FOV-2018-1518: Power Norge AS

1. Innledning

Forbrukertilsynet fatter herved forbudsvedtak med tvangsmulkt mot Power Norge AS (heretter «Power»), org. nr. 977 047 838. Vedtaket er hjemlet i markedsføringsloven (mfl.) § 40 jf. § 42.

I vedtaket forbys Power å benytte nærmere angitte former for villedende prismarkedsføring i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav d, jf. nærmere beskrivelse i punkt 6.

Ved overtredelse av vedtaket utløses en tvangsmulkt på kr 500 000 per overtredelse av punkt (1), (2), (3), (4), (5) eller (6) under vedtakets punkt «1.».

2. Sakens bakgrunn

Saken gjelder ulike markedsføringstiltak i perioden april – juli 2018. I hovedsak gjelder det markedsføring som var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en

prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d, herunder villedende informasjon om kampanjeperioder, besparelser, salg, prisrobotbudskap og billigstpåstander.

Forbrukertilsynet sendte varsel om vedtak 13. september 2018 og mottok merknader til varselet i brev av 8. oktober og 15. november 2018.

Forbrukertilsynet mottok ytterligere informasjon fra Power 12. desember 2018, 18. desember 2018, 7. januar og 11. januar 2019. Det har også vært avholdt et møte om saken 25. oktober 2018 hos Forbrukertilsynet.

3. Forbrukertilsynets rettslige vurdering av saken

3.1       Innholdet i mfl. § 7 første ledd bokstav d, jf. § 6 fjerde ledd

Forbrukertilsynet har vurdert Powers praksis etter forbudet mot villedende markedsføring og urimelig handelspraksis i markedsføringsloven §§ 6 og 7.

Markedsføringsloven (mfl.) § 6 første ledd forbyr urimelig handelspraksis. Det følger av bestemmelsens fjerde ledd at en handelspraksis alltid er urimelig dersom den er villedende og i strid med mfl. § 7.

Mfl. § 7 regulerer villedende handlinger. En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig, eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av elementene som er nevnt i bestemmelsens første ledd bokstavene a) til h).

Etter § 7 første ledd bokstav d, vil en handelspraksis anses som villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel. Det overordnede vurderingstemaet er hvordan markedsføringen er egnet til å bli oppfattet av gjennomsnittsforbrukeren. Denne vurderingen er basert på det helhetlige inntrykket markedsføringen er egnet til å gi.

Etter ordlyden i § 7 første ledd bokstav d, vil villedning med hensyn til prismarkedsføring i vid forstand være omfattet, herunder salgsmarkedsføring uten reelle førpriser og villedende prissammenligninger.

Handelspraksisen er bare villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Begrepet «økonomisk beslutning» er brukt i markedsføringsloven i stedet for direktivets begrep «transaksjonsbeslutning», men det er lagt til grunn i forarbeidene at begrepene har samme betydning.

Av forarbeidene til markedsføringsloven (Ot.prp. nr.55 (2007-2008) s.195-196) fremgår det at det ikke er et krav at forbrukerne faktisk treffer en slik økonomisk beslutning. Det er nok at den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Direktivet om urimelig handelspraksis definerer «transaksjonsbeslutning» i art. 2 bokstav k slik: «enhver beslutning som forbrukeren treffer om hvorvidt, hvordan eller på hvilke vilkår vedkommende kjøper, betaler helt eller delvis, beholder eller avhender et produkt eller utøver en avtalefestet rett knyttet til produktet, enten forbrukeren beslutter å foreta en slik handling eller avstår fra det».

Det følger av EU-domstolens praksis (C-281/12) at “transaksjonsbeslutning” ikke bare dekker beslutninger om å kjøpe et produkt eller ikke, men også avgjørelser direkte knyttet til slike beslutninger, som f.eks. beslutningen om å gå inn i en butikk eller nettbutikk. Påvirkningsvilkåret vil normalt være oppfylt ved villedende prismarkedsføring, jf. forvaltningspraksis fra Markedsrådet, eksempelvis MR-2013-598 (International Trade Service AS).

Bestemmelsen rammer dermed vidt, og en økonomisk beslutning kan være alt fra en avgjørelse om å kjøpe en vare, til beslutningen om å gå inn i en butikk.

3.2       Forbrukertilsynets vurdering

3.2.1    Markedsføring av «Nettkupp» – 16. og 17. juni 2018

Det aktuelle markedsføringstiltaket gjelder Powers «Nettkupp»-kampanje, lørdag 16. og søndag 17. juni 2018 i Powers nettbutikk (power.no).

Det aktuelle budskapet om «nettkupp», slik det brukes i denne konkrete markedsføringen, er etter Forbrukertilsynets vurdering egnet til å oppfattes av forbrukerne som et budskap om at prisene er satt ned slik at man kan gjøre et særlig prisgunstig kjøp i nettbutikken under kampanjeperioden.

På oversiktssiden der «nettkupp»-varene ble listet opp, var en del av varene oppgitt med før- og nåpriser og konkrete sparpåstander som «Spar 35%» og «Spar 40000,-», men for en rekke av varene i oversikten fremgikk det ikke hvor stort avslag det var tale om ved angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse.

For sistnevnte varer, som manglet angivelse av prisfordelens størrelse, legger Forbrukertilsynet til grunn at disse ikke var satt ned. Forbrukerne oppnådde ikke noen prisfordel ved å handle disse varene under «nettkupp»-kampanjen.

Varene var presentert sammenblandet med øvrige kampanjevarer under overskriften «Nettkupp», og enkelte av varene var også merket «nettkupp». Alt fremstår som omfattet av nettkuppet og forbrukerne vil følgelig ikke forstå at mange av varene ikke var satt ned i pris.

Power har i sitt tilsvar anført at ord og uttrykk som inneholder «kupp» i seg selv ikke vil bli oppfattet som salgsmarkedsføring av gjennomsnittsforbrukeren. Ordet «kupp» vil gi signal om en form for prisfordel, men ikke nødvendigvis nedsatte priser. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil ordet «kupp», slik det er brukt i denne konkrete markedsføringen uten noen nærmere forklaring av hva prisfordelen går ut på, være egnet til å oppfattes av forbrukerne på tilsvarende måte som «salg» og «tilbud», nemlig at prisene er satt ned i kampanjeperioden.

Konklusjon

Markedsføringen var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav b) jf. § 6 fjerde ledd, ettersom forbrukerne lett vil tro at alle de annonserte nettkupp-varene var nedsatte varer, når dette ikke var tilfelle. Markedsføringen var også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, f.eks. å ta en kjøpsbeslutning i den tro at man ville oppnå en prisfordel ved å handle varene under kampanjeperioden, sammenlignet med det varene tidligere hadde vært solgt for, når dette ikke var tilfelle, jf. § 7 andre ledd.

