FOV-2020-775: Vitability AS

1. Innledning

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om overtredelsesgebyr på kr. 250 000 mot Vitability AS (heretter Vitability), org.nr. 920 141 188.

Vedtaket er hjemlet i markedsføringsloven (mfl.) § 43 og gjelder brudd på forbudet mot urimelig handelspraksis i mfl. § 6, jf. §§ 7 og 9.

2. Sakens bakgrunn

Saken gjelder ulovlig annonsering av ulike helsekostprodukter på Facebooksiden altshop.no, i nyhetsbrev og på instagramprofilen altshop.no. Bakgrunnen for overtredelsesgebyret er at markedsføringstiltakene gir inntrykk av at produkter som firmaet selger kan beskytte forbrukere mot koronaviruset. Markedsføringen har vært egnet til å villede forbrukerne med hensyn til produktets effekt, og aggressiv ved at forbrukernes frykt for å blir smittet av koronaviruset utnyttes, jf. § 6, jf. §§ 7 og 9.

Det vises for øvrig til Forbrukertilsynets varsel om vedtak av 2. april 2020. Forbrukertilsynet mottok bekreftelse på at den aktuelle markedsføringen var avsluttet samme dag, sammen med midlertidig svar på varselet. Forbrukertilsynet mottok videre merknader til varselet 22. april. På grunn av feil format ble merknadene på forespørsel oversendt på nytt den 24.april.

I merknadene til varselet viser Vitability til at dere ønsket å bistå kunder med å finne svar og løsninger, og at dere formidlet informasjon som var lagt ut av en lege som Vitability har stor tiltro til. Det er ikke vist til ytterligere dokumentasjon. Videre fremkommer det av merknadene at dere i ettertid ser at deres formuleringer er uheldige, men at det er urimelig at dere skal ilegges overtredelsesgebyr.

3. Forbrukertilsynets rettslige vurdering av saken

3.1 Forbudet mot urimelig handelspraksis

Forbrukertilsynet har vurdert praksisen til Vitability etter forbudet mot urimelig handelspraksis i mfl. § 6 første ledd. Det følger av bestemmelsens fjerde ledd at en handelspraksis alltid er urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.

3.1.1 Villedende markedsføring – mfl. § 7, jf. § 6 og § 3

Markedsføringsloven § 7 regulerer villedende markedsføring. En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til blant annet ytelsens hovedegenskaper, herunder «bruk eller egnethet for et formål» og «resultater som kan forventes ved bruk», jf. andre ledd bokstav b.

I markedsføringsloven § 3 andre ledd er det presisert at påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder ytelsens egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer. Det følger av forarbeidene til mfl. § 3 andre ledd at bestemmelsen må ses i sammenheng med forbudet mot villedende reklame i mfl. § 7, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) side 189. Uriktige og usannferdige påstander i markedsføringen anses villedende og er forbudt.

For at en eventuell dokumentasjon skal ha tilstrekkelig beviskraft, kreves det normalt at påstandene kan underbygges av uttalelser eller undesøkelser utført av nøytrale instanser med anerkjent faglig kompetanse. Videre må dokumentasjonens innhold være dekkende for de påstander som fremsettes i markedsføringen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) side 27.

Bruk av påstander i markedsføring, herunder påstander om et produkts effekt, som ikke tilstrekkelig kan dokumenteres vil anses som villedende og urimelig markedsføringstiltak og dermed være forbudt, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav b, jf. § 6. Det samme gjelder dersom markedsføringen i og for seg ikke inneholder feilaktige opplysninger, men etter en helhetsvurdering gir et villedende inntrykk av ytelsens hovedegenskaper.

Markedsføringen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet, jf. mfl. § 7 andre ledd.

3.1.2  Aggressiv markedsføring – mfl. § 9, jf. § 6

Markedsføringsloven § 9 regulerer aggressiv handelspraksis. En handelspraksis er aggressiv dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, ved trakassering, tvang, herunder bruk av fysisk makt, eller utilbørlig påvirkning er egnet til vesentlig å begrense forbrukernes valgmuligheter eller atferd i forbindelse med en ytelse. Med utilbørlig påvirkning menes utnytting av en maktposisjon i forhold til forbrukere for å utøve press, også når det ikke trues med eller brukes fysisk makt, på en måte som vesentlig reduserer forbrukernes evne til å treffe en informert beslutning, jf. første ledd.

I bestemmelsens andre ledd gis det en rekke momenter det skal tas hensyn til i vurderingen av om en handelspraksis er aggressiv. Dette er blant annet «tidspunkt, sted, art og varighet»(bokstav a) og «den næringsdrivendes utnytting av en konkret uheldig hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette forbrukerens dømmekraft, som den næringsdrivende er klar over, til å påvirke forbrukerens beslutning i forbindelse med produktet» (bokstav c).

Praksisen anses likevel bare som aggressiv dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. bestemmelsens tredje ledd.

3.2 Forbrukertilsynets vurdering

3.2.1 Villedende markedsføring – mfl. § 7, jf. § 6

Innlegg på Facebook publisert 17.03.20 med lenke til nyhetsbrev

Det aktuelle innlegget med nyhetsbrevet gir uttrykk for at produktene som er listet opp har en positiv effekt på immunforsvaret og bekjempelsen av virus. Herunder oppfordres det til å styrke «immunforsvaret med Gurkemeie, Vitamin C, Matcha, Blåbær og andre naturlige goder». Markedsføringstiltaket gir også uttrykk for at produktene skal ha en forebyggende effekt mot coronaviruset som er uttrykkelig nevnt, i tillegg til at «corona», «korona», «koronavirus», «COVID» og «COVID19» er hashtagget.

I markedsføringstiltaket heter det videre: «med hjelp fra noen dyktige leger har vi satt opp noen tips for hvordan styrke immunforsvaret mot virus og sykdomsfremkallende mikroorganismer. Det anbefales stoffer som nøytraliserer 3CL-enzymet og beskytter dermed cellens evne til å beskytte seg mot coronavirus.»

Forbrukertilsynet legger til grunn at gjennomsnittsforbrukere vil kunne oppfatte dette som at produktene kan hjelpe til å beskytte dem mot coronasmitte. Vi kan imidlertid ikke se at Vitability har fremlagt dokumentasjon som underbygger at produktene vil ha en slik effekt. I merknadene til varselet viser Vitability til at man ønsket å bistå kunder med å finne svar og

løsninger, og at dere formidlet informasjon som var lagt ut av Dr. Gabriel Cousens, en forfatter av helsebøker som Vitability har stor tiltro til. Bakgrunnen er at dere delte hans oppfatning av at «et styrket immunforsvar kunne være et bidrag til økt beskyttelse av kroppen». Det er ikke vist til ytterligere dokumentasjon. Markedsføringen gir etter Forbrukertilsynets vurdering et klart villedende inntrykk av ytelsens hovedegenskaper.

Forbrukertilsynet registrerer også at dere i merknadene til varslet gir uttrykk for at «et styrket immunforsvar kunne være et bidrag til økt beskyttelse av kroppen», samtidig som dere gir uttrykk for at det ikke er rimelig å at dere ilegges et overtredelsesgebyr for en «glipp vi dessverre ikke var bevisst nok til å unngå i de første dagene da «alle» ønsket informasjon og ingen helt visste hva vi stod ovenfor». Til dette vil Forbrukertilsynet kommentere at man som næringsdrivende ikke kan gi uttrykk for at produkter har en viss effekt dersom dette ikke kan dokumenteres, og at en villedning om ytelsens hovedegenskaper er enda verre i en tid hvor««alle» ønsket informasjon og ingen helt visste hva vi stod ovenfor». Markedsføringen vil da lettere være egnet til å påvirke forbrukeren til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, herunder ved å bestille produktene i håp om at de kunne hjelpe.

Etter dette er markedsføringen villedende med hensyn til ytelsens hovedegenskaper hva gjelder «egnethet for et formål» og «resultater som kan forventes ved bruk», jf. mfl. § 7 første ledd bokstav b.

Markedsføringen er dermed i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis i mfl. § 6 første ledd jf. fjerde ledd.

Innlegg på Instagram publisert 12.03.20

Markedsføringstiltaket er i stor grad utformet som facebookinnlegget av 17.03.20, hvor det brukes setninger som: «Med hjelp fra noen dyktige leger har vi satt opp noen tips for hvordan styrke immunforsvaret mot virus og sykdomsfremkallende mikroorganismer» og «Det anbefales stoffer som nøytraliserer 3CL-enzymet og beskytter dermed cellens evne til å beskytte seg mot coronavirus». Også her er det tagget «corona» og «coronavirus», sammen med enkelte av produktene som «gurkemeie» og «matcha».

Det er heller ikke her publisert noen dokumentasjon på effekten av produktene. Vi konkluderer derfor med at markedsføringen gir et villedende inntrykk av ytelsens hovedegenskaper.

Innlegget på instagram ble publisert 12.03.20, samme dag som regjeringen innførte tiltak mot coronaviruset som i mediene blir omtalt som «de mest inngripende den norske befolkning har opplevd i fredstid». For mange var dette en skremmende og uoversiktlig situasjon, og vi legger til grunn at forbrukerne var ekstra sårbare for markedsføring av produkter som kunne oppfattes som beskyttelse mot coronasmitte på dette tidspunktet. Markedsføringstiltaket er utvilsomt «egnet til å påvirke forbrukeren til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet».

Etter dette er markedsføringen villedende med hensyn til ytelsens hovedegenskaper hva gjelder «egnethet for et formål» og «resultater som kan forventes ved bruk», jf. mfl. § 7 første ledd bokstav b. Markedsføringen er dermed i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis i mfl. § 6 første ledd jf. fjerde ledd.

3.2.2 Aggressiv markedsføring – mfl.§ 9, jf.§ 6

Som det fremgår under punkt 3.1.2 over, skal det i vurderingen av om en handelspraksis er aggressiv legges vekt på tidspunkt, sted, art og varighet» og «den næringsdrivendes utnyttelse av en konkret uheldig hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette forbrukerens dømmekraft, som den næringsdrivende er klar over, til å påvirke forbrukerens beslutning i forbindelse med produktet», jf. mfl. § 9 andre ledd bokstav a og c.

Markedsføringsinnleggene er publisert i en tid hvor coronaviruset opptok samfunnet og nyhetsbildet i svært høy grad. Forbrukerne var bekymret for å bli smittet selv, og for at deres kjære skulle bli smittet.

Vitability utnyttet dette i sin markedsføring med utsagn om at produkter som selskapet selger skal «styrke immunforsvaret mot virus og sykdomsfremkallende mikroorganismer» og gjøre at forbrukere kan «beskytte seg mot coronavirus».

Forbrukertilsynets vurdering er at Vitability i markedsføringen har utnyttet den alvorlige situasjonen med spredning av coronaviruset og frykt for smitte i befolkningen.

Et annet moment er at markedsføringen er sendt direkte til forbrukere via e-post. Slik det fremkommer av merknadene til varslet ble det aktuelle nyhetsbrevet sendt ut tre ganger, herunder tirsdag 10. mars, torsdag 12. mars og tirsdag 17. mars. Nyhetsbrevet ble sendt ut til  henholdsvis [unntatt offentlighet] mottakere.

Når markedsføringen som sendes direkte til forbrukerne utnytter frykten for smitte, og samtidig presenterer produkter som skal ha en effekt mot det forbrukerne frykter, er den særlig egnet til å påvirke forbrukeren til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Sett i lys av tidspunktet, innholdet i markedsføringen og måten denne er sendt ut på, anser Forbrukertilsynet markedsføringen for å være aggressiv etter mfl. § 9.

Markedsføringen utnytter en konkret uheldig hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette forbrukerens dømmekraft og derved å påvirke forbrukerens adferd.

Markedsføringen er dermed i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis i mfl. § 6 første ledd jf. fjerde ledd.

3.3 Konklusjon

Etter dette konkluderer Forbrukertilsynet med at markedsføringen fra Vitability er en urimelig handelspraksis og dermed ulovlig etter mfl. § 6 første ledd, jf. §§ 7 og 9.

