FOV-2015-1367: Gresvig AS

Vedtak om forbud mot brudd på markedsføringsloven § 6, JF § 7 første ledd bokstav d.

1. Innledning

Vedtaket forbyr Gresvig AS å i markedsføring gi inntrykk av at prisene er nedsatt, uten at det er oppgitt før- og nåpris eller annen like tydelig angivelse av prisavslagets størrelse. Ved overtredelse av vedtaket utløses en tvangsmulkt på kr 1 000 000.

2. Sakens bakgrunn

Gresvig AS (heretter «Gresvig») har undertegnet en skriftlig bekreftelse datert 22. juni 2010, jf. bilag 2, der det bekreftes at selskapet skal avstå fra følgende lovstridige handelspraksis:

«- å markedsføre prisnedsettelse uten at prisene faktisk er nedsatt i forhold til reelle førpriser for de samme produktene,

– å ikke angi reelle førpriser i markedsføringen med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som tilbudsprisen det for øvrig fokuseres på».

Forbrukerombudet mottok 14. august 2015 en klage fra Advokatfirma Ræder DA på vegne av XXL Sport og Villmark AS (heretter «XXL»). Klagen gjaldt Gresvig AS sin markedsføring av «Ryddesalg» i perioden 27. juli til 9. august, uten at det ble angitt førpriser eller på annen måte informert om prisavslagets størrelse, på en rekke annonserte enkeltprodukter. Forbrukerombudet anså markedsføringen for å være i strid med markedsføringslovens § 7 jf. § 6 og skriftlig bekreftelse av 22. juni 2010, og varslet Gresvig om at vedtak ville bli fattet.

Det vises til Forbrukerombudets varsel om vedtak av 9. februar 2016. Forbrukerombudet mottok svar på varselet i brev av 3. mars 2016 fra advokat Terje Sverdrup Mår som representerer Gresvig.

3. Forbrukerombudets rettslige vurdering av saken

3.1 Innholdet i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d andre ledd

Forbrukerombudet har vurdert Gresvig AS sin markedsføring etter forbudet mot villedende handlinger i § 7 første ledd bokstav d, jf. andre ledd, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

Mfl. § 6 første ledd slår fast at “Urimelig handelspraksis er forbudt”. Det følger videre av § 6 fjerde ledd at “En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9”.

I mfl. § 7 første ledd bokstav d heter det at en handelspraksis er villedende “dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til […] prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel”.

Etter ordlyden vil villedning med hensyn til prismarkedsføring i vid forstand være omfattet av markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, herunder kravene om reell førpris og angivelse av førpris ved salg/prisnedsettelse.

Angivelse av førpris

Etter Markedsrådets praksis må det ved salgsmarkedsføring fremgå hvor stort avslag det er tale om, ved angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig

angivelse. I salgsmarkedsføring av en eller flere enkeltytelser må det opplyses om avslagets størrelse for hver enkelt ytelse. Gjelder imidlertid avslaget generelt for en gruppe ytelser, og det ikke fremheves enkeltytelser, vil det ikke anses lovstridig kun å angi det prosentvise avslaget. Se blant annet MR-sakene 15/75 (Aktuell) og 28/01 (Lefdal I), samt Forbrukerombudets Prisveiledning pkt. 3.3.

3.2  Forbrukerombudets vurdering

Markedsføringen av «Ryddesalg»

På forsiden av nettsiden www.gsport.no 4. august 2015 markedsføres følgende:

«SALGET FORTSETTER RYDDESALG! Opptil -70%», jf. klagens bilag 1. Litt lenger ned på samme nettside, og med tilsvarende grafisk utforming, står det angitt flere prosentvise prisavslag for fritidstøy, undertøy og treningstøy. Felles for dem alle er at det prosentvise avslaget angis med begrensningen «opptil».

