Barn skal ikke utsettes for skremmende, voldelig eller seksualisert reklame

Reklame som bruker skremmende virkemidler som kan skape frykt eller angst, spiller på vold, seksualitet eller bruk av rusmidler kan være ulovlig i reklame. En må da se hen til om reklamen er direkte rettet mot, eller kan ses og høres av barn.  

Når Forbrukertilsynet vurderer om slik type reklame er ulovlig, ser vi blant annet på: 

1. hvilket medium reklamen er vist i, og på hvilket tidspunkt den er vist. Det skal mindre til for at en reklame er ulovlig når mediet og tidspunktet gjør at mange barn ser den. 
2. hvilket innhold som publiseres, hvordan reklamen er utformet og hvilke virkemidler som er brukt.  
3. om det er direktelenker til innhold som ikke egner seg for barn. 
4. om det er fokus på nakenhet, kropp eller seksualitet. Fleiper reklamen for eksempel med pornografi? Husk at barn ikke nødvendigvis oppfatter ironi, men kan oppfatte reklamen bokstavelig. 
5. om det er fokus på skade og smerte. Eksempelvis har fremstilling av en selvmordsituasjon eller et gjengslagsmål tidligere vært vurdert som i strid med god markedsføringsskikk av Forbrukertilsynet. 
6. om det er brukt skummel musikk, andre skumle lydeffekter, videoer eller bilder. 

Ikke oppfordre til lovbrudd eller farlig atferd i markedsføring 

I reklame som er rettet mot eller kan ses eller høres av barn, er det også strenge krav til hvordan farlige produkter blir markedsført. Dere må også være forsiktige med hvordan dere framstiller farlige situasjoner i slik reklame. Det gjelder særlig situasjoner hvor noen bryter alminnelige sikkerhetsnormer. Dette kan for eksempel være situasjoner hvor noen driver med ekstremsport eller farlig arbeid uten sikkerhetsutstyr, eller håndterer verktøy, våpen eller kjøretøy på en uforsvarlig måte. 

Trailere og reklamefilmer som vises i kinosalen, skal etter bildeprogramloven tilpasses aldersgrensen på kinofilmen. Det betyr at kinoen må passe på at reklamefilmene som vises i kinosalen ikke har et innhold som ville gitt dem høyere aldersgrense enn selve filmen.  

Eksempler på saker som Forbrukertilsynet har behandlet 

Voldelig kinotrailer 

Trailer for en film med 15-års aldersgrense ble vist i et inngangsparti som brukes av både en kino og et bibliotek. Traileren inneholdt flere grafiske voldsscener og av den grunn påpekte Forbrukertilsynet at en bør begrense når og hvor traileren vises. Dette slik at barn skal slippe å se og høre markedsføring som bruker skremmende og aggressive virkemidler som vold.  

Markedsføring av kosttilskudd med skremmende påstander  

I et aktivitetshefte som ble lagt ved i et blad for barn, var det en reklame for kosttilskudd. Det ble vist til at dette kosttilskudd inneholdt «livsviktige» og/eller «essensielle» fettsyrer som «kroppen vår trenger». Markedsføringen viste til at kroppen ikke kan lage slike fettsyrer selv. Det ble videre oppfordret til at hele familien burde bruke dette kosttilskuddet.  

Forbrukertilsynet mente at dette kunne virke skremmende på barn, og viste til at reklamen spilte på frykt for dårlig helse for barnet selv eller barnets familie.  

Skremmende reklamekampanje på TV  

Kampanjen handlet om utbygging av norsk vindkraft, med fokus på klimautfordringer. Filmen tok i bruk virkemidler som bilder av brann og flom, mørke farger, en blinkende TV som vises gjentatte ganger, en tikkende klokke i bakgrunnen samt utsagn om at «tiden renner ut».  Dette minner om virkemidler vi kjenner fra katastrofefilmer. 

Forbrukertilsynets vurdering var at filmen skapte en skremmende stemning, som var egnet til å skape frykt og angst hos barn som så på. 

Bruk av groteske bilder i annonse for mobiltjenester for ungdom 

I annonsen ble det vist et blodig bilde av en ung mann med oppdelt tunge. Forbrukertilsynet vurderte at avbildningen var grotesk og ekstrem i sitt fokus på blod og smerte. Bruk av så sterke virkemidler måtte anses som støtende ut fra alminnelige, anerkjente og utbredte normer i samfunnet.  

Markedsføring som hadde seksualisert innhold.  

Forbrukertilsynet har reagert på en praksis der influensere i sosiale medier markedsførte for en abonnementsbasert webtjeneste. Tjenesten og innholdet det ble markedsført for hadde 18 års grense og var uegnet for barn grunnet fokus på seksualisert innhold. Forbrukertilsynet vurderte det slik at selve markedsføringen av tjenesten også inneholdt seksualiserte bilder eller videoer, med et utfordrende fokus på nakenhet og kropp.  

Markedsføring av iskrem, der sex og nakenhet ble brukt som et virkemiddel 

En iskrem ble markedsført med slagordet «spicy deep throat» med en brystvorte på emballasjen. En annen iskrem ble markedsført med en emballasje som viste illustrasjoner av halvnakne mennesker. I denne saken la Forbrukertilsynet særlig vekt på at is er et produkt som er av interesse for barn. I tillegg gjorde den fargerike emballasjen med illustrasjoner iskremen attraktiv også for barn. 

Kampanje for klær med bilder av delvis avkledde unge gutter og jenter 

I kampanjen ble det ble det brukt bilder av delvis avkledde unge jenter og gutter, poserende i seksualiserte stillinger og med «Sex sells» som tilhørende tekst. Kampanjen foregikk både i butikk og på internett. 

Vær oppmerksom på at reklame med seksualisert innhold også kan være i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame i markedsføringsloven.