Det aktuelle markedsføringstiltaket er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerde ledd, jf. første ledd.

3.2.2    DM for uke 23 og 25 (Sommersjokk – juni 2018)

I forbindelse med en «Sommersjokk»-kampanje ga Power ut en DM for perioden 18. til og med 23. juni 2018 (uke 25).

3.2.2.1 Ikke-reelle førpriser

I ovennevnte kampanjeavis for uke 25 er 15 varer oppgitt med påstander om konkrete besparelser i kroner, basert på sammenligning med førpriser. Etter Forbrukertilsynets vurdering kan førprisene for flere av varene ikke anses for å være reelle, fordi varene enten har hatt en lavere pris enn førprisen den siste tiden før kampanjen, fordi varene ikke i det hele tatt har vært tilbudt til førprisen eller fordi varene kun har vært frembudt til førprisen i en meget kort periode og det ikke finnes noen omsetning til førprisen. Forbrukertilsynet viser til følgende varer:

1) Miele oppvaskmaskin (G6000SCU) (DM side 12)

I DM for uke 25 er tilbudsprisen oppgitt til 7995,- og det påstås at kunden sparer 2000,-. Oppgitt førpris er kr. 9995, men ifølge Prisjakt.no har Power tilbudt varen for kr. 7995 eller kr. 7999 siden 26. mai 2018 og frem til og med 23. juni 2018.

Power oppgir i sitt tilsvar at oppvaskmaskinen fra Miele har vært på salg fra 26. mai til 23. juni 2018, og at førprisen er hentet fra før denne dato og derfor er reell. Samtidig opplyser Power at de ser at selskapet kanskje kunne merket varen med «tilbudet gjelder fra 26. mai» e.l. Power viser til at varen var annonsert på salg i DMen for uke 23 på s. 6. Forbrukertilsynet registrerer at oppvaskmaskinen var på salg også i DM for uke 23, men kan ikke se at førprisen er reell av den grunn, ettersom DMene for uke 23 og uke 25 må anses som to selvstendige salgskampanjer.

Dette bygger på at DMen for uke 23 opplyser tydelig nederst på forsiden at tilbudene gjelder fra mandag 4. juni t.o.m lørdag 9. juni. DMen for uke 25 oppgir like tydelig nederst på forsiden at tilbudene gjelder fra mandag 18. juni t.o.m. lørdag 23. juni. Videre økte prisen med 4 kr ifølge Prisjakt.no 10. juni 2018 – dette taler for at kampanjen faktisk ble avsluttet 9. juni 2018, jf. bilag 3 (Prisjakt.no prishistorikk). Også navnet på kampanjene er forskjellige; i DM for uke 23 benyttes overskriften «Lave priser vinner alltid!» og i uke 25 benyttes overskriften «Sommersjokk». Dette taler også for at det er å anse som to separate kampanjer.

Det gis ingen opplysninger som taler for at kampanjen i uke 25 må anses som en fortsettelse av «uke 23»-kampanjen. Det opplyses f.eks. ikke noe om at «kampanjen fortsetter» eller lignende. Det gis heller ingen informasjon om at tilbudene i DMen for uke 23 skulle vare lenger enn til og med 9. juni 2018. Tvert imot peker opplysningene i DMene om kampanjeperiodene i motsatt retning, nemlig at det er snakk om to tidsavgrensede kampanjer. Førprisen som ble benyttet i DM for uke 25 kan derfor ikke anses å være reell.

Den aktuelle besparelsen som ble kommunisert i DM for uke 25 er etter Forbrukertilsynets vurdering villedende, ettersom oppvaskmaskinen utelukkende har vært solgt til lavere pris enn førprisen i mer enn de siste 3 ukene før salget startet, dvs. i perioden fra 26. mai og frem til salget startet 18. juni 2018. Markedsføringen er også egnet til å påvirke forbrukerne til å ta en kjøpsbeslutning i den tro at de sparte kr. 2000 sammenlignet med hva varen hadde vært solgt for i perioden like før salget startet, når dette ikke var tilfelle.

2) Gram (Hvit) kjøleskap (KF3229563) (DM side 14)

I DM for uke 25 er tilbudsprisen oppgitt til 3690,- og det påstås at kunden sparer 1809,-. Oppgitt førpris er 5499,-, men ifølge Prisjakt.no har Power tilbudt varen for kr. 3690,- fra 2. juni 2018 og frem til 24. juni 2018. Power opplyser også at kjøleskapet fra Gram har vært på salg siden 2. juni og at førprisen er hentet fra før denne dato og derfor er reell. Samtidig opplyser Power at de ser at selskapet kanskje kunne merket varen med «på tilbud fra 2. juni» e.l. Power viser til at varen var annonsert på salg i DM for uke 23 s. 8, jf. bilag 10.

Som vi har redegjort for ovenfor må DMene for uke 23 og uke 25 etter vårt syn anses som to separate kampanjer, og førprisen som ble benyttet i DM for uke 25 kan derfor ikke anses å være reell.

Den aktuelle besparelsen som ble kommunisert i DM for uke 25 er etter Forbrukertilsynets vurdering villedende, ettersom kjøleskapet utelukkende har vært solgt til lavere pris enn førprisen i mer enn de siste 2 ukene før salget startet, dvs. i perioden fra 2. juni og frem til salget startet 18. juni 2018. Markedsføringen er også egnet til å påvirke forbrukerne til å ta en kjøpsbeslutning i den tro at de sparte kr. 1809 sammenlignet med hva varen hadde vært solgt for i perioden like før salget startet, når dette ikke var tilfelle.

3) AEG kjøleskap (RCB53827TX) (DM side 14)

I DM for uke 25 er tilbudsprisen oppgitt til 6999,- og det påstås at kunden sparer 2000,-. Oppgitt førpris er 8999,-, men ifølge Prisjakt.no har Power tilbudt varen for kr. 6999,- fra 2. juni 2018 og frem til og med kampanjeperioden. Power opplyser at kjøleskapet fra AEG har vært på salg siden 2. juni og at førprisen er hentet fra før denne dato og derfor er reell. Samtidig opplyser Power at de ser at selskapet kanskje kunne merket varen med «på tilbud fra 2. juni» e.l. Power viser til at varen var annonsert på salg i DM for uke 23 s. 8, jf. bilag 10.

Som vi har redegjort for ovenfor må DMene for uke 23 og uke 25 etter vårt syn anses som to separate kampanjer, og førprisen som ble benyttet i DM for uke 25 kan derfor ikke anses å være reell.

Den aktuelle besparelsen som ble kommunisert i DM for uke 25 er etter Forbrukertilsynets vurdering villedende, ettersom kjøleskapet utelukkende har vært solgt til lavere pris enn førprisen i mer enn de siste 2 ukene før salget startet, dvs. i perioden fra 2. juni og frem til salget startet 18. juni 2018. Markedsføringen er også egnet til å påvirke forbrukerne til å ta en kjøpsbeslutning i den tro at de sparte kr. 2000 sammenlignet med hva varen hadde vært solgt for i perioden like før salget startet, når dette ikke var tilfelle.