4. Forbrukertilsynets vedtakskompetanse

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for over, finner Forbrukertilsynet at Vitability har utført handlinger som er i strid med mfl. § 6, jf. §§ 7 og 9 ved å publisere ulovlig markedsføring på Facebooksiden altshop.no, i nyhetsbrev og på instagramprofilen altshop.no.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

I den aktuelle saken har Vitability utnyttet forbrukernes frykt for å bli smittet eller syke av coronaviruset i markedsføring av produkter som ikke har noen dokumentert effekt mot viruset. Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

5. Overtredelsesgebyr

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 6, som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukertilsynet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.

5.1.1 Objektive vilkår

En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av behandlingen ovenfor, legger Forbrukertilsynet til grunn som klart sannsynliggjort at Vitability har overtrådt markedsføringsloven § 6, jf. §§ 7 og 9.

Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Med gjentagelse menes at overtrederen tidligere er ilagt en reaksjon etter loven for brudd på den samme bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Hvis ikke, skal tidligere lovbrudd inngå i vurderingen av om lovbruddet er vesentlig. Brudd på flere av bestemmelsene kan sammenlagt anses som vesentlige, selv om de ikke ville vært det hver for seg.

Markedsføringen er i strid med flere bestemmelser i markedsføringsloven, og det er mange forbrukere som har blitt utsatt for den ulovlige markedsføringen når den er delt i mange forskjellige kanaler. På markedsføringstidspunktet var det 6265 personer som likte Facebooksiden til altshop.no, og 6155 følger av siden. lnstagramsiden hadde på markedsføringstidspunktet 514 følgere. Vitability har ikke fremlagt dokumentasjon på nøyaktig hvor mange av disse som har sett innlegget, men anslo samme dag som varslet ble sendt at «ble nok kun eksponert for et par tusen på facebook og instagram». I tillegg er det brukt mye hashtag i innlegget på facebook og instagram, noe som gjør at innleggene vil vises også under disse.

Sett opp mot at innleggene er publisert i en periode hvor coronaviruset preger samfunnet og nyhetsbildet i stor grad, og at hashtaggene som brukes er «corona», «korona», «koronavirus», «COVID» og «COVID19», anser Forbrukertilsynet det som sannsynlig at også forbrukere som ikke følger sidene kan ha blitt eksponert for markedsføringen.

Informasjonen i nyhetsbrevet ble også sendt direkte til forbrukere via e-post. Slik det fremkommer av merknadene til varslet ble det aktuelle nyhetsbrevet sendt ut tre ganger, herunder tirsdag 10. mars, torsdag 12. mars og tirsdag 17. mars. Nyhetsbrevet ble sendt ut til  henholdsvis [unntatt offentlighet] mottakere.

Forbrukertilsynet ser alvorlig på at næringsdrivende spiller på forbrukernes sårbarhet i forbindelse med frykt for å bli syke, for å øke egen omsetning. På denne bakgrunn anser Forbrukertilsynet at vilkåret om vesentlig lovbrudd er oppfylt.

5.1.2   Subjektive vilkår

Det fremgår i markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan gis ved forsettlig eller uaktsom overtredelse.

Etter Forbrukertilsynets vurdering foreligger det i denne saken en forsettlig overtredelse. Etter vår oppfatning har Vitability bevisst publisert markedsføringen på et tidspunkt hvor det vil gi forbrukere inntrykk av at produktene selskapet selger kan beskytte forbrukere mot coronaviruset. Selskapet har også bevisst forsøkt å utnytte frykten blant befolkningen for å bli smittet av coronaviruset for å øke salget av produktene.

Selskapet anfører at de «ikke var klar over at slike uttalelser gikk mot markedsføringsloven», og at dere «på ingen måte hadde til intensjon å handle i strid med loven». Forbrukertilsynet merker seg disse anførslene, men ønsker å presisere at dette ikke frifinner selskapet i en slik situasjon. Det er den næringsdrivende selv som plikter å sette seg inn i de lover og regler som gjelder for sin virksomhet.

I tillegg bemerker Forbrukertilsynet at markedsføringen er publisert flere ganger, og i flere kanaler. Når markedsføringen er publisert gjentatte ganger finner vi det lite sannsynlig at tidspunktet og utformingen av markedsføringen ble som den har blitt nærmest ved en tilfeldighet, slik selskapet syntes å hevde. Forbrukertilsynet legger derfor til grunn at publiseringen av markedsføringstiltakene er foretatt med forsettlig overtredelse.

