Opplysninger dere må gi i markedsføring av strømavtaler til forbrukere
Denne veiledningen beskriver hva Forbrukertilsynet vil legge til grunn når vi fører tilsyn med regelverket. Husk at det også kan gjelde andre krav for deres virksomhet. Det er deres ansvar å sørge for at dere overholder kravene i forbrukervernlovgivningen.
Når dere markedsfører strømavtaler, må dere sørge for at markedsføringen inneholder alle vesentlige opplysninger om strømavtalen som forbrukeren trenger for å ta informerte valg. Det er forbudt å utelate eller skjule slike vesentlige opplysninger i markedsføringen. Dette følger av markedsføringsloven § 8.[1]
Dere må derfor sørge for at all markedsføring inneholder alle vesentlige opplysninger ved avtalen, og sørge for at opplysningene presenteres på en klar, tydelig, forståelig og hensiktsmessig måte i markedsføringen. Hvis ikke kan opplysningene bli vurdert som utelatt eller skjult.
Det er kun forbudt å utelate eller skjule vesentlige opplysninger hvis dette kan påvirke en forbruker til å treffe en økonomisk beslutning som forbrukeren ellers ikke ville tatt. Vi forklarer hva dette betyr i vår veileder om påvirkningsvilkåret.
På denne siden finner dere informasjon om
Når gjelder kravene?
Kravet om å gi vesentlige opplysninger gjelder ved alle former for markedsføring, for eksempel markedsføring på egen nettside og i sosiale medier, markedsføring av deres strømavtaler på kommersielle sammenligningssider, telefonmarkedsføring, annonser på nett og i avis, samt TV- og radiomarkedsføring.
Hva er markedsføring?
Med markedsføring menes alle handlinger som en næringsdrivende gjør overfor en forbruker, som er gjort for å fremme salg av varer eller tjenester. Formålet om å oppnå salg kan ha en kortsiktig eller en langsiktig horisont.
Markedsføring er ikke definert i markedsføringsloven. For tolkningen av markedsføringsbegrepet viser lovens forarbeider til «den forståelsen av markedsføringsbegrepet som har utviklet seg i Markedsrådet og Forbrukerombudets praksis», og at «Begrepet omfatter mer enn reklame og annonser, slik at det som etter en vanlig språkbruk omtales som informasjon, vil kunne være markedsføring i markedsføringslovens forstand».
I juridisk teori er det også lagt vekt på at hensynet til forbrukerbeskyttelsen tilsier at markedsføringsbegrepet ikke skal tolkes for snevert, og at begrepet markedsføring må tolkes i samsvar med definisjonen av begrepet reklame, slik det er definert i direktivet om sammenlignende reklame. I direktivets artikkel 2 bokstav a følger det at reklame er definert som «enhver form for tilkendegivelse i forbindelse med udøvelse af virksomhed som handlende […] som har til formål at fremme afsætningen af varer eller tjenesteydelser […]» Dette støttes også av Markedsrådet i sak 2024/132.»
Hvordan skal opplysningene presenteres?
Hvordan opplysningene skal presenteres, kan dere lese mer om i vår veileder om kravet til presentasjon av vesentlige opplysninger i markedsføringen.
Eksempel på ulovlig presentasjon av opplysninger
Figur 1: Dette er eksempel på det vi mener er ulovlig markedsføring. I denne markedsføringen er flere vesentlige opplysninger presentert med liten skrift under bestillingsknappen. Dette gir inntrykk av at opplysningene som er fremhevet over bestillingsknappen er viktigere for forbrukeren enn opplysningene som er presentert med liten skrift under bestillingsknappen. Dermed er det fare for at forbrukeren ikke får med seg disse opplysningene.
I tillegg mangler markedsføringen også opplysninger om det er en spotprisavtale som følger spotprisen time for time, kvarter for kvarter, eller om den er basert på den gjennomsnittlige spotprisen i en angitt tidsperiode. Det gis heller ingen opplysninger om at forbrukeren har angrerett, eller hva som menes med «Nye kunder» eller «kredittverdighet», som i realiteten er krav forbrukeren må oppfylle for å kunne inngå avtalen.
Hva er vesentlige opplysninger i markedsføring av strømavtaler?
Med vesentlige opplysninger menes enkelt sagt opplysninger som forbrukerne trenger for å ta informerte valg.
Hvilke opplysninger forbrukeren trenger for å ta informerte valg, vil variere ut ifra hvilken strømavtale dere skal markedsføre, vilkårene som gjelder for den strømavtalen dere markedsfører, og sammenhengen markedsføringen fremgår i. Fordi det er store variasjoner i avtaler, vilkår og omstendigheter, må det vurderes konkret hvilke opplysninger dere må ha med.
For markedsføring med såkalt «oppfordring til kjøp» av strømavtaler, bestemmer loven hvilke opplysninger som alltid er vesentlige, og som derfor alltid må fremgå av markedsføringen. Grunnen til dette er at loven skal sikre at markedsføring av strømavtaler inneholder god og forståelig informasjon som forbrukeren trenger for å ta gode og informerte valg.[2]
Selv om det kun er fastsatt hvilke opplysninger som er vesentlige og må gis i markedsføring med oppfordring til kjøp, gir listen en oversikt over opplysninger som også kan være vesentlige i markedsføring som ikke er oppfordring til kjøp.
Hva er markedsføring med oppfordring til kjøp?