4) Bosch kjøleskap (KSV36BI3P) (DM side 14)

I DM for uke 25 er tilbudsprisen på varen oppgitt til 7999,- og det påstås at kunden sparer 3000,-, jf. bilag 2. Oppgitt førpris er 10999,-, men ut fra prishistorikktabellen på Prisjakt.no ser ut til at Power kun har frembudt varen for salg til førprisen i en periode på et par dager, nemlig fra 15. til 16. juni (jf. prishistorikkgrafen). Fra 16. juni er varen ifølge Prisjakt.no tilbudt for kr. 7999 frem til og med kampanjeperioden. Ut fra Powers svar i saken synes det som kjøleskapet i beste fall kun var frembudt for salg til den annonserte førprisen (kr. 10999) i et par dager før salget, dvs. fra 14.-15. juni, og det finnes ingen dokumenterte salg til førprisen i perioden før salget startet. Etter Forbrukertilsynets vurdering er det villedende å oppgi en førpris som kjøleskapet ikke har vært omsatt for og som kun er benyttet et par dager før salget.

5) AEG Vaskemaskin (Hvit) (L6FBS943G) (DM side 13)

I DM for uke 25 er tilbudsprisen oppgitt til 3999,- og det påstås at kunden sparer 3000,-, jf. bilag 2. Oppgitt førpris er 6999,-, men ut fra prishistorikktabellen på Prisjakt.no kan det se ut til at Power ikke har frembudt varen for salg til førprisen i det hele tatt, og uansett ikke i en lenger periode enn 4 dager, fra 14. juni til 18. juni (jf. prishistorikkgrafen i bilag 8). Power opplyser i sitt tilsvar at varen var en nyhet og at den skulle vært merket «pris etter kampanje» i stedet for «førpris». Det er dermed på det rene at førprisen ikke var reell og at det ble gitt uriktige opplysninger i markedsføringen av denne varen.

6) Siemens stekeovn (HB378GCR0S) (DM side 14)

I DM for uke 25 er tilbudsprisen oppgitt til 6999,- og det påstås at kunden sparer 2000,-. Oppgitt førpris er 8999,-. Varen er markedsført som en nyhet og det har dermed formodningen mot seg at den oppgitte førprisen er reell.

Dette underbygges av opplysninger fra Prisjakt.no som viser at varen aldri har vært tilbudt til førprisen, men at varen har vært tilbudt for salg til tilbudsprisen 6999,- fra 2. juni 2018 og frem til 1. juli 2018. Power opplyser i sitt tilsvar at varen var en nyhet og at den derfor skulle vært merket med «pris etter kampanje» i stedet for «førpris». Det bekreftes også at varen var på tilbud t.o.m. 1. juli 2018. Det er dermed på det rene at førprisen ikke var reell og at det ble gitt uriktige opplysninger i markedsføringen av varen.

Konklusjon

Markedsføringen av de ovennevnte varene i DMen for uke 25 var egnet til å gi forbrukerne et villedende inntrykk av førprisnivået på varene i perioden like før salget, og var dermed også egnet til å gi forbrukerne et villedende inntrykk av størrelsen på de kommuniserte besparelsene. Markedsføringen anses på denne bakgrunn villedende med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d.

Markedsføringen var også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å ta en kjøpsbeslutning i den tro at de sparte kr. 1809, kr. 2000 eller kr. 3000 sammenlignet med hva varen hadde vært solgt for i perioden like før salget startet, når dette ikke var tilfelle.

3.2.2.2 Uriktige opplysninger om tilbudets varighet

Markedsføring av Miele oppvaskmaskin og kjøleskap fra Gram og AEG i DM for uke 23

I DMen for uke 23 (se Bilag 4) oppgis det som nevnt ovenfor at tilbudene gjelder fra mandag 4. juni t.o.m. lørdag 9. juni. Det gis ingen opplysninger for øvrig som skulle tilsi at tilbudet på ovennevnte Miele oppvaskmaskin og kjøleskap fra Gram og AEG ville fortsette etter 9. juni 2018. Forbrukerne som forholder seg til DMen i uke 23 vil oppfatte det slik at de må handle innen 9. juni for å få den gunstige prisen/prisfordelen, selv om tilbudet reelt fortsatte frem til 23. juni 2018.

Gram komfyr og Siemens stekeovn

I DM for uke 25 (se bilag 2) oppgis det som nevnt ovenfor at tilbudene gjelder fra mandag 18. juni t.o.m lørdag 23. juni. Det gis ingen opplysninger for øvrig som skulle tilsi at tilbudet på komfyren fra Gram (KE60060VN – DM side 14) og stekeovnen fra Siemens ville fortsette etter 23. juni 2018. Power har imidlertid bekreftet til Forbrukertilsynet at stekeovnen fra Siemens var på salg t.o.m 1. juli. Ifølge Prisjakt.no var også komfyren fra Gram på tilbud t.o.m 1. juli. Forbrukerne som forholder seg til DMen i uke 25, vil oppfatte det slik at de må handle innen 23. juni for å få den gunstige prisen/prisfordelen, selv om tilbudene reelt fortsatte frem t.o.m. 1. juli 2018.

Konklusjon

Markedsføringen av Miele oppvaskmaskin og kjøleskap fra Gram og AEG i DMen for uke 23, og komfyr fra Gram og stekeovn fra Siemens i DMen for uke 25, anses villedende ettersom den inneholdt uriktige og dermed usannferdige opplysninger om tilbudenes varighet, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d. Markedsføringen var dermed egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, f.eks. å ta en forhastet kjøpsbeslutning i den tro at de måtte handle varene innen henholdsvis 9. og 23. juni, for å oppnå de annonserte prisfordelene på henholdsvis kr. 2000, kr. 1809 og kr. 1166 når dette ikke var tilfelle. Påvirkningsvilkåret er således oppfylt, jf. mfl. § 7 andre ledd.

3.2.2.3  Konklusjon

På bakgrunn av ovennevnte forhold må Powers DMer for uke 23 og 25 anses som en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

3.2.3    Bruk av sammenligningspriser fra Prisjakt.no – Sommersjokk-DM

I «Sommersjokk»-kampanjen for uke 25 (se bilag 2) er det kommunisert en rekke konkrete prisfordeler/besparelser som knytter seg til en indirekte sammenligning med konkurrentpriser i markedet, ved henvisning til laveste pris på Prisjakt.no fra en gitt dato.

Utgangspunktet etter mfl. § 7 jf. § 3 annet ledd er at så lenge markedsføringen pågår, må konkrete sparpåstander til enhver tid være sannferdige og kunne dokumenteres, og de må heller ikke være villedende.

