MR-2008-598: Connecta AS – N.N.

Forbrukerombudet mottok den 27. august 2007 en henvendelse fra klager på distribusjon av magasinet "Vibrasjoner". Klager, som har reservert seg mot uadressert reklame, reagerte på at magasinet ble distribuert til ham av Posten. Klager mener at magasinet må anses som uadressert reklame og at distribusjonen dermed er i strid med markedsføringsloven § 2 c.

Vedtak av 02.12.2008

Innklaget: Connecta AS, Saudagaten 2, 4012 STAVANGER
Klager: N.N

Markedsrådets sammensetning:
1. Professor Ole-Andreas Rognstad
2. Direktør Randi Punsvik
3. Lagdommer Randi Grøndalen
4. Direktør Wenche Jacobsen
5. Advokat Thea Broch

1. Sakens bakgrunn

Forbrukerombudet mottok den 27. august 2007 en henvendelse fra klager på distribusjon av magasinet “Vibrasjoner”. Klager, som har reservert seg mot uadressert reklame, reagerte på at magasinet ble distribuert til ham av Posten. Klager mener at magasinet må anses som uadressert reklame og at distribusjonen dermed er i strid med markedsføringsloven § 2 c.

Forbrukerombudet gjorde klager oppmerksom på at ombudet nylig hadde foretatt en konkret vurdering av det aktuelle magasinet og funnet at distribusjon av magasinet til personer som har reservert seg mot uadressert reklame ikke var i strid med mfl. § 2c.

Etter en konkret vurdering av de fire siste utgavene av “Vibrasjoner”, ga Forbrukerombudet i brev av 14. august 2007 til kjenne at han ikke anså distribusjonen av magasinet “Vibrasjoner” for å være i strid med markedsføringsloven § 2 c.

I en e-post datert 6. september 2007 ga klager uttrykk for at han ikke er enig i denne vurderingen. Han begjærte samtidig saken brakt inn for Markedsrådet.

Innklagde ble i brev av 11. september 2007 gjort oppmerksom på begjæringen og oppfordret til å komme med sine anførsler i saken.

I etterkant av begjæringen om få saken brakt inn for Markedsrådet, har Forbrukerombudet mottatt ytterligere 2 klager på distribusjonen av “Vibrasjoner”.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 31. mars 2008. Behandling av saken fant sted den 19. juni 2008. Ingen av partene møtte.

2. Forbrukerombudets vurdering

Etter markedsføringsloven § 2 c er det forbudt “i næringsvirksomhet å levere ut eller å gi formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette.”

Av Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) s. 32 fremgår det at “Departementet legger til grunn at gratisaviser og andre trykksaker der redaktøren er underlagt redaktøransvaret i straffeloven §§ 429-436, i utgangspunktet ikke omfattes. Andelen redaksjonelt stoff i en slik trykksak må imidlertid ikke være ubetydelig i forhold til andelen av reklame.”

Det er ikke omstridt at distribusjonen av magasinet “Vibrasjoner” foregår i næringsvirksomhet, eller at forbrukeren “klart har tilkjennegitt” at han ikke ønsker å motta uadressert reklame. Spørsmålet er om publikasjonen er å anse som reklame, eller som en gratisavis eller annen trykksak underlagt redaktøransvaret.

I forarbeidene til mfl. § 2c, jf. Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) s. 26, fremgår det at hvorvidt en publikasjon er å anse som “uadressert reklame” eller ikke, beror på en helhetsvurdering, hvor det sentrale vurderingsmomentet vil være andelen reklame i forhold til redaksjonelt stoff.

Klager har ikke spesifisert hvilke utgaver av publikasjonen det klages på. Forbrukerombudet har foretatt en vurdering av de fire siste utgavene på tidspunktet for klagen, hvilket vil si utgavene i ukene 16, 18, 20 og 23/2007. Etter Forbrukerombudets vurdering varierer andelen reklame fra 53 til 67 prosent i forhold til redaksjonelt stoff, noe som utgjør en gjennomsnittlig andel reklame på ca. 60 prosent.

I MR-sak 2005/20 behandlet Markedsrådet en klage på distribusjonen av Bydelsavisa Strinda. I denne publikasjonen var andelen reklame i de vurderte utgavene mellom 40 og 46 prosent i forhold til redaksjonelt stoff, og Markedsrådet kom til at Bydelsavisa Strinda måtte anses som en gratisavis som kunne distribueres til tross for reservasjon.

Forbrukerombudet har etter en konkret vurdering kommet til at de vurderte utgavene av magasinet “Vibrasjoner” inneholder en andel redaksjonelt stoff i forhold til reklame som oversiger det ikke ubetydelige, og at magasinet dermed ikke kan anses som reklame.

