Veiledning til utfylling av SEF-skjema for usikrede kreditter (Standardiserte europeiske opplysninger om Forbrukerkreditt)

Innledning

Denne veiledningen omhandler lovpålagte opplysninger som skal gis før forbruker blir bundet av en kredittavtale, og vil gjelde for alle aktører som tilbyr kredittavtaler til forbrukere. Veiledningen gjelder utfylling av SEF-skjema for usikrede kreditter. Årsaken til at veiledningen er laget for usikrede kreditter, er at det erfaringsmessig er her utfyllingen av SEF-skjemaer byr på størst utfordringer. I tillegg vil et nytt realkredittdirektiv fra EU gi nye regler for informasjon til forbrukere ved opptak av boligkreditter, og det var derfor ikke hensiktsmessig å inkludere slike kreditter i veiledningen. Veiledningen kan likevel være til hjelp for kredittytere ved utfylling av SEF-skjema for andre typer kreditt.

SEF-skjemaet er standardisert og inntatt som vedlegg til forskrift om kredittavtaler m.v. (kredittforskriften). Etter forskriftens § 3 skal opplysningene som må gis etter finansavtaleloven § 46 a første ledd gis i form av dette skjemaet. For opplysningene som skal gis etter andre ledd er bruk av skjemaet frivillig. Etter § 46 a «skal kredittgiveren gi forbrukeren» en rekke nærmere opplysninger i «god tid før forbrukeren blir bundet av en kredittavtale». Ettersom selve skjemaet er inntatt som et vedlegg til forskriften, er det ikke anledning til å presentere de ulike opplysningene i annen form enn den som følger av skjemaet.

Der skal og brukes i veiledningen, kan det etter Forbrukertilsynets syn utledes krav til presentasjon av opplysningene fra forskriften eller relevante lovbestemmelser. Der bør, anbefaler eller tilsvarende er benyttet, er det snakk om løsninger eller formuleringer som næringsdrivende etter ombudets syn helst bør benytte. Forbrukertilsynet har ikke tatt stilling til hvorvidt det kan være lovstridig etter finansavtaleloven, markedsføringsloven eller annet regelverk å ikke følge en slik anbefaling. Dette vil avhenge av en konkret vurdering i de enkelte tilfellene.

Forbrukertilsynet har gjennomført en kartlegging der SEF-skjema fra norske tilbydere av usikrede kreditter har blitt gjennomgått. Resultatet viste at det gjennomgående var større eller mindre mangler i utfyllingen av skjemaene som ble innhentet. I et møte med bransjeorganisasjonene Finans Norge  og Finansieringsselskapenes Forening (FinFo) våren 2014, der også Finanstilsynet var til stede, ble  problematiske punkter diskutert. På bakgrunn av funnene i kartleggingen, og dialog mellom partene, har Forbrukertilsynet laget denne veiledningen for å bistå kredittytere ved utfylling av SEF-skjema.

Generelle problemstillinger

Manglende individualisering

Et gjennomgående problem vi fant under kontrollen er at opplysningene som fylles inn i skjemaene ikke blir individualisert i tilstrekkelig grad. Skjemaene inneholder i for stor grad generelle opplysninger, og tilpasses i for liten grad det konkrete kredittilbudet det skal formidle informasjonen om. Der kunden får et konkret kredittilbud, skal informasjonen i SEF-skjemaet alltid inneholde korrekt informasjon om den konkrete kreditten som tilbys. Dette må skje senest samtidig med at kunden får kredittavtalen til signering. Dersom SEF skjema benyttes i markedsføringsmateriell e.l., kan man bruke representative tall for den aktuelle kredittypen.

Henvisning til andre dokumenter

Mange SEF-skjema har i dag en rekke henvisninger til avtaletekst eller andre vilkår. Det klare utgangspunktet er at all informasjon som skal gis etter SEF-skjemaet skal inntas i selve skjemaet, ikke som henvisninger til øvrige dokumenter.