Prisjakt.no er kjent som en prissammenligningsside som sammenligner priser fra de fleste norske nettbutikker. Per 1. april 2019 sammenligner Prisjakt.no priser fra over 2500 nettbutikker. De aktørene som profilerer seg på lave priser er som regel å finne på Prisjakt.no. Når det kommuniseres til forbruker at man f.eks. kan spare kr. 3590 sammenlignet med laveste pris på Prisjakt.no, vil dette være egnet til å bli oppfattet som at man sparer kr. 3590 sammenlignet med den laveste prisen i markedet.

Å benytte denne typen indirekte sammenlignende markedsføring er krevende i kundeaviser og annen papirbasert markedsføring med relativt lange trykketider, særlig hvis varene har hyppige prisendringer, fordi sparpåstandene raskt kan bli utdaterte og villedende allerede før markedsføringen utgis. For å minimere risikoen for at markedsføringen blir villedende, må sammenligningspriser fra Prisjakt.no, etter Forbrukertilsynets syn, innhentes så nært opp mot markedsføringstidspunktet som mulig.

I den aktuelle «sommersjokk»-kampanjen for uke 25 så vi at prisene fra Prisjakt.no var innhentet fra flere ulike datoer. Det kan blant annet vises til følgende eksempler som viser spennet:

  • 23. mai Samsung RR39M7010WW kjøleskap (side 25)
  • 25. mai Bang & Olufsen BeoPlay P2 (side 8)
  • 29. mai Adata SSD ASU800SS128GT (side 18)
  • 1. juni Miele vaskemaskin WCF130NDS (side 13)
  • 4. juni JBL Xtreme (side 8)
  • 6. juni iRobot Roomba 691 (side 11)

Kampanjeperioden for den aktuelle DMen er på forsiden angitt å være 18. – 23. juni, og basert på ovennevnte oversikt er det klart at det i alle tilfeller var mulig å innhente priser fra Prisjakt.no så sent som 6. juni, dvs. 12 dager før kampanjestart. Likevel er det for flere varer benyttet sammenligningspriser fra et tidligere tidspunkt enn dette (jf. oversikten ovenfor), hvilket etter Forbrukertilsynets vurdering er egnet til å gi et villedende inntrykk av eksistensen av en prisfordel, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d.

Opplysninger fra Prisjakt.no, som Power ikke har hatt noen innvendinger til, viser at datoene som er valgt gir en høyest mulig sammenligningspris, som igjen gir mulighet for å kommunisere en størst mulig prisfordel til kunden. Som eksempel viser vi til følgende varer:

Samsung RR39M7010WW kjøleskap (DM side 25)

Tilbudsprisen er i DMen oppgitt til 4890,- og det angis at kunden sparer 2605,- sammenlignet med laveste pris på Prisjakt.no 23. mai (dvs. 4 uker før kampanjestart) som er oppgitt til 7495,-.Prishistorikken fra Prisjakt.no viser imidlertid at laveste pris på Prisjakt.no var senket til 5995,- allerede 26. mai 2018 og til 4890,- 2. juni 2018.

Prishistorikken viser at det ikke hadde vært mulig å kommunisere noen prisfordel til kunden dersom Power også for denne varen hadde benyttet sammenligningsprisen fra 6. juni, fordi laveste pris på Prisjakt.no på denne tiden var lik tilbudsprisen på 4890,-.

Miele vaskemaskin WCF130NDS (DM side 13)

Tilbudsprisen er i DMen oppgitt til 8999,- og det angis at kunden sparer 3590,- sammenlignet med laveste pris på Prisjakt.no 1. juni (ca. 2,5 uker før kampanjestart) som er oppgitt til  12.589,-. Prishistorikken fra Prisjakt.no viser at laveste pris på Prisjakt.no var senket til tilbudsprisen 8999,- allerede 2. juni 2018.

Prishistorikken viser at det ikke hadde vært mulig å kommunisere noen prisfordel til kunden dersom Power også for denne varen hadde benyttet sammenligningsprisen fra 6. juni, fordi laveste pris på Prisjakt.no på denne tiden var lik tilbudsprisen på 8999,-. Etter det Forbrukertilsynet kan forstå hadde Power en mulighet til å innhente sammenligningsprisen til og med 6. juni, men Power innhentet altså sammenligningsprisen 1. juni.

Konklusjon

De to eksemplene viser at DMen var egnet til å gi forbrukerne et villedende inntrykk av prisfordelenes eksistens, ettersom sammenligningsprisene ikke var reelle på markedsføringstidspunktet eller i perioden like før kampanjen startet. Prisfordelene som ble kommunisert var derfor villedende, jf. § 7 første ledd bokstav d.

Markedsføringen er også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å ta en kjøpsbeslutning i den tro at de oppnådde en besparelse sammenlignet med prisen før kampanjestart, når det ikke var tilfelle.

Handelspraksisen er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

3.2.4    Markedsføring av «Merkevarekupp!» DM for 2. – 7. juli 2018

Power utga en DM med overskrift «Merkevarekupp!» som gjaldt for perioden 2. – 7. juli 2018.

Budskapet om «merkevarekupp» ble fremhevet på forsiden og baksiden, og det ble gjentatt stort og tydelig flere steder gjennom hele DM-en, jf. sidene 2, 6 og 14. «Merkevarekupp» er det dominerende hovedbudskapet i DMen sett under ett. Av forsiden og baksiden fremgår det videre at kampanjetilbudene kun gjelder i et begrenset tidsrom, fra mandag 2. juli t.o.m. 7. juli. Etter Forbrukertilsynets syn vil forbrukerne oppfatte DMen som en salgskampanje hvor alle de oppgitte varene er satt ned i pris.

Power anfører i sitt tilsvar at DMen ikke kan anses som salgsmarkedsføring i sin helhet, og at forbrukerne vil forstå at budskapet om «merkevarekupp» kun knytter seg til enkelte varer. Power viser videre til at alle «kupp»-varene gjennomgående var merket med gult. Forbrukertilsynet legger dermed til grunn at varer som ikke var merket med gult, var varer uten prisfordel.

Forbrukertilsynet kan ikke se at varene uten prisfordel var adskilt på en slik måte at forbrukerne vil forstå at de ikke var omfattet av løftet om merkevarekupp og satt ned i pris. Det vises til at den aktuelle gule merkingen ikke på tydelig måte adskiller «kupp»-varene fra øvrige varer. Forbrukertilsynet kan heller ikke se at merkingen er gjennomført konsekvent. For eksempel gis det ikke opplysninger om noen prisfordel for varer merket gult med teksten «sjekk prisen» (jf. DM side 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 17 og 20) og «dagskupp» (jf. DM s. 15). Og heller ikke for varen merket gult med teksten «mobildeal» (jf. DM s. 11) gis det slike opplysninger.

