Krav til dokumentasjon av prisfordeler

Hvis markedsføringen deres inneholder påstander om faktiske forhold, må dere kunne dokumentere at disse påstandene er riktige.

Dette følger av markedsføringsloven § 3. Det er «gjennomsnittsforbrukerens» oppfatning av påstanden som er avgjørende for hvilken dokumentasjon dere må ha. En «gjennomsnittsforbruker» er en person som er alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet, som definert i EU-domstolens sak C-220-98.

Det er altså ikke avgjørende hva dere har ment å kommunisere, men hvordan markedsføringen oppfattes av gjennomsnittsforbrukeren.

Når dere markedsfører salg eller andre prisfordeler, fremsetter dere påstander om at forbrukerne kan spare penger. Dette er påstander om faktiske forhold. Det betyr at når dere for eksempel markedsfører et pakketilbud, en «3 for 2»-kampanje, eller at forbrukerne sparer 50 % ved å handle på et salg, så må dere vite at disse prisfordelene er reelle og at dere kan dokumentere dette. Hvis dere ikke kan dokumentere at prisfordelene er reelle, kan dere heller ikke markedsføre tilbudet.

Dere må gi dokumentasjonen til Forbrukertilsynet hvis vi ber om det. Dette følger av markedsføringsloven § 34 første ledd. Hvis dokumentasjonen dere gir oss ikke sannsynliggjør at prisfordelene er reelle, eller hvis dere mangler dokumentasjon, vil markedsføringen regnes som uriktig etter markedsføringsloven § 7. Det skal generelt lite til for at uriktig prismarkedsføring blir vurdert som villedende og dermed forbudt etter markedsføringsloven. Grunnen til dette er at markedsføring av prisfordeler er svært egnet til å påvirke forbrukernes beslutninger.