FOV-2006-121: B2C Norge AS og Marius Ugnutu Marthinsen

Saken gjelder B2C Norges praksis ved egeninkasso, hvor selskapet forsøker å drive inn krav som forbrukere har protestert skriftlig på. Forbrukerombudet har tatt opp dette forholdet med B2C Norge og firmaets daglige leder, og orientert om at ombudet anser praksisen for å være i strid med markedsføringsloven § 1 jf. inkassoloven § 8. Til tross for at det fra B2C Norges side har blitt gitt uttrykk for at de ville innrette seg etter ombudets standpunkt, sender de likevel stadig ut nye varsler om inkassoinndrivelse av krav som forbrukere har protestert skriftlig på. Det er således ikke oppnådd en frivillig ordning med innklagede.

Forbrukerombudet tok første gang opp spørsmålet om inndrivelse av omtvistede krav gjennom inkasso på møte med daglig leder, styreleder og markedsansvarlig i B2C Norge den 10. mai 2005. Bakgrunnen for at dette ble tatt opp var henvendelser fra forbrukere som hadde mottatt inkassovarsler på omstridte krav fra det daværende inkassoselskapet som B2C samarbeidet med. B2Cs advokat ga da uttrykk for at B2C var kjent med inkassolovens forbud mot å drive inkassovirksomhet i strid med god inkassoskikk, herunder å drive inn krav gjennom inkasso som det er protestert skriftlig på.

B2C skiftet så i løpet av perioden mai 2005 til august 2006 inkassoselskap en rekke ganger, etter at de aktuelle selskapene sa opp avtalene sine med B2C. Det har gjennom media blitt opplyst fra flere av selskapene at problemer i
forhold til inndrivelse av omstridte krav sto sentralt da de valgte å avslutte samarbeidet med B2C.

Etter at inkassoselskapet Kredittgjenvinning AS sa opp avtalen med B2C Norge i august 2006, startet så selskapet inndriving av krav gjennom egeninkasso. I denne forbindelse har firmaet sendt ut både inkassovarsler, samt
betalingsoppfordringer med overskrift «Inkassovarsel med varsel om rettslig forføyning». Som en følge av dette, har Forbrukerombudet siden september 2006 mottatt en rekke henvendelser fra forbrukere som reagerer på at de har mottatt slike brev fra B2C Norge til tross for at de tidligere har protestert skriftlig overfor B2C på kravene som forsøkes inndrevet.

Forbrukerombudet sendte derfor 10.10.06 brev til B2C Norge AS hvor det ble konkludert med at firmaets praksis ved egeninkasso var i strid med god inkassoskikk jf. inkassolovens § 8. Praksisen ble også ansett å være en urimelig handling overfor forbrukerne i strid med markedsføringsloven § 1.

Etter å ha blitt bedt om å bekrefte at de ville endre praksis for inndriving av krav gjennom egeninkasso, svarte B2C i brev av 20.10.06 at: «Bestridte krav vil ikke bli søkt inndrevet med inkasso, men bli vurdert for rettslig inndrivelse.»

Forbrukerombudet tolket dette dit hen at firmaet ville innrette seg etter ombudets krav. I brev fra ombudet til B2C og daglig leder Marius Marthinsen av 01.11.06 ble dette lagt til grunn, samtidig som det ble varslet om at
Forbrukerombudet kom til å fatte forbudsvedtak dersom B2C likevel fortsatte den lovstridige praksisen.

Når så Forbrukerombudet likevel mottok flere klager fra forbrukere som hadde fått tilsendt nye inkassovarsler og betalingsoppfordringer fra B2C Norge etter fristen som ble satt i ombudets brev av 01.11.06, besluttet Forbrukerombudet å fatte forbudsvedtak mot firmaet og dets daglige leder Marius Marthinsen. Orientering om dette ble gitt i brev av 23.11.06. Partene ble gitt frist til 30.11.06 med å uttale seg. Ombudet mottok ingen kommentarer innen fristen.

I Forbrukerombudets brev av 23.11.06 ble det varslet om at forbudsvedtak ville bli fattet for brudd på markedsføringsloven § 1 jf. inkassoloven § 8. Bakgrunnen for dette er at ombudet, til tross for å ha tatt opp brudd på nevnte bestemmelser i markedsføringsloven og inkassoloven med B2C, likevel har fortsatt å motta klager på at firmaet sender varsel om inkassoinndriving av krav forbrukere har protestert skriftlig på.

I tillegg til inkassovarslene og betalingsoppfordringene som B2C Norge har sendt ut de siste par månedene, har også mange av forbrukerne tidligere mottatt inkassovarsel eller betalingsoppfordring på de samme kravene fra et av inkassoselskapene B2C har samarbeidet med.

Klagene til Forbrukerombudet viser at B2C Norge ved iverksetting av egeninkasso av krav mot forbrukerkunder gjennomgående har unnlatt å ta hensyn til at en rekke av disse kravene er omtvistede. B2C synes heller ikke å ha tatt hensyn til at inkassoselskapene de har samarbeidet med har konkludert med at mange av kravene ikke kan drives inn gjennom inkasso. B2C har tvert i mot fortsatt å bruke trussel om inkasso som pressmiddel for å få forbrukere til å betale de omstridte kravene.

Forbrukerombudet har vurdert B2C Norges praksis ved egeninkasso opp mot forbudet i inkassolovens § 8 mot å drive inkasso i strid med god inkassoskikk. Videre har vi vurdert hvordan et slikt brudd på inkassoloven står i forhold til det generelle forbudet i markedsføringsloven § 1 mot handlinger som er urimelige overfor forbrukerne.

I MR-sak 18/96 (Telenor) uttaler et flertall i Markedsrådet følgende: «Hensynet til forbrukerne tilsier at det må være mulig å kontrollere at egeninkasso i forbrukerforhold foregår i samsvar med god inkassoskikk. Etter flertallets syn er det hensiktsmessig at denne kompetanse tilligger Forbrukerombudet og Markedsrådet, selv om forholdet også omfattes av inkassoloven.»

Avgjørelsen slår med dette fast at Forbrukerombudet og Markedsrådet i prinsippet kan gripe inn med hjemmel i markedsføringsloven dersom en næringsdrivende som driver egeninkasso opptrer i strid med god inkassoskikk.

Det rettslige grunnlaget for inngripen etter markedsføringsloven er det såkalte lovstridsprinsippet, som er etablert gjennom forvaltningspraksis med grunnlag i mfl § 1. I henhold til dette prinsippet, vil handlinger som strider mot annen lovgivning som beskytter forbrukere også kunne være i strid med markedsføringsloven § 1 dersom de kan sies å være urimelig overfor forbrukerne. En nærmere redegjørelse for innholdet i lovstridsprinsippet følger av Løchen/Grimstads kommentar til markedsføringsloven, 7. utgave side 44.

Spørsmålene blir da for det første om B2C Norges praksis ved egeninkasso er i strid med inkassoloven. Hvis ja, blir det spørsmål om dette er en handling som er urimelig overfor forbrukerne og i strid med mfl § 1.

Inkassoloven § 8 – Inndriving av omtvistede krav gjennom inkasso
B2C Norge ble første gang i møte med Forbrukerombudet 10. mai 2005 gjort oppmerksom på at det vil kunne være i strid med god inkassoskikk jf. inkassolovens § 8 å forsøke å drive inn krav som er omtvistede gjennom inkasso.

Kredittilsynet har gjennom sitt tilsynsarbeid med inkassoselskapene lagt til grunn at det vil kunne være i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8, å fortsette ordinær inndriving dersom skyldneren avviser et krav helt, og gir klart uttrykk for at han/hun ikke anser seg forpliktet. Støtte for et slikt syn finnes i Ot.prp. nr. 2 (1987-88) s. 113, hvor departementet slutter seg til Inkassolovutvalgets uttalelse om at «det vil kunne være i strid med god inkassoskikk å sette i verk ordinær inndriving dersom en har for seg et tvilsomt krav».

Det har etter hvert utviklet seg en fast praksis i inkassobransjen hvor man, med mindre en innsigelse er åpenbart grunnløs, stanser inndriving gjennom inkasso, og eventuelt bringer det omtvistede kravet inn for forliksrådet til avgjørelse. Fortsettes pågangen gjennom inkasso, blir resultatet av dette at skyldneren ikke plikter å erstatte kostnader som fordringshaver eller inkassator har hatt i forbindelse med inndriving av kravet, jf. inkassoloven  § 17 siste ledd.

De fleste av klagene Forbrukerombudet har mottatt på at B2C Norge gjennom egeninkasso forsøker å drive inn omtvistede krav, angår tvister om betaling av årsgebyr til B2C Norge. Klagene kommer fra kunder som ikke lenger får levert strøm som følge av avtale med firmaet, men som likevel avkreves gebyr for et nytt år.

B2C Norge hadde fram til februar / mars 2006 et samarbeid med Total Energi ASA, hvor B2C opptrådte som salgsselskap og inngikk avtaler med forbrukere om levering av strøm fra Total Energi. For denne avtalen betalte kundene et årsgebyr på 790 kroner som ble delt mellom Total Energi og B2C Norge. Etter at samarbeidet mellom firmaene ble avsluttet, tok Total Energi over avtaleforholdet med kundene selv, og fortsatte levering til en ny pris på 40 kroner pr måned.

B2C Norge forsøkte etter dette å inngå nye avtaler med kundene om levering av strøm fra den nystartede leverandøren B2C Energy. I tillegg til å forsøke å skaffe kunder til B2C Energy gjennom inngåelse av nye, skriftlige avtaler om levering av strøm fra dette selskapet, satte imidlertid B2C Norge også i gang med fakturering av nye årsgebyr for kunder som ikke hadde inngått noen avtale med B2C Energy. Disse kundene anså seg gjennomgående som frie fra avtalen med B2C Norge, ettersom selskapet ikke lenger kunne oppfylle den opprinnelige avtalen og levere dem strøm til 790 kr pr år gjennom samarbeidsavtalen med Total Energi. Dette er foranledningen til tvistene som nå pågår.

Forbrukerombudet registrerer at B2C Norge i sine svar til tidligere kunder hevder å ha en hjemmel i avtalevilkårene til å fortsette å fakturere et årsgebyr frem til avtalen sies opp. Fra B2Cs side vises det her til følgende vilkår: «4. Medlemsavtalen vil automatisk fornyes med mindere det sies opp.» I tillegg finnes det i avtalevilkårene også et vilkår som forsøker å gjøre avtalen mellom B2C Norge og kunden til en form for medlemskapsavtale, hvor kunden gjennom medlemskap i B2C vil få tilgang til å kunne kjøpe strøm fra firmaet: «2. Ved betaling av medlemsavgift vil kunde ha muligheten, hvis ønskelig å benytte seg av til enhver tid gjeldende avtaler på levering av Strøm gjennom B2C Norge AS.»

Ut i fra kopier av B2Cs avtalevilkår som Forbrukerombudet har mottatt, ble de nevnte vilkårene, samt 3 øvrige punkter, tatt inn i standardvilkårene til B2C i perioden mellom 6. juni og 13. juli 2005. Nevnte vilkår kan selvfølgelig ikke under noen omstendighet gjøres gjeldende overfor kunder som inngikk avtale før disse ble tatt inn i standardvilkårene. For kunder som har skrevet under etter endringen av avtalevilkårene, er det Forbrukerombudets vurdering at disse ikke har blitt tilstrekkelig opplyst om vilkåret og konsekvensene av dette før avtalen ble inngått. Det kan således heller ikke gjøres gjeldende overfor denne gruppen forbrukere.

På denne bakgrunn er det grunnlag for å konkludere med at de nevnte kravene om betaling av nye årsgebyr som B2C Norge har rettet mot tidligere kunder gjennomgående må anses å være uberettiget. Forbrukerombudet og Forbrukerrådet har derfor bedt forbrukere om å bestride disse kravene skriftlig.

Forbrukerne som nå har mottatt inkassovarsel eller betalingsoppfordring fra B2C, har da også forut for mottaket av dette protestert på kravene skriftlig til B2C Norge, og eventuelt også til et av inkassoselskapene B2C har samarbeidet med. Under henvisning til hva som er sagt ovenfor om berettigelsen av kravene om betaling av årsgebyr, er det klart at forbrukernes innsigelser mot disse kravene på ingen måte kan sies å være åpenbart grunnløse.

I tillegg til de sakene som dreier seg om tvist om betaling av årsgebyr, er det også flere andre problemstillinger som har medført tvister mellom forbrukere og B2C om betaling av krav, og hvor Forbrukerombudet heller ikke kan se at forbrukernes innsigelser er åpenbart grunnløse.

Det foreligger dermed en rekke eksempler på at forbrukere som skriftlig har gitt klart uttrykk for at de avviser kravet fra B2C Norge får tilsendt inkassovarsler eller betalingsoppfordringer fra selskapet. Kravene fra B2C dreier seg om betaling for tjenester som ikke lenger leveres kunden som følge av at B2C Norge etter bruddet med Total Energi ikke lenger kan oppfylle avtalene med kundene, med mindre kundene selv aktivt har inngått en ny avtale om strømlevering fra B2C Energy. Forbrukerne som ikke har gjort dette, har således meget god grunn til å protestere på kravene fra B2C Norge.

I denne situasjonen, er Forbrukerombudets konklusjon at man har å gjøre med en type omtvistede krav som det i henhold til inkassolovens § 8 må være i strid med god inkassoskikk å drive inn gjennom inkasso.

Markedsføringsloven § 1 – Urimelig handling overfor forbrukerne
Etter mfl. § 1 første ledd er det forbudt i næringsvirksomhet å foreta handling som er urimelig overfor forbruker.

I forhold til § 1 er det såkalte lovstridsprinsippet slått fast gjennom praksis. I dette ligger det at en handling som er i strid med spesiallovgivning gitt ut fra forbrukerhensyn, også vil kunne finnes urimelig etter § 1.

Lovfestingen av prinsippet om «god inkassoskikk» i inkassolovens § 8 kom inn for å verne forbrukere og andre skyldnere mot urimelig påtrykk fra fordringshavere og inkassatorer. Bestemmelsen har derfor utvilsomt en viktig funksjon i forhold til å ivareta forbrukerinteresser.

Ut fra alle klager og telefonhenvendelser Forbrukerombudet har mottatt på B2C Norges gjentatte forsøk på å drive inn omtvistede krav gjennom inkasso, er det klart at dette er noe som oppfattes som svært ubehagelig av forbrukerne. At firmaet utsetter forbrukere for et slikt press som inndriving av pengekrav gjennom inkasso er, når forbrukerne har gitt klar beskjed om at de er uenige i kravet, er etter Forbrukerombudets vurdering en handling som er urimelig overfor forbrukerne og i strid med mfl. § 1.

Det fattes derfor forbudsvedtak med hjemmel i mfl § 1 jf inkassolovens § 8 mot B2C Norge AS´ praksis ved egeninkasso, hvor det sendes ut inkassovarsel eller betalingsoppfordring til forbrukere som har protestert skriftlig på kravet fra firmaet.

Etter å ha mottatt klager fra forbrukere som hadde fått tilsendt inkassovarsel eller betalingsoppfordring, sendte Forbrukerombudet 10.10.06 brev til B2C Norge AS hvor det ble konkludert med at firmaets praksis ved egeninkasso var i strid med god inkassoskikk jf. inkassolovens § 8.

B2C Norge, ved daglig leder Marius Marthinsen, skrev i sitt svar av 20.10.06 at «Bestridte krav vil ikke bli søkt inndrevet med inkasso, men bli vurdert for rettslig inndrivelse.»

Forbrukerombudet tolket dette dit hen at firmaet ville innrette seg etter ombudets krav. I brev fra ombudet til B2C og daglig leder Marius Marthinsen av 01.11.06 ble dette lagt til grunn, samtidig som det ble varslet om at Forbrukerombudet kom til å fatte forbudsvedtak dersom B2C fortsatte den lovstridige praksisen.

Når så Forbrukerombudet likevel mottok klager fra forbrukere som hadde fått tilsendt nye inkassovarsler og betalingsoppfordringer fra B2C Norge etter fristen som ble satt i ombudets brev av 01.11.06, besluttet Forbrukerombudet å fatte forbudsvedtak mot firmaet og dets daglige leder Marius Marthinsen. Orientering om dette ble gitt i brev av 23.11.06. Partene ble gitt frist til 30.11.06 med å uttale seg, men ungen uttalelse ble gitt innen fristen.

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at det ikke er oppnådd «frivillig ordning». Det vil dessuten medføre «ulempe eller skadevirkning» å avvente Markedsrådets vedtak, jf. mfl. § 14 første ledd, da B2C Norge fortsatt sender ut inkassovarsel og betalingsoppfordringer til kunder som ikke har betalt.