Markedsføring av strømavtaler vi være en oppfordring til kjøp[3] hvis markedsføringen
- inneholder opplysninger om avtalens egenskaper som gjør det mulig å identifisere en bestemt strømavtale, som for eksempel navnet på strømavtalen og/eller hvilken type strømavtale den konkrete markedsføringen gjelder,
- inneholder opplysninger om minst ett priselement ved strømavtalen, som for eksempel et påslag eller et fastbeløp knyttet til avalen, og
- disse opplysningene kan gi forbrukeren et inntrykk av at strømavtalen kan inngås til den markedsførte prisen.[4]
Markedsføring som inneholder alle disse tre elementene, vil være markedsføring med oppfordring til kjøp.
Eksempel på markedsføring som er oppfordring til kjøp
Figur 2: Markedsføringen gjelder en bestemt navngitt avtale, og inneholder opplysninger om at avtalen kan inngås fra 49 øre/kWh. Disse opplysningene gir inntrykk av at avtalen kan inngås til en pris på 49 øre/kWh, og markedsføringen vil derfor være en oppfordring til kjøp.
Husk at det ikke er avgjørende at prisen ikke er endelig, eller at markedsføringen ikke inneholder en bestillingsknapp for at det skal være markedsføring med oppfordring til kjøp.
OBS! Eksempelet er merket som «Lurestrøm» fordi den mangler flere vesentlige opplysninger om avtalen.
Eksempel på markedsføring som ikke er oppfordring til kjøp
Figur 3: Markedsføringen inneholder ikke opplysninger om en bestemt strømavtale, eller opplysninger om prisen for avtalen.
Særlig om når markedsføring av spotprisavtaler er oppfordring til kjøp
Hvis markedsføringen gjelder en spotprisavtale, og det fremgår av markedsføringen av avtalen hvilken strømavtale markedsføring gjelder (for eksempel navnet på avtalen), og informasjon om at avtalen er en spotprisavtale, kan disse opplysningene være nok til at det er snakk om markedsføring med oppfordring til kjøp. Det samme gjelder hvis dere kun tilbyr én spotprisavtale, og dere skriver for eksempel «prøv vår spotprisavtale i dag» i markedsføringen. Da må dere oppgi alle de vesentlige opplysningene om avtalen i markedsføringen.
Grunnen til dette er at det finnes spotprisavtaler der spotprisen er det eneste priselementet ved avtalen. Derfor vil ikke forbrukeren nødvendigvis forvente at avtalen inneholder flere priselementer enn nettopp spotprisen, og forbrukeren kan få et inntrykk av at den markedsførte spotprisavtalen kun har spotprisen som priselement, og dermed kan inngås til den markedsførte prisen. Kravet om at markedsføringen må inneholde opplysninger om pris og egenskaper som kan gi inntrykk av at avtalen kan inngås til den markedsførte prisen, kan derfor være oppfylt. Dette gjelder selv om den markedsførte spotprisavtalen i realiteten har både påslag og månedsgebyr. Markedsføringen må da oppfylle kravene til markedsføring med oppfordring til kjøp.
Eksempel:

Opplysninger som alltid er vesentlige og må fremgå i markedsføring med oppfordring til kjøp
Opplysningene som listes opp her er alltid vesentlige og må presenteres i markedsføringen, med mindre de fremgår tydelig av sammenhengen.
Opplysningene kan for eksempel fremgå tydelig av sammenhengen ved at opplysningene er synlige på den siden, eller i de omgivelsene, som markedsføringen fremgår i. At opplysningene fremgår av sammenhengen innebærer at opplysningene må fremgå på et sted eller på en måte hvor det er naturlig at disse opplysningene fremgår, slik at forbrukeren ikke må lete seg frem til opplysningene. Les mer om dette i vår veileder om Markedsføringsloven § 8 – forbudet mot villedende utelatelser.
Strømleverandørens identitet
– Markedsføringen må inneholde opplysninger om strømleverandørens navn, altså selskapsnavnet. Opplysningene er viktige for at forbrukeren skal vite hvem som tilbyr den markedsførte avtalen og hvem som blir en mulig fremtidig avtalepart.[5]
– I utgangspunktet må markedsføringen også inneholde opplysninger om selskapets geografiske adresse. Forbrukertilsynet mener imidlertid at strømleverandører som ikke driver salg over disk i sine lokaler og ikke har fysisk kundekontakt i sine lokaler, ikke trenger å opplyse om geografisk adresse i selve markedsføringen.[6]
Avtaletypen
– Markedsføringen må inneholde opplysninger om avtaletypen, for eksempel om avtalen er en spotprisavtale som følger spotprisen time for time, en avtale som baserer seg på den gjennomsnittlige spotprisen for en gitt periode, en fastprisavtale eller en standard variabel avtale.[7]
– For andre avtaletyper enn spotpris time for time og fastpris, må dere beskrive avtaletypen og hvordan avtalen fungerer. Denne informasjonen må gis på en måte som gjør at forbrukere uten særlig forkunnskap om strømmarkedet kan forstå hvordan avtalen fungerer.
– Hvis strømavtalen kombinerer flere avtaletyper, en såkalt kombinasjonsavtale, må dere gi alle vesentlige opplysninger om hver enkelt avtaletype, og hvordan avtalen fungerer i praksis. Hvis avtalen for eksempel kombinerer spotpris og fastpris, må dere gi alle opplysninger som forbrukeren trenger for å forstå når forbrukeren forholder seg til fastpris og, når forbrukeren forholder seg til spotpris.
