FOV-2018-951: Anna Rasmussen AS

Vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. markedsføringsloven § 6 femte ledd, jf. første ledd jf. § 43

1. Innledning

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om at Anna Rasmussen AS, org.nr. 916 581 114, skal betale kr. 100 000 i overtredelsesgebyr for å ha arrangert flere konkurranser uten å dele ut premiene som ble beskrevet eller noe rimelig tilsvarende.

Dette er i strid med forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. markedsføringsloven (mfl.) § 6.

2. Sakens bakgrunn

Forbrukertilsynet er kjent med at det i perioden 13. mars – 25. mai 2018 har blitt arrangert flere konkurranser på den åpne Facebook-profilen «Mamma til Michelle(@AnnaRasmussenOfficial)». Ifølge selskapet ble det arrangert fem ulike konkurranser. En av konkurransene ble imidlertid delt gjennom fire individuelle innlegg, så det totale antallet konkurranseinnlegg er åtte stk. I konkurransene kunne følgerne delta i trekningen av blant annet populære moteprodukter ved å kommentere «JA» under innleggene. Konkurransene skapte stort engasjement med flere likerklikk og kommentarer. Etter at konkurransetiden var over ble innleggene slettet fra Facebook uten at det var trukket vinnere eller utdelt premier.

Forbrukertilsynet sendte brev til selskapet den 13.06.2018 der det ble bedt om dokumentasjon på at vinnere faktisk hadde blitt trukket og at premier hadde blitt utdelt.

I svarbrevet av 20.06.2018 innrømmet selskapet at konkurransene hadde blitt arrangert, men at vinnere av de utlovede premiene ikke var blitt kåret. Det ble påpekt at brevet fra Forbrukertilsynet hadde foranlediget at vinnere nå hadde blitt trukket og fått premier tilsendt.

Forbrukertilsynets varslet den 28.08.2018 at det ville bli fattet vedtak om overtredelsesgebyr for overtredelse av markedsføringsloven og forskrift om urimelig handelspraksis.

Forbrukertilsynet mottok merknader til varselet i brev av 08.09.2018. I svarbrevet bestrider ikke selskapet at handlingene er foretatt. Det knyttes enkelte spørsmål til den fremlagte dokumentasjonen i saken. Disse blir tatt opp senere under punkt 5.2 om utmåling i dette vedtaket.

3 Forbrukertilsynets rettslige vurdering av saken

3.1 Innholdet i forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. markedsføringsloven § 6 femte ledd, jf. første ledd

Forbrukertilsynet har vurdert Anna Rasmussen AS’ praksis etter forbudet mot å hevde som ledd i handelspraksis at det avholdes en konkurranse eller en salgsfremmende kampanje med premier, uten å utdele premiene som beskrives eller noe rimelig tilsvarende.

Markedsføringsloven (mfl.) § 6 første ledd slår fast at: «[u]rimelig handelspraksis er forbudt».

I femte ledd heter det at: «[d]epartementet fastsetter i forskrift de formene for urimelig handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige».

Barne- og likestillingsdepartementet har med hjemmel i § 6 femte ledd fastsatt forskrift om urimelig handelspraksis. Forskriften oppstiller 31 former for handelspraksis, hvorav pkt. 1-23 gjelder villedende handelspraksis, og pkt. 24-31 gjelder aggressiv handelspraksis.

For ordens skyld er det presisert i forskriften § 2 at bl.a. Forbrukertilsynet fører tilsyn med og fatter vedtak etter markedsføringsloven mot handlinger som omfattes av forskriften.

Under overskriften «villedende handelspraksis» heter det i forskriften § 1 punkt 19:

«[f]ølgende former for handelspraksis anses under alle omstendigheter som urimelige:

(…)

[å] hevde som ledd i handelspraksis at det avholdes en konkurranse eller en salgsfremmende kampanje med premier, uten å utdele premiene som beskrives eller noe rimelig tilsvarende»

Handelspraksis som er i strid med forskriften er under enhver omstendighet urimelig og forbudt. Det er ikke nødvendig å vurdere om praksisen også er i strid med god forretningsskikk og er egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet. 