Terskelen for rettsvillfarelse er høy, og kan ikke frifinne selskapet for måten de har handlet på. I alle tilfeller, kan det også ilegges overtredelsesgebyr ved uaktsom overtredelse. Dette er det under alle omstendigheter klart at Vitability har gjort seg skyldig i.

5.2 Utmåling

5.2.1 Generelle utgangspunkter

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43 andre ledd. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr, jf. også forvaltningsloven § 44 tredje ledd jf. § 46 andre ledd.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

5.2.2 Konkret vurdering

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på lovbruddets art og omfang, selskapets skyldgrad og allmennpreventive hensyn.

Forbrukertilsynet legger til grunn at det er snakk om grove brudd på markedsføringsloven. Et skjerpende moment er at Vitability bevisst har utnyttet frykten blant befolkningen for å bli smittet av coronaviruset for å øke salget av produktene som ble markedsført. Det er også et relativt stort antall forbrukere som er eksponert for markedsføringen, da den er delt flere ganger, og i ulike kanaler. Rent allmennpreventive hensyn taler derfor for at gebyret ikke bør settes for lavt.

I merknadene til varselet fremhever Vitability at selskapet befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og at det derfor blir urimelig å godta et gebyr i denne størrelsesorden. Utsendelsen av nyhetsbrevene førte til en samlet omsetning på [unntatt offentlighet] kroner. Av statistikken fremkommer det at «open rate» på nyhetsbrevene ligger på mellom [unntatt offentlighet] til [unntatt offentlighet]. Dette er imidlertid en liten økning, med henholdsvis [unntatt offentlighet] prosent opp. «Click rate» ligger på mellom [unntatt offentlighet] på det minste, og [unntatt offentlighet] på det meste.

Vitability anfører videre at omsetningen ikke dekker deres driftskostnader, og finner det helt urimelig at dere skal ilegges et «straffegebyr uten at vi først får et varsel om at vi har begått en glipp vi dessverre ikke var bevisst nok til å unngå i de første dagene da «alle» ønsket informasjon og ingen helt visste hva vi stod ovenfor». Selskapet ber derfor om at gebyret frafalles. Både fordi «ethvert gebyr i denne fasen er en trussel mot videre drift, og fordi vi på ingen måte hadde til intensjon å handle i strid med loven».

 I følge tall fra proff.no hadde selskapet driftsinntekter på 3,7 mill i 2018, og 109 000 kr i resultat før skatt i 2018.[1] For 2019 oppgir selskapet at de trolig vil ende med [unntatt offentlighet] resultat på [unntatt offentlighet] kr og en omsetning på [unntatt offentlighet] kr. (eks. mva.)

For regnskapstallenes betydning for utmåling av overtredelsesgebyr, viser Forbrukertilsynet til at det etter forvaltningspraksis fra Markedsrådet gjennomgående er lagt mest vekt på omsetningstallene, og at det er lagt liten vekt på hvorvidt selskapet har gått med underskudd e.l. Vi trekker særlig frem sak MR-2017-275, hvor Markedsrådet uttalte: «At aktiviteten ikke konkret har resultert i positivt overskudd, er etter Markedsrådets vurdering av mindre betydning, ut fra rent allmennpreventive vurderinger.»

Samlet sett taler lovbruddets art og omfang for at gebyret settes forholdsvis høyt, til tross for at selskapet ikke ser ut til å ha oppnådd noen vesentlig inntjening ved lovbruddet.

Forbrukertilsynet fastholder derfor at 250 000 kroner er passende nivå for overtredelsesgebyret.

5.2.3 Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for Vitability AS settes til kr 250 000.

6. Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 39 første ledd, jf. § 43, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

Vitability AS ilegges overtredelsesgebyr på 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner for brudd på markedsføringsloven § 6 første ledd, jf. fjerde ledd, jf. §§ 7 og 9.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd.

Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

Oslo, 26. mai 2020

Elisabeth Lier Haugseth Direktør, Forbrukertilsynet

Fotnoter

Tilbake til toppen