– Hvis avtalen gjelder for en tidsbegrenset periode, og skal fortsette på en annen avtaletype når den tidsbegrensede avtalen utløper, må dere gi opplysninger om hver av avtaletypene og om hvilken tidsperiode hver enkelt av avtalene gjelder for. Et eksempel på to avtaletyper med ulike virkningstidspunkter, kan være hvis dere markedsfører en fastprisavtale, hvor forbrukere samtidig inngår en spotprisavtale som forbruker blir overført til når fastprisavtalen utløper.
Eksempler:Figur 5: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Her får forbruker alle nødvendige opplysninger om begge avtaletyper, og opplysning om når de ulike avtaletypene gjelder.
Figur 6: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Her får forbruker informasjon om at fastprisavtalen varer i 1 år, og at forbrukeren etter dette flyttes over på spotprisavtalen. Markedsføringen inneholder de nødvendige opplysninger om begge avtaletypene som forbrukeren inngår ved å bestille avtalen.
Pris inklusive avgifter (som mva.), eller hvordan prisen fastsettes
– Markedsføringen må inneholde opplysninger om alle obligatoriske priselementer ved avtalen. Forbrukeren trenger disse opplysningene for å få oversikt over avtalens totalkostnad, og hvilke elementer som inngår i denne prisen.[8]
– Eksempler på slike priselementer kan være fastprisen per kWh, påslag, månedsgebyr og fakturagebyr.
– Hvis et priselement kun kan velges bort av forbrukere, men ikke må velges bort, så vil priselementet regnes som obligatorisk. Dere må for eksempel opplyse om størrelsen på et gebyr for papirfaktura. Dette gjelder selv om forbrukeren kan velge andre gebyrfrie, elektroniske faktureringsmetoder, så lenge bruk av slike alternative faktureringsmetoder ikke er et krav for å inngå avtalen. Husk da at det kan være begrensninger i adgangen til å stille krav om bruk av visse betalingsmetoder som vilkår for å inngå en avtale.[9]
– Hvis prisen ikke kan oppgis i kroner og øre, må dere gi opplysninger om hvordan prisen beregnes. Det betyr at dere må beskrive hvordan prisen fastsettes, og alle elementer som inngår i den endelige prisen. Opplysningene må gis på en klar og forståelig måte, slik at forbrukeren kan forstå hvordan prisen faktisk beregnes og eventuell risiko knyttet til prisfastsettelsen. Dere må gi informasjon om hvordan prisen fastsettes på tidspunktet for avtaleinngåelse, og dere må gi opplysninger om hvordan prisen fastsettes over tid hvis dette endrer seg underveis i avtaleforholdet.[10]
– For eksempel vil spotpris være et priselement som ikke kan oppgis nøyaktig, siden spotprisen varierer. Da må dere opplyse om at avtalen er basert på spotprisen time for time (eller per kvarter når dette blir innført), eventuelt at avtalen er basert på en en gjennomsnittsberegning av spotprisen, som dere i så fall må beskrive. I tillegg må dere selvsagt opplyse om alle andre priselementer for avtalen.
– I markedsføring av spotprisavtaler mener Forbrukertilsynet at dere ikke bør opplyse om den faktiske spotprisen i nåtid i selve markedsføringen. Årsaken er at dette kan gi inntrykk av at spotprisen i nåtid er prisen forbrukeren vil betale for strømmen til enhver tid i avtaleperioden. Siden spotprisen varierer vil dette være feil, og markedsføringen kan derfor være villedende og forbudt. En lenke til historisk eller gjeldende spotpris vil være greit.
– Hvis avtalen tilbys i flere prisområder og prisen varierer mellom disse, må dere gi opplysninger om prisen i de forskjellige prisområdene. Hvis prisen er lik uavhengig av prisområde, bør dere opplyse om dette. Alle priselementer må oppgis inkludert mva. og andre avgifter. Tilbyr dere avtalen kun i områder som er unntatt fra mva., kan dere oppgi pris eks. mva.
– For såkalte forvaltningsavtaler må dere være spesielt nøye med hvordan dere beskriver prisfastsettelsen. Det skyldes blant annet at strømprisen da ikke er kjent på forhånd (ved avtaleinngåelse eller når forbruket skjer), og at strømprisen kan variere fra fakturaperiode til fakturaperiode. Vær oppmerksom på at Forbrukertilsynet mener strømleverandørene ikke kan legge inn elementer i beregningen av prisen som åpner for at strømleverandøren fritt kan fastsette prisen etter eget skjønn.[11] Da kan verken avtalevilkårene eller beskrivelsen av prisfastsettelsen ha vilkår som innebærer fritt skjønn.
Det er også mange forbrukere som ikke vet hvordan en forvaltningsavtale fungerer, og det er ingen felles fremgangsmåte for alle strømleverandører når de skal fastsette strømprisen for sine forvaltningsavtaler. Derfor er det viktig at dere gir grundig informasjon om hvordan prisen fastsettes for deres avtale, og beskriver alle elementene som inngår i denne prisfastsettelsen. Siden prisen fastsettes i etterkant, er det spesielt viktig at det er mulig for forbruker å forutse og etterprøve hvordan prisen fastsettes, og hvilken eventuell risiko prismodellen innebærer for forbrukeren. For opplysninger om risiko vil det for eksempel være viktig å opplyse om at prisen som forbrukeren må betale for strømmen, kan variere fra fakturaperiode til fakturaperiode. Dere bør også opplyse om at prisen kan bli høyere enn spotprisen for samme periode.[12]
Eksempler:
Figur 7: Dette er et eksempel på det vi mener er ulovlig markedsføring. Opplysningen om pris for spotpris, kan gi et feilaktig inntrykk av at avtalen har en fast strømpris i stedet for en flytende spotpris. Merk at det heller ikke er opplysninger om eventuelt papirfakturagabyr og krav til kredittverdighet.
Figur 8: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Her fremgår det informasjon om hva prisen er per nå, samtidig som det også gis informasjon om at prisen kun er garantert for minst 30 dager, og at den kan endres med 30 dagers varsel.
Avtalens, priselementers og garantiers varighet
– Hvis det er begrenset varighet på enten avtalen, enkelte priselementer eller på for eksempel en garanti, må dere opplyse om varigheten i markedsføringen.[13]
– Et praktisk eksempel på dette er at dere må opplyse om varigheten på en tidsbegrenset fastprisavtale. Et annet eksempel er at avtaler med garanti om at vilkårene i sin helhet, eller prisen for avtalen, ikke vil endres før utløpet av en oppgitt tidsperiode. Da må dere gi opplysninger om hvilke vilkår garantien gjelder for i markedsføringen, og samtidig gi opplysninger om hvilken tidsperiode garantien gjelder for.[14]
– Hvis en avtale, eller et element i avtalen, har begrenset varighet, og avtalen enten fortsetter på andre vilkår, eller at forbrukeren overføres til en ny avtale etter at den tidsbegrensede avtalen utløper, må dere sørge for at markedsføringen også inneholder alle vesentlige opplysninger om hvilken avtale, pris, eller vilkår som gjelder når den tidsbegrensede perioden/avtalen utløper.
– Kravene til å opplyse om begrenset varighet på enten avtalen, eller enkelte priselementer, gjelder også for det som ofte kalles “kampanjeavtaler”. Kampanjeavtaler innebærer ofte at kunden inngår en tidsbegrenset avtale, og får en garanti i avtaleperioden for at prisen ikke endres i kampanjeperioden. Da må dere opplyse om dette. Hvis kunden får andre betingelser etter kampanjeperiodens utløp, eller overføres til en annen avtale, må dere gi alle vesentlige opplysninger om hva som gjelder etter kampanjeperioden i markedsføringen, se ovenfor. Du kan lese mer om kampanjeavtaler her
Figur 9: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Markedsføringen gir opplysninger om at prisen er garantert, altså at den ikke vil endres, det første året av avtaleperioden. Deretter vil prisen kunne endres i tråd med avtalens eventuelle endringsvilkår og varslingsreglene.
Figur 10: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Markedsføringen inneholder opplysninger om at avtalen har en 6 måneders kampanje- og prisgarantiperiode, og hvilke vilkår som gjelder i denne perioden. Det gis også informasjon om at forbrukeren etter dette fortsetter på spotprisavtalen, og hvilke vilkår som gjelder da.
Bindingstid og bruddgebyr
– Hvis strømavtalen har vilkår om bindingstid og bruddgebyr, må dere opplyse om dette i markedsføringen. Dere må også opplyse om hvilke konsekvenser det vil ha for forbrukeren å si opp avtaleforholdet før bindingstiden har utløpt. Eksempler på dette kan være at forbrukeren må betale et bruddgebyr, eller at forbrukeren må tilbakebetale en rabatt som forbrukeren fikk trukket fra sin første strømfaktura ved å inngå strømavtalen.[15]
– Hvis avtalen har et bruddgebyr, må dere oppgi bruddgebyrets størrelse, og/eller på en klar og forståelig måte forklare hvordan bruddgebyret beregnes. Det er ikke nok å oppgi et minstebeløp for bruddgebyret. Hvis tidspunktet som forbrukeren velger å bryte ut av avtaleforholdet påvirker bruddgebyret størrelse, for eksempel ved at bruddgebyret reduseres med x antall kroner per fullførte uke/måned eller liknende, må dere også informere om dette i markedsføringen.
– Kravet til å gi opplysninger om bruddgebyr gjelder også for rabatter og liknende som forbrukeren får ved å inngå avtalen, og som forbrukeren må tilbakebetale eller kompensere for hvis forbrukeren går fra avtalen før utløpet av bindingstiden.[16]
Eksempler:
Figur 11: Dette er et eksempel på det vi mener er ulovlig markedsføring. Markedsføringen inneholder opplysninger om at bruddgebyret utgjør minimum kr 1 400,-. Dette gir ikke forbruker noen mulighet til å forstå hvor høyt bruddgebyret faktisk kan bli. Merk at det heller ikke er opplysninger om eventuelt papirfakturagebyr og krav til kredittverdighet.
Figur 12: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Her gis det informasjon om at forbrukeren må betale kr 500 i bruddgebyr hvis avtalen avsluttes før utløpet av bindingstiden. Selv om avtalen ikke inneholder et ordinært bruddgebyr, vil et krav om tilbakemelding av mottatt rabatt i realiteten være et bruddgebyr.
Forskuddsbetaling
– Etterskuddsvis betaling er det som er vanlig for strømavtaler. Hvis det gjelder vilkår om forskuddsbetaling for avtalen, må dere gi opplysninger om dette i markedsføringen.[17]
– Ved forskuddsbetaling må dere sørge for at forbrukeren får nok informasjon til å forstå
* hvordan, og på hvilket grunnlag betalingen/faktureringen skjer,
* hvilken tidsperiode forskuddsbetalingen gjelder for, og
* hvilke konsekvenser forskuddsbetaling kan ha for forbrukeren.
