FOV-2018-2786: PostNord

1. Innledning

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om at PostNord AS (heretter PostNord eller selskapet), org.nr. 984 054 456, skal betale kr. 600 000 i overtredelsesgebyr.

Vedtaket er hjemlet i markedsføringsloven (mfl.) § 43, og gjelder brudd på mfl. § 15 for å ha sendt markedsføring på SMS til fysiske personer, uten mottakers forutgående samtykke.

2. Sakens bakgrunn

Saken gjelder to forskjellige SMS-er som PostNord har sendt ut til totalt 855 174 forbrukere i løpet av desember 2018, uten forutgående samtykke. SMS-ene inneholdt markedsføring for PostNords tjenester og samarbeidspartnere.

Vi viser til korrespondansen i saken, herunder Forbrukertilsynets varsel om vedtak av 28. februar 2019. Forbrukertilsynet mottok merknader til varselet i brev av 22. mars 2019.

I merknadene til varselet fremgår det at PostNord er uenig i Forbrukertilsynets vurdering av hvorvidt SMS-ene utgjør markedsføringshenvendelser, og bestrider dermed at det foreligger en overtredelse av mfl. § 15. Videre anfører selskapet at overtredelsesgebyret i hvert fall er utmålt for høyt. PostNord viser i den forbindelse til at selskapet ikke hadde hensikten å oppnå, eller har hatt økonomisk gevinst for utsendelsene. PostNord viser også til at de hadde et overskudd på ca. 1 % av omsetningen i 2018 og at dette bør tas hensyn til i vurderingen. PostNord mener videre at de må innrømmes et bevegelsesrom i et juridisk område som er snevert og komplisert, for å kunne oppfylle sin informasjonsplikt overfor mottakerne.

3. Forbrukertilsynets rettslige vurdering av saken

3.1 Regler for markedsføring på SMS – mfl. § 15

Forbrukertilsynet har vurdert PostNords praksis etter mfl. § 15, som setter begrensninger ved markedsføring gjennom elektroniske kommunikasjonsmetoder.

Etter mfl. § 15 første ledd er det i næringsvirksomhet forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post. Det fremgår uttrykkelig av tredje ledd, at tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon omfattes av begrepet elektronisk post.

Det følger av forarbeidene at samtykket må være en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring. Forbrukeren må også ha gitt samtykket ved en aktiv handling, og kan ikke bindes ved passivitet, jf. Ot.prp.nr.62 (1999-2000) s. 33. Forbrukeren må være tydelig informert om hva samtykket gjelder, blant annet om hva det er som vil markedsføres, fra hvem og hvor ofte. Det er den næringsdrivende som må sannsynliggjøre at det er innhentet samtykke fra forbrukeren til å motta elektronisk markedsføring., jf. Ot.prp.nr.62 (1999-2000) s. 23, jf. forarbeidene til daværende personopplysningsloven § 2 nr. 7.

Av mfl. § 15 tredje ledd følger et unntak fra kravet om forhåndssamtykke ved eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg. Unntaket i tredje ledd er ikke aktuelt i denne saken, og det er heller ikke anført av PostNord.

Markedsføringsloven § 15 er en videreføring av den tidligere mfl. § 2b. Det er foretatt mindre språklige justeringer som ikke tar sikte på å endre bestemmelsens materielle innhold, jf.

Ot.prp.nr.55 (2007-2008) s. 201. Dette innebærer at tidligere praksis og forarbeidene til bestemmelsen fortsatt er relevante ved tolkningen av mfl. § 15.

Det følger av forarbeidene at begrepet «markedsføringshenvendelse» skal tolkes i samsvar med den praksis som er utviklet av Markedsrådet og Forbrukertilsynet. Forarbeidene understreker at dette innebærer at «markedsføringshenvendelse» dermed omfatter mer enn reklame og annonser, slik at det som etter vanlig språkbruk omtales som informasjon, vil kunne være markedsføring i markedsføringslovens forstand, jf. Ot.ptp.nr.62 (1999-2000) s. 33. Praksis fra Markedsrådet viser at det normalt skal lite til før en henvendelse er å regne som markedsføring, jf. bl.a. MR-1996-18 (Telenor)

I Markedsføringsloven med kommentarer. 2. utgave s. 40 fremhever Lunde m.fl. at forbrukerbeskyttelsen taler for at markedsføringsbegrepet ikke skal tolkes snevert, og viser til den vide definisjonen av reklame i direktivet om sammenlignende reklame (direktiv 2006/114).