Av forarbeidene fremgår det at det skal legges vekt på hvorvidt gratisavisen er åpen for meningsytringer, det vil si leserinnlegg, debatter med mer. Forbrukerombudet har ikke funnet slike innlegg i de vurderte utgavene av “Vibrasjoner”, med unntak for “lederspalten”, men har ikke funnet å kunne legge avgjørende vekt på det.

Forbrukerombudet har ved vurderingen også lagt vekt på at det i dette tilfellet, i motsetning til enkelte andre “gratispublikasjoner”, ikke er en enkelt næringsdrivende som er utgiver. En publikasjon fra en enkelt næringsdrivende vil i utgangspunktet anses som markedsføring. Det er heller ingen direkte tilknytning mellom artiklene i “Vibrasjoner” og annonsene i avisen. Dersom en positivt vinklet artikkel om en næringsdrivende eller et produkt var ledsaget av en annonse for vedkommende næringsdrivende eller produkt, ville publikasjonen kunne blitt ansett som skjult reklame.

Forbrukerombudet har, etter en helhetsvurdering, kommet til at “Vibrasjoner” ikke er å anse som “uadressert reklame” i relasjon til markedsføringsloven § 2 c. Det vil således ikke være i strid med mfl. § 2 c å distribuere magasinet “Vibrasjoner” til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de ikke ønsker å motta uadressert reklame.

3. Klagers anførsler

Klager mener at magasinet er å anse som uadressert reklame. Han anfører at “Vibrasjoner” har minimalt med redaksjonelt stoff og derfor ikke kan anses som en gratisavis. Etter klagers oppfatning er nesten alt stoff reklame eller skjult betalt profilering. Ifølge klager er det ingen logikk i at gratisaviser kan deles ut som om det ikke er reklame.

Det antas at klager dermed påstår at det foreligger brudd på markedsføringsloven § 2 c som gjør det “forbudt i næringsvirksomhet å levere ut eller å gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette”.

Klager har ikke nedlagt noen formell påstand, men det antas at den vil lyde:

Med hjemmel i mfl. § 12, jf. § 2 c første ledd, forbyr Markedsrådet Conecta AS å levere ut eller å gi en formidler i oppdrag å levere ut magasinet “Vibrasjoner” til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg uadressert reklame.

4. Innklagdes anførsler

Conecta AS er av den oppfatning at “Vibrasjoner” ikke er uadressert reklame, og at distribusjonen av magasinet derfor ikke er i strid med mfl. § 2 c. For øvrig er innklagede enig i Forbrukerombudets vurdering, uttrykt i brev av 14.8.2007, jf. bilag 11.

Innklagde har ikke nedlagt noen formell påstand, men det antas at den vil lyde:
Klagers påstand tas ikke til følge.

5. Markedsrådets bemerkninger

Markedsrådet har vurdert magasinet “Vibrasjoner” opp mot markedsføringsloven § 2 c, om levering av uadressert reklame, og finner i hovedsak å kunne slutte seg til Forbrukerombudets vurdering av saken.

Markedsføringsloven § 2 c første ledd lyder:
“Det er forbudt i næringsvirksomhet å levere ut eller å gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. En formidler er likevel ikke ansvarlig for å ha levert ut uadressert reklame hvis formidleren har fått opplyst og har grunn til å anta at det som leveres ut, ikke er reklame.”

Rådet legger til grunn at klager har reservert seg mot uadressert reklame ved bruk av Postens oblat på postkassen.

I henhold til mfl. § 2 c er det et vilkår at det som leveres ut, er å anse som “uadressert reklame”, for at det skal omfattes av forbudet.

Av bestemmelsens lovforarbeider, jf. Ot.prp.nr. 62 (1999-2000) s. 26 fremgår det at “[d]ersom andelen av redaksjonelt stoff ikke er ubetydelig i forhold til andelen av reklame, vil gratisaviser ikke komme inn under begrepet uadressert reklame”.

Markedsrådet har gjennomgått de fire utgavene av “Vibrasjoner” som er fremlagt i saken, og slutter seg til Forbrukerombudets konklusjon om at andelen redaksjonelt stoff i disse utgavene ikke er ubetydelig. Rådet skal bemerke at andelen i særlig én av de utgavene som er fremlagt er helt på grensen av det som kan tillates i henhold til § 2c. Men vurdert ut fra en gjennomsnittlig betraktning må andelen redaksjonelt stoff i de fire utgavene som er fremlagt anses som tilstrekkelig til at magasinet ikke kan anses som uadressert reklame. Markedsrådet har ikke holdepunkter for at andre utgaver av magasinet er vesensforskjellige fra de fremlagte utgavene. Dette er heller ikke anført fra klagers side.

Markedsrådet finner på denne bakgrunn ikke rettslig grunnlag for å anse avisen som reklame.

Hvorvidt det er hensiktsmessig at forbrukerne ikke kan reