FOV-2018-1106-6: Lasercureclinic Norway Ltd

1. Innledning

Forbrukertilsynet fatter herved forbudsvedtak med tvangsmulkt med hjemmel i markedsføringsloven (mfl.) § 40, jf. § 42, mot Lasercureclinic Norway Ltd (‘Lasercureclinic’), som er registrert i England med registreringsnummer 05452488.

I vedtaket forbys Lasercureclinic å markedsføre laserbehandlinger med påstander om at behandlingen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser, så som «prolaps», «isjas», «migrene» og «pollenallergi» mv., eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk, jf. lov om alternativ behandling av sykdom mv. (heretter alternativloven) § 8 sjette ledd, jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom § 2 andre ledd (heretter forskriften).

Ved eventuell overtredelse av vedtaket utløses en løpende tvangsmulkt på kr. 30 000 for hver uke den aktuelle markedsføringen pågår, begrenset oppad til maksimalt kr. 1 million.

2. Sakens bakgrunn

Saken gjelder Lasercureclinic sin markedsføring på hjemmesidene www.laserklinikken.com og www.laserklinikken.no, samt på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila».

Vi viser til varsel om forbudsvedtak med tvangsmulkt mot Lasercureclinic og Anne Harila den 24. april 2018. Forbrukertilsynet mottok merknader til varselet i brev av 15. mai 2018. Selskapet har anført at Forbrukertilsynet ikke har rettslig grunnlag for å fatte vedtak, og at den aktuelle markedsføringen er lovlig idet selskapet mener at Forbrukertilsynets lovanvendelse er feil, og at et vedtak vil være i strid med prinsippet om likebehandling, samt at det foreligger saksbehandlingsfeil.

Forbrukertilsynet imøtegikk selskapets innsigelser i brev av 20. juni 2018, og viste til at den aktuelle markedsføringen fortsatt pågikk. Tilsynet fastholdt derfor varselet om forbudsvedtak.

I brev av 4. juli 2018 bemerket Lasercureclinic at de fastholdt sine anførsler, men opplyste at selskapet hadde «justert sine hjemmesider».

Forbrukertilsynet har registrert at det er gjort enkelte mindre endringer på nettsidene, men i all hovedsak er den aktuelle markedsføringen fortsatt i strid med forskriften § 2 annet ledd.

3. Forbrukertilsynets rettslige vurderinge av saken

3.1 Vedtakets rettssubjekt

Basert på sakens opplysninger og offentlig tilgjengelig informasjon legger Forbrukertilsynet til grunn at riktig rettssubjekt i vedtaket er «Lasercureclinic Norway Ltd» ved dets virksomhet i Norge gjennom NUF’et (Laserklinikken Anne Harila UK). Vi viser også til vedtak mot Anne Harila av dags dato.

3.2 Lovens virkeområde

Saken gjelder markedsføring for «Laserklinikken Anne Harila», som tilbyr laserbehandling ved virksomhetens klinikker i Norge. På Laserklinikken.no (og Laserklinikken.com) heter det at virksomheten har fire klinikker:

– Laserklinikken i Sandvika – Laserklinikken i Råholt – Laserklinikken i Skedsmo – Laserklinikken i Sandnes

Under fanen «Om oss» heter det at Laserklinikken i Sandvika består av laserterapeutene Anne Harila og Petter Harila, og at klinikkens adresse er Anthon Wallesvei 36, 1337 Sandvika. De tre andre klinikkene har adresse i henholdsvis Eidsvoll/Råholt, Skedsmo og Sandnes.

Det følger av alternativloven § 2 første ledd at loven gjelder den som tilbyr eller utøver alternativ behandling i riket. Det er således etter Forbrukertilsynets syn klart at «Laserklinikken Anne Harila» sin virksomhet omfattes av lovens og forskriftens virkeområde, jf. alternativloven § 2 første ledd.

3.3 Innholdet i lov om alternativ behandling av sykdommer § 8 sjette ledd, jf. forskriften § 2 annet ledd

Det er lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 sjette ledd jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom § 2, som utgjør det rettslige grunnlaget i saken. Loven gjelder tilbydere og utøvere av alternativ behandling, jf. § 2. Markedsrådet fastslo i MR-2014-1115 (Laserklinikken I) at laserbehandlingen som Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr er å anse som alternativ behandling. Forbrukertilsynet kan ikke se at det foreligger momenter som tilsier en annen vurdering nå, og legger derfor til grunn at overnevnte lov og forskrift kommer til anvendelse på Lasercureclinic sin virksomhet.

Hovedregelen ved markedsføring av alternativ behandling er at tilbydere «i sin markedsføring kun [kan] gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art», jf. loven § 8 sjette ledd og forskriften § 2 første ledd. Forskriften § 2 annet ledd slår fast at markedsføring av alternativ behandling ikke kan «benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk». Bestemmelsene innebærer et forbud mot såkalte effektpåstander ved markedsføring av alternativ behandling.

I Helse- og omsorgsdepartementets merknader til forskriften, som er inntatt i forskriften, heter det at beskrivelsen av den enkelte behandlingsform og hva denne går ut på eller hvordan den gjennomføres, ikke må være utformet på en slik måte at det fremstår som påstander om at behandlingsformen er effektiv eller har virkning mot konkrete sykdommer, syndromer, lidelser, eller spesifikke diagnoser.

Det må også utvises særlig aktsomhet ved beskrivelser av hvilke tilstander den alternative behandlingen brukes eller benyttes ved. Bakgrunnen er at markedsføringen ellers lett kan gi inntrykk av at behandlingsformen har dokumentert terapeutisk effekt. Dersom det i markedsføringen av en behandler eller behandlingsform antydes eller benyttes påstander om helbredelse, forebyggelse, behandling eller lignende av konkrete sykdommer eller lidelser, er dette påstander som krever dokumentasjon, og slik markedsføring vil være forbudt. Merknadene oppstiller deretter eksempler på hva som ikke vil være tillatt markedsføring: «Eksempler på markedsføring som etter dette ikke vil være tillatt, vil være dersom det i markedsføringen fremsettes påstander eller antydes at en alternativ behandler kan behandle, kurere eller helbrede en nærmere definert sykdom eller lidelse, for eksempel astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi osv. […] Likt med påstander om å «kurere» eller «helbrede» skal bedømmes påstander som indikerer at en behandler eller en behandlingsform vil forebygge eller motvirke slike konkrete sykdommer eller lidelser i å oppstå eller inntreffe.» [Vår understrekning.] Merknadene oppstiller deretter eksempler på hva som vil være tillatt markedsføring:«Eksempler på markedsføring som vil være tillatt, vil være mer generelle beskrivelser av de tilstander som behandlingsformene kan benyttes ved. Eksempler på dette vil være dersom det i markedsføringen uttales at en behandlingsform brukes eller benyttes ved «rygg- og nakkeplager», «stive muskler», «tretthet», «slapphet» og lignende.» [Vår understrekning.]

Merknadene viser også til at hvorvidt markedsføringen er i strid med § 2 andre ledd, vil bero på en konkret helhetsvurdering vurdert ut fra det umiddelbare inntrykk markedsføringen skaper hos den jevne forbruker, jf. forskriften § 4.

Det skal ikke være mulig å omgå forbudet mot såkalte effektpåstander ved å henvise til kilder som ligger utenfor den enkelte utøvers markedsføring, jf. forskriften § 3. Uttalelser fra fornøyde kunder, brukerundersøkelser og lignende vil lett gi inntrykk av at behandlingsformen har effekt, og er derfor ikke tillatt å bruke i markedsføringen. Forbudet gjelder også for henvisninger til artikler i ukeblad, dagspresse mv.

Bruk av kilder med autoritativt preg oppfattes lett som en påstand om at behandlingen har effekt. Uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra vitenskapelige studier, forskningsinstitusjoner eller andre kilder som omhandler den enkelte behandlingsform eller behandleren, vil derfor som hovedregel ikke være tillatt.

