Forbudet mot urimelig handelspraksis – markedsføringsloven § 6

Denne veiledningen beskriver hva Forbrukertilsynet vil legge til grunn når vi fører tilsyn med regelverket. Husk at det også kan gjelde andre krav for deres virksomhet. Det er deres ansvar å sørge for at dere overholder kravene i forbrukervernlovgivningen.

Urimelig handelspraksis er forbudt. Dette følger av markedsføringsloven § 6.^[1] 

Hva er handelspraksis?  

Handelspraksis^[2] er enkelt sagt alt det dere som næringsdrivende gjør som en del av deres virksomhet, altså alt dere gjør før et kjøp inngås, underveis i kjøpsprosessen og etter at et kjøp er gjort. Eksempler på handelspraksis kan derfor være:   

• Hvordan dere utformer markedsføringen deres og i hvilke kanaler dere velger å vise markedsføringen. Husk at også nettsidene deres og kanalene dere har i sosiale medier er markedsføring
• Hvordan dere bruker avtalevilkårene dere har med forbrukere. Det omfatter blant annet hvordan dere bruker og følger avtalen når dere vil endre avtalevilkårene eller si opp en avtale med en forbruker.
• Hvordan dere håndterer kundehenvendelser, for eksempel rutinene dere har for kunder som ønsker å reklamere på en vare eller benytte seg av angreretten.  

Hva er en urimelig handelspraksis? 

Handelspraksisen deres er urimelig hvis den er:  

1. villedende etter markedsføringsloven § 7 – se vår veiledning til bestemmelsen her,
2. villedende etter markedsføringsloven § 8 – se vår veiledning til bestemmelsen her, 
3. aggressiv etter markedsføringsloven § 9
4. omfattet av ett av punktene som fremgår av forskrift om urimelig handelspraksis (også kjent som «svartelista»), eller  
5. i strid med god forretningsskikk og i tillegg er egnet til å vesentlig endre forbrukernes økonomiske atferd. 

Vi vil omtale punkt 5 nærmere under. Punkt 1-4 kan dere lese mer om ved å trykke på de tilhørende lenkene.  

Nærmere om handelspraksis som strider mot god forretningsskikk 

For å forstå punkt 5 over, er det to ting dere må kjenne til:  

• kravet til god forretningsskikk, og  
• Påvirkningsvilkåret – når deres praksis er egnet til å påvirke forbrukernes valg

Disse to begrepene vil vi forklare nærmere under.  

Hva betyr kravet til «god forretningsskikk»?

I markedsføringsloven betyr «god forretningsskikk»:

«den standard for kunnskap og hensyn som en næringsdrivende med rimelighet kan forventes å vise overfor forbrukerne, og som er i samsvar med hederlig markedspraksis og/eller det alminnelige prinsippet om god tro innenfor den næringsdrivendes virkeområde»^[3] 

Det er altså snakk om en objektiv standard, som dere som næringsdrivende forventes å leve opp til. Samme standard gjelder, uavhengig av om virksomheten deres er godt etablert eller nyoppstartet.  

Ved vurderingen av om deres virksomhet har brutt kravet til god forretningsskikk, vil vi blant annet legge vekt på om dere har:  

• Brutt med bransjepraksis/normer  
• Brutt med forbrukervernregler som gjelder på deres område 
• Villedet forbrukerne  
• Gitt forbrukerne manglende informasjon om varen/tjenesten eller forbrukerens rettigheter
• Gitt forbrukerne feil informasjon om varen/tjenesten eller forbrukerens rettigheter
• Begrenset forbrukernes valgfrihet  

Listen over gir kun eksempler, og er derfor ikke uttømmende.  

Når er «påvirkningsvilkåret» oppfylt?

For at en praksis (som strider mot god forretningsskikk) skal være urimelig og forbudt, må praksisen også være egnet til å vesentlig endre^[4] forbrukernes økonomiske atferd, slik at forbrukerne tar valg som de ellers ikke ville ha tatt. Det er dette som kalles «påvirkningsvilkåret».

Enkelt sagt vil påvirkningsvilkåret være oppfylt hvis deres praksis (som strider mot god forretningsskikk), er egnet til å merkbart redusere forbrukerens evne til å treffe et informert valg, slik at forbrukerne tar andre valg (økonomiske beslutninger) enn det de ellers ville gjort. 

En økonomisk beslutning kan for eksempel være at forbrukeren, som følge av den aktuelle praksisen^[5]:  

• velger å oppsøke en fysisk butikk eller nettbutikk (eventuelt velger å gjøre dette på et konkret tidspunkt)  
• velger å gjennomføre et kjøp eller velger å ta betenkningstid før de gjennomfører et kjøp  
• velger å sammenligne et produkt med andre produkter, eventuelt velger å ikke foreta en slik sammenligning 
• velger å avslutte et avtaleforhold, eventuelt velger å fortsette et avtaleforhold 
• velger å benytte seg av angreretten, eventuelt velger å ikke benytte seg av angreretten 
• velger å bytte leverandør av en tjeneste, eventuelt velger å ikke bytte leverandør 

Listen over er ikke uttømmende og viser kun eksempler på hva som kan være en økonomisk beslutning.  