– En konsekvens ved forskuddsbetaling er at forbrukere som har brukt mer strøm enn det forbrukeren har forskuddsbetalt for, må betale for strømmen som overgikk den forventede bruken ved neste betaling.
Eksempel:
Figur 13: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. I markedsføringen kommer det klart fram at forbrukeren må forskuddsbetale for en periode på 4 uker. I tillegg gis det informasjon om at det avregnes månedlig, som betyr at dersom forbrukeren har forskuddsbetalt for mer strøm enn det hen faktisk brukte, vil beløpet som er betalt for mye trekkes fra på neste betaling. På samme måte vil forbrukeren måtte betale ekstra ved neste betaling hvis hen har brukt mer strøm enn det forbrukeren hadde forskuddsbetalt for i forrige periode.
Krav som forbrukeren må oppfylle for å inngå avtalen (kvalifiseringsvilkår)
– Hvis avtalen har krav som forbruker må oppfylle for å få lov til å inngå avtalen, må markedsføringen opplyse om hva disse kravene er, og hva som skal til for at en forbruker oppfyller kravene. Dere må gi opplysninger som gjør det mulig å forstå at det stilles krav som gjør at kun enkelte forbrukere eller enkelte grupper av forbrukere kan inngå strømavtalen.[18]
– Markedsføringen må også inneholde informasjon om hva som skjer hvis forbrukeren ikke oppfyller kravene dere stiller for å inngå avtalen, se nedenfor.
Hva hvis forbrukeren ikke oppfyller kvalifikasjonskrav?
– Hvis dere har kvalifikasjonsvilkår som dere sjekker om er oppfylt først etter at forbrukeren har gjennomført bestillingen av avtalen, må forbrukeren få informasjon om at hen innen x antall dager enten vil motta en bekreftelse på at avtalen er inngått, eller en beskjed om at forbrukeren ikke oppfyller kravene og at avtalen derfor ikke er inngått. Dette gjelder kun dersom dere har en bestillingsprosess som åpner for at forbrukere som ikke oppfyller kravene for å inngå strømavtalen likevel kan gjennomføre bestillingen av avtalen.
– Dere kan ikke åpne for at forbrukere som ikke oppfyller kvalifikasjonsvilkårene for en avtale i stedet settes direkte over på en annen avtale, eller får andre vilkår enn de som markedsføres for den aktuelle avtalen. Dette gjelder selv om dere opplyser om dette i markedsføringen, og/eller i avtalevilkårene. Årsaken er at å legge opp til at forbruker bestiller noe annet enn det markedsføringen primært gjelder, lett vil være en urimelig handelspraksis, som er forbudt. Les mer om forbudet mot urimelig handelspraksis i vår veileder om markedsføringsloven § 6.
– Et eksempel på dette er at forbrukeren må oppfylle ett eller flere krav for å kunne inngå en tidsbegrenset kampanjeavtale. Da inngår forbruker ofte en tidsbegrenset kampanjeavtale, for deretter å overføres til en tidsubestemt strømavtale etter at kampanjeperioden er utgått. Dette er greit hvis dette er klart opplyst om hvis alle vesentlige opplysninger om begge avtaler er gitt på en klar måte i markedsføringen. Hvis dere derimot åpner for at forbrukere som ikke oppfyller kvalifikasjonsvilkårene for kampanjeavtalen i stedet settes direkte over på den tidsubegrensede strømavtalen, eller får andre vilkår enn de som gjelder for kampanjeavtalen, vil dette lett være en urimelig handelspraksis, som er forbudt. Det er fordi disse forbrukerne kan bestille avtalen, men likevel aldri får inngått den markedsførte kampanjeavtalen som ofte var den egentlige årsaken til at de ønsket å inngå avtalen. Da må dere i stedet, når dere har vurdert at forbruker ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, gi forbrukeren beskjed om at hen ikke får inngå denne kampanjeavtalen. En praksis som åpner for at forbrukeren settes over på en annen avtale, eller får inngå avtalen på andre vilkår enn kampanjeavtalen som er markedsført, vil som sagt lett være urimelig og forbudt.
– Markedsføringen må også inneholde informasjon om hva som skjer hvis forbrukeren ikke oppfyller kravene dere stiller for å inngå avtalen. Mange strømleverandører krever for eksempel at leverandøren kan gjennomføre en kredittsjekk og at forbrukeren er kredittverdig for å få inngå avtalen. Da må dere gi informasjon i markedsføringen om at avtalen ikke er inngått før forbrukeren mottar en bekreftelse fra dere på at avtalen er inngått. Dere må også opplyse i markedsføringen om fristen for at forbruker får svar på om avtale er inngått eller ikke, slik at det som skal skje videre er klart for forbrukeren.
Dere må derfor skille tydelig mellom hva som er en bekreftelse på at dere har mottatt en bestilling av avtalen, og hva som er en bekreftelse på at avtalen faktisk er inngått.
Hvis dere ikke gir disse opplysningene i markedsføringen, kan forbrukeren tro at avtalen er inngått når forbrukeren har lagt inn bestillingen av avtalen. Dette kan føre til at dere blir bundet av avtalen selv om dere anser at forbrukeren ikke er kredittverdig.
