er over.  

Prisfordelen dere annonserer må være reell. Markedsføringen vil ellers lett anses villedende etter markedsføringsloven § 7 jf. § 6. Om markedsføringen er å anse som villedende beror på en konkret vurdering.  

Ved en slik vurdering vil Forbrukertilsynet blant annet legge vekt på om det fremgår tilstrekkelig klart hva prisfordelen går ut på, herunder om det fremgår klart hva varen vil selges til etter at kampanjeperioden er over.  

Forbrukertilsynet har observert at enkelte aktører bruker forkortelser som «p.e.k». Vi fraråder slike forkortelser, da det er stor sannsynlighet for at forbrukerne ikke vil forstå hva dette betyr. Bruk av slike forkortelser kan etter en konkret vurdering anses villedende etter markedsføringsloven.   

Forbrukertilsynet vil også undersøke om den høyere prisen (pris etter kampanje) er benyttet i en tilstrekkelig lang periode etter at kampanjen er over. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil det lett anses villedende dersom den høyere prisen ikke anvendes i minst 30 dager etter kampanjeslutt.  

For å unngå en villedende effekt bør dere også alltid informere om hvor lenge kampanjen varer.  Dere må også være oppmerksom på at det kan anses villedende dersom prisfordelen annonseres over en lengre periode. Forbrukertilsynet anbefaler som et utgangspunkt at en kampanjeperiode ikke varer mer enn 2-3 uker. Lengre kampanjeperioder kan også være innenfor, men etter Forbrukertilsynets vurdering bør i så fall den høyere prisen (pris etter kampanje) holdes over en lengre periode etter kampanjen er over (dvs. mer enn 30 dager). 

Dersom Forbrukertilsynet ber om det, må dere kunne dokumentere at prisfordelen dere markedsfører er reell. Dette følger av markedsføringsloven § 3, jf. § 34 første ledd. Konsekvensen av å ikke fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon, er at markedsføringen anses uriktig. Da vil markedsføringen lett være villedende og forbudt etter markedsføringsloven. 

Vær oppmerksom på at dersom dere i markedsføringen også gir inntrykk av at dere har satt ned prisen på de aktuelle kampanjevarene, må dere oppgi førpris for varene i tråd med prisopplysningsforskriften § 9a. Førprisen skal være den laveste prisen som er anvendt i minimum 30 dager før kampanjestart. Rabatten skal beregnes ut fra denne prisen. Eksempler på uttrykk som etter en helhetsvurdering kan gi inntrykk av en prisnedsettelse er «salg», «tilbud», «-20%» og lignende. Vi anbefaler derfor at der dere kun ønsker å vise til «pris etter kampanje», ikke benytter virkemidler som gir inntrykk av at prisen er satt ned. 

Kan vi tilby en fast rabatt til medlemmer av kundeklubben, for eksempel at de alltid får 10 % på en spesifikk vare/varegruppe?

Forbrukertilsynet publiserte opprinnelig veiledning om dette i desember 2023. Vi har i ettertid foretatt en ny vurdering av reglene som gjelder ved markedsføring av faste rabatter. Veiledningen under er derfor oppdatert, og gir uttrykk for Forbrukertilsynets standpunkt.

Dere kan tilby faste rabatter til medlemmer av kundeklubben, for eksempel ved at medlemmene får et fast prosentavslag som beregnes ut fra den til enhver tid gjeldende prisen (prisen som ikke-medlemmer må betale). Etter Forbrukertilsynets vurdering vil faste medlemsrabatter ikke være å anse som annonsering av en prisnedsettelse, som regulert av prisopplysningsforskriften § 9a. Grunnen til dette er at den aktuelle prisen/fordelen hele tiden vil være tilgjengelig for medlemmene. Vi mener derfor at prisopplysningsforskriften § 9a ikke kommer til anvendelse ved annonsering av faste medlemsrabatter, og at markedsføring av slike rabatter heller skal vurderes etter markedsføringsloven.

Markedsføringsloven forbyr blant annet villedende fremstillinger og villedende utelatelser i markedsføring. Ved annonsering av faste rabatter må dere derfor sørge for at prisfordelene er reelle og at markedsføringen ikke er egnet til å villede forbrukerne på andre måter, jf. markedsføringsloven §§ 6-8. Om markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne, må vurderes konkret. Eksempler på momenter som Forbrukertilsynet vil vektlegge ved en slik vurdering er:

– Om det fremgår tilstrekkelig klart at det er snakk om en fast prisfordel

– Om det fremgår tilstrekkelig klart hva prisfordelen går ut på (for eksempel om det er en fast pris eller prosentavslag og hvilken pris fordelen beregnes ut fra)

– Om dere kan dokumentere at den faste prisfordelen faktisk er forbeholdt medlemmene

Det er viktig å huske på at faste medlemspriser vil ha betydning for førprisen ved annonsering av salg hvor de samme varene inngår. Ved annonsering av for eksempel et helgetilbud, må dere ta medlemsprisene med i beregningen når dere skal finne riktig førpris (laveste pris i minimum de siste 30 dagene). Dette følger av prisopplysningsforskriften § 9a, som slår fast at ved fastsettelse av førpris må næringsdrivende ta hensyn til prisen som er tilbudt til større grupper av forbrukere som tilhører kundeklubben.

For å unngå matsvinn priser vi ned brød og annen ferskmat på slutten av dagen. Gjelder reglene om førpris i slike tilfeller?

I utgangspunktet gjelder reglene for førpris også her, men Forbrukertilsynet ser at reglene slår uheldig ut for varer med kort holdbarhet. På nåværende tidspunkt vil vi derfor ikke prioritere å føre tilsyn med dette.

De uheldige konsekvensene kan illustreres med følgende eksempel:

En butikk har 10 stk grovbrød igjen i sitt sortiment mot slutten av dagen. De siste åpningstimene prises derfor brødene ned til halv pris og merkes med «50 %». Butikken må da samtidig oppgi førpris. Førprisen skal være den laveste anvendte prisen på samme type brød i minimum de siste 30 dagene. Rabatten skal beregnes ut fra denne prisen.

Den påfølgende kvelden sitter samme butikk igjen med 10 stk grovbrød av samme type. Dersom butikken ønsker å annonsere disse til halv pris de siste åpningstimene, må butikken igjen oppgi førpris i tråd med prisopplysningsforskriften § 9a. Fordi førprisen skal være den laveste prisen som er anvendt de siste 30 dagene, må førprisen tilsvare tilbudsprisen som ble anvendt kvelden før. Rabatten skal beregnes ut fra denne prisen

Det følger av det ovennevnte eksempelet at førprisen, og dermed tilbudsprisen, blir svært lav dersom dere sitter igjen med rester av samme type vare innenfor en 30 dagers periode. Hvis dette gjør at dere og andre butikker velger å ikke prise ned slike varer, kan det føre til økt matsvinn.

Forbrukertilsynet ser altså at dagens regler slår uheldig ut for varer med kort holdbarhet. Vi mener dette ikke kan ha vært tilsiktet fra lovgivers side, og har derfor informert Barne- og familiedepartementet om denne problemstillingen.

På denne bakgrunn – og tatt i betraktning forbrukerhensynene som gjør seg gjeldende – vil Forbrukertilsynet på nåværende tidspunkt ikke prioritere å føre tilsyn med markedsføring av prisnedsettelser på varer med kort holdbarhet som ikke er i overensstemmelse med prisopplysningsforskriften § 9a.

Vi understreker at dette kun gjelder varer som er av en slik karakter at de raskt kan bli dårlige/raskt går ut på dato. Typiske eksempler vil være ferske bakevarer og ferskpresset juice. Eksempler på varer som ikke har kort holdbarhet er frysevarer, hermetikk, mel, sukker og brus.

Vi forventer at næringsdrivende sikrer at markedsføring av reduserte priser på varer med kort holdbarhet utformes på en slik måte at forbrukerne enkelt forstår hva prisfordelen innebærer. Vi oppfordrer også alle næringsdrivende til å følge med på prisveilederen fremover for eventuelle oppdateringer vedrørende varer med kort holdbarhet.