Formålet med SEF-skjemaet er å gi forbrukere nøkkelinformasjonen i ett dokument. Dersom SEF-skjemaet i større eller mindre grad henviser til avtaledokumenter eller annen informasjon, mister det sin funksjon. Kravet i kredittforskriften § 3, som sier at informasjonen skal «gis ved bruk av formularet», vil ikke være oppfylt i slike tilfeller. I enkelte tilfeller kan det likevel være nødvendig at deler av informasjonen, eller mer utfyllende informasjon, gis i separate vedlagte dokumenter. Der Forbrukertilsynet mener at dette kan gjøres, er det nevnt i de aktuelle punktene i veiledningen.

Feilaktige eller unøyaktige opplysninger om beløp

Særlig for kredittkort var det mange aktører som hadde oppgitt at beløpet var avhengig av en kredittvurdering, ofte med et angitt «opptil»-beløp. En slik praksis er i strid med § 46 a. SEF-skjemaet skal alltid inneholde korrekt informasjon om det konkrete kredittilbudet kunden gis.

Vurderinger som overlates kunden

Det skal ikke være opp til kunden å vurdere hvorvidt et vilkår gjelder for hans eller hennes kredittilbud. I flere skjema under kontrollen registrerte vi at feltet «Tilbakebetalinger fører ikke til noen umiddelbar nedbetaling av kapitalen» var fylt ut med tekst som «Gjelder kun for avdragsfrie lån» eller liknende. Dette gir ikke klar informasjon om hva som gjelder for det konkrete kredittilbudet, men overlater til forbrukerne å vurdere om opplysningen gjelder i deres tilfelle. Feltet skal være fylt ut med den korrekte informasjonen som faktisk gjelder for det aktuelle kredittilbudet.

«Hvis relevant»-rader som ikke er relevante

SEF-skjemaet inneholder en del rader som kun skal inkluderes i skjemaet dersom de er relevante. Dette er angitt med teksten «hvis relevant» over de aktuelle radene i SEF-skjemaet i forskriften.

Vedlegg I til forskriften angir at disse skal fjernes dersom de ikke er relevante: «Der det er angitt «Hvis relevant:», må kredittyter fylle ut dette punktet dersom opplysningene er relevante for kredittproduktet eller slette de respektive opplysningene eller hele raden dersom opplysningene ikke er relevante for vedkommende type kreditt.»

En gjennomgang av SEF-skjemaet

Her redegjøres det for hvordan de ulike feltene i SEF-skjemaet skal fylles ut, punkt for punkt. Nummereringene på hovedpunktene følger SEF-skjemaets. Nummereringen på underpunktene er lagt til for å bedre lesbarheten og gjøre henvisninger til de ulike underpunktene enklere.

1.    Identitet og kontaktopplysninger

1.1.  Kredittyter

Her er det et minstekrav at navn og adresse til kredittyteren fylles ut. Vi anbefaler imidlertid at man også benytter anledningen til å oppgi annen kontaktinformasjon, slik at forbruker kan finne dette samlet. Det er den faktiske juridiske personen som er kredittyter som skal oppgis her – det er etter Forbrukerrilsynets syn ikke anledning til å oppgi merkevarenavn i stedet for den reelle identiteten. Eventuelle merkevarenavn må eventuelt komme i tillegg til, og fortrinnsvis etter, informasjon om den faktiske kredittyteren.

1.2.  Kredittformidler

Begrepet er definert i finansavtaleloven § 44 a første ledd bokstav f som «en fysisk eller juridisk person som ikke opptrer som kredittgiver, og som mot vederlag og som ledd i utøvelsen av sin næringsvirksomhet presenterer eller tilbyr kredittavtaler, bistår kredittkunder ved å utføre annet forberedende arbeid med sikte på inngåelse av kredittavtale, eller inngår kredittavtale med kredittkunder på kredittgiverens vegne». Dersom en kredittformidler er benyttet, skal denne oppgis. Dersom noen kun fungerer som agent, skal de ikke oppgis.

Punktet er et hvis relevant-punkt, og skal fjernes dersom det ikke fylles ut.

