Salg og bruk av førpriser

Reglene dere må kjenne til

Med salgsmarkedsføring mener vi markedsføring hvor dere gir inntrykk av at dere har satt ned prisen på varene deres i en begrenset periode, eventuelt markedsføring hvor dere gir inntrykk av at prisene er nedsatt frem til varene er sluttsolgt (typisk outlet). Outlet blir ikke omtalt nærmere på denne siden. Outlet kan dere lese mer om her.

Ved markedsføring av salg er det spesielt viktig at dere kjenner til:

• Prisopplysningsforskriften. Her finner dere for eksempel § 9a, som blant annet slår fast at dere må oppgi førpris og at førpris skal være den laveste prisen dere har brukt i minimum de siste 30 dagene.
• Markedsføringsloven, spesielt §§ 6-8 og § 10.
• Forskrift om urimelig handelspraksis (også kjent som «svartelista»).

Reglene i prisopplysningsforskriften og markedsføringsloven bygger i stor grad på direktiver fra EU. Dere vil derfor se at vi enkelte steder henviser til avgjørelser fra EU-domstolen eller dokumenter utarbeidet av EU-kommisjonen.

Vi bruker hovedsakelig begrepet «salg» i stedet for «prisnedsettelse».

Prisopplysningsforskriften § 9a gjelder kun for varer. Bestemmelsen gjelder derfor ikke ved markedsføring av tjenester (herunder digitale tjenester) eller digitalt innhold. Her kan du lese mer om hvilke regler som gjelder for markedsføring av salg på tjenester.

Hvilken førpris skal dere bruke?

Dere må ta hensyn til allment tilgjengelige priser

Det følger av prisopplysningsforskriften § 9a at dere må oppgi førpris i salgsmarkedsføring. Med førpris menes den laveste prisen dere har brukt i minimum de siste 30 dagene før salget startet. Rabatten som markedsføres skal beregnes ut fra denne prisen. At rabatten skal beregnes ut fra førprisen ble slått fast av EU-domstolen i sak C-330/23.

Før et salg annonseres, må dere altså undersøke egen prishistorikk for å finne ut hvilken pris som er den laveste prisen dere har brukt de siste 30 dagene. Priser som har vært tilgjengelig for allmennheten de siste 30 dagene skal tas med i denne beregningen. Dette inkluderer blant annet priser som er tilbudt til medlemmer av kundeklubben. Kundeklubbtilbud anses for å være allment tilgjengelig, fordi det er enkelt for forbrukerne å få tilgang til disse prisene.

Eksempel:
«Dere ønsker å markedsføre 20 % rabatt på en sofa fra 1. oktober. Før salget starter koster sofaen 20 000 kr. To uker tidligere hadde dere dagstilbud på samme sofa, hvor medlemmer av kundeklubben fikk kjøpe sofaen til 15 000 kr. Dette er den laveste prisen dere har anvendt på sofaen de siste 30 dagene før salgsstart 1. oktober. Førprisen som markedsføres 1. oktober skal da være 15 000 kr. Rabatten skal beregnes ut fra denne prisen, slik at tilbudsprisen blir 12 000 kr.»

Individuelle priser kan holdes utenfor

Dere trenger ikke ta hensyn til individuelle priser når dere skal fastsette førpris (laveste pris siste 30 dager). Dere kan derfor se bort fra bursdagsrabatter, bryllupsrabatter eller en rabatt som gis som plaster på såret til en misfornøyd kunde.

Etter Forbrukertilsynets vurdering kan dere også se bort fra priser gitt til en avgrenset kundegruppe, slik som studenter eller medlemmer av en organisasjon, forening o.l. Dette inkluderer for eksempel faste rabatter som gis til kunder som kan dokumentere at de er studenter, eller at de er medlem av den lokale idrettsforeningen eller et boligbyggelag. Begrunnelsen for dette er at vilkårene som stilles for å motta den aktuelle rabatten, innebærer at prisene ikke kan sies å være tilgjengelig for allmennheten.

Referanseperioden

Når dere skal oppgi førpris kan dere for eksempel skrive «førpris», «før» eller «laveste pris siste 30 dager». Det følger av prisopplysningsforskriften § 9a at referanseperioden ikke kan være kortere enn 30 dager. Bestemmelsen er ikke til hinder for at dere kan ta utgangspunkt i en lengre referanseperiode. En førpris kan f.eks. være den laveste prisen de siste 60 dagene, slik at det i markedsføringen står «laveste pris siste 60 dager». Det er en forutsetning at førprisen som oppgis faktisk er den laveste prisen i denne perioden.  