Husk at et kvalifikasjonsvilkår er en betingelse dere stiller for at forbrukeren kan inngå avtalen. Hvis dere åpner for bestilling uten at dere på forhånd sjekker om forbruker oppfyller disse betingelsene, må dere passe på at dere før bestilling tar forbehold om at avtalen ikke er inngått på bestillingstidspunktet, men for eksempel først når forbruker mottar bekreftelse på at avtalen er inngått. Hvis ikke kan dere blir bundet av avtalen selv om dere har stilt vilkår for å inngå avtalen som forbrukeren ikke oppfyller.
Eksempler på kvalifikasjonsvilkår kan være:
– At forbrukeren må være under en viss alder for å få inngå avtalen. Da må dere samtidig forklare hva som skjer når forbrukere som inngår avtalen blir eldre enn den fastsatte aldersgrensen, enten det er at avtaleforholdet da opphører eller at forbrukeren overføres til en annen avtale. I så fall må markedsføringen også inneholde alle vesentlige opplysninger om avtalen som dere overfører forbrukeren til. Dere må også opplyse om prosessen videre hvis forbrukeren bestiller avtalen, og dere mener at forbrukeren ikke oppfyller kravet til alder.
– At avtalen kun tilbys til «nye kunder». Da må dere samtidig gi informasjon om hva som menes med «ny kunde». Stiller dere for eksempel krav til at forbrukeren aldri har hatt et kundeforhold hos dere tidligere? Eller er det slik at forbruker ikke kan ha vært kunde hos dere de siste 12 månedene? Eller er det nok at forbruker per nå ikke har et kundeforhold med dere? Dette må spesifiseres, og dere må også opplyse om prosessen videre hvis forbrukeren bestiller avtalen, og dere mener at forbrukeren ikke oppfyller kravet til «ny kunde».
– At avtalen kun tilbys forbrukere med et strømforbruk under en angitt grense. Da må dere samtidig gi informasjon om det er estimert eller faktisk strømforbruk, og hvordan dette strømforbruket beregnes. Hvis det får konsekvenser for forbruker å overstige grensen etter at avtalen er inngått, må dere opplyse hva konsekvensene er. Dere må også opplyse om prosessen videre hvis forbrukeren bestiller avtalen, og dere mener at forbrukeren ikke oppfyller kravet til maksimalt strømforbruk.
– At avtalen kun tilbys til et begrenset antall forbrukere. Da må dere presisere hvordan forbruker vet om avtalen er inngått eller ikke, for eksempel ved å vise til at avtalen er bindende kun hvis forbruker mottar en bekreftelse på inngått avtale innen 24 timer fra fullført bestilling.
At tilleggstjenester ikke er obligatoriske
– Hvis dere tilbyr tilleggstjenester i tillegg til strømavtalen, må det komme klart frem av markedsføringen hvilke tjenester som forbrukeren kan velge bort og som derfor er tilleggstjenester. Eksempler på dette kan være opprinnelsesgarantier, tilgang til strømapplikasjon og forsikringer.[19]
– Hvis dere har markedsføring som promoterer både strømavtalen og ett eller flere tilleggsprodukter, må dere derfor skille tydelig på hvilke opplysninger som er knyttet til strømavtalen, og hvilke opplysninger som er knyttet til de(n) valgfrie tilleggstjenesten(-e) som forbrukeren fritt kan velge å inngå i tillegg til strømavtalen.
Eksempel:
Figur 14: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Markedsføringen inneholder et tydelige skille mellom strømavtalen og den valgfrie opprinnelsesgarantien.
At forbrukeren har angrerett
– Markedsføringen må inneholde informasjon om at forbrukeren har angrerett.[20]
– Det er kun krav til at markedsføringen må inneholde informasjon om at forbrukere har angrerett. Dere trenger derfor ikke å gi opplysninger om fremgangsmåte eller vilkår for at forbrukeren skal kunne bruke angreretten i selve markedsføringen.[21]
– Forbrukeren har angrerett ved inngåelse av strømavtaler som skjer gjennom fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. [22] I praksis betyr dette at de eneste tilfellene der forbrukere ikke har angrerett, er når forbrukeren inngår en strømavtale i faste forretningslokaler.
At strømavtalen kan sammenlignes med andre avtaler på Forbrukerrådets strømprisportal
– Markedsføringen skal inneholde informasjon om at strømavtalen kan sammenlignes med andre strømavtaler i Forbrukerrådets strømprisportal.[23]
– Digital markedsføring skal i tillegg inneholde en hyperlenke til www.strompris.no. Kravet gjelder kun markedsføring der forbrukeren kan klikke på lenken til strømprisportalen. Dette vil for eksempel ikke være mulig i annonseskjermer på holdeplasser for kollektivtransport, eller i filmsnutter.
– Dere må passe på at markedsføringen inneholder informasjon om at www.strompris.no er Forbrukerrådets strømprisportal. Det er ikke alle forbrukere som vet at www.strompris.no er Forbrukerrådets strømprisportal. Forbrukerrådets strømprisportal skiller seg fra kommersielle tjenester ved at alle strømselskaper som selger strøm til forbrukere må rapportere inn alle sine avtaler til www.strompris.no. I tillegg er ikke Forbrukerrådet en kommersiell aktør, og har derfor ingen økonomiske fordeler av at forbrukeren velger å inngå en avtale via deres sammenligningsportal. Det er heller ikke mulig for strømleverandører å betale for at deres strømavtaler skal få en bedre plassering enn andre avtaler, slik vi ser tilfeller av på kommersielle sammenligningssider. Dette kan føre til at en del forbrukere kan ha større tillit til at Forbrukerrådets sammenligningstjeneste er en objektiv og nøytral tjeneste, sammenlignet med andre kommersielle sammenligningstjenester. Det er derfor viktig at markedsføringen inneholder informasjon om at strømavtalen kan sammenlignes med andre strømavtaler på Forbrukerrådets strømprisportal, www.strompris.no.[24]
Eksempler:
Figur 15: Dette er et eksempel på det vi mener er ulovlig markedsføring. Markedsføringen gir ikke informasjon om at strømpris.no er Forbrukerrådets strømprisportal. Merk at det heller ikke er opplysninger om eventuelt papirfakturagebyr og krav til kredittverdighet.