At «kupp»-varene ikke er tilstrekkelig tydelig adskilt fra øvrige varer, underbygges også av at det gjennomgående er tatt i bruk en orange bildebakgrunn der uttrykkene «merkevarekupp!» og «dagskupp» benyttes. Sammenhengen mellom den orange bildebakgrunnen og budskapet om merkevarekupp og dagskupp, gjør det naturlig for gjennomsnittsforbrukerne å koble bildebakgrunnen til «kupp»-budskapet og dermed oppfatte det slik at varer med denne bakgrunnen er «kupp»-varer med prisfordel. Særlig tydelig fremkommer dette i DMen på side 2 og 20, der flere varer var annonsert med orange bildebakgrunn i umiddelbar nærhet av «merkevarekupp!»-utsagnet, uten at det var gitt opplysninger om noen prisfordel for flere av varene.

Konklusjon

Etter Forbrukertilsynets vurdering er varene uten prisfordel ikke tilstrekkelig tydelig adskilt fra varene med prisfordel. Markedsføringen er dermed egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d, ved at forbrukerne ledes til å tro at varer uten prisfordel er «kupp»-varer, dvs. varer med en prisfordel som kun gjelder under kampanjeperioden. Markedsføringen er også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å ta en kjøpsbeslutning i den tro at man gjør et kupp, når realiteten er at man ikke oppnår noen prisfordel. Markedsføring er dermed en urimelig og ulovlig handelspraksis etter mfl. § 6.

3.2.5    Markedsføring av Powers prisrobot

3.2.5.1   «Prisroboten sikrer deg markedets beste pris!»

Det aktuelle markedsføringstiltaket gjelder nyhetsbrev av 25. juni 2018.

Nyhetsbrevet, som sendes på e-post direkte til Powers om lag [unntatt offentlighet] nyhetsbrevabonnenter, innleder med følgende utsagn som er inntatt øverst i nyhetsbrevet:

«Prisroboten sikrer deg markedets beste pris!»

Etter Forbrukertilsynets syn vil forbrukerne oppfatte dette som et løfte om at kunden alltid får markedets laveste priser hos Power. Påstanden inneholder ingen reservasjoner eller begrensinger (f.eks. ikke begrenset til utvalgte varekategorier e.l.), og vil derfor være egnet til å oppfattes som en generell påstand om at Power er billigere enn konkurrentene i markedet.

Det er på det rene at Power selger et stort antall egne merkevarer, altså varer som ikke selges av andre i markedet. En slik generell billigstpåstand vil i alle tilfeller være villedende med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d, når den benyttes i tilknytning til varer som Power er alene om å selge i markedet, ettersom billigstpåstander forutsetter en sammenligning med konkurrenters priser.

I henhold til opplysningene Power har kommet med i saken (jf. brev av 8. oktober og 12. desember 2018), er det på det rene at Power ikke i alle tilfeller sikrer kunden markedets beste pris, og påstanden er dermed både uriktig og villedende, jf. § 7 første ledd, og villedende med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d. Power har i saken heller ikke forsøkt å underbygge at påstanden er riktig, men har omtalt markedsføringen som en feil fra selskapets side (jf. brev av 15. november 2018).

Konklusjon

Markedsføringen av «Prisroboten sikrer deg markedets beste pris!», i nyhetsbrev av 25. juni 2018, var villedende med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d, og inneholdt uriktige opplysninger og var dermed usannferdig og villedende, jf. § 7 første ledd. Markedsføringen var også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å ta en beslutning om å handle hos Power fremfor konkurrentene i den tro at Power sikret dem markedets billigste priser, når dette ikke medførte riktighet.

Handelspraksisen er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerdeledd jf. første ledd.

3.2.5.2   «Norges billigste*»

I DM for uke 32, som gjaldt for perioden 6. – 11. august 2018, markedsfører Power en rekke enkeltvarer med påstanden «Norges billigste*». Asterisken viser til Prisjakt.no og en gitt dato.

Utsagnet er brukt både i DM for uke 32 og i nettbutikken på power.no.

«Norges billigste» er egnet til å oppfattes av forbrukerne som en påstand om at Power selger den aktuelle varen billigere enn alle øvrige forhandlere i Norge.

Henvisningen til Prisjakt.no er noe uklar, men kan antyde at Power er av den oppfatning at alle relevante konkurrenter er listet på Prisjakt.no – altså at øvrige konkurrenter ikke er konkurransedyktige på pris og dermed irrelevante for påstanden. Hvis Power egentlig mente å begrense påstanden til billigst på Prisjakt.no, måtte Power – etter Forbrukertilsynets syn – ha gitt klart uttrykk for dette, f.eks. ved å skrive «Billigst på Prisjakt.no» e.l.

Informasjon fra Prisjakt.no viser uansett at flere av varene som ble annonsert med «Norges billigste» – på markedsføringstidspunktet – ikke var billigst i markedet eller at varene også ble solgt til samme pris hos en eller flere konkurrenter, jf. nedenstående eksempler:

Eksempler på at varer er solgt til samme pris hos en eller flere konkurrenter:

  1. Apple iPad Wifi 32GB (6. generasjon)

Den 8. august 2018 markedsførte Power en iPad til kr. 3222,- på Power.no under budskapet «Norges billigste*». Samme dag fremgår det av Prisjakt.no at også konkurrentene Elkjøp og NetOnNet selger samme vare til nøyaktig samme pris.

Power viser i sitt tilsvar til utskrift fra Prisjakt.no 16. juli 2018 (som er datoen som ble oppgitt i markedsføringen under asterisken) som viser at konkurrentene solgte iPaden til en høyere pris enn Powers tilbudspris på kr. 3222,-.

I følge Prisjakt.no satte imidlertid Power først ned prisen til tilbudsprisen 28. juli, og Elkjøp satte prisen likt som Power allerede dagen etter, den 29. juli.

Power har altså siden 29. juli 2018 hatt kunnskap om at de ikke selger iPaden rimeligere enn sin hovedkonkurrent i markedet. Power fortsatte likevel å markedsføre varen i nettbutikken under påstanden «Norges billigste*» frem til 8. august 2018 da Forbrukertilsynet tok skjermbildet i bilag 18.

  1. Apple TV 4K 32GB

Den 8. august 2018 markedsførte Power en Apple TV til kr. 1690,- på Power.no under budskapet «Norges billigste*». Samme dag fremgår det av Prisjakt.no at også konkurrentene Elkjøp, NetOnNet og CDON.com selger samme vare til nøyaktig samme pris. Oversikten fra Prisjakt.no viste således at Power ikke var billigst.

  1. Apple Macbook Pro

Den 8. august 2018 markedsførte Power en Apple Macbook Pro til kr. 13980,- på power.no under budskapet «Norges billigste*». Samme dag fremgår det av Prisjakt.no at også Elkjøp selger samme vare til nøyaktig samme pris.