Prisopplysningsforskriften § 9a stiller ingen krav til hvor lenge dere har brukt førprisen, utover at det skal være den laveste prisen de siste 30 dagene.

Dere kan markedsføre salg selv om dere ikke har omsatt den aktuelle varen tidligere. Det holder altså at dere har hatt varen tilgjengelig for salg.

Vær oppmerksom på at det er laveste pris i den relevante salgskanalen som danner grunnlaget for førprisen. Det vil si at hvis dere bruker ulike priser i fysisk butikk og på nett, så blir førprisen ulik i de to salgskanalene.  

Når skal dere oppgi førpris?

Plikten til å oppgi førpris gjelder både ved kortvarige salg og i tilfeller hvor prisnedsettelsen markedsføres over en lengre periode (f.eks. der en vare er utgående og derfor selges til redusert pris frem til den er sluttsolgt, typisk outlet). Dere kan lese mer om outlet her.  

Dere trenger kun å informere om førpris hvis prisnedsettelsen annonseres – altså hvis dere informerer forbrukerne om at prisene er nedjustert. Hvis dere nedjusterer prisene uten å markedsføre eller informere om dette på andre måter, trenger dere altså ikke oppgi førpris.  

Et salg kan annonseres på ulike måter. Eksempler på budskap som typisk oppfattes som salgsmarkedsføring er: «-50 %», «Få 200 kr i avslag på alle bukser», «Black Friday-priser», «SALG», «Denne helgen får medlemmer av kundeklubben 20 % på alle jakker», «20 % på en hel handel» og «Få 20 % rabatt på en valgfri vare ved bruk av koden XYZ». Så lenge markedsføringen gir inntrykk av salg, må dere informere om førpris.

Plikten til å oppgi førpris gjelder både ved salgsmarkedsføring av én enkelt vare, utvalgte varer/varegrupper eller der salget omfatter hele varesortimentet.

Hvis dere i en annonse markedsfører rabatt på en hel varegruppe/hele sortimentet, uten å fremheve enkeltvarer i selve annonsen, er det tilstrekkelig at informasjon om førpris kun fremgår der varen selges – enten på eller i umiddelbar nærhet av varen. Dersom én eller flere enkeltvarer fremheves i annonsen, skal førprisen på de fremhevede varene også fremgå av selve annonsen.

Bruk av førpris når rabatten gradvis økes

Dere kan øke rabatten gradvis underveis i en kampanje, dvs. at dere kan øke rabatten, men likevel vise til samme førpris som da salget startet. Forutsetningen er at det er snakk om en sammenhengende kampanje. 

Eksempel:
1. mars har dere en bukse i butikken som koster 600 kr 
2. mars starter dere et salg hvor buksene markedsføres med 20 % rabatt. Den laveste prisen de siste 30 dagene har vært 500 kr. Førpris oppgis derfor til å være 500 kr, mens nåpris er 400 kr. 
9. mars senker dere rabatten ytterligere, slik at det nå er 40 % rabatt. Førpris er da fremdeles kr 500, mens nåprisen er kr 300. 
16. mars økes rabatten ytterligere til 50 %. Førpris er fremdeles kr 500, mens nåprisen er kr 250.

Merk at salgsdagene i november (Singles Day, Black Friday og Cyber Monday) ikke er å anse som en sammenhengende kampanje, med mindre tilbudet faktisk er gjeldende hele denne perioden. Hvis dere velger å kjøre et sammenhengende salg fra Singles Day t.o.m. Cyber Monday, anbefaler vi at dere informerer tydelig om salgskampanjens lengde slik at forbrukerne ikke blir villedet om hvor lenge salget varer. Les mer om hvor lenge et salg kan vare. Det er også viktig at dere ikke på andre måter gir et feilaktig inntrykk av at tilbudet er begrenset til Singles Day, Black Friday eller Cyber Monday. 

Førpris i butikk og kampanjeavis i forbindelse med sentrale kampanjer

Hvilken førpris skal brukes i butikkene?

Ved nasjonale/sentrale kampanjer, altså salgskampanjer hvor flere eller samtlige butikker i en kjede deltar, er det viktig at hver enkelt butikk oppgir førpris i tråd med kravene som følger av prisopplysningsforskriften § 9a. Etter Forbrukertilsynets vurdering er det laveste pris i hver enkelt salgskanal som skal oppgis som førpris (dette følger også av EU-kommisjonens veiledningsdokument punkt 2.1). Det vil si at hvis butikker i samme kjede har benyttet ulike priser de siste 30 dagene, vil også førprisen variere mellom butikkene. Det samme gjelder hvis kjeden opererer med ulike priser på nett og i fysiske butikker – da vil førprisen være ulik i nettbutikken og i de fysiske butikkene. Ved annonsering av tilbud i forbindelse med nasjonale/sentrale kampanjer må dere derfor sikre at tilstrekkelige rutiner er på plass, slik at hver enkelt butikk overholder førprisreglene.

Hvilken førpris skal oppgis i kampanjeaviser/markedsføring på vegne av flere butikker?

Når førprisene varierer mellom butikkene, blir det et spørsmål om hvilken førpris som skal oppgis i kampanjeavisen og lignende markedsføringsmateriell som publiseres på vegne av flere butikker.

Under viser vi ulike alternativer til hvordan dette kan gjøres, avhengig av hvordan kjeden er organisert. Forbrukertilsynet understreker at disse alternativene ikke er uttømmende. Dere står altså fritt til å utforme kampanjeavisene annerledes, så lenge kravene i prisopplysningsforskriften § 9a overholdes, og prisinformasjonen som gis i markedsføringen ikke er egnet til å villede forbrukerne, jf. markedsføringsloven §§ 6-8.

Ved planlegging og utforming av kampanjer er det også viktig at dere tar hensyn til konkurransereglene. Dette gjelder spesielt dersom det er snakk om franchisevirksomhet. Forbrukertilsynet kan ikke veilede om konkurransereglene, da disse faller utenfor vårt myndighetsområde. I veiledningen under har vi likevel forsøkt å ta hensyn til at det særlig for franchisevirksomhet følger enkelte begrensninger med hensyn til hvordan en kampanje kan planlegges/utformes. Den enkelte næringsdrivende er likevel selv ansvarlig for å undersøke hvilke begrensninger som eventuelt følger av konkurransereglene og hvordan disse reglene slår ut for sin egen virksomhet.

Hvis dere ønsker mer informasjon om konkurransereglene kan dere lese på Konkurransetilsynets nettsider eller kontakte en advokat for juridisk bistand.

Informer om salgets lengde og omfang

Selv om dere overholder kravene i prisopplysningsforskriften § 9a, kan det være andre aspekter som gjør at salgsmarkedsføringen likevel anses villedende etter markedsføringsloven §§ 6-8. Dette beror på en konkret vurdering.

Hvor ofte og hvor lenge kan dere ha salg?

Kort om reglene som gjelder

Det er forbudt å gi forbrukerne et uriktig inntrykk av at de kan spare penger, eller villede forbrukerne om hvor god en prisfordel er (eksistensen av en prisfordel). Dette følger av markedsføringsloven § 7. Et slikt villedende inntrykk kan skapes hvis dere har salg på en vare for ofte eller for lenge. Grunnen til dette er at forbrukere som handler på salg forventer å spare penger sammenlignet med hva varene har kostet tidligere. At en slik praksis kan være villedende etter markedsføringsloven følger også av av EU-kommisjonens veiledningsdokument til prismerkingsdirektivet (se punkt 3 i dokumentet).

Når dere skal markedsføre et salg vil det altså ikke være nok å kun sørge for at førprisen er den laveste prisen dere har brukt de siste 30 dagene før salget startet (i tråd med prisopplysningsforskriften § 9a). Etter Forbrukertilsynets vurdering må dere også sørge for at førprisen er brukt i et tilstrekkelig omfang i forkant av salget. Dette omtaler vi nærmere under.

I det følgende omtaler vi salg på ordinære varer – altså salg som varer i en tidsbegrenset periode. Det som står her gjelder derfor ikke for langvarige prisnedsettelser på utgående varer (outlet). Salg på utgående varer (outlet) kan dere lese mer om her.

Slik unngår dere at en vare er for ofte eller for lenge på salg

Det må vurderes konkret om et salg har vart for lenge, eller om en vare har vært for ofte på salg. Ved en slik vurdering vil vi hovedsakelig se på hvor mye dere har brukt førpris i ukene og månedene før salget starter.