Figur 16: Dette er et eksempel på det vi mener er ulovlig markedsføring. Markedsføringen gir ikke informasjon om at avtalen kan sammenlignes med andre avtaler i portalen. Forbrukere som ikke er kjent med portalen vil derfor ikke få tilstrekkelig informasjon til å ta et informert valg om hen ønsker å sammenligne avtalen på Forbrukerrådets strømprisportal eller ikke. Merk at det heller ikke er opplysninger om eventuelt papirfakturagebyr og krav til kredittverdighet.
Andre forhold ved avtalen som forbruker trenger å kjenne til
– Hvis avtalen skiller seg fra andre lignende avtaler på en måte som forbrukeren ikke vil forvente, og dette ikke allerede er dekket av de andre opplysningene dere har gitt, må det gis opplysninger i markedsføringen om hva forskjellen går ut på. Det kan for eksempel være at avtalen innebærer en risiko for forbrukeren som hen normalt ikke vil vente av en strømavtale.[25]
Særlig om markedsføring av avtaler med begrenset varighet (for eksempel fastprisavtaler eller kampanjeavtaler)
– Hvis en forbruker vil overføres til en annen avtale etter at den tidsbegrensede perioden er over, må alle vesentlige opplysninger om begge avtalene fremgå av markedsføringen. Dette er fordi forbrukeren inngår to avtaler samtidig, selv om avtalene har ulike virkningstidspunkt. Dette gjelder selv om dere vil varsle overgangen til ny avtale i tråd med kravene til varsling ved endring av strømavtaler.[26]
– Hvis avtalen fortsetter på andre vilkår etter at kampanjeperioden er over, men for eksempel med en annen pris, må markedsføringen også inneholde opplysninger om hvilken pris som vil gjelde etter at kampanjeperioden er utløpt.
Eksempler:
Figur 17: Dette er et eksempel på det vi mener er ulovlig markedsføring. Markedsføringen gir opplysninger om at kunden flyttes over på spotprisavtalen etter utløpet av bindingstiden for fastprisavtalen, men mangler vesentlige opplysninger om spotprisavtalen. Merk at markedsføringen heller ikke inneholder opplysninger om eventuelt papirfakturagebyr eller krav til kredittverdighet.
Figur 18: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Markedsføringen inneholder opplysninger om at forbruker flyttes over på en ny avtale etter utløpet av bindingstiden, og inneholder også alle vesentlige opplysninger ved begge avtalene.
Figur 19: Dette er et eksempel på det vi mener er lovlig markedsføring. Markedsføringen inneholder opplysninger om varigheten på kampanjeavtalen, og vilkårene som gjelder i denne perioden. Det gis også opplysninger om hvilke avtale og vilkår som gjelder etter at kampanjeperioden er over.
Sentrale rettskilder
- Markedsføringsloven § 6
- Markedsføringsloven § 8
- Prisopplysningsforskriften § 20
- Direktivet om urimelig handelspraksis
- EU. Kommisjonens veileder til direktivet om urimelig handelspraksis
- Høringsnotat om forslag til endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester
Fotnoter
[1] Forbudet mot å utelate vesentlige opplysninger i all handelspraksis, inkludert markedsføring, fremgår av Markedsføringsloven § 8 (mfl.) jf. mfl. § 6. I tillegg fastsetter prisopplysningsforskriften § 20 hva som også anses som vesentlige opplysninger i markedsføringen av strømavtaler med oppfordring til kjøp.
[2] Formålet følger av Høringsnotat om forslag til endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester s. 5-6.
[3] Hva som menes med markedsføring med oppfordring til kjøp står i markedsføringsloven § 8 fjerde ledd.
[4] I avsnitt 41 i sak C-122/10 Ving Sverige slo EU-domstolen fast at kravet til at markedsføringen må inneholde opplysninger om prisen for ytelsen var oppfylt selv om den aktuelle markedsføringen kun inneholdt en fra-pris. Dette gjaldt selv om ytelsen kunne kjøpes for en annen pris enn den markedsførte prisen, og at det i tillegg gjaldt andre priselementer for ytelsen, som ikke fremgikk av markedsføringen.
Dermed åpner EU-domstolen opp for at en angivelse av ett priselement ved ytelsen kan være tilstrekkelig til at kravene om angivelse av pris er oppfylt, hvis markedsføringen kan gi inntrykk av at ytelsen kan kjøpes for den opplyste prisen.
[5] Kravet til å gi opplysninger om selskapets identitet står i markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav b.