Salgsannonsene i klagens bilag 1 er koblet mot landingssiden til de ulike produktgruppene der alle enkeltproduktene innen de ulike salgskategoriene annonseres med pris og bilde. Øverst på landingssiden står overskriften

«RYDDESALG!», jf. klagens bilag 3, 5, 7, 9 og 10. Ved hvert produktbilde og i nær tilknytning til prisen for varen er det plassert en rød merkelapp med hvit skrift hvor det står «KAMPANJEPRIS!». Det er imidlertid ikke angitt førpris, eller prisavslag på den enkelte vare. Heller ikke på detaljsiden, som man kommer til om man klikker på den enkelte vare, oppgis det førpris eller prisavslag på varen, jf. klagens bilag 4, 6, 8, 12, 14, 16, 17, 19 og 20.

I annonsene er det gitt opplysninger om hva som er det maksimale prisavslaget på varene i en varegruppe, eksempelvis «opptil 70%». Det følger da forutsetningsvis at ikke alle varene i varegruppen er nedsatt med 70%, og det kreves derfor at det angis førpris for hver enkelt vare, dersom enkeltvarer også markedsføres.

Forbrukere som klikker seg videre fra salgsannonsen på forsiden og inn på landingssiden for de ulike salgskategoriene får ingen opplysninger om varenes førpris eller prisavslagets størrelse for den aktuelle varen. Heller ikke når varen er lagt i «kasse/handlekurv» angis varens førpris eller prisavslag, jf. klagens bilag 4, 6 og 8.

Markedsføringen, med de ord og uttrykk som er benyttet i kombinasjon med den grafiske utformingen, vil gi gjennomsnittsforbrukeren den oppfatning at det er tale om salgsmarkedsføring der de annonserte varene er nedsatt i forhold til egen førpris. Til tross for at slik markedsføring utløser krav om å oppgi prisavslagets størrelse ved angivelse av før- og nåpris er det ikke angitt førpris på de annonserte varene. Det er heller ikke på annen like tydelig måte angitt hva prisavslagets størrelse er for de annonserte varene.

3.3  Konklusjon

Etter en konkret helhetsvurdering av den aktuelle markedsføringen er det Forbrukerombudets syn at Gresvigs salgsmarkedsføring uten angivelse av førpris er villedende handlinger etter markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, og at den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. På denne bakgrunn anses markedsføringstiltakene som en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

4. Forbrukerombudets vedtakskompetanse

4.1 Hensynet til forbrukerne  – mfl. § 39

Forbrukerombudet og Markedsrådet kan fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom det finnes at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. § 37, jf. § 39.

Forbrukerombudet viser til at markedsføringen av «Ryddesalg» har foregått på www.gsport.no som er Gresvigs landsdekkende nettbutikk. Videre vises det til at G- MAX/G-Sports nyhetsbrevabonnenter har mottatt e-post med markedsføring for ryddesalget med direkte link til de villedende salgsannonsene på www.gsport.no, jf. klagens bilag 2. Et stort antall forbrukere er dermed eksponert for ulovlig markedsføring. Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at hensynet til forbrukerne tilsier at det gripes inn mot den lovstridige handelspraksisen til Gresvig.

4.2  Ikke frivillig ordning – mfl. § 35

Dersom Forbrukerombudet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven, skal ombudet som hovedregel søke å få den næringsdrivende til frivillig å opphøre med praksisen, jf. mfl. § 35 andre ledd.

Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet i tilfeller som nevnt i § 37 selv fatte vedtak mot lovstridige handlinger eller urimelige avtalevilkår, jf. § 35 tredje ledd.

Det stilles ingen formkrav ved inngåelse av frivillige ordninger. Dette kan anses oppnådd både ved skriftlige og muntlige løfter fra den næringsdrivende om innrettelse. Det vil likevel ikke være oppnådd frivillig ordning dersom den næringsdrivende muntlig lover å innrette seg, men ikke gjør det i praksis, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 209.