Etter vår vurdering kan dere for eksempel unngå en villedende effekt ved å sørge for at førpris er den laveste prisen dere har brukt i en periode som er dobbelt så lang som tilbudsperioden (og at denne perioden er rett før salget starter). Når dere planlegger en kampanje, kan dere altså ta utgangspunkt i følgende:

Tabellen vi har skissert over er kun et eksempel på hvordan vi mener dere kan unngå at en vare er for ofte eller for lenge på salg. Dere kan altså løse dette på andre måter, men dere må huske at dere aldri kan ta utgangspunkt i en kortere førprisperiode enn 30 dager.  Det avgjørende vil, etter Forbrukertilsynets vurdering, være om førprisen (eller høyere priser enn førpris) er brukt i et slikt omfang at prisfordelene dere markedsfører er reelle.

Betydningen av betingede tilbud før et salg

Med betingede tilbud mener vi prisfordeler som:

• 3 for 2
• 50 % på rimeligste vare ved kjøp av 2 varer
• Kjøp 2 varer og få 50 % rabatt (på hele kjøpet)
• 2 for 1
• Pakketilbud

Vi sikter altså til tilbud hvor forbrukerne først oppnår en prisfordel hvis de handler et bestemt antall varer eller en bestemt sammensetning av varer. Les mer om betingede tilbud her.

Som omtalt over må dere være forsiktige med å ha salg på samme vare for ofte eller for lenge.

Etter Forbrukertilsynets vurdering bør dere også unngå å ha enkelte former for betingede tilbud for tett opptil et salg. Dette gjelder først og fremst betingede tilbud som «50 % ved kjøp av 2 varer», «2 for 1» og lignende. Grunnen til dette er at ved slike tilbud er prisfordelen svært lett tilgjengelig for forbrukerne.

Forbrukertilsynet vurderer likevel at det er annerledes for betingede tilbud som «3 for 2», «50 % på rimeligste vare ved kjøp av 2 varer» eller pakketilbud. Grunnen til dette er at vilkårene som stilles for denne typen betingede tilbud innebærer at rabatten ikke er like lett tilgjengelig. Forbrukertilsynet mener derfor at det i utgangspunktet ikke vil være villedende å ha betingede tilbud som «3 for 2», «50 % på rimeligste vare ved kjøp av 2 varer» eller pakketilbud i perioden før et salg.

Ikke skru opp prisen før et salg

Det er som nevnt forbudt å gi forbrukerne et uriktig inntrykk av at de kan spare penger, eller villede forbrukerne om hvor god en prisfordel er (eksistensen av en prisfordel). Dette følger av markedsføringsloven § 7.

Et slikt villedende inntrykk kan etter Forbrukertilsynets vurdering skapes hvis dere skrur opp prisen i forkant av salget.

I dette eksempelet oppfyller klesbutikken kravet i prisopplysningsforskriften § 9a om at førpris skal være laveste pris siste 30 dager. Butikken har likevel glemt at de også må vurdere om de på andre måter gir et villedende inntrykk av tilbudet som markedsføres (eksistensen av en prisfordel). I eksempelet over gir butikken inntrykk av at forbrukerne får 50 % rabatt, mens de i realiteten kun får 25 % rabatt sett opp mot hva jakken vanligvis koster. I dette tilfellet mener Forbrukertilsynet at butikken gir inntrykk av en bedre prisfordel enn det som er reelt, og at praksisen dermed er villedende og forbudt etter markedsføringsloven.

Husk at dere i utgangspunktet står fritt til å justere egne priser. Det er først når dere bruker disse prisene for å vise en prisbesparelse at dere må tenke over om prisjusteringene kan gjøre at dere gir et villedende inntrykk av hvor god prisfordelen er.

Flere priser i markedsføringen

Forbrukertilsynet ser at flere næringsdrivende oppgir tre priser i sin salgsmarkedsføring: ordinær pris, førpris og tilbudspris. Ordinær pris er ofte høyere enn førpris, og vi antar derfor at næringsdrivende viser denne prisen for at tilbudsprisen skal fremstå så gunstig som mulig.

Det er ikke forbudt etter prisopplysningsforskriften § 9a å oppgi ordinær pris i tillegg til førpris når dere markedsfører salg. Det er likevel viktig å huske på at når dere markedsfører salg så må tilbudsprisen være lavere enn førpris og rabatten skal beregnes ut fra førpris. Det vil si at hvis dere markedsfører -50 % rabatt, så skal tilbudsprisen være halvparten av førprisen. At det må være snakk om en prisnedsettelse sammenlignet med førpris, og at rabatten skal beregnes ut fra førprisen, ble slått fast av EU-domstolen i sak C-330/23. Den ordinære prisen kan heller ikke presenteres på en slik måte at det tar forbrukernes oppmerksomhet bort fra førprisen (se EU-kommisjonens veiledningsdokument til prismerkingsdirektivet punkt 2.1.)

