Vi mener at den populære betalingsløsningen «Kjøp nå, betal senere» er en kredittavtale. Da gjelder strenge lovkrav som Klarna må følge når de tilbyr tjenesten.
For å inngå en kredittavtale må forbrukere søke om kreditt og signere kredittavtalen. Det er også et lovkrav at den som tilbyr kreditt må foreta kredittvurderinger. Dette gjør ikke Klarna i dag for tjenesten «Kjøp nå. Betal senere». Dette fører til at folk får mulighet til å handle ting på kreditt som de ikke nødvendigvis har råd til å betale for.
Klarnas betalingsløsning “Kjøp nå, betal senere” må etter loven være likt som å bruke kredittkort. Forbrukere skal ha rett til å reklamere til Klarna ved svindel og mangler på produktet, og forbruker skal ha alle andre rettigheter en har ved en kredittavtale. Disse rettighetene gir ikke Klarna forbrukerne i dag.
– Klarna er en stor aktør i det norske markedet, og vi mener det er alvorlig at de unnlater å følge regelverket for denne tjenesten. Dette går utover svært mange forbrukere som benytter seg av betalingstjenestene deres, sier direktør Trond Rønningen.
Hvis Klarna ikke legger om sin praksis innen 1. november 2024, vil Forbrukertilsynet med virkning fra fra samme dato ilegge Klarna en tvangsmulkt på ni millioner kroner hver uke lovbruddene pågår.
Klarna følger heller ikke loven når det gjelder krav til viktige opplysninger forbrukere skal ha før de inngår en kredittavtale og informasjon om klagebehandling.
– Klarnas praksis bryter med reglene i finansavtaleloven på flere områder. Derfor fatter vi vedtak med tvangsmulkt, slik at Klarna får en frist for å rette opp i de ulovlige forholdene, sier Rønningen.
Siden den ulovlige praksisen pågår ennå, har Forbrukertilsynet fattet vedtak for å sikre at Klarna nå retter seg etter lovens krav senest 1. november 2024.
En populær betalingsløsning
Forbrukertilsynet er klar over at Klarnas betalingsløsninger er svært populære blant forbrukere, og oppfattes som trygg og praktisk ved netthandel.
Likevel mottok Forbrukertilsynet i 2023 over 600 klager knyttet til denne betalingsløsningen. På bakgrunn av dette åpnet Forbrukertilsynet tilsynssak for å undersøke Klarnas praksis.
– Vi ser av klagene vi har mottatt at det imidlertid ikke alltid er så trygt å handle med Klarna. Forbrukertilsynet jobber for å skape et tryggere og enklere samfunn for forbrukerne, som innebærer å sikre lovens krav om at forbrukere som ikke har lov til å handle på kreditt, ikke får det. Det kan være ødeleggende for privatøkonomien at forbrukere som ikke har økonomi til det, får handle på kreditt. I tillegg skal forbrukerrettighetene folk har ved når de pådrar seg gjeld følges, sier Rønningen.
Hva med andre aktører?
Forbrukertilsynet er kjent med at også andre aktører enn Klarna tilbyr tjenester som innebærer at du kan foreta et kjøp og betale senere. Det er viktig at disse aktørene setter seg inn i lovverket og legger om sin praksis, slik Klarna nå må gjøre.
Forbrukertilsynet vil fremover vurdere behovet for å gjennomføre kontroller overfor andre virksomheter som tilbyr slike tjenester. Dersom vi finner lovbrudd, vil vi blant annet vurdere bruk av økonomiske reaksjoner for å sikre at reglene overholdes.
Vi har også blitt kjent med at mange banker tilbyr kredittkort uten noen fastsatt kredittgrense, slik at kortet i stedet har en “dynamisk kredittgrense”. Det er etter vårt syn ikke lov. Søker en forbruker om kreditt, må avtalen angi hva som er kredittgrensen, og det er dette beløpet banken skal gjøre en kredittvurdering mot. Også banker som tilbyr kredittkort, må derfor fremover være forberedt på tilsyn fra Forbrukertilsynet på dette området.