FOV-2005-785: Telebutikken AS

Saken gjelder prismarkedsføring for mobiltelefon med abonnement fra Telebutikken AS (Telebutikken).

Markedsføringen har funnet sted på superboards, og fremhever sterkt et enkelt priselement, kr. 10,- som er prisen for telefonen. Minste totalpris i henhold til tilbudets forutsetninger (telefon kr. 10,- innmeldingsavgift kr 199,- og månedsavgift 12 x 129, totalt kr. 1757,-) fremkommer med langt mindre oppmerksomhetsverdi blant øvrig informasjon i annonsen. Spørsmålet er hvorvidt informasjonen om total minstepris har tilstrekkelig oppmerksomhetsverdi/ meddelelseseffekt. Markedsføringen opplyser ikke om variable kostnader, det vil si prisene for bruk av det markedsførte mobilabonnementet.

VEDTAK ETTER MARKEDSFØRINGSLOVEN § 14 MOT

Telebutikken AS, Postboks 2136, 3255 Larvik

Sak nr.: 2005/785

1. Saksforholdet

Saken gjelder prismarkedsføring for mobiltelefon med abonnement fra Telebutikken AS (Telebutikken).  Markedsføringen har funnet sted på superboards, og fremhever sterkt et enkelt priselement, kr. 10,- som er prisen for telefonen. Minste totalpris i henhold til tilbudets forutsetninger (telefon kr. 10,- innmeldingsavgift kr 199,- og månedsavgift 12 x 129, totalt kr. 1757,-) fremkommer med langt mindre oppmerksomhetsverdi blant øvrig informasjon i annonsen. Spørsmålet er hvorvidt informasjonen om total minstepris har tilstrekkelig oppmerksomhetsverdi/ meddelelseseffekt. Markedsføringen opplyser ikke om variable kostnader, det vil si prisene for bruk av det markedsførte mobilabonnementet.

2. Forbrukerombudets behandling og vurdering

I desember 2004 utarbeidet Forbrukerombudet en orientering med krav om å oppgi minste totalpris blant annet ved prismarkedsføring av mobiltelefonabonnementer og mobiltelefoner med abonnement. Det ble presisert at totalprisen må gis en oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt som er lik eller tilnærmet lik øvrig prisinformasjon som er trukket fram i markedsføringen, det vil si lokkeprisen. Det ble også presisert at variable kostnader (brukskostnader) skal oppgis separat.

Orienteringen ble sendt til en stor del av brune- og hvitevarebransjen som selger mobiltelefoner med abonnement. Orienteringen ble også sendt til mobiloperatørene. Den består av et brev som forklarer Forbrukerombudets krav, et vedlegg som begrunner kravene nærmere, og en liste over alle mottakerne av tilsvarende orientering.

Bakgrunnen for kravet om å oppgi minste totalpris og variable kostnader var at mobilabonnementer og mobiltelefoner med abonnement ofte markedsføres med sterk fokus på et enkelt priselement, for eksempel mobiltelefon til kr. 1,- Blant annet fordi slike tilbud normalt forutsetter at det samtidig inngås en abonnementsavtale, medfører aksept av tilbudet langt større betalingsforpliktelser enn hva markedsføringen umiddelbart gir inntrykk av.

Forbrukerombudet viste blant annet til markedsføringsloven §§ 2 og 3 som hjemler for kravene.

Mfl. § 2 forbyr de næringsdrivende å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer eller tjenester.

Mfl. § 3 forbyr de næringsdrivende å anvende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer, tjenester eller andre ytelser når  fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende forhold, og derfor må anses som urimelig.

Fristen for å innrette markedsføringen i tråd med kravene i orienteringen var 1. mars 2005.

I mars 2005 gjorde Forbrukerombudet en kontroll med om blant annet  selgere av mobiltelefoner med abonnement overholdt kravene i orienteringen av 16.12.04. Kontrollen avdekket at Telebutikken markedsførte seg i strid med Forbrukerombudets krav i en annonseavis og på websidene sine. Annonseavisen ble distribuert i posten. Telebutikken informerte ikke om minste totalpris i henhold til tilbudets forutsetninger med like eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt som øvrige prisopplysninger som ble trukket fram i markedsføringen.