Videre må henvendelsen tolkes på bakgrunn av det faktiske innholdet. Det ikke avgjørende hva en henvendelse kalles eller utgir seg for å være, jf. Lunde m.fl. Markedsføringsloven med kommentarer. 2. utgave s. 158. Av denne grunn vil henvendelser som har et kombinert budskap, det vil si delvis markedsføring og delvis informasjon, som hovedregel også omfattes av virkeområdet til mfl. § 15.

Dette innebærer at reglene i mfl. 15 § gjelder alt fra henvendelser som er ment å påvirke forbrukere å kjøpe en vare eller tjeneste, til mer generelle henvendelser som tilbud om deltagelse i konkurrenser eller nyhetsbrev, jf. Lunde m.fl. Markedsføringsloven med kommentarer. 2. utgave s. 158. Årsaken til dette er at slike aktiviteter kan skape en oppmerksomhet rundt produktene eller tjenestene til avsenderen, eller avsenderen som sådan, slik at det må anses som markedsføring i markedsføringslovens forstand.

Vedrørende nyhetsbrev vil de være omfattet av forbudet, hvis innholdet i nyhetsbrevet markedsfører egne eller andres produkter eller tjenester.

3.2 Forbrukertilsynets vurdering

3.2.1 Markedsføringshenvendelse

Det første spørsmålet Forbrukertilsynet har å ta stilling til er hvorvidt de utsendte SMS-ene utgjør markedsføringshenvendelser.

Den første SMS-en, som ble sendt ut til 508 744 forbrukere, hadde følgende ordlyd:

«Få gode tilbud, råd og tips før julehandelen fra PostNord. Som bruker av my.postnord får du dine rabatter og fordeler her: http://bit.ly/postnord-kampanje. Avmelding? Send PN STOPP til 2012»

PostNord har anført at de fikk mange negative tilbakemeldinger på at den første SMS-en ble oppfattet som reklame. Selskapet endret derfor teksten i SMS-en og innholdet på kampanjesiden som lenken førte til.

Den andre SMS-en, som ble sendt ut til 346 439 forbrukere, hadde følgende ordlyd:

«Få gode råd og tips før jul fra PostNord. Som bruker av my.postnord får du tilgang til prioritert kundeservice her: http://bit.ly/postnord-kampanje. Avmelding? Send PN STOPP til 2012»

Ved å klikke på lenken i SMS-ene kom mottakeren til en kampanjeside spesielt utformet for SMS-ene. Forbrukertilsynet har kun hatt mulighet å vurdere siden slik som den så ut ved utsendelsen av SMS nummer to.

Bilag 1: Skjermbilde av kampanjesiden

På kampanjesiden minnet PostNord om å hente pakken så snart som mulig etter å ha mottatt hentemelding, og promoterte fordeler ved bruk av my.postnord. PostNord informerte om at brukere av my.postnord får henvendelsene sine prioritert hvis de har spørsmål om sine pakker, og at brukere av tjenesten enkelt kan sende, motta og returnere varer som er handlet på nett.

Under rubrikken Shopping, skriver PostNord: «Velg mellom et stort utvalg av nettbutikker for å få unna julehandelen i ro og fred. Finn de mest populære tilbudene på nettet akkurat nå!». Ved på klikke på lenken «Finn julegavene her» kom mottakeren til PostNords markedsføringsplattform, hvor ulike tilbud fra en rekke nettbutikker ble presentert.

I begge SMS-ene, og på den tilhørende kampanjesiden promoterer PostNord de fordeler som forbrukeren får ved bruk av tjenesten my.postnord. Det er tydelig at PostNord med SMS-ene ønsker å skape oppmerksomhet rundt firmaets varemerke og tjenester, for å få flere til å registrere seg som brukere av my.postnord og besøke deres nye markedsføringsplattform. PostNord har oppgitt at 92 859 mottakere har klikket på lenken i SMS-ene, og av disse har 12 529 mottakere klikket på innholdet på kampanjesiden.

Ved en vurdering av det faktiske innholdet finner Forbrukertilsynet det klart at SMS-ene utgjør markedsføringshenvendelser.

PostNord har i merknadene til varselet anført at SMS-ene ikke utgjør markedsføringshenvendelser, og legger til grunn at hovedbudskapet med SMS-ene var å informere om at pakker må hentes raskt og informere hvordan pakker mottas mest mulig effektivt i julen. PostNord legger også til grunn at de har en informasjonsplikt overfor mottakere av pakker.

Forbrukertilsynet vil innledningsvis understreke at det må skilles på den ene siden mellom informasjon på SMS om hvor varen befinner seg i transportkjeden, og på den andre siden markedsføring av PostNords tjenester og samarbeidspartnere. SMS-ene i denne saken er ikke sendt som en henvendelse til forbrukere som venter på en pakke og trenger informasjon. Ettersom informasjonen om at varene må hentes raskt i julen ikke nevnes i SMS-ene, men kun fremkommer på nettsiden dersom man velger å klikke på lenken, er det også klart at dette ikke er hovedbudskapet i SMS-ene.

PostNord mener at «prioritert kundeservice» er inntatt i SMS-en for å gi forbrukeren informasjon og et kontaktpunkt dersom forsendelsen er forsinket eller må omdirigeres, og at «gode råd og tips» kun er en henvisning til hvordan forbrukeren skal motta pakken mest mulig effektivt i julen. Forbrukertilsynet vil her bemerke at prioritert kundeservice er en fordel som forbrukeren får ved å registrere seg som bruker av my.postnord, og at gode råd og tips viser til innholdet på kampanjesiden hvor PostNord bl.a. tipser om å finne julegavene på deres markedsføringsplattform og fremhever fordeler ved å registrere seg som bruker av my.postnord.

Selv om henvendelsene også inneholdt informasjon, vil de uansett være markedsføring i lovens forstand, ettersom kombinerte budskaper også omfattes av mfl. § 15. Det er heller ikke avgjørende hva en henvendelse utgir seg for å være, det avgjørende er det faktiske innholdet. Forbrukertilsynet viser for øvrig til vår tidligere redegjørelse av henvendelsenes faktiske innhold, og fastholder at SMS-ene inneholdt markedsføring.

PostNord har i tillegg anført at det ikke er forbudt å i en SMS eller e-post lenke til nettside med mer informasjon hvor det fremkommer markedsføring. PostNord gjør dermed gjeldende at kampanjesiden som det lenkes til i SMS-en ikke kan vurderes som en del av henvendelsen.

Forbrukertilsynet bemerker til denne anførselen at ved vurderingen av om SMS-ene utgjorde markedsføringshenvendelser, må innholdet i meldingene og nettsiden som lenkene i meldingene ledet til, vurderes samlet. Skulle man legge PostNords forståelse til grunn, ville det bli særdeles lett for næringsdrivende å omgå begrensningene som mfl. § 15 stiller for utsendelse av elektroniske markedsføringshenvendelser.

Forbrukertilsynet konkluderer med at begge de utsendte SMS-ene inneholdt markedsføring.

3.2.2 Gyldig samtykke

Det neste spørsmålet er om PostNord har innhentet gyldig samtykke forut for utsendelsen av markedsføringshenvendelsene. Som nevnt over, skal samtykket være gitt «uttrykkelig og informert». I dette ligger det blant annet at forbrukeren skal ha gitt samtykket ved en aktiv handling og forstått hva samtykket innebærer forut for avgivelsen av samtykket. Av de klager som Forbrukertilsynet har mottatt hevder forbrukene å ikke ha gitt samtykke til å motta markedsføring fra PostNord på SMS.

PostNord ble oppfordret til å fremlegge dokumentasjon på at forbrukere som mottok markedsføringen hadde avgitt sitt samtykke til dette. PostNord har deretter redegjort for prosessen, hvor de har bedt forbrukeren om å bekrefte grunnleggende kontaktopplysninger, og godta nærmere angitte vilkår.