  1. Asus Zenbook

Den 8. august 2018 markedsførte Power en Asus Zenbook PC til kr. 12999,- på power.no under budskapet «Norges billigste». Samme dag fremgår det av Prisjakt.no at også Proshop.no, som er den eneste i tillegg til Power som er oppført på Prisjakt.no på denne varen, selger samme vare til nøyaktig samme pris.

Power har i sitt tilsvar påpekt at Asus-maskinen var blant Norges billigste på Prisjakt.no 16. juli 2018.

Forbrukertilsynet konstaterer at Power har benyttet påstanden «Norges billigste» og ikke «blant Norges billigste», og at det er en betydelig forskjell på meningsinnholdet i disse budskapene. Hevdes det at varen er billigst i markedet, vil forbrukerne ha en berettiget forventning om at varen er billigere hos denne aktøren enn hos de øvrige konkurrentene i markedet. Dersom aktøren hevder at varen er «blant Norges billigste» vil forbrukeren ha en oppfordring til å undersøke nærmere i markedet for å finne den billigste prisen, ettersom det fremgår av påstanden at varen ikke nødvendigvis er billigst i markedet. Forbrukertilsynet fastholder derfor at markedsføringen var villedende.

Eksempler på at samme vare ble solgt til lavere pris hos konkurrent:

  1. Casio kalkulator

Den 8. august 2018 markedsførte Power en Casio kalkulator til kr. 179,- på power.no under budskapet «Norges billigste*». På Prisjakt.no 15. august 2018 fremgår det at Clas Ohlson har solgt den samme kalkulatoren til en lavere pris (kr. 149,-) fra 29. juli – 15. august 2018.

Power har altså siden 29. juli 2018 hatt kunnskap om at de ikke selger kalkulatoren rimeligere enn konkurrentene. Power fortsatte likevel å markedsføre varen i nettbutikken under påstanden «Norges billigste*» frem til 8. august 2018 da Forbrukertilsynet tok skjermbildet i bilag 21. Den 8. august 2018 markedsførte Power en Apple Macbook Air til kr. 8989,- på power.no under budskapet «Norges billigste*». På Prisjakt.no fremgår det at NetOnNet har solgt den samme maskinen til en lavere pris (kr. 8988,-) fra 1. august – 15. august 2018.

Power har i sitt tilsvar påpekt at Apple-maskinen var blant Norges billigste på Prisjakt.no 16. juli 2018. Forbrukertilsynet konstaterer at Power har benyttet påstanden «Norges billigste» og ikke «blant Norges billigste», og at det er en betydelig forskjell på meningsinnholdet i disse budskapene, jf. vår nærmere begrunnelse for dette ovenfor i punkt 3.2.5.2.1 (Asus Zenbook). Forbrukertilsynet fastholder derfor at markedsføringen var villedende.

Nærmere om Powers anførsler

Power har anført at Forbrukertilsynet burde ha gått i dialog med Power om blant annet markedsføringen av prisroboten før varsel om vedtak ble sendt. Selskapet har vist til at varselet omfatter bl.a. flere nye forhold, f.eks. punktet om Powers markedsføring av prisroboten.

Til dette vil Forbrukertilsynet bemerke at vi så sent som i januar 2017 hadde dialog med Power der et av hovedtemaene var Powers prisrobotmarkedsføring og bruk av billigstpåstander (jf. saksnr. 17/163 og 17/240).

Power har videre oppgitt i sitt tilsvar at eksemplene som tilsynet viser til ovenfor beror på en glipp. Selskapet har for øvrig ikke kommet med innvendinger til den fremlagte informasjonen fra Prisjakt.no, og Forbrukertilsynet legger følgelig opplysningene fra Prisjakt.no til grunn.

Konklusjon

Power var ikke billigere enn konkurrentene på de ovennevnte varene, og markedsføringen av «Norges billigste*» var dermed egnet til å villedede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d. Markedsføringen var også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. §7 annet ledd, f.eks. å ta en beslutning om å handle de aktuelle varene hos Power fremfor øvrige forhandlere i Norge, i den tro at Power var billigere enn konkurrentene på disse varene, når dette i realiteten ikke var tilfelle.

Handelspraksisen er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

3.2.5.3   Villedende prisrobot-markedsføring

I DM for uke 17 (gjeldende for perioden 23. – 28. april 2018) markedsførte Power sin «prisrobot». Blant annet benyttes følgende utsagn i DMen:

Side 1:

«Samme lave pris i butikk som på nett! Det er ikke din oppgave å finne den laveste prisen, det er vår å gi deg den. Derfor har vi en prisrobot som hele døgnet skanner konkurrentene og senker våre priser i butikk og på nett.»

Side 2:

«Vårt mål er alltid å være billigst. Vår prisrobot skanner konkurrentene hele døgnet og justerer prisene våre på nett og i butikk via digitale prisskilt. Men finner du produktet billigere, får du differansen tilbake.»

Side 6:

«PRISROBOT GIR DEG LAVE PRISER Vår prisrobot skanner konkurrentenes priser hele døgnet og via digitale prisskilt oppdateres våre butikkpriser – Det sikrer deg SAMME LAVE PRIS I BUTIKK SOM PÅ NETT»

«HVORFOR SKAL TING VÆRE BILLIGERE PÅ NETT ENN I BUTIKK? Hos POWER skiller vi ikke mellom nett og butikkpriser. Prisen er alltiden den samme! Dette kan vi gjøre fordi vi har digitale prisskilt som justeres hele døgnet via en prisrobot som kontinuerlig overvåker konkurrentenes priser.»

Side 14:

«SAMME LAVE PRIS I BUTIKK SOM PÅ NETT! Det er ikke din oppgave å finne den laveste prisen, det er vår å gi deg den. Derfor har vi en prisrobot som hele døgnet skanner konkurrentene og senker våre priser i butikk og på nett.»

Markedsføringen fokuserer her på lave priser, målet om å være billigst, at Power har samme priser i butikk som på nett og at det er Powers oppgave å gi kunden den laveste prisen. Når disse elementene kobles sammen med utsagn om at prisroboten kontinuerlig overvåker konkurrentenes priser og at prisroboten senker prisene i alle butikker via digitale prisskilt, er markedsføringen, etter Forbrukertilsynets vurdering, egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at de ikke behøver å lete etter den laveste prisen, fordi det er Powers oppgave å gi dem den laveste prisen.