Selv om det ikke er forbudt etter prisopplysningsforskriften § 9a å oppgi ordinær pris i tillegg til førpris, vil Forbrukertilsynet likevel fraråde en slik praksis. Grunnen til dette er at flere priser kan gjøre at forbrukerne misforstår markedsføringen og dermed blir villedet med hensyn til hvilken prisfordel de kan oppnå. I så fall vil markedsføringen lett være forbudt etter markedsføringsloven.

Hvis dere likevel vurderer å oppgi ordinær pris i tillegg til førpris, må dere sørge for at markedsføringen utformes på en slik måte at den ikke er egnet til å villede forbrukerne. I den forbindelse må dere blant annet tenke på at:

• Førprisen må fremgå tydelig og forbrukerne må forstå at rabatten beregnes ut fra denne prisen.
• Den ordinære prisen kan ikke være dominerende i markedsføringen.
• Forbrukerne må forstå hva de ulike prisene er. I slike tilfeller mener vi det er nødvendig at dere uttrykkelig skriver «laveste pris siste 30 dager» i umiddelbar nærhet av førprisen og «ordinær pris» i umiddelbar nærhet av den ordinære prisen.
• Markedsføringen må ikke på andre måter gi et villedende inntrykk av hvor godt tilbudet er. Dere må for eksempel kunne dokumentere at den ordinære prisen er en reell sammenligningspris (dette omtaler vi nærmere under).

Hvis dere viser ordinær pris i salgsmarkedsføringen i tillegg til førpris, vil forbrukerne vurdere prisfordelen opp mot begge disse prisene. Dere må derfor sørge for at den ordinære prisen ikke gir inntrykk av en bedre prisfordel enn det som er reelt.  Den ordinære prisen må altså utgjøre en reell sammenligningspris. Om en ordinær pris utgjør en reell sammenligningspris, må vurderes konkret. Et eksempel på hvordan dere kan sikre reelle ordinære priser, er ved å sørge for at dette er den klart mest brukte prisen i en periode som er dobbelt så lang som salgsperioden. Dere kan da ta utgangspunkt i følgende tabell:

Ved kortere salgskampanjer (varighet på 1-14 dager) mener vi likevel at ordinær pris bør være den klart mest brukte prisen i minimum de siste 30 dagene før salget starter. Dette henger sammen med forbrukernes forventninger om å spare penger sammenlignet med prisene dere bruker ellers. Da er det etter vår vurdering nødvendig å se på en periode som er lenger enn et par uker.

Med «klart mest brukte pris» mener vi for eksempel at den ordinære prisen er prisen dere har brukt de siste 28 av de siste 30 dagene før salget starter (i et tilfelle hvor salget varer i 1-14 dager).

Se også den delen av veilederen hvor vi omtaler praksisen med å skru opp prisene før salget starter. Dette gjelder også for de tilfellene hvor dere viser til ordinære priser i salgsmarkedsføring (i tillegg til førpris). Hvis den ordinære prisen er en oppjustert pris sammenlignet med prisen dere vanligvis bruker, kan praksisen vurderes som villedende etter markedsføringsloven § 7. Husk her at dere i utgangspunktet står fritt til å justere egne priser. Det er først når dere bruker disse prisene for å vise en prisbesparelse at dere må tenke over om prisjusteringene kan gjøre at dere gir et villedende inntrykk av hvor god prisfordelen er.

Under ser dere et eksempel på hvordan dere kan presentere ordinær pris og førpris i salgsmarkedsføring. Legg merke til at førprisen er mer fremhevet enn ordinær pris, at førprisen omtales som «laveste pris siste 30 dager» og at rabatten er beregnet ut fra denne prisen:

Dere må kunne dokumentere at prisfordelene er reelle

Dere må kunne dokumentere at prisfordelene dere markedsfører er reelle. Les mer om dette under «Krav til dokumentasjon av prisfordeler».

Ved salgsmarkedsføring må dere altså kunne fremlegge dokumentasjon som sannsynliggjør:

1. At førprisene deres er i tråd med kravene som stilles i prisopplysningsforskriften § 9a
2. At førprisene (eller høyere priser) har blitt brukt i et tilstrekkelig omfang i forkant av salgskampanjen (les mer om dette i punktene «Hvor ofte og hvor lenge kan dere ha salg» og «Ikke skru opp prisen før et salg»)
3. At de ordinære prisene er reelle sammenligningspriser, hvis dere viser slike priser i tillegg til førpris (les mer om dette i punktet «Flere priser i markedsføringen»)