Forbrukerombudet kan med hjemmel i mfl. § 35 andre ledd siste setning kreve skriftlig bekreftelse fra den næringsdrivende på at ulovlige forhold skal opphøre. Dette for å rydde unna tvil om innholdet i den frivillige ordningen. Dersom den næringsdrivende velger å ikke avgi en skriftlig bekreftelse, er rettsvirkningen at det ikke er oppnådd frivillig ordning, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 209.

Det følger videre av mfl. § 36 første ledd siste setning at ved brudd på en skriftlig bekreftelse vil Forbrukerombudet ikke være forpliktet til på ny å forsøke å oppnå en frivillig ordning. Lovgiver har eksplisitt uttalt at “det ikke er nødvendig med ytterligere dialog dersom den næringsdrivende opptrer i strid med den skriftlige bekreftelsen som vedkommende har gitt.”(Ot. prp. 55 (2007-2008) s. 151)

Forbrukerombudet vil derfor ha grunnlag for å si at frivillig ordning ikke er oppnådd i saker der den næringsdrivende på nytt bryter markedsføringsloven og handler i strid med en skriftlig bekreftelse.

Som nevnt ovenfor under vedtakets punkt 2 har Gresvig undertegnet en skriftlig bekreftelse datert 22. juni 2010 der selskapet bekrefter å blant annet avstå fra «å ikke angi reelle førpriser i markedsføringen med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som tilbudsprisen det for øvrig fokuseres på»

Gresvig har salgsmarkedsført en rekke enkeltvarer uten at det fremgår av markedsføringen hvor stort prisavslag det er tale om ved angivelse av før- og nå-pris eller ved annen like tydelig angivelse, jf. klagens bilag 1, 3-10, 12, 14, 16-17 og 19-20.

Gresvig har med dette brutt den skriftlige bekreftelsen av 22. juni 2010 og Forbrukerombudet er dermed ikke forpliktet til på ny å forsøke å oppnå en frivillig ordning med Gresvig, jf. mfl. § 36 første ledd siste setning.

Vilkåret om at frivillig ordning ikke er oppnådd, jf. mfl. § 37 første ledd er oppfylt i dette tilfellet.

Gresvig anfører at Forbrukerombudet på ny må søke å oppnå frivillig ordning ettersom den skriftlige bekreftelsen av 22. juni 2010 må anses å være foreldet. Videre anføres det at bekreftelsens ordlyd ikke omfatter det aktuelle lovbruddet.

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger noe rettslig holdbart grunnlag for at skriftlige bekreftelser må anses foreldet etter en absolutt frist på 3 år, slik som anført av Gresvig.

Videre mener vi det er helt på det rene at ordlyden i bekreftelsens strekpunkt nummer to omfatter plikten til å angi førpris, og at Gresvig må ha forstått dette. Innholdet i bekreftelsen må uansett ses i lys av sakshistorikken, idet en skriftlig bekreftelse er en oppsummering og bekreftelse av den frivillige ordningen som er inngått. Vi viser til at sak nr. 09/2490, som foranlediget den skriftlige bekreftelsen, gjaldt nettopp salgsmarkedsføring uten angivelse av førpris. I lys av at sakens hovedtema var manglende angivelse av førpris ved salgsmarkedsføring av et utvalg sykler, er det etter Forbrukerombudets vurdering ikke tvil om at den skriftlige bekreftelsen var ment å omfatte plikten til å angi førpris ved salgsmarkedsføring av enkeltvarer, og at Gresvig har forstått dette.

Forbrukerombudet fastholder derfor at vilkåret, om at frivillig ordning ikke er oppnådd, er oppfylt.

4.2.1 Unntak fra kravet om frivillig ordning ved vesentlige identiske handlinger – mfl. §§ 35 og 36

Det følger av mfl. § 36 første ledd at det ikke er nødvendig å søke frivillig ordning dersom handlingen i det vesentlige er identisk med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.