[6]EU-kommisjonens veileder til direktivet om urimelig handelspraksis., s. 55, åpner opp for at kravet til å gi opplysninger om den næringsdrivendes identitet, i enkelte situasjoner, kan være oppfylt ved å oppgi navnet på selskapet, uten at dere også oppgir selskapets geografiske adresse. Hensynet bak kravet til å gi opplysninger om geografisk adresse er i hovedsak å sikre at forbrukere som ønsker å reklamere på en vare eller tjeneste kan henvende seg på en fysisk adresse. Det er mange strømleverandører som ikke har en geografisk adresse som forbrukeren faktisk kan oppsøke, og vi mener derfor at det ikke er nødvendig å ha med opplysninger om geografisk adresse i selve markedsføringen.
[7] Kravet til å gi opplysninger om avtaletype står i prisopplysningsforskriften § 20 bokstav a, men kan også utledes fra markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav a. Bokstav a i mfl. § 8 tredje ledd sier at opplysninger om ytelsens hovedegenskaper er vesentlige i markedsføring med oppfordring til kjøp. Les mer om hva som regnes som opplysninger om ytelsens hovedegenskaper i EU-kommisjonens veileder til direktivet om urimelig handelspraksis, s. 54.
[8] Kravene til å gi opplysninger om pris og prisfastsettelse følger av både av prisopplysningsforskriften § 20 bokstav b, og av markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav e.
[9] Selskapene kan for eksempel ikke kreve avtalegiro for å tilby en rabattert avtale, se Strømselskapene kan ikke kreve Avtalegiro for å gi rabatt – Forbrukertilsynet
[10]Kravet til at forbrukeren må få opplysninger om pris, og om hvordan prisen fastsettes, henger tett sammen med kravet til rimelige og balanserte avtalevilkår i markedsføringsloven § 22. Kravet til rimelige og balanserte avtalevilkår innebærer blant annetat forbrukeren skal få opplysninger som gjør at forbrukeren kan forutse og etterprøve hvordan prisen fastsettes, og hvilken eventuell risiko prismodellen innebærer for forbrukeren. Et avtalevilkår som sier at strømleverandøren fritt kan fastsette prisen etter eget skjønn, vil derfor lett være et ubalansert og urimelig, og derfor ulovlig, avtalevilkår.
[11] Årsaken er at en prisfastsettelse i ettertid (etter at forbruket skjer) lett vil være et ubalansert og urimelig vilkår i strid med markedsføringsloven § 22, se også fotnoten ovenfor.
[12] Forbrukertilsynet fattet vedtak mot Polar Kraft AS og Kraftriket AS for blant annet manglende opplysninger om hvordan selskapene beregnet prisen for forvaltningsavtalene, og for manglende opplysninger om risiko knyttet til prisfastsettelsen.
[13] Kravet til å gi opplysninger om avtalens-, priselementer- og garantiers varighetfremgår av prisopplysningsforskriften § 20 bokstav c, og følger også av markedsføringsloven. § 8 tredje ledd bokstav a, ved at det er opplysninger om begrensinger i avtalens varighet, som regnes som en opplysning om ytelsens hovedegenskaper, jf veileder til direktivet om urimelig handelspraksis s. 54.
[14] Dersom dere markedsfører en avtale med prisgaranti, er det viktig at dere også har tatt inn prisgarantien i vilkårene, for å sikre at markedsføringen og vilkårene er samstemte. Hvis ikke kan praksisen være villedende og forbudt jf. markedsføringsloven § 6.
[15] Kravet til å opplyse om bindingstid og bruddgebyr følger av prisopplysningsforskriften § 20 bokstav d, og av markedsføringsloven. § 8 tredje ledd bokstav a og c
[16] Se Forbrukertilsynet brev om innrettelse til NorgesEnergi fordi de manglet opplysning om bruddgebyr i markedsføringen av en strømavtale. Bruddgebyret var et krav om tilbakebetaling av en rabatt som forbrukeren hadde fått ved å inngå strømavtalen.
[17] Kravet følger av prisopplysningsforskriften § 20 bokstav e, og etter markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav c må dere opplyse om alle «vilkår for betaling, levering og utførelse, hvis disse avviker fra kravene til god forretningsskikk overfor forbruker»
[18] Kravet til å gi opplysninger om vilkår for å kvalifisere for avtalen fremgår av prisopplysningsforskriften § 20 bokstav f og følger også av markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav a og c,
[19] Kravet til å gi opplysninger om at eventuelle tilleggstjenester ikke er obligatoriske følger av prisopplysningsforskriften § 20 bokstav g, og av markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav a.
[20] Kravet til å opplyse om at forbrukeren har angrerett fremgår av markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav d.
[21] Husk at hvis forbrukeren har angrerett, så må dere gi forbrukeren en rekke opplysninger før avtaleinngåelse. Les mer om dette i angrerettloven.
[22] Se nærmere om hva som regnes som fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler i angrerettloven § 5 bokstav b og d.
[23] I følge prisopplysningsforskriften § 20 bokstav h. regnes opplysningen om at avtalen kan sammenlignes med andre avtaler på Forbrukerrådets strømprisportal, som en vesentlig opplysning i markedsføring av strømavtaler med oppfordring til kjøp.
[24] Forbrukertilsynet skrev i 2023 brev om innrettelse til 19 strømleverandører der 16 av disse ikke hadde oppfylt kravet til opplysninger om henvisning til Forbrukerrådets strømprisportal.
[25] Kravet til å opplyse om forhold som forbrukeren ikke forventer at vil gjelde for strømavtalen følger av markedsføringsloven § 8 tredje ledd bokstav a
[26] Kravet til varsling ved endring eller opphør av strømavtaler følger av prisopplysningsforskriften § 22