Forbrukerombudet skrev til Telebutikken den 18.03.05, og ga Telebutikken frist til 15. april 2005 med å endre markedsføringen sin i tråd med Forbrukerombudets krav. Som eksempel ble det lagt ved en annonse fra Expert som Forbrukerombudet vurderte som tilfredsstillende når det gjaldt oppmerksomhetsverdien på totalprisen og opplysninger om variable kostnader. Forbrukerombudet varslet at det uten ytterligere varsel ville bli fattet forbudsvedtak dersom ombudet innen denne fristen ikke mottok bekreftelse på at Telebutikken ville endre markedsføringen sin.

Den 30.03.05 fikk Forbrukerombudet en telefonhenvendelse fra Telebutikken. Telebutikken bekreftet at selskapet ville endre markedsføringen sin i tråd med Forbrukerombudets krav. Samtidig ba Telebutikken om utsatt frist til 01.05.05 for å gjennomføre endringer i nettbutikken.

Den 30.03.05 sendte Telebutikken en e-post til Forbrukerombudet hvor Telebutikken bekreftet at selskapet ville endre markedsføringen sin i tråd med Forbrukerombudets krav. Samtidig ba Telebutikken om utsatt frist til 01.05.05 for å gjennomføre endringer i nettbutikken, og anga årsaken til ønsket om utsatt svarfrist. Telebutikken opplyste at avisannonse for SonyEricsson allerede var trykket.

Den 31.03.05 sendte Telebutikken e-post til Forbrukerombudet hvor det ble orientert om at en 8-siders markedsføringskampanje allerede var trykket og klar for utsendelse. Markedsføringen var utformet etter samme mal som forrige kampanjeavis, som Forbrukerombudet fant lovstridig, og i et opplag på 600.000. Telebutikken ba om å få lov til å distribuere disse, og bekreftet at de ville endre fremtidige kampanjer.

Den 31.03.05 ringte Forbrukerombudet til Telebutikken som opplyste at utgivelsesdatoen for den allerede trykte kampanjen var den 12.04.05. Forbrukerombudet opplyste at det ikke ville bli grepet inn mot markedsføring fra tidligere enn innrettelsesfristen den 15.04.05. Telebutikken bekreftet at selskapet ville innrette seg etter Forbrukerombudets krav innen 15.04.05. Telebutikken ba om å få oversende noen annonser til vurdering senere. Forbrukerombudet sa ja til dette, og presiserte at det uansett ikke kunne gis noen forhåndsgodkjennelse.

Den 06.04.05 skrev Forbrukerombudet i brev til Telebutikken at Telebutikken hadde bekreftet at selskapet innen 15.april 2005 skulle endre markedsføringen sin i tråd med Forbrukerombudets krav. Telebutikken fikk innvilget utsettelse til 01.05.05 med å gjøre de nødvendige endringene i nettbutikken sin. Forbrukerombudet skrev at det, etter utløpet av fristene i brevet, og uten ytterligere varsel, ville bli fattet forbudsvedtak mot eventuell lovstridig markedsføring.

Den 06.04.05 oversendte Telebutikken en annonse til Forbrukerombudet for å få den vurdert. Annonsen ble oversendt som vedlegg til e-post.

Forbrukerombudet ringte til Telebutikken og sa at annonsen manglet opplysninger om variable kostnader, og at opplysningen om minste totalpris ikke var gitt lik eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som prisen for telefonen, kr. 10,-.

Den 06.04.05 sendte Telebutikken nok en annonse, plan B, til Forbrukerombudet for vurdering. Annonsen ble oversendt som vedlegg til e-post.

Forbrukerombudet ringte til Telebutikken og sa at denne annonsen var bedre, men at opplysningen om minste totalpris burde gis større oppmerksomhetsverdi. Dessuten var utregningen feil.

Den 19.04.05 ble det oppdaget at Telebutikken hadde markedsføring på superboards som var tilnærmet identisk med annonsen i bilag 9 som Forbrukerombudet tidligere hadde gitt tilbakemelding om at manglet opplysninger om variable kostnader, og at opplysningen om minste totalpris ikke var gitt like eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som lokkeprisen.