Vær oppmerksom på at praksisen kan være urimelig og dermed forbudt selv om det ikke er bevist at noen forbrukere faktisk har tatt andre valg enn de ellers ville gjort. Etter loven er det nok at praksisen er egnet til, altså at den kan eller har potensial til, å påvirke forbrukeres valg.^[6]  

Når vi skal vurdere om praksisen er egnet til å påvirke en forbruker, er det gjennomsnittsforbrukeren vi skal ta utgangspunkt i. Med «gjennomsnittsforbrukeren» mener vi en person som er alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet.^[7]

Hvis markedsføringen er rettet mot en forbrukergruppe som er særlig sårbar på grunn av psykisk eller fysisk svakhet, alder eller godtroenhet, skal påvirkningsvilkåret vurderes ut ifra et gjennomsnittlig medlem av den særlig sårbare gruppen. Dette gjelder også hvis markedsføringen ikke er rettet mot en spesifikk forbrukergruppe, men hvor dere likevel burde ha forstått at en klar identifiserbar gruppe av forbrukere vil være særlig sårbar i møte med den aktuelle markedsføringen.^[8]

Andre sentrale bestemmelser dere også må kjenne til

• Markedsføringsloven § 7 som forbyr villedende handlinger, se vår veiledning her
• Markedsføringsloven § 8 som forbyr villedende utelatelser, se vår veiledning her. Denne bestemmelsen regulerer også forbudet mot skjult markedsføring^[9], og har regler om rangering av produkter^[10] og presentasjon av brukeromtaler^[11].
• Markedsføringsloven § 9 som forbyr aggressiv handelspraksis.
• Forskrift om urimelig handelspraksis (også kjent som «svartelista»), som lister opp en rekke former for handelspraksis som alltid er villedende eller aggressiv, og dermed forbudt.
• Markedsføringsloven kapittel 3 har nærmere bestemmelser om blant annet telefonmarkedsføring, dørsalg,  markedsføring via e-post og SMS og uadressert reklame og gratis aviser.
• I markedsføringsloven kapittel 4 finner du regler som særlig skal beskytte barn.
• I markedsføringsloven kapittel 5 er det egne regler for utforming av avtalevilkår.

Alle Forbrukertilsynets veiledere ligger tilgjengelig på våre nettsider.

[1] Bestemmelsen gjennomfører direktivet om urimelig handelspraksis (UCPD) artikkel 5.

[2] Handelspraksis er definert i markedsføringsloven § 5 og i direktivet om urimelig handelspraksis (UCPD) artikkel 2 bokstav d. Du kan også lese mer om begrepet i EU-kommisjonens veiledning til direktivet om urimelig handelspraksis (UCPD) eller i forarbeidene til markedsføringsloven side 27-29 og side 191. EU-domstolen uttalte seg om begrepet i sak C-388-13. 

[3] «God forretningsskikk» er definert i direktiv om urimelig handelspraksis artikkel 2 bokstav h. Begrepet er også omtalt på side 192 i forarbeidene til markedsføringsloven. 

[4] Direktiv om urimelig handelspraksis artikkel 2 bokstav e gir en nærmere definisjon av formuleringen «vesentlig endring».

[5] Begrepet «økonomisk beslutning» er definert i direktiv om urimelig handelspraksis artikkel 2 bokstav k. EU-domstolen har i sak C-281/12 uttalt at begrepet også omfatter en beslutning om å gå inn i en butikk.  

[6]  Dette er omtalt i forarbeidene til markedsføringsloven side 192. 

[7] EU-domstolen har definert «gjennomsnittsforbrukeren» i sak C-220-98 på side 12

[8] Dette følger av markedsføringsloven § 6 tredje ledd.

[9] Se markedsføringsloven § 8 første ledd, andre setning. Du kan lese mer om bestemmelsen i vår veiledning om merking av reklame i sosiale medier og ii EU-kommisjonens veiledning til direktivet om urimelig handelspraksis (UCPD) under punkt 2.9.2.  Se også Forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista») § 1 nr. 11.

[10] Se markedsføringsloven § 8 femte ledd. Du kan lese mer om bestemmelsen i EU-kommisjonens veiledning til direktivet om urimelig handelspraksis (UCPD) punkt 4.2.3 og i forarbeidene til markedsføringsloven på side 145. Se også Forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista») § 1 nr. 11a.  

[11] Se markedsføringsloven § 8 sjette ledd. Du kan lese mer om bestemmelsen i EU-kommisjonens veiledning til direktivet om urimelig handelspraksis (UCPD) punkt 4.2.4 og i forarbeidene til markedsføringsloven på side 145-146 og under punkt 7.8. Se også Forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista» § 1 nr. 23b og 23c.