Videre er markedsføringen egnet til å etterlate et inntrykk av at Power kontinuerlig undersøker prisene hos konkurrentene i markedet, og at prisene senkes i alle Powers butikker dersom prisroboten finner lavere priser. Realiteten er imidlertid at Powers prisrobot kun overvåker prisene til et fåtall konkurrenter, men dette får kundene ingen informasjon om, verken i det aktuelle markedsføringstiltaket eller i øvrig markedsføring. For 2018 har Power opplyst til Forbrukertilsynet at prisroboten for alle kategorier har overvåket prisene til Elkjøp, Komplett, Euronics, Skousen, Whiteaway, Apple Store, Miele og Samsung. Konkurrenter som NetonNet, CDON.no og Proshop.no er ikke inkludert i den listen, og som bilag 19 til varselet om vedtak viste, var et stort antall varer billigere hos både NetOnNet og Proshop.no, sammenlignet med Power.

Markedsføringen er også egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at prisroboten kontinuerlig skanner etter de laveste prisene hos konkurrentene. Realiteten er imidlertid at prisroboten er programmert til å ikke hensynta de aller laveste prisene hos konkurrentene. Prisroboten tar f.eks. ikke hensyn til kampanjer hos konkurrenter som f.eks. åpningstilbud, Black Friday, partikjøp og lignende kampanjer. Prisroboten tar heller ikke hensyn til tilbud som er merket ”begrenset antall”, og vil før enkelte «prosent-kampanjer» låse prisen på «laveste markedspris» før kampanjen starter. Med andre ord utelukker Powers prisrobot det som oftest er de laveste prisene i markedet. Informasjonen om disse vesentlige unntakene og begrensningene er imidlertid ikke kommunisert i det aktuelle markedsføringstiltaket og forbrukerne henvises heller ikke til hvor de eventuelt kan finne nærmere informasjon om dette. For ordens skyld nevnes det at opplysningene om unntak for visse kampanjer etc. fremgår på undersiden «Våre kundegarantier» som det er linket til fra power.no nederst til høyre under overskriften «HJELP». Forbrukere flest må antas å ikke finne frem til denne informasjonen uoppfordret.

Konklusjon

Etter vårt syn gir den aktuelle markedsføringen et villedende inntrykk av prisroboten og dens prisfordeler. De ovennevnte begrensningene og unntakene er så omfattende at budskapet som skapes i DMen, om at Powers prisrobot kontinuerlig overvåker konkurrentenes priser for å finne den laveste prisen og senker prisene i alle butikker via digitale prisskilt, både blir uriktig og egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel.

Markedsføringen var også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å ta en beslutning om å handle hos Power fremfor konkurrentene, i den tro at de oppnår en prisfordel hos Power fordi prisroboten hele tiden overvåker konkurrentene for å finne den laveste prisen i markedet og senker prisene i alle butikker, når dette i realiteten ikke var tilfelle, både fordi roboten ikke skanner alle konkurrenter og fordi den er programmert til å ignorere de laveste prisene i markedet.

Handelspraksisen er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerdeledd jf. første ledd.

3.2.8    Sommerkampanje på Facebook

Det aktuelle markedsføringstiltaket gjelder Powers kampanje på Facebook på kjøle- og fryseskap. Første annonse ble registrert 7. juli og deretter ble den samme annonsen vist 11., 13., 15., 19. og 20. juli 2018.

I markedsføringen heter det blant annet: «Nå får du opptil 30% avslag på utvalgte kjøle og fryseskap hos Power ! Gjør et kupp NÅ» og «opptil 30% på kjøle og fryseprodukter».

Etter Forbrukertilsynets syn er kampanjen å anse som en salgskampanje der det kommuniseres at forbrukerne oppnår en besparelse på opptil 30% sammenlignet med det de aktuelle varene har vært solgt for i perioden før salget startet. Flere av varene mangler imidlertid førpris selv om de ut fra utformingen av kampanjen klart må forstås som omfattet av kampanjen.

Kampanjevarene var nedsatt med «opptil 30%». Prisavslaget størrelse kan derfor variere betydelig fra produkt til produkt. Likevel gis det ingen informasjon til forbrukerne om prisavslagets størrelse på 5 av varene, verken ved angivelse av før- og nåpriser eller på annen like tydelig måte.

I dette tilfellet vil forbrukerne som klikker seg inn på Facebook-annonsene (jf. bilag 26) bli ledet inn på kampanjesiden som bilag 27 viser. Forbrukerne som kommer inn på kampanjesidene vil ha en berettiget forventning om at varene som listes opp på kampanjesiden er nedsatte varer med opptil 30%. At varene uten førpris var merket «Sjekk prisen» er etter Forbrukertilsynet syn ikke tilstrekkelig til å få forbrukerne til å forstå at de aktuelle varene ikke var rabatterte varer. Varene var ikke på annen måte adskilt fra øvrige tilbudsvarer og varene tilhørte samme kategori som tilbudsvarene, nemlig kjøle- og frysevarer. Videre var varene merket «Annonsert» i likhet med alle øvrige tilbudsvarer, hvilket kan være egnet til å lede forbrukerne til å tenke at varene var omfattet av salgskampanjen. Det vises også til at Power selv i sitt tilsvar sier seg enig i at de aktuelle varene «nok skulle ha vært skilt ut på en bedre måte».

Konklusjon

Markedsføringen var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d, og den var egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å ta en beslutning om å handle et Whirlpool fryseskap til kr. 6999,- i den tro at de kunne oppnå en besparelse på opptil 30 %, når realiteten var at varen ikke var nedsatt.

Handelspraksisen er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

3.3 Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Power Norge AS har handlet i strid med § mfl. § 7 første ledd jf. bokstav d, jf. § 6 fjerde ledd ved å benytte markedsføring som var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, og ved å benytte uriktige og dermed usannferdige og villedende påstander i markedsføringen.

4. Forbrukertilsynets vedtakskompetanse

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at Power har utført handlinger som er i strid med loven § 7 første ledd bokstav d, jf. § 6 fjerde ledd ved å benytte markedsføring som var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, og ved å benytte uriktige og usannferdige og villedende påstander i markedsføringen.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

I denne saken er det snakk om en rekke villedende markedsføringstiltak fra Power. Det er ikke riktig slik Power har anført at det kun er tale om enkelte feil. Power er en stor aktør i markedet og annonserer hyppig og bredt. Hver uke utgis det kundeaviser (DMer) på nett, i nyhetsbrev og som regel som innstikk i en eller flere av landets største aviser. Videre annonserer Power på egne nettsider, i flere ukentlige nyhetsbrev og via Facebook-annonser. Bare Powers nyhetsbrev alene når ut til [unntatt offentlighet] mottakere. På denne måten eksponeres et meget stort antall forbrukere for selskapets villedende og ulovlig markedsføring.

Villedende prismarkedsføring antas å ha sterk effekt på forbrukerne, og den ulovlige markedsføringen har potensielt kunnet gi Power økt omsetning.

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Det vil derfor med hjemmel i mfl. § 39 jf. § 40 bli fattet et forbudsvedtak.