2.    Beskrivelsen av kredittproduktets viktigste egenskaper

2.1.  Type kreditt:

Skal fortelle forbruker hva slags type kreditt han eller hun blir tilbudt. Dette kan være f.eks. kredittkort, rammekreditt, nedbetalingskreditt, serie/annuitetslån e.l. Vi er i utgangspunktet ikke negative til at banker også oppgir et produktnavn i denne kategorien, men type kreditt bør angis først, på en standardisert måte. Vi anbefaler at man benytter begrepene «rammekreditt» og «nedbetalingskreditt», og ved nedbetalingskreditt angir om det er et serielån eller annuitetslån. For kredittkort kan «kredittkort» benyttes som angivelse av type kreditt.

2.2.  Samlet kredittbeløp

Skal ikke være en «opptil»-sum eller en sum som «vil avhenge av kredittvurdering», men den konkrete, faktiske kredittsummen eller -rammen som avtalen gjelder. Dersom SEF-skjema er tilgjengelig før en konkret kreditt tilbys, for eksempel på markedsføringstidspunktet, som en del av avtaledokumenter som er tilgjengelige på hjemmesiden eller liknende, kan standardverdier benyttes. Man bør her benytte samme standardbeløp som man benytter i prislister og annen markedsføring. Når SEF-skjemaet gis sammen med avtaledokumentene eller gjelder et konkret kredittilbud, skal imidlertid korrekt beløp alltid være utfylt.

2.3.  Vilkår for utnyttelse av kreditten

Her skal det gis informasjon om hvordan kreditten vil bli utbetalt, eventuelt hvordan man nyttiggjør seg av en rammekreditt eller et kredittkort. For vanlige nedbetalingskreditter vil kreditten normalt bli utbetalt til en bestemt konto etter at kredittsøknaden er endelig godkjent. Formuleringer som «Lånet utbetales til din konto innen X dager etter endelig godkjent lånesøknad.» kan da benyttes. Rammekreditter kan ha ulike utnyttelsesmåter, herunder overføring fra kontoen kreditten er tilknyttet i nettbanken, ved bruk av kredittkortet, e.l. En kort beskrivelse av hvordan man trekker på kreditten skal da gis. Formuleringer som for eksempel «Du benytter deg av kreditten ved å bruke kredittkortet.» eller «Du bruker av kreditten ved å overføre penger fra kontoen kreditten er knyttet til.» kan brukes dersom disse passer.

2.4.  Kredittavtalens varighet

Vi har sett at enkelte angir varigheten i antall måneder, uavhengig av løpetid. Vi oppfordrer til å angi løpetiden i år og måneder, eksempelvis «Kredittavtalens varighet er 5 år og 3 måneder», dersom varigheten er så lang at antall måneder er en lite gunstig tidsangivelse. For rammekreditter og kredittkort, kan formuleringer som «kredittavtalen løper til oppsigelse» eller tilsvarende benyttes.

2.5.  Avdrag og eventuelt i hvilken rekkefølge…

Når det gjelder nedbetalingskreditt, har det vært et ønske fra bransjen å legge ved en separat nedbetalingsplanen for å oppfylle dette punktet. Å legge ved en nedbetalingsplan er i utgangspunktet positivt. Etter ombudets syn må imidlertid feltet i SEF-skjemaet fylles ut med konkret informasjon, i tillegg til en eventuell henvisning til nedbetalingsplan. Etter finansavtaleloven § 46 a første ledd bokstav f, skal det informeres om «størrelse, antall og hyppighet av de betalinger som forbrukeren skal foreta, og hvordan betalingene i tilfelle blir fordelt til nedbetaling av forskjellige utestående saldoer med forskjellige renter.»

Ved annuitetslån anser vi at det vil være tilstrekkelig at informasjon om antall terminer, størrelse på terminbeløp og hyppigheten av innbetalingene (eks. månedlig) er tatt inn i selve skjemaet. For serielån, der terminbeløpet vil variere, er det ikke umiddelbart åpenbart hvordan informasjonen skal gis. Vi antar at man ved å gi tilsvarende informasjon som for annuitetslån for henholdsvis første og siste innbetaling, vil oppfylle kravet så godt det lar seg gjøre i praksis. Dersom kreditten er avdragsfri, bør det gis informasjon om terminbeløpet både i og etter den avdragsfrie perioden, for at informasjon om størrelsen på terminbeløpet beløpet skal anses for å være korrekt gitt.

For kredittkort og rammekreditter bør det også gis beskrivende informasjon. Forbrukertilsynet har sett følgende formulering benyttet: «minste månedlige betaling er X % av det du skylder, begrenset nedad til kr XXX. Betaling går først til dekning av renter og gebyr, resterende til nedbetaling.» Dette er en god formulering.

Dersom betalinger blir fordelt mellom forskjellige utestående saldoer med forskjellige renter, må dette redegjøres for, jf. det siterte fra § 46 a ovenfor.

2.6.  Det samlede beløpet som skal betales

For nedbetalingskreditter byr ikke dette feltet på problemer. For rammekreditter, herunder kredittkort, er det imidlertid vanskelig å si noe konkret om samlet beløp som skal betales. Forbrukertilsynet foreslår at man benytter følgende eller liknende formulering i SEF-skjema for ordinære rammekreditter: «Totalkostnad varierer avhengig av hvor mye av kredittrammen du bruker, og hvor fort du velger å nedbetale på kreditten. Du betaler renter på det beløpet som til enhver tid er trukket fra kreditten.» For kredittkort, og andre rammekreditter med rentefrie perioder, kan man i tillegg gi informasjon om eventuelle rentefrie perioder. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at man ikke kan påstå at kredittkortbruk er rente- eller kostnadsfri dersom man betaler hele beløpet ved forfall, hvis det i realiteten er kostnader knyttet til enkelte typer bruk av kredittkortet, f.eks. uttak i minibank.

2.7.  Kreditten er gitt i form av en betalingsutsettelse…

Dette punktet gjelder avbetalingskjøp. Aktører som tilbyr kreditt der kreditten inngås i forbindelse med et varekjøp og fungerer som en betalingsutsettelse for produktet, benytter feltet. De følgende feltene «Navn på vare/tjeneste» og «Kontantpris» må i slike tilfeller også fylles ut. I motsatt fall skal disse tre hvis-relevant-feltene fjernes.

2.8.  Nødvendig sikkerhetsstillelse

Dette feltet gjelder dersom det f.eks. er avtalt pant, og er ikke aktuelt for usikrede kreditter. Siden dette er et «hvis relevant»-felt, skal det slettes når pant ikke er avtalt.

2.9.  Tilbakebetaling fører ikke til noen umiddelbar nedbetaling av kapitalen

Slik Forbrukertilsynet leser forbrukerkredittdirektivet artikkel  5 nr. 5, gjelder dette feltet finansielle konstruksjoner der innbetalinger på kreditten brukes til å bygge opp kapital i andre finansielle instrumenter, i stedet for å  gå til nedbetaling av kreditten. Etter det Forbrukertilsynet  er kjent med, tilbys det ikke slike produkter til forbrukere i det norske markedet.

Definisjonen i den norske utgaven av skjemaet favner imidlertid også avdragsfrie kreditter, ettersom innbetalinger på avdragsfrie kreditter ikke fører til noen umiddelbar nedbetaling av kapitalen. Feltet er et hvis-relevant, som skal fjernes dersom det ikke er relevant. Forbrukertilsynet foreslår at feltet fylles ut med en veiledende tekst for avdragsfrie nedbetalingskreditter, og foreslår at følgende formulering benyttes: «I perioden med avdragsfrihet betales kun renteutgiftene, og lånebeløpet vil derfor ikke reduseres i den avdragsfrie perioden.»

3.    Kredittens kostnader

3.1.  Lånerenten eller eventuelle ulike lånerenter…

Det følger av finansavtaleloven § 44 bokstav j at den nominelle renten er en «rentesats som blir anvendt på årsbasis på utnyttede kredittmuligheter.» Det er således ikke anledning til å opplyse om en «nominell månedlig rente» i SEF-skjemaet. Det bør  angis at den oppgitte årlige nominelle rentesatsen er nominell, slik at den ikke forveksles med den effektive rentesatsen. Det skal opplyses om hvorvidt den nominelle renten er fast eller flytende (variabel).