I dette tilfellet er den aktuelle handlingen å salgsmarkedsføre en rekke enkeltvarer uten at det er angitt hvor stort prisavslag det er tale om ved angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse. Markedsrådet har i tidligere sak nedlagt forbud mot å

«[…] benytte uttrykk som «januar sjokk!», «august sjokk!» og lignende formuleringer som gir inntrykk av at prisene er satt ned, uten at det framgår hvor stort avslag det er tale om ved angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse», jf. MR-2001-28 (Lefdal).

Gresvig er av den oppfatning at det foreligger slike vesentlige ulikheter mellom de handlinger som utløste forbudsvedtak i Lefdal-saken og saksforholdet i denne saken, at vilkåret om vesentlige identiske handlinger i § 37 andre ledd ikke er oppfylt.

Etter Forbrukerombudets vurdering er imidlertid de påklagede handlingene i det vesentlige er identiske med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.

Forbrukerombudet er dermed også på dette grunnlag ikke forpliktet til å søke å oppnå frivillig ordning.

4.3 Vilkår for at Forbrukerombudet selv kan fatte vedtak – mfl. § 37

4.3.1 Skade eller ulempe å avvente Markedsrådets vedtak – mfl. § 37 første ledd

Forbrukerombudet kan fatte vedtak etter § 39 dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning eller det ikke er nødvendig å oppnå frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak, jf. § 37 første ledd.

Det aktuelle markedsføringstiltaket er landsdekkende, og av en slik art at et betydelig antall forbrukere har mottatt den ulovlige markedsføringen, jf. punkt 4.1 ovenfor.

Gresvig driver aktiv salgsmarkedsføring og har gjentatte ganger i tiden etter at saksforholdet ble kjent for selskapet høsten 2015, brutt markedsføringsloven på tilsvarende måte.

Markedsføringen finner videre sted på tross av at Gresvig burde være godt kjent med regelverket, og hvor det er undertegnet en skriftlig bekreftelse.

Forbrukerombudet registrer at Advokat Sverdrup Mår i brev 3. mars 2016 skriver at Gresvig «[…] ser meget alvorlig på det materielle saksforholdet, og har et sterkt og klart ønske om å gjennomføre tiltak som vil redusere risikoen for fremtidige brudd på markedsføringsloven». Videre bes det om et møte med ombudet for å «[…] orientere om de gjennomgripende interne tiltakene som allerede er iverksatt etter at Ombudet tok opp saksforholdet høsten 2015». Møtet ble gjennomført med Gresvig hos Forbrukerombudet den 12. april 2016.

Gresvig fortsatte å salgsmarkedsføre en rekke enkeltvarer uten å angi førpriser, gjentatte ganger i tiden helt frem til og med 6. april 2016, jf. bilag 3.

På bakgrunn av ovennevnte er det etter Forbrukerombudets syn sannsynlig at Gresvig forsetter med tilsvarende ulovlig salgmarkedsføring.

Det vil på denne bakgrunn medføre ulempe og/eller skadevirkninger å avvente behandling av saken i Markedsrådet, jf. § 37 første ledd.

Vilkårene for å fatte vedtak etter mfl. § 37 første ledd er dermed oppfylt. 4.3.2 Vesentlige identiske handlinger eller vilkår – mfl. § 37 andre ledd

Forbrukerombudet kan også selv fatte vedtak dersom ombudet anser handlingen i det vesentlige identisk med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot, jf. § 37 annet ledd.

Det vises til begrunnelsen i vedtakets punkt 4.2.1.

Forbrukerombudet har også på dette grunnlag anledning til å fatte vedtak mot Gresvig.

4.4  Anførsel om usaklig forskjellsbehandling

Gresvig anfører at et forbudsvedtak vil stride mot «det forvaltningsrettslige prinsippet om lik behandling av like tilfeller», og hevder at det må antas å innebære en markant og usaklig forskjellsbehandling både generelt i forhold til ombudets alminnelige praksis, og spesielt i forhold til behandlingen av hovedkonkurrenten XXL Sport og Villmark AS. Forbrukerombudet forstår dette som en anførsel om usaklig forskjellsbehandling.