I Markedsrådets vedtak i MR-2014-1115 (Laserklinikken I) og MR-2015-1837 (Laserklinikken II) konkluderte Markedsrådet med at Laserklinikkens markedsføring på sine nettsider og på Facebook, var i strid med forskriften § 2 (2). I begge sakene blir det vist til at klinikken beskriver at de behandler konkrete sykdommer og lidelser som «allergi», «prolaps», «isjas», «tinnitus» osv. Vi inntar for ordens skyld vedtakets ordlyd i MR-2014-1115:

«1. Med hjemmel i lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 sjette ledd, jf. § 2 i forskrift om markedsføring av alternativ behandling, jf. mfl. § 35 tredje ledd første punktum, jf. § 38, § 39 og § 40 forbyr Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og Anne Harila å:

– markedsføre laserbehandling med påstander som:

– «Vi behandler følgende plager: senebetennelse, hodepine, sår og diabetes sår, facialisparese/ansiktslammelse, beinhinnebetennelse/bursitis, tunnel carpal syndrom, nakke/whiplash, ryggplager/prolaps/isjias/lumbago, allergi, kne/artrose/slitasje, fibromyalgi, arm/tennisalbue/golfalbue, rosacea, tinnitus og frozen shoulder»

– «Ansiktslammelse behandles med flere typer LLLT-lasere hos oss.»
– «Laser er brukt i mere enn 30 år mot pollenallergi, og har ingen bivirkninger.»

– «KRONISKE OG AKUTTE SMERTER i ryggen kan behandles med lasere og har ingen bivirkninger»

– «Brannskader behandles med fraksjonell laser, dette er en behandlingsform som tilbys av oss»,

– eller lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.

– henvise til uttalelser fra fornøyde kunder slik som:

– i artikkelen i bladet Ryggstøtten

– uttalelsene fra Nina Stensland

– eller lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser

– henvise til vitenskapelige studier, forskning eller andre forskningsresultater på at behandlingen har effekt.»

 

3.4 Forbrukertilsynets vurdering av den aktuelle markedsføringen

3.4.1 Markedsføringen på Laserklinikken.no og Laserklinikken.com

Lasercureclinic har to nettsider: Laserklinikken.no og Laserklinikken.com. Videre har nettsidene to forskjellige språkversjoner: norsk og engelsk. De to nettsidene fremstår innholdsmessig som svært like. Under fanen «Laserbehandlinger» på www.laserklinikken.no er det listet opp en rekke sykdommer og lidelser som selskapet tilbyr behandling mot. Denne listen inkluderer blant annet: «prolaps», «isjias», «alopecia», «tennisalbue/golfalbue», «facialisparse/ansiktslammelse», «migrene» «artrose», «pollenallergi», «rosacea», «senebetennelse» og «tinnitus, morbus meniere» mv. Sykdommene og lidelsene under fanen «Laserbehandlinger» beskrives i egne faner.

Bilag 1: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 16.08.2018.

Bilag 2-12: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 16.08.2018 og 17.08.2018.

Nederst på hjemmesidens forside er det også en liste over lidelser det tilbys laserbehandling for, blant annet: «allergi», «tunnel carpal syndrom», «benhinnebetennelse», «frozen shoulder» og «whiplash». Bilag 13: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 21.08.2018.

Under fanen «kne/artrose/slitasje» beskrives schlatters sykdom og hopperskne (patellar tendiopati), se Bilag 6. Under fanen «pustevanskeligheter/luftveisproblem er sykdommen astma beskrevet, se Bilag 9. Astma nevnes også som en konkret sykdom under fanen «Pollenallergi», se Bilag 8.

Under fanen «Alopecia» står det beskrevet at «Alopecia Areata er en autoimmun sykdom. Laserbehandling har vist seg å være til hjelp for denne type hårtap», se Bilag 3.

Den engelsk-språklige versjonen av nettsiden har samme layout som den norske og viser under fanen «Treatment» til flere av de tilsvarende lidelsene som den norskspråklige, herunder «Tinnitus», «Rosacea», «Tennis elbow/Golf elbow», «Osteoarthritis», «Alopecia arearta» og «Tinnitus/Hyperakusis/Morbus Meniere». Også på denne siden er det videre lenke til faner der de konkrete lidelsene blir beskrevet nærmere.

Bilag 14: Skjermdump fra Laserklinikken.com datert 28.08.2018.

Bilag 15-18: Skjermdump fra Laserklinikken.com datert 17.08.2018.