3.2.  Effektiv rente

Effektiv rente beregnes i tråd med forskrift om kredittavtaler mv. kapittel 3. For kredittkort må man legge en del forutsetninger til grunn for å kunne regne ut den effektive renten. Forbrukertilsynet foreslår at det benyttes samme bruksmønsteret som legges til grunn ved utregningen av effektiv rente i det representative eksemplet som benyttes ved markedsføring av kredittkort.

I dag legges det til grunn kredittrammen benyttes fullt ut og fordeles likt på 10 varekjøp i Norge, 1 kontantuttak i Norge, 3 varekjøp i utlandet og 1 kontantuttak i utlandet per år. Merk at SEF-skjemaet krever at forutsetningene som benyttes ved utregningen skal nevnes. Det betyr at antallet varekjøp, minibankuttak o.l. som er lagt til grunn i eksemplet må opplyses om. Forbrukertilsynets  veiledning til finansavtaleloven § 46 er under revisjon, og det kan derfor komme endringer i bruksmønsteret for kredittkort. Dersom det skjer, vil også denne veiledningen oppdateres.

3.3.  Er det obligatorisk for å oppnå kreditten…

De to radene under dette punktet er ikke «hvis relevant»-felter, og skal derfor alltid fylles ut med «ja» eller «nei». Det følger av kommentaren til disse feltene at eventuelle kostnader knyttet til obligatoriske tilleggsprodukter skal kalkuleres inn i den effektive renten, dersom disse kostnadene er kjent for kredittyter. Så vidt ombudet er kjent med, er det ikke vanlig å ha obligatoriske tilleggsprodukter med tilknyttede kostnader til usikrede kreditter i det norske markedet.

3.4.  Tilknyttede kostnader

SPAMA tilbyr en mal for SEF-skjema som flere banker benytter seg av, og baserer sine skjema på. Skjemaet til SPAMA inneholder en tabell som er grei å benytte for å opplyse om tilknyttede kostnader. Det er imidlertid bare de relevante opplysningene for kredittilbudet som skal inkluderes. Tabellen bør ikke ha tomme rader.

3.5.  Under hvilke betingelser de forannevnte kostnadene knyttet til avtalen kan endres:

Vi antar at de fleste banker ønsker å ha muligheten til å foreta endringer i renter og gebyrer. Banken kan forbeholde seg retten til å foreta endringer som er til skade for forbruker, jf. finansavtaleloven § 49 andre ledd. Slik endring kan først skje etter seks uker, jf. § 50 tredje ledd. Paragraf 49 andre ledd krever også at «Forbeholdet skal angi betingelsene for at endring kan foretas.» Det innebærer at innholdet i dette feltet i utgangspunktet regulerer bankens anledning til å øke renten, gebyrer eller andre kredittkostnader i avtalens løpetid.

Forslag til tekst som kan benyttes: «Renten og andre gebyrkostnader kan økes med seks ukers varsel. Banken kan øke renten som følge av endringer i markedsrenten, [og andre vesentlige forhold banken ønsker å kunne påberope seg for å heve renten].» En eventuell henvisning til en mer utfyllende opplisting i avtalen bør angi hvor i avtalen mer informasjon finnes, f.eks. ved en henvisning til sidetall, punkt/paragraf eller liknende.

3.6.  Plikt til å betale gebyrer til notarius publicus

Gebyrer til notarius publicus vil si tinglysningsgebyrer som betales til offentlig myndigheter. Dette er et «hvis relevant»-felt som ikke er relevant for usikrede kreditter, og skal derfor fjernes.

3.7.  Kostnader i tilfelle for sene betalinger:

SPAMAs mal for SEF-skjema har en oversiktlig liste over kostnader som tilkommer ved for sen betaling. Dersom man ønsker å kreve lånerenten i stedet for forsinkelsesrente ved for sen betaling/mislighold, må dette også opplyses om i SEF-skjemaet. SEF-skjemaet er en del av avtalen, og motstrid mellom opplysninger i ulike deler av avtalen vil normalt ramme den profesjonelle part som utformer kontrakten. Det bør også opplyses om at disse kostnadene vil variere i tråd med endring i inkassosatsen, eller på annen måte tas forbehold om økning i de oppgitte kostnader og satser.

4.    Andre viktige rettslige aspekter

4.1.  Angrerett

Skal besvares med ja/nei. Merk at denne angrerettsinformasjonen i punkt fire ikke medfører at man kan utelate å fylle ut punkt fem i SEF-skjemaet ved fjernsalg.

4.2.  Tilbakebetaling før tiden

Fylles ut med kort informasjon om at kreditten når som helst kan innfris i sin helhet, med mindre det motsatte er tilfelle.

4.3.  Kredittyter har rett til kompensasjon…

Dette feltet er antakelig kun aktuelt for fastrentekreditter. Dette er et hvis-relevant-felt, og skal fjernes dersom det ikke er relevant.

4.4.  Informasjonssøk i en database…

Vi ser at mange fyller ut dette feltet med hjelpeteksten fra forskriften, noe som er uheldig. Her bør det gis kort og konsis informasjon om kredittsjekk og at gjenpartsbrev vil bli sendt elektronisk eller per post. Eksempel på tekst som kan benyttes: «Det er gjort/vil bli gjort en kredittsjekk av deg i forbindelse med lånesøknaden. Gjenpartsbrev med opplysningene som er innhentet under kredittsjekken vil bli sendt fra kredittopplysningsselskapet.»

4.5.  Rett til utkast til kredittavtale

I de tilfellene der SEF-skjemaet sendes ut som en del av et lånetilbud uten fullstendige avtaledokumenter, skal det informeres om at kunden har krav på å få oversendt utkast til en fullstendig kredittavtale kostnadsfritt på forespørsel. Dette gjelder imidlertid ikke dersom finansinstitusjonen på tidspunktet for forespørselen ikke lenger ønsker å gi kunden kreditt. Dersom SEF-skjemaet først sendes over sammen med avtalen, kan det i stedet vises til den vedlagte avtalen.

Forslag til tekst der kunden kun får SEF-skjema: «Dersom du ikke har mottatt utkast til en kredittavtale, kan du ta kontakt for å få dette kostnadsfritt tilsendt.» Dersom SEF-skjemaet og avtalen ble sendt til kunden samtidig, kan man opplyse om dette. Det kan da f.eks. benyttes en slik formulering: «Du har allerede mottatt kredittavtalen sammen med dette skjemaet.»

4.6.  I hvilket tidsrom kredittyter er bundet av…

Når man gir en forbruker et lånetilbud, forutsetter vi at tilbudet normalt står ved lag til de angitte vilkår i en bestemt tidsperiode, slik at forbrukeren har tid til å vurdere tilbudet. Feltet skal fylles ut med en fra- og til-dato som angir perioden hvor kredittyter er bundet av de oppgitte opplysningene i SEF-skjemaet. Det er imidlertid ikke et krav at tilbudet er gjeldende lenger enn at forbruker får «god tid» til å vurdere tilbudet etter § 46 a.

5.    Tilleggsopplysninger ved fjernsalg av finansielle tjenester

Mange tilbydere har tidligere fjernet dette punktet, fylt ut samtlige felter med «ikke relevant», eller latt være å fylle ut disse feltene. Det antas at dette delvis kan skyldes at dette punktet feilaktig har blitt oversatt til «Tilleggsopplysninger ved salg av finansielle tjenester over landegrenser» i standardskjemaet til SPAMA, og at mange aktører derfor har antatt at dette ikke skal fylles ut ved fjernsalg innenfor landegrensen.

En del av feltene under punkt fem er klart ment for tilfellene der kredittavtalen inngås over landegrenser. Disse er «hvis relevant»-felter som skal utelates der de ikke er relevante. Informasjon om angreretten skal imidlertid gis der dette er relevant, og det samme skal informasjon om tilsynsmyndighet. Informasjon om klageadgang (Finansklagenemda) er ikke et hvis relevant-felt og skal alltid fylles ut.

Tilbake til toppen