3.2 Forbrukertilsynets vurdering 

Vilkåret handelspraksis er definert i mfl. § 5 bokstav d som enhver handling, utelatelse, atferd eller framstilling, kommersiell kommunikasjon, herunder reklame og markedsføring, fra en næringsdrivendes side, som er direkte knyttet til å fremme salget av, selge eller levere en ytelse til forbrukerne.

Videre er begrepet næringsdrivende definert i § 5 bokstav b som en fysisk eller juridisk person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne.

Anna Rasmussen AS driver bloggen «Anna Rasmussen» (tidligere «Mamma til Michelle») og dens tilknyttede profiler i sosiale medier. Selskapets vedtaksfestede formål er drift av blogg med tilhørende markedsføring og reklame, og andre produkter og tjenester som naturlig hører sammen med dette. Gjennom Facebooksiden deles blant annet reklameinnlegg og annonselenker til følgerne der selskapet mottar provisjon av handelen som gjøres gjennom disse. Det er derfor ikke omstridt at selskapet er næringsdrivende, og at selskapet bedriver handelspraksis, jf. mfl. § 5 bokstav b og d.

Daglig leder har opplyst at det var hennes samboer som administrerte driften av Facebook-siden og utsendelse av premier. I den forbindelse vil Forbrukertilsynet bemerke at definisjonen av næringsdrivende omfatter «enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne». Dette vil også omfatte  personer som har adgang til å administrere Facebook-siden til en næringsdrivende.

Spørsmålet er videre om Anna Rasmussen AS har overtrådt forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. markedsføringsloven § 6 ved å ha hevdet som ledd i handelspraksis at det avholdes en konkurranse med premier, uten å dele ut premiene som beskrives eller noe rimelig tilsvarende.

Fra 13. mars 2018 til 24. mai 2018 arrangerte selskapet fem forskjellige konkurranser på Facebook, hvorav en av konkurransene ble delt gjennom fire ulike innlegg slik at det totale antallet konkurranseinnlegg er åtte stk. Konkurransene ble holdt over flere dager og spredt til sidens 120 000-130 000 følgere. [1] Innleggene genererte et stort antall likerklikk og kommentarer.

Etter at konkurransetiden var utløpt ble konkurransene slettet fra Facebooksiden. Forbrukertilsynet tok kontakt med selskapet rundt tre uker etter at den siste konkurransen var over og fikk da opplyst at premier ikke hadde blitt delt ut ved utløpet av konkurranseperioden for de forskjellige konkurransene. Det var først etter at tilsynet tok opp saken i midten av juni at vinnere ble trukket og de forskjellige premiene ble fordelt til disse.

Selv om premiene ble utdelt i etterkant av at tilsynet tok opp saken er dette uansett for sent for konkurransene som ble arrangert i mars. Etter en konkret vurdering finner Forbrukertilsynet at utdeling av premie rundt tre uker etter avslutningen også er for sent for den siste konkurransen som ble avsluttet 24. mai. Vi finner det overveiende sannsynlig at det var brevet fra Forbrukertilsynet som gjorde at premiene for samtlige av konkurransene ble delt ut.

3.3 Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Anna Rasmussen AS har handlet i strid med forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. markedsføringsloven § 6 ved å ha hevdet som ledd i handelspraksis at det avholdes en konkurranse med premier, uten å utdele premiene som beskrives eller noe rimelig tilsvarende.

4. Forbrukertilsynets vedtakskompetanse

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at selskapet har utført en handling som er i strid med forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. mfl. § 6. Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Denne saken gjelder systematiske brudd på forskrift om urimelig handelspraksis, også omtalt som «svartelisten». Forskriften reflekterer lovgivers oppfatning av hvilke markedsføringshandlinger som anses som noen av de klareste tilsidesettelser av forbrukernes interesser. Med sine rundt 120 000 – 130 000 følgere har selskapet utsatt et betydelig antall forbrukere for den villedende handelspraksisen. Selskapet har videre utnyttet forbrukernes ønske om å vinne premier til å spre ytterligere markedsføring gjennom å legge inn annonselenker til ulike produkter i kommentarfeltene til de aktuelle konkurransene.