Bilag 2: PostNords vilkår

Ved boksen der forbrukeren skal huke av for samtykket, er det ikke oppgitt at samtykket  også gjelder markedsføring. Hva forbrukeren samtykker til, blir ikke heller klarere ved å klikke seg videre og lese vilkårene. Vilkår nummer 4, som PostNord viser til, dekker ikke samtykke til utsending av markedsføring. I vilkåret står at forbrukeren samtykker til at personopplysninger «lagres og behandles» for å «levere tjenester og funksjoner som tilbys via portalen». Begrepet «behandle», sett i sitt sammenheng med begrepet «lagre», indikerer ikke at dette også omfatter markedsføringshenvendelser. Det å «levere tjenester og funksjoner som tilbys via portalen», kan ikke heller tolkes slik at forbrukeren samtykker til at PostNord sender markedsføring via SMS. Samtykket som PostNord har redegjort for oppfyller således ikke hverken kravet på å være gitt ved en aktiv handling, eller kravet om at samtykket må være informert.

I tillegg har PostNord ikke lagt frem dokumentasjon som viser at alle de 855 174 mottakerne av SMS-ene har godkjent de aktuelle vilkårene, slik selskapet har gjort gjeldende.

Forbrukertilsynet konkluderer med at PostNord ikke har innhentet gyldig samtykke forut for utsendelsen av markedsføringshenvendelsene.

3.3 Konklusjon

Det er ikke omtvistet at henvendelsene er sendt ut i næringsvirksomhet, til fysiske personers mobiltelefoner på SMS. Forbrukertilsynet konkluderer også med at henvendelsene inneholdt markedsføring, og at de har blitt sendt ut uten foregående samtykke.

Forbrukertilsynet finner dermed at PostNord har handlet i strid med mfl. § 15.

 

4. Forbrukertilsynets vedtakskompetanse

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at selskapet har utført en handling som er i strid med mfl. § 15 ved å sende markedsføringshenvendelser på SMS til fysiske personers mobiltelefoner, uten mottakerens forutgående samtykke.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Forbrukertilsynet har til sammen mottatt 18 klager på SMS-ene som PostNord sendte ut i løpet av desember 2018. Selskapet opplyser at det ble utsendt 855 174 SMS i kampanjen. Antallet totale utsendelser fra PostNord er således svært høyt.

Markedsføring gjennom elektroniske kommunikasjonskanaler – og særlig på SMS – er et inngrep i den personlige sfære. I forarbeidene vises det til at markedsføring på SMS kan være effektivt, målrettet og billig. Ulovlig markedsføring på SMS kan gi konkurransemessige fordeler for de selskap som ikke respekterer forbudet i mfl. § 15, og allmennpreventive hensyn tilsier en reaksjon som gjør at næringsdrivende ikke skal se seg tjent med å sende ut ulovlig markedsføring.

Videre oppgir flere av klagene at den eneste kontakten de har hatt med PostNord, er som tredjepart ved handel i nettbutikker. Av hensyn til forbrukene er det viktig at selskapet opptrer innenfor loven ved utsendelse av SMS, når PostNord innhenter og lagrer personopplysningene til svært mange forbrukere.

Forbrukertilsynet vil også bemerke at forbrukerne ved handel på nett i stadig flere tilfeller har mulighet til å velge mellom ulike leverandører av pakker. PostNord ønsker naturlig nok at forbrukere velger dem over andre alternativer. Selskapet har også en interesse av å få forbrukere til å klikke seg videre til partnernes nettbutikkene fra PostNords nettside, ettersom PostNord får betalt per klikk, gjennom såkalte affiliatelenker. Vi viser til en artikkel på E24, publisert 27.12.18, som handler om PostNords markedsføringsplattform. Av artikkelen fremgår at selskapet har ambisjonen om å bli kjent for mer enn pakkelevering, og at plattformen bidro til 20 millioner i ekstra inntekter i 2018.

Bilag 3: Artikkel fra E24

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

5. Overtredelsesgebyr

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

5.1.1 Generelle utgangspunkt

Som det er uttalt i MR-2011-865 (Living) er de sentrale elementene i uaktsomhetskravet hvorvidt det objektivt sett er foretatt handlinger i strid med kravet til forsvarlig opptreden på det aktuelle området, og om det ut fra de personlige forutsetninger som foreligger, er grunnlag for bebreidelser. Et grunnleggende krav er at den næringsdrivende må forventes å innrette næringsvirksomheten slik at denne drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter innenfor det aktuelle forretningsområdet. Uaktsomheten er å anse som grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

Reglene som er overtrådt er sentrale regler for næringsdrivende som markedsfører produkter eller tjenester til forbrukere. Kravene for å kunne sende markedsføringshenvendelser på SMS til fysiske personer er strenge, og det påhviler den som sender ut slik markedsføring å gjøre de nødvendige undersøkelsene av om tilstrekkelig samtykke foreligger.