5. Tvangsmulkt

5.1       Rettslig grunnlag og vurdering

 For å sikre at vedtak etter §§ 40 og 41 overholdes skal det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. § 42 første ledd første punktum. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner taler for det, jf. § 42 første ledd andre punktum.

Forbrukertilsynet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å unnlate å fastsette tvangsmulkt i denne saken, og fastsetter med dette tvangsmulkt i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket, jf. § 42.

5.2       Utmåling

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp, jf. § 42 andre ledd. Tvangsmulkten kan også settes til et beløp per overtredelse, jf. Ot.prp nr. 55 (2007-2008) s. 213, jf. forvaltningsloven § 51 andre ledd første punktum: «Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et beløp som forfaller ved hver overtredelse».

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) s. 20-21 og Ot.prp nr. 55 (2007-2008) s. 158 og s. 213.

Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress. Ved fastsettelsen av mulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 42 andre ledd. I tillegg skal mulkten fastsettes ut fra den forutsetning at dersom vedtaket respekteres, blir det ikke noe å betale.

Det vil ved fastsettelsen av mulkten være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse i denne saken er det blant annet lagt vekt på at det er tale om flere villedende markedsføringstiltak over tid, som har nådd mange forbrukere. Det vises til at de ukentlige nyhetsbrevene alene når ut til [unntatt offentlighet] mottakere. Vi viser også til at Power er en stor aktør i markedet med 120 butikker og nettbutikk. Selskapet annonserer hyppig og bredt. Villedende prismarkedsføring antas å ha sterk innvirkning på en rekke forbrukeres økonomiske beslutning, og den ulovlige markedsføringen må følgelig antas å medføre et stort inntektspotensial.

Forbrukertilsynet har i lang tid vært i dialog med Power om reglene for prismarkedsføring og Power burde således være godt kjent med regelverket. Forbrukertilsynet har også tatt opp tilsvarende problemstillinger med Power tidligere, men dialogen har ikke gitt tilstrekkelige resultater.

Forbrukertilsynet har hentet inn selskapets regnskapstall for 2017 fra Bisnode. Disse viser driftsinntekter på kr 4 854 264 000.

Selskapet har vist til at det estimerte tvangsmulktbeløpet på 500 000 – 800 000, som ble varslet av Forbruketilsynet i brev av 13. september 2018, er satt for høyt og må reduseres betydelig. Power har anført at det må legges avgjørende vekt på at selskapets eventuelle overtredelser er mindre grove enn overtredelsene i sakene som tilsynet viser til i varselet, og at eventuelle brudd gjelder veldig få varer i kampanjer som inkluderer mange flere varer. Selskapet har videre anført at omstrukturering og endring av merkevaren fra Expert til Power, med tilhørende investeringer, har ført til økte salgsinntekter, men også en anstrengt likviditetssituasjon som følge av negative resultater over tid.

Forbrukertilsynet kan ikke se at det er grunnlag for å redusere tvangsmulkten og viser til momentene det er vist til ovenfor.

På denne bakgrunn fastsetter Forbrukertilsynet en tvangsmulkt på kr. 500 000 per overtredelse av vedtakets punkt (1) til (6), jf. nedenfor. Dette betyr at det vil utløses en tvangsmulkt på kr. 500 000 for hver gang selskapet eventuelt bryter ett av punktene (1) til (6).

5.3       Konklusjon

På ovennevnte bakgrunn finner Forbrukertilsynet at det fastsettes en tvangsmulkt på 500 000 – femhundretusen – kroner per overtredelse av punkt (1), (2), (3), (4), (5) eller (6) under vedtakets punkt «1.».

6. Vedtak

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 39 første ledd, jf. §§ 40 og 42, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

  1. Med hjemmel i mfl. § 7 første ledd, jf. bokstav d, jf. annet ledd, jf. § 6 første og fjerde ledd, forbyr Forbrukertilsynet Power Norge AS å:

(1) markedsføre prisavslag ved å benytte formuleringer som f.eks. «nettkupp», «merkevarekupp», «kupp», «opptil 30% avslag», «Spar 40000,-» eller lignende uttrykk og formuleringer som er egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at prisene på en eller flere enkeltvarer er nedsatt i forhold til selskapets egen førpris, uten at:

a) selskapet kan legge frem dokumentasjon for at førprisen er reell
b)det samtidig opplyses om prisavslagets størrelse ved angivelse av før- og nåpriser eller annen like tydelig angivelse
c)eventuelle varer som ikke er nedsatt adskilles fra nedsatte varer på en klar og tydelig måte

(2) markedsføre uriktige opplysninger om varigheten av et tilbud, ved bruk av utsagn som «Tilbudene gjelder fra mandag 4. juni t.o.m. lørdag 9. juni», eller lignende utsagn.

(3) markedsføre «Spar 3590,-* | * Laveste pris på prisjakt.no 12589,- 01.06» eller lignende påstander som er egnet til å gi forbrukerne inntrykk av en besparelse sammenlignet med laveste pris på Prisjakt.no, når spar-påstanden ikke er reell på markedsføringstidspunktet eller i perioden før.

(4) markedsføre «Prisroboten sikrer deg markedets beste pris!» og lignende utsagn som er egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at Power generelt er billigere enn konkurrentene i markedet, når påstanden

a) ikke kan dokumenteres/sannsynliggjøres, eller
b) benyttes i tilknytning til varer som Power er alene om å selge i markedet

(5) markedsføre utsagn som er egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at

a) Powers prisrobot overvåker prisene til flere konkurrenter enn det som faktisk er tilfelle
b) prisroboten tar hensyn til de laveste prisene i markedet eller sikrer kunden de laveste prisene i markedet, når dette ikke kan dokumenteres

(6)markedsføre «Norges billigste*» eller lignende utsagn som er egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at Power er billigere enn konkurrentene i markedet på de aktuelle varene, når dette ikke kan dokumenteres

  1. Power Norge AS skal betale tvangsmulkt på 500 000 – femhundretusen – kroner per overtredelse av punkt (1), (2), (3), (4), (5) eller (6) under vedtakets punkt «1.», dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket.

*  *  *

Vedtaket gjelder i 5 år, jf. markedsføringsloven § 39 fjerde ledd. Vedtaket kan fornyes.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 4 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket trer i kraft så snart partene har mottatt underretning om dette. Handlinger i strid med vedtaket vil etter dette tidspunkt bli ansett som brudd på vedtaket og vil kunne utløse krav om betaling av tvangsmulkt. Parten kan begjære utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller en eventuell klage er avgjort av Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 42. En klage på vedtaket til Markedsrådet gis ikke oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av Forbrukertilsynet i det konkrete tilfellet, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 167. Det skal normalt sett mye til før en slik begjæring etterkommes.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Oslo, 9. april 2019

Elisabeth Lier Haugseth

Direktør, Forbrukertilsynet

Tilbake til toppen