Forbrukerombudet avviser at det er tale om usaklig forskjellsbehandling av Gresvig sett i forhold til XXL eller Forbrukerombudets praksis forøvrig.

Gresvig kan ikke sies å ha blitt utsatt for noen annen behandling enn det konkurrentene ville fått dersom de hadde opptrådt på samme måte. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at det foreligger usaklig forskjellsbehandling.

4.5  Konklusjon

Forbrukerombudet har kompetanse til å fatte vedtak i saken jf. mfl. § 37 første ledd og andre ledd. Det vil med hjemmel i mfl. § 39 jf. § 40 bli fattet et forbudsvedtak.

5.Tvangsmulkt

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

For å sikre at vedtak etter §§ 40 og 41 overholdes skal det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. § 42. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner taler for det.

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å unnlate å fastsette tvangsmulkt i denne saken, og fastsetter med dette tvangsmulkt i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket, jf. § 42.

5.2  Utmåling

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp, jf. § 42.

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) s. 20-21.

Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress. Ved fastsettelsen av mulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 42. I tillegg skal mulkten fastsettes ut fra den forutsetning at dersom vedtaket respekteres blir det ikke noe å betale.

Det vil ved fastsettelsen av mulkten være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse i denne saken er det blant annet lagt vekt på at markedsføringen har funnet sted på Gresvigs landsdekkende nettbutikk og at G-MAX/G-Sports nyhetsbrevabonnenter har mottatt e-post som ledet rett til den ulovlige markedsføringen. Markedsføringen har således nådd et stort antall forbrukere.

Villedende salgsmarkedsføring er et effektivt virkemiddel som må antas å ha hatt innvirkning på en rekke forbrukeres økonomiske beslutning. Villedende salgsmarkedsføring antas også å medføre et stort inntektspotensial.

Videre er det lagt vekt på at selskapet er vel kjent med mfl. § 7 første ledd bokstav d og kravene til salgsmarkedsføring gjennom tidligere saker og korrespondanse, og at selskapet har brutt den skriftlige bekreftelsen fra 2010. Det er også lagt vekt på at selskapet til tross for varselet om forbudsvedtak av 9. februar 2016 har fortsatt med tilsvarende ulovlig markedsføring, jf. bilag 3.

Forbrukerombudet har hentet inn selskapets regnskapstall for 2014 fra Ravninfo. Disse viser driftsinntekter på NOK 2 336 987 000 (to-milliarder-tre-hundre-og-tretti-seks- millioner-ni-hundre-og-åtti-syv-tusen) og et negativt årsresultat på 35 531 000 (tretti- fem-millioner-fem-hundre-og-tretti-en-tusen), jf. bilag 4.

5.3  Konklusjon

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at det fastsettes en tvangsmulkt som et engangsbeløp på kr 1 000 000 – kroner en-million.

6. Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 37 første ledd jf. § 39 første ledd, jf. §§ 40 og 42, fatter Forbrukerombudet følgende vedtak:

1. Forbrukerombudet forbyr Gresvig AS å benytte markedsføring i strid med markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, jf. andre ledd, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, som gir inntrykk av at prisene er nedsatt, uten at det i markedsføringen fremgår hvor stort avslag det er tale om ved angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse.

2. Gresvig AS skal betale tvangsmulkt på kr 1 000 000 – kroner en-million dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket.

 

* * *

 

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket trer i kraft så snart partene har mottatt underretning om dette. Handlinger i strid med vedtaket vil etter dette tidspunkt bli ansett som brudd på vedtaket og vil kunne utløse krav om betaling av tvangsmulkt. Partene kan begjære utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller en eventuell klage er avgjort av Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 42. En klage på vedtaket til Markedsrådet gis ikke oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av Forbrukerombudet i det konkrete tilfellet, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 167. Det skal normalt sett mye til før en slik begjæring etterkommes.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd. Oslo,  27. mai 2016

 

Gry Nergård forbrukerombud

Tilbake til toppen