Forbrukerombudet har således grunnlag for å fatte vedtak.

I forbindelse med at det treffes vedtak etter §§ 12 og 14 skal det som hovedregel samtidig fastsettes et tvangsgebyr, med mindre særlige grunner tilsier at dette ikke bør gjøres jf. mfl. § 16. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken, og tvangsgebyr fastsettes i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket jf. mfl. § 16.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den urimelige handlingen. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Tvangsgebyrets størrelse kan enten fastsettes som et engangsbeløp, som et løpende gebyr pr overtredelse eller løpende f.eks. pr dag eller uke. Fastsettelsen skal skje ut fra en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. 34 (1994-95) s. 20-21.

Forbrukerombudet har innhentet selskapets regnskapstall for 2005 fra Brønnøysundregistrene. Disse viser driftsinntekter på kr. 6.658.000 og et underskudd på kr. – 301.000.

Forbrukerombudet finner at tvangsgebyret bør fastsettes som et engangsbeløp til kr. 500.000

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at B2C Norge AS, både i denne saken og i tidligere saker, har vist manglende evne til å innrette seg etter de krav Forbrukerombudet stiller etter markedsføringsloven, og således vist at det foreligger fare for gjentagelse av den lovstridige handlingen. Etter Forbrukerombudets vurdering er det derfor nødvendig å sette tvangsgebyret til kr. 500.000,- for å forhindre ytterligere brudd på markedsføringsloven i fremtiden.

Marius Marthinsen er i Foretaksregisteret oppført som daglig leder i B2C Norge AS. Forbrukerombudet har i henhold til mfl. § 14 jf. § 12 også hjemmel til å rette vedtak mot medvirkere.

Av forarbeidene, Ot. prp nr. 34 (1994-1995) s. 27 flg., fremgår det at hensynet til en mest mulig effektiv håndhevelse av loven tilsier at det er nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes. Faren for at vedtak omgås ved at det opprettes nye firmaer, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye firmaet, er spesielt fremhevet.

Marius Marthinsen har i egenskap av å være daglig leder for B2C Norge det overordnede ansvaret for firmaets drift. Når firmaet velger å følge en praksis hvor omtvistede krav forsøkes inndrevet gjennom egeninkasso, må det legges til grunn at dette er en praksis som Marthinsen har godkjent. Som daglig leder burde han som et minimum ha satt en stopper for praksisen da han ble gjort kjent med at den ble ansett som urimelig, noe han ikke har gjort.

Av den grunn finner Forbrukerombudet det nødvendig også å rette forbudsvedtaket mot Marius Marthinsen personlig. Marthinsen er i følge kopi vi har fått tilsendt av den foreløpige skattebergningen for inntektsåret 2004 registrert med en skattbar inntekt på kr 109.971,-. Vi har ikke fått tilsendt nyere opplysninger fra Marthinsen.

Vi finner at tvangsgebyret for Marius Marthinsen skjønnsmessig bør settes til kr 250.000,- ved overtredelse av vedtaket.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyret mot Marthinsen har vi, på tilsvarende måte som for B2C Norge AS, lagt særlig vekt på faren for gjentakelse og at han har vist manglende vilje til å innrette seg etter markedsføringslovens regler ved å fortsette den ulovlige markedsføringen til tross for Forbrukerombudets innvendinger.

1) Med hjemmel i markedsføringsloven § 1 jf. inkassoloven § 8 forbyr Forbrukerombudet B2C Norge AS og Marius Marthinsen å sende ut inkassovarsler eller betalingsoppfordringer til forbrukere som har protestert skriftlig på krav fra firmaet.

2) Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at B2C Norge AS skal betale kr 500.000,- i tvangsgebyr dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

3) Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Marius Marthinsen skal betale kr 250.000,- i tvangsgebyr dersom han overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

* * *

Den som forsettlig overtrer vedtak som er gjort i medhold av markedsføringsloven eller medvirker til dette, kan etter
markedsføringslovens § 17 første ledd straffes med bøter, fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf markedsføringslovens § 14. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. tvistemålsloven § 437.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf markedsføringslovens § 14 tredje ledd.

Oslo,  5. desember 2006

Bjørn Erik Thon
forbrukerombud