Forbrukerombudet varslet at det nå ville bli fattet forbudsvedtak mot markedsføringen, og ba om en redegjørelse for Telebutikkens totale omsetningstall og markedsføringskostnader for 2004. Fristen for å svare var 28.04.05.

Forbrukerombudet har per 29.04.05 ikke mottatt de etterspurte økonomiske opplysningene fra Telebutikken.

3. Forbrukerombudets kompetanse til å fatte vedtak

I henhold til mfl. § 14 jf. § 12 kan Forbrukerombudet treffe vedtak om forbud mot markedsføring som strider mot mfl. kapittel 1 dersom det ikke er oppnådd “frivillig ordning”, og det antas at det vil medføre “ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak” eller markedsføringen eller avtalevilkåret er “i det vesentlige identisk med markedsføring eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.”

Til tross for at Telebutikken har bekreftet at selskapet vil rette seg etter Forbrukerombudets vurdering, har dette ikke skjedd i praksis. Det er således ikke oppnådd “frivillig ordning”.

Spørsmålet om oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt er vurdert av Markedsrådet ved flere anledninger, blant annet i MR 6/87, MR 16/93, MR 13/96 og MR 8/98. Disse sakene gjelder tilleggsavgifter til “hovedprisen”, og Markedsrådet uttaler at disse tilleggsavgiftene må gis lik eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som “hovedprisen”. I MR 12/04 skrev Forbrukerombudet i sin påstand at minste totalpris må oppgis med “lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som øvrig prisinformasjon.” I sitt vedtak la Markedsrådet Forbrukerombudets påstand til grunn uten endringer eller presiseringer.

Det er etter Forbrukerombudets syn fast praksis fra Markedsrådet for at prisopplysninger av betydning for forbrukernes vurdering av et tilbud skal gis med lik eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt som andre priselementer som er trukket frem i markedsføringen. Forbrukerombudet antar derfor at vilkåret “i det vesentlige identisk med markedsføring eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot” er oppfylt.

Dessuten har Telebutikken til tross for gjentatte forsikringer om det motsatte fortsatt å markedsføre seg i strid med Forbrukerombudets krav. Denne manglende viljen til i praksis å innrette seg gjør etter Forbrukerombudets vurdering at vilkåret om at det antas å ville medføre “ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak” er oppfylt.

4. Fastsettelse av tvangsgebyr

I følge markedsføringsloven § 16 skal det, med mindre særlige grunner taler mot det, i forbindelse med forbudsvedtak fastsettes et tvangsgebyr, som må betales dersom vedtaket overtres. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Tvangsgebyrets størrelse fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf uttalelse i forarbeidene, Ot. Prp. 34 (1994-1995) s. 20-21.

Forbrukerombudet mottok ikke informasjon om omsetningstall og markedsføringskostnader for 2004 innen fastsatt frist den 28.04.05. Det forelå ikke offentlige regnskapstall for 2004 da dette forbudsvedtaket ble truffet.

Forbrukerombudet antar at tvangsgebyret bør fastsettes til NOK 400.000. Beløpet antas å være i tråd med Markedsrådets praksis, og det antas at beløpet bør være så høyt for å virke preventivt.

5. Vedtak

1. Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. § 2 forbyr Forbrukerombudet Telebutikken AS i næringsvirksomhet å markedsføre mobiltelefoner med abonnement til kr 10,- eller på annen måte fremheve en lav pris, uten at det samtidig, med lik eller  tilnærmet lik meddelelseseffekt/oppmerksomhetsverdi, opplyses om minimum totalpris/minstepris i henhold til tilbudets forutsetninger.
2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. §§ 2 og 3 forbyr Forbrukerombudet Telebutikken AS i næringsvirksomhet å markedsføre mobiltelefoner med abonnement uten at det samtidig opplyses om variable kostnader ved bruk av det markedsførte abonnementet.
3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Telebutikken AS skal betale kr. 400.000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

Den som forsettlig overtrer vedtak som er fattet i henhold til markedsføringsloven eller medvirker til dette, kan etter markedsføringslovens § 17, 1 ledd straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 14. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. tvistemålsloven § 437.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf markedsføringslovens § 14, 2. ledd.

Oslo, 29.04.05

Bjørn Erik Thon
Forbrukerombud

Tilbake til toppen