Det er ingenting som tyder på at PostNord ikke var i stand til å gjennomføre slike undersøkelser forut for utsendelsen av markedsføringen. Dersom lovverket hadde blitt undersøkt, ville PostNord funnet ut hva som er gjeldende rett, og slik unngått å sende ut markedsføring i strid med loven. PostNord mottok dessuten flere negative tilbakemeldinger på at den første SMS-en ble oppfattet som uønsket markedsføring. I stedet for å undersøke lovverket på dette tidspunkt, endret PostNord teksten i SMS-en og innholdet på kampanjesiden, og sendte deretter ut en ny markedsføringshenvendelse til ytterligere 346 439 mottakere.

På denne bakgrunn legger Forbrukertilsynet til grunn at selskapet har opptrådt grovt uaktsomt, gjennom å ikke ha foretatt nødvendige undersøkelser før utsendelser av et så stort antall SMS-er i to omganger. PostNord har handlet i strid med forsvarlig opptreden på det aktuelle området, og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

5.2 Utmåling

5.2.1 Generelle utgangspunkt

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

5.2.2 Konkret vurdering

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på lovbruddets art og omfang, selskapets skyldgrad og allmennpreventive hensyn.

Overtredelsen er et tydelig og omfattende brudd på en sentral bestemmelse i markedsføringsloven, som har til formål å sikre retten til privatlivets fred. Vi har også tatt i beakting at PostNord har utsatt et betydelig antall forbrukere for den uønskede markedsføringen. Det vektlegges også at overtredelsen til PostNord er vurdert som grovt uaktsom.

Selskapet anfører at overtredelsesgebyret er satt for høyt. I den forbindelse anføres at hensikten med henvendelsene kun var å avhjelpe en presset situasjon før jul, og at selskapet må innrømmes et bevegelsesrom med hensyn til den informasjonsplikt de har overfor mottakere. Selskapet argumenterer også for at det må vektlegges at de ikke har hatt noen gevinst ved utsendelsene, og at PostNord hadde et overskudd av ca. 1 % av omsetningen i 2018.

Vedrørende hensikten med henvendelsene og PostNords informasjonsplikt viser vi til vår redegjørelse under punkt 3.2.1. Forbrukertilsynet finner ikke noen omstendigheter som taler for en snevrere vurdering av markedsføringsbegrepet i SMS-ene som PostNord sender til forbrukere. Forbrukertilsynet er i stedet av den oppfatning at det er særlig viktig at det skilles mellom informasjon og markedsføring, blant annet med tanke på at PostNord innhenter personopplysninger til svært mange forbrukere.

For regnskapstallenes betydning for utmåling av overtredelsesgebyr, viser Forbrukertilsynet til at det etter forvaltningspraksis fra Markedsrådet gjennomgående er lagt mest vekt på omsetningstallene, og at det er lagt liten vekt på hvorvidt selskapet har gått med underskudd e.l. Vi trekker særlig frem sak MR-2017-275, hvor Markedsrådet uttalte: «At aktiviteten ikke konkret har resultert i positivt overskudd, er etter Markedsrådets vurdering av mindre betydning, ut fra rent allmennpreventive vurderinger.»

Forbrukertilsynet har innhentet selskapets regnskapstall for 2017 fra Brønnøysundregistrene. Disse viser driftsinntekter på kr. 3 826 462 000. PostNord er en stor aktør på markedet for pakkelevering. Dette tilsies at gebyret ikke bør settes for lavt.

Forbrukertilsynet mener derfor at 600 000 kroner er passende nivå for overtredelsesgebyret.

5.2.3 Konkusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for PostNord AS settes til kr. 600 000.

6. Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 39 første ledd, jf. § 43, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

PostNord AS ilegges overtredelsesgebyr på 600 000 – sekshundretusen – kroner for brudd på mfl. § 15.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd.

Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

Oslo, 2. mai 2019

Elisabeth Lier Haugseth direktør, Forbrukertilsynet

Tilbake til toppen