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

5. Overtredelsesgebyr

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

5.1.1   Generelle utgangspunkt

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. mfl. § 6 som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukertilsynet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.

5.1.2   Objektive vilkår

En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av behandlingen ovenfor, legger Forbrukertilsynet til grunn som klart sannsynliggjort at Anna Rasmussen AS har overtrådt forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19 jf. markedsføringsloven § 6 femte ledd jf. første ledd.

Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Med gjentagelse menes at overtrederen tidligere er ilagt en reaksjon etter loven for brudd på den samme bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008). Hvis ikke, skal tidligere lovbrudd inngå i vurderingen av om lovbruddet er vesentlig. Brudd på flere av bestemmelsene kan sammenlagt anses som vesentlige, selv om de ikke ville vært det hver for seg.

Forbrukertilsynet finner at overtredelsen i denne saken er «vesentlig». Forbrukertilsynet har lagt vekt på at overtredelse av forskriften om urimelig handelspraksis er alvorlig, jf. at overtredelse under alle omstendigheter skal anses som en urimelig og forbudt handelspraksis. Forbrukertilsynet legger også stor vekt på at punkt 19 i svartelisten er satt til å verne forbrukere mot å bli forledet til å delta i konkurranser hvor premiene ikke utdeles. Brudd på dette punktet betyr at forbrukere regelrett er blitt lurt. Det er også av betydning at handelspraksisen har utsatt en betydelig mengde forbrukere for villedning.

5.1.3   Subjektive vilkår

Det fremgår i markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan gis ved forsettlig eller uaktsom overtredelse. 

Etter Forbrukertilsynets vurdering har foretaket og/eller noen som handler på dets vegne forsettlig overtrådt loven. I den forbindelse legger vi særlig vekt på at overtredelsene har vært systematiske. Selskapet har opprettet de åtte konkurranseinnleggene og brukt de til å spre ytterligere markedsføring mens konkurransene pågikk. Etter at konkurransetiden var utløpt ble konkurransene slettet fra Facebooksiden. De manglende utdelingene av premier var utslag av bevisste handlinger. Selskapet har også innrømmet forholdene.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at Anna Rasmussen AS har opptrådt forsettlig og at skyldkravet i markedsføringsloven § 43 er oppfylt.

5.2 Utmåling

5.2.1  Generelle utgangspunkt

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

5.2.2   Konkret vurdering

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at Anna Rasmussen AS har utsatt et betydelig antall forbrukere for villedning.

Sosiale mediers adgang til å komme direkte i kontakt med forbrukere gjør dette til en attraktiv markedsføringsplass. Behovet for å sikre et sterkt forbrukervern tilsier at det reageres strengt mot overtredelser av bestemmelser satt til å beskytte sentrale forbrukerinteresser, også i sosiale medier.

Bloggen til Anna Rasmussen har i flere år vært en av Norges mest leste og den tilknyttede Facebooksiden har i overkant av 130 000 likerklikk.

Konkurranser som kun krever et minimum av innsats for å vinne premier innehar en særlig appell blant forbrukere. De fiktive konkurransene ble imidlertid brukt for å generere inntekt til selskapet gjennom annonselenker. Selskapet mottar provisjonsbetaling gjennom de kjøp som foretas via annonselenkene de deler med forbrukerne. Når forbrukerne kommenterer på konkurranseinnlegget, vil de motta varslinger idet selskapet selv legger inn kommentarer. En slik fremgangsmåte sikrer at man kan finsikte markedsføringen til de engasjerte følgerne på siden. Forbrukernes ønske om å vinne premier ble derfor utnyttet til å spre markedsføring.

