Høringssvar – forskrifter til ny hvitvaskingslov

Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet den 29. juni 2018 vedrørende forskrifter til ny hvitvaskingslov. Høringsnotat inneholder forskriftsregler om å regulere virtuell valuta under hvitvaskingsloven, forskriftsregler om agenter av utenlandske betalingsforetak og om informasjonsdeling i konsern. Forbrukertilsynet vil komme med noen kommentarer til det førstnevnte forslaget, som delvis går utover det høringen ber om innspill til. Vi mener det er naturlig å belyse disse problemstillingene når regelverk for kryptovaluta først er tema.

Forbrukertilsynet støtter, og anser det som viktig, at vekslere mellom virtuell og offentlig valuta, samt oppbevaringstjenester for virtuell valuta, underlegges hvitvaskingsloven.

Vi ser likevel at dette innebærer noen nye problemstillinger. For det første vil de aktuelle aktørene måtte innhente og håndtere flere potensielt sensitive personopplysninger. Personvernhensynene bør imidlertid være tilstrekkelig ivaretatt ved at de norske aktørene er underlagt personopplysningsloven med mulighet for kontroll fra Datatilsynet.

I tillegg kan forbrukere gis inntrykk av at kryptovalutaaktørene er kontrollert i større grad enn de i realiteten er, når de underlegges tilsyn. Det kan for eksempel tenkes at forbrukere som handler på en norsk handelsplattform som er underlagt hvitvaskingsregelverket og tilsyn fra Finanstilsynet, villedes til å tro at aktørene også er underlagt regler og tilsyn som skal ivareta sikkerhet for kryptovaluta og offentlig valuta som oppbevares på tjenestene, og overføres til eller fra disse. Man kan se for seg at enkelte aktører bevisst vil ønske å gi et slikt inntrykk. Både Finanstilsynet og Forbrukertilsynet vil imidlertid kunne gripe inn mot villedende fremstillinger av sikkerheten i tjenestene.

Etter Forbrukertilsynets oppfatning er den viktigste problemstillingen ikke knyttet til den foreslåtte nye reguleringen av tilbyderne, men mangelen på ytterligere regulering. Sentrale sider ved driften til slike tjenester er ikke nærmere regulert, heller ikke de kritiske funksjonene som gjelder oppbevaring av midler og ansvar for korrekt utføring av tjenestene. Aktørene er heller ikke pålagt en forsikringsplikt eller tilknytning til andre ordninger som sikrer forbrukerens innskudd, enten det er snakk om virtuell eller offentlig valuta. Handelsplattformer for kryptovaluta vil for mange forbrukere tjene samme formål som handelsplattformer for aksjer, CFD-er og andre finansielle instrumenter, ved at de gir en mulighet for økt avkastning gjennom investering eller spekulasjon. Men der aksjehandelsplattformer er underlagt grundige reguleringer, og man nylig besluttet å begrense mulighetene til å tilby CFD-er til ikke-profesjonelle investorer, finnes det i dag ikke noe tilstrekkelig regelverk som beskytter forbrukere mot tap av midler grunnet enten svindel, mangler ved tjenestene, eller angrep på kryptovalutaplattformene. Oppbevaringstjenester vil normalt ha mye til felles med kontotjenester og betalingstjenester for offentlig valuta, som er gjennomregulert.

Det faktum at kryptovaluta ikke anses for å være et finansielt instrument, og at tjenester knyttet til disse følgelig ikke anses for å være finansielle tjenester, har så langt medført at disse i praksis ikke reguleres. De samme hensynene for regulering gjør seg imidlertid i høyeste grad gjeldende fra et forbrukerperspektiv. Man må anta at mange forbrukere som plasserer penger i kryptovaluta kjøper noe de ikke har satt seg tilstrekkelig inn i hvordan fungerer, og at mange heller ikke har tilstrekkelige forutsetninger til å forstå risikobildet. For finansielle tjenester har slike hensyn tradisjonelt gitt seg utslag i at man har innført krav til informasjon og rådgivning, krav til egnethetstest, eller forbud mot salg til ikke-profesjonelle.

Europaparlamentet publiserte i juli 2018 en analyse utarbeidet på oppdrag fra Committee on Economic and Monetary Affairs (ECON) vedrørende kryptovalute og reguleringen av dem. Rapporten er tilgjengelig her. I rapporten tilrådes det at kryptovaluta «should be treated by regulators as any other financial instrument, proportionally to their market importance, complexity, and associated risks.» (side 26). Videre siterer rapporten IMF-direktør Christine Lagarde på side 16, som har tatt til orde for å «ensure financial integrity and protect consumers in the crypto world just as we have for the traditional financial sector.»

Flere hensyn som tradisjonelt har vært en sterk motivasjonsfaktor for regulering av finansmarkedene, som å sikre tilliten til markedet og et velfungerende marked, vil ikke nødvendigvis gjøre seg gjeldende i samme grad for kryptovaluta, som ikke anses som et finansielt instrument, og der det er delte meninger om hvorvidt markedet i seg selv er ønskelig. Men kompleksiteten ved produktene er høy, det samme er risikoen for forbrukere som handler kryptovaluta, og sterke forbrukerhensyn tilsier at forbrukere gis noe av den samme tryggheten når de handler kryptovaluta, som når de handler tradisjonelle finansielle tjenester.

Forbrukertilsynet anbefaler derfor at Finansdepartementet vurderer muligheten for å innføre forbrukerbeskyttende lovgivning for kryptovaluta etter mønster av øvrig finansregulatorisk
lovgivning. Etter det vi kjenner til er kryptovaluta i dag ikke underlagt EU-regelverk utover hvitvaskingsregelverket, noe som gir frihet til å innføre en nærmere regulering av oppbevaringstjenester og handelsplattformer for kryptovaluta i Norge.

Med vennlig hilsen for Forbrukertilsynet

Elisabeth Lier Haugseth direktør

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevet signatur

07.08.2019

Arendalsuka 2019 – Kroppspress i sosiale medier

Forbrukertilsynet arrangerer debatt om kroppspress i sosiale medier sammen med Medietilsynet og Barneombudet på Arendalsuka i år! Med oss har vi flere viktige og interessante stemmer. Hold av tidspunktet!