Under fanen «Back pain» på den engelskspråklige versjonen er også «prolapses» spesifikt nevnt, se Bilag 16, mens under fanene «Knee/Orteoarthritis/Wear» er «jumper’s knee (Patellar tendiopati)» og «Osgood-Schlatter’s disease» beskrevet som konkrete sykdommer, se Bilag 18. På nettsidene er det også beskrevet hvilken behandling de ulike behandlingsstedene tilbyr. Under fanen «Laserklinikken i Sandvika», i den norske språkversjonen, heter det blant annet: «I Sandvika tilbyr vi behandling for […] senebetennelse, […] tinnitus, […] bihulebetennelser, helvetesild, (herpes zoster), facial parese, ryggprolaps, […] whiplash, […] ørebetennelser, benhinnebetennelse, schlatter`s kne, jumper`s knee, hoftearthroser […].» Bilag 19: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 17.08.2018. Under fanen «Laserklinikken i Råholt» heter det blant annet: «Laserbehandling for […] rosacea […]». Bilag 20: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 17.08.2018.

Under fanen «Laserklinikken i Skedsmo» heter det blant annet: «Det tilbys behandling for: […] ryggprolaps, betennelser, tennisalbuer, helvetesild, facial parese, migrene, m.m.». Bilag 21: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 17.08.2018. Under fanen «Laserklinikken i Sandnes» heter det blant annet: «Pasientene kommer fra hele Rogaland og omegn, hun behandler […] migrene, […] facial parese, tennisalbuer, […] frozen shoulder, senebetennelser, […] prolaps […]». Bilag 22: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 17.08.2018. I de enkelte fanene er det vist til konkrete sykdommer og lidelser. Under fanen «Facialisparese/ansiktslammelse» heter det: «Ansiktslammelser behandles med flere typer LLLT-lasere hos oss», se Bilag 5.

Under fanen «Rosacea» heter det blant annet: «Rosacea behandles hos oss med forskjellige lasere», se Bilag 10. På den engelskspråklige versjonen av nettsiden er det under «Rosacea»-fanen også lagt til før- og etterbilder av en person som har fått behandling for hudsykdommen rosacea ved Laserklinikken. Det er også lagt ved et skjermbilde fra deler av en artikkel publisert i Norsk Ukeblad, nr. 17 2015, hvor det er publisert før og etterbilder. Publikasjonen var gjenstand for vurdering i FOV-2015-1762A og MR-2015-1837. Teksten og bildene gir etter Forbrukertilsynets vurdering inntrykk av at behandlingen har virkning mot hudsykdommen Rosacea. Vi viser til Bilag 14. På hjemmesidene under fanen «Informasjon» og deretter «hvordan fungerer laserbehandling» heter det blant annet: «Finnes det vitenskapelige studier som dokumenterer behandlingseffekten av laserterapi? Det finnes ett stort antall randomiserte dobbel-blind kontrollerte studier av laserbehandlinger, laser er en veldokumentert behandlingsform. Bl.a. fines studier av nerveskader, tennisalbuer, artroser, helvetesild, nakkeplager og mange flere».

Lenger ned på nettsiden heter det: «Den helbredende effekten som laserlys har, kommer ut fra disse forskjeller». Bilag 23: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 17.08.2018.

Bilag 24: Skjermdump fra Laserklinikken.no datert 17.08.2018.

De siterte utdrag fra nettsidene viser etter Forbrukertilsynets vurdering at markedsføringen på laserklinikken.no og laserklinikken.com er lovstridig, idet Lasercureclinic viser til at de tilbyr laserbehandlinger for en rekke konkrete sykdommer og lidelser. Det gjentas også en rekke steder på nettsidene at de «behandler» disse lidelsene, og dette underbygges av at det blir påstått at laserbehandling har en helbredende effekt, samt at det vises til at vitenskapelige studier dokumenterer behandlingseffekt av en rekke konkrete sykdommer og lidelser.

Den aktuelle markedsføringen vil etter Forbrukertilsynets vurdering gi den gjennomsnittlige forbruker et inntrykk av at laserbehandlingen som tilbys har en virkning mot konkrete sykdommer og lidelser. Markedsføringen utgjør følgelig flere brudd på lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 sjette ledd, jf. forskriften § 2 annet ledd.
3.4.2 Markedsføringen på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila»

Forbrukertilsynets gjennomgang viser at markedsføringen på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» er i strid med forskriften § 2 annet ledd.

I et innlegg fra 18.10.2017 er det sammen med en lenke til fanen «#Ryggsmerter, #prolaps, #modic, #isjias» på nettsiden www.laserklinikken.com, skrevet: «Vi tilbyr laserbehandlinger for ryggsmerter/prolaps, modic, m.m.».

Bilag 25: Skjermdump fra Facebook-siden datert 21.08.2018.

I et innlegg fra 21.06.2017 står det beskrevet: «Vi tilbyr bl.a. laserbehandling for tinnitus/øresus, krystallsyken og meniere».

Bilag 26: Skjermdump fra Facebook-siden datert 17.08.2018.

I et annet innlegg fra 07.06.2017 heter det: «Vi tilbyr laserbehandling for […] krystallsyken, prolaps, […] isjas, bihulebetennelse, tennisalbue, senebetennelse, migrene, helvetesild […]»

Bilag 27: Skjermdump fra Facebook-siden datert 17.08.2018.

I et innlegg publisert 28.03.2017 er det, sammen med en lenke til fanen «Kne/Artrose/Slitasje» på nettsiden www.laserklinikken.no, skrevet: «Smerter i kne? Laserbehandling fikk høyeste karakter blant mange deltakende behandlingsformer- i en undersøkelse gjort av det svenske og norske legemiddelverket for kneartroser, evidensgrad 1 a. Vi tilbyr laserbehandlinger for knær».

Bilag 28: Skjermdump fra Facebook-siden datert 17.08.2018.

Forbrukertilsynets gjennomgang viser også bruk av en omtale fra en fornøyd kunde. Laserklinikken publiserte 09.03.2016 en gjengivelse av en historie fra en kunde, Sjur Mollestad, som har skoliose og som ved hjelp av laserbehandling hos Laserklinikken Sandvika mener å ha blitt svært bra. Innlegget var opprinnelig publisert i 2013, og var gjenstand for vurdering i saken mot Laserklinikken Anne Harila UK i 2014. I historien beskriver Mollestad hvordan han takker laserbehandlingen for at scolioseøkningen har stanset opp, på tross av motstridende prognose fra lege. Han forteller at han ikke lenger plages av sykdommen og at livskvaliteten derfor har bedret seg betydelig. Etter Forbrukertilsynets vurdering er «skoliose» en konkret sykdom/lidelse, jf. forskriften § 2 annet ledd.

Bilag 29: Skjermdump fra Facebook-siden datert 28.08.2018.

Forbrukertilsynets vurdering av de nevnte innlegg på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» er at selskapet benytter seg av såkalte effektpåstander i sin markedsføring og at det henvises til uttalelser fra fornøyde kunder. Generelt gir markedsføringen på Facebook-siden den gjennomsnittlige forbruker et inntrykk av at den laserbehandling selskapet tilbyr vil ha en virkning mot konkrete sykdommer og lidelser. Den aktuelle markedsføringen utgjør følgelig brudd på forskriften § 2 annet ledd.

3.5 Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Lasercureclinic Norway Ltd har handlet i strid med alternativloven § 8 sjette ledd jf. forskriften § 2 andre ledd, ved å på sine nettsider og Facebook-siden benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot en rekke konkrete sykdommer eller lidelser eller på annen måte utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.

4. Forbrukertilsynets vedtakskompetanse

Dersom Forbrukertilsynet finner at markedsføring er i strid med markedsføringsloven og lov om alternativ behandling av sykdom, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at den aktuelle markedsføringen fra Lasercureclinic er i strid med alternativloven § 8, jf. forskriften § 2 annet ledd.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud og tvangsmulkt, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også hjemmel til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Ved å gi forbrukere et inntrykk av at laserbehandlingen har virkning mot konkrete sykdommer og lidelser kan Lasercureclinic sin markedsføring bidra til at forbrukere får urealistiske oppfatninger av hvilken hjelp som kan ytes fra den enkelte behandler. I Helse- og omsorgsdepartementets merknader til forskriften om markedsføring av alternativ behandling, trekkes dette frem som et sentralt hensyn bak alternativloven § 8 sjette ledd og forskriften § 2. Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Det vil derfor med hjemmel i mfl. § 39 jf. § 40 bli fattet et forbudsvedtak mot Lasercureclinic Norway Ltd.

5. Tvangsmulkt

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

For å sikre at vedtak etter §§ 40 og 41 overholdes skal det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. § 42 første ledd første punktum. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner taler for det, jf., § 42 første ledd andre punktum.

Forbrukertilsynet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å unnlate å fastsette tvangsmulkt i denne saken, og fastsetter med dette tvangsmulkt i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket, jf. § 42.

5.2 Utmåling

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp, jf. § 42 andre ledd.

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) s. 20-21 og Ot.prp nr. 55 (2007-2008) s. 158 og s. 213.

Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress. Ved fastsettelsen av mulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 42 andre ledd. I tillegg skal mulkten fastsettes ut fra den forutsetning at dersom vedtaket respekteres, blir det ikke noe å betale.

Det vil ved fastsettelsen av mulkten være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse i denne saken er det blant annet lagt vekt på at det i de to tidligere Markedsrådssakene har blitt fattet lignende vedtak mot Laserklinikken Anne Harila UK og Anne Harila som omhandler samme type markedsføring som i den foreliggende sak. Lasercureclinic og Anne Harila har over en lang periode vist en manglende vilje til å innrette seg etter alternativloven og forskriften, og har således vist at det er fare for gjentakelse av den lovstridige handlingen. De to tidligere Markedsrådssvedtakene synes ikke å ha hatt tilstrekkelig preventiv effekt.

Forbrukertilsynet finner det derfor nødvendig og hensiktsmessig å fastsette en løpende tvangsmulkt for å forhindre ytterligere brudd på alternativloven i fremtiden.

Lasercureclinic Norway Ltd står ikke oppført med registrert inntekt, men Laserklinikken Anne Harila UK (NUF) – som eies av Lasercureclinic Norway Ltd – står ifølge Bisnode.no oppført med en omsetning på kr. 1,8 millioner i 2017, kr. 1,7 millioner i 2016, kr. 1,8 millioner i 2015 og kr. 2,6 millioner i 2014.

Bilag 30: Regnskapstall Laserklinikken Anne Harila UK (NUF).

5.3 Konklusjon

På denne bakgrunn finner Forbrukertilsynet at Lasercureclinic Norway Ltd ilegges en løpende tvangsmulkt på 30 000 – trettitusen– kroner for hver uke selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av forbudsvedtaket, jf. mfl. § 42, begrenset oppad til maksimalt 1 000 000 – enmillion – kroner.

6. Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel markedsføringsloven i § 39 første ledd, jf. §§ 40 og 42, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

1. Med hjemmel i lov om alternativ behandling av sykdom § 8 sjette ledd, jf. § 2 i forskrift om markedsføring av alternativ behandling, forbyr Forbrukertilsynet Lasercureclinic Norway Ltd å:

– markedsføre laserbehandling for konkrete sykdommer/lidelser som:

– «prolaps», «isjas», «alopecia areata», «tennisalbue/golfalbue», «facialisparese/ansiktslammelse», «migrene», «artrose», «pollenallergi», «rosacea», «senebetennelse», «tinnitus/morbus meiere», «allergi», «tunnel carpal syndrom», «benhinnebetennelse», «frozen shoulder», «diabetes sår», «whiplash/nakkesleng», «hopperskne/jumper’s knee/patellar tendiopati», «schlatters sykdom», «astma», «bihulebetennelse», «helvetesild/herpes zoster», «ørebetennelse».

– eller lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.

– henvise til uttalelser fra fornøyde kunder slik som:
– uttalelsene fra Sjur Mollestad
– utklippet fra Norsk Ukeblad
– eller lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.

– henvise til vitenskapelige studier, forskning eller andre forskningsresultater som hevder at behandlingen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.

2. Lasercureclinic Norway Ltd skal betale tvangsmulkt på 30 000 – trettitusen – kroner for hver uke selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket, begrenset oppad til maksimalt 1 000 000 – enmillion – kroner.

* * *

Vedtaket gjelder i 5 år jf. markedsføringsloven § 39 fjerde ledd. Vedtaket kan fornyes.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket trer i kraft så snart partene har mottatt underretning om dette. Handlinger i strid med vedtaket vil etter dette tidspunkt bli ansett som brudd på vedtaket og vil kunne utløse krav om betaling av tvangsmulkt. Parten kan begjære utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller en eventuell klage er avgjort av Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 42. En klage på vedtaket til Markedsrådet gis ikke oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av Forbrukertilsynet i det konkrete tilfellet, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 167. Det skal normalt sett mye til før en slik begjæring etterkommes.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Oslo, 5. september 2018

Elisabeth Lier Haugseth Direktør, Forbrukertilsynet

Tilbake til toppen