Med unntak av konkurransen fra mai som hadde over 1000 kommentarer samt konkurransen med 3000 kommentarer som omtales i klagen fra 6. april 2018, har det ikke vært mulig å fastslå nøyaktig hvor mange som faktisk har deltatt i konkurransene fordi selskapet har slettet alle innleggene. Det er likevel ikke tvilsomt at konkurransene har skapt stort engasjement slik antallet likerklikk og andre reaksjoner viser. Forbrukere har derfor ikke bare blitt utsatt for handelspraksisen, et høyt antall har også interagert med selskapet i håp om å kunne vinne premiene.

Anna Rasmussen AS påpeker at det må hensyntas at selskapet kun har en ansatt og at et overtredelsesgebyr rammer vedkommende og hennes familie hardt. Organisasjonsformen innenfor bloggsjangeren innebærer at selskapene vanligvis er små hvor en enkeltperson ofte innehar de fleste rollene. Selskapets drift er videre såpass tett blandet med vedkommende som privatperson at det er uunngåelig at eventuelle vedtak fra myndighetene vil kunne ramme denne personen hardt. Dette kan derfor ikke tillegges nevneverdig vekt.

Selskapet anfører at det er oppnådd 1500 kroner i økonomisk fortjeneste fra konkurransene, og at gebyret må settes til en sum som er forenlig med de fordelene selskapet faktisk har oppnådd. Det vises også til at det har vært negativ følgerutvikling i perioden fra mars til juni. Dette til tross for at selskapet satte det som vilkår i minst en av konkurransene at man måtte like siden for å kunne delta. Selskapet har derfor ikke oppnådd noen fordeler som følge av de fiktive konkurransene. Dette kan tale for at gebyret ikke settes til kr. 100 000 slik det ble forespeilet i varselet.

Et annet moment som kan tale for at gebyret settes ned er at premiene som ble lovet ikke var av særlig stor verdi. Det er videre ikke noen forbrukere som har lidd økonomiske tap som følge av deltakelsen.

Punkt 19 i forskrift om urimelig handelspraksis er satt til å verne forbrukere fra å bli lurt til å delta i konkurranser hvor det ikke er mulig å oppnå premiene som loves. Rent allmennpreventive hensyn taler med tyngde for å utmåle et relativt høyt overtredelsesgebyr ved brudd på sentrale forbudsbestemmelser som av lovgiver er vurdert som så vidt grove at de uten nærmere vurdering skal anses som en urimelig handelspraksis.

Et skjerpende moment er videre at selskapet har overtrådt bestemmelsen i svartelisten forsettlig. Det er også av betydning at selskapet har slettet konkurransene i ettertid. En slik fremgangsmåte forsterker illojaliteten selskapet har utvist overfor forbrukere når de ikke har kåret vinnere av de lovede premiene.

Forbrukertilsynet har innhentet selskapets regnskapstall for 2017 fra Brønnøysundregistrene. Disse viser driftsinntekter på kr. 3 021 000.

Selskapets regnskap viser at virksomheten har god økonomi. Dette tilsier at gebyret ikke må settes for lavt.

Oppsummert er det ved utmålingen særlig lagt vekt på følgende momenter. Saken gjelder åtte systematiske og forsettlige overtredelser av svartelisten, selskapets etterfølgende sletting av konkurransene, det store omfanget av forbrukere som ble utsatt for den uredelige handelspraksisen, selskapets gode økonomi, og at allmennpreventive grunner gjør seg sterkt gjeldende overfor overtredelser av svartelisten på sosiale medier. Forbrukertilsynet mener derfor at 100 000 kroner er passende nivå for overtredelsesgebyret.

5.2.3.  Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for Anna Rasmussen AS settes til kr. 100 000.

Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 39 første ledd, jf. § 43, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

Anna Rasmussen AS ilegges overtredelsesgebyr på 100 000 – etthundretusen – kroner for brudd på forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 19, jf. markedsføringsloven § 6 femte ledd jf. første ledd.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd. Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

 

Oslo, 8. oktober 2018

Elisabeth Lier Haugseth

Direktør, Forbrukertilsynet

Fotnoter

[1] Facebooksiden @AnnaRasmussenOfficial har rundt 130 000 følgere. I overkant av 120 000 av disse mottar oppdateringene fra siden på sin egen Facebook-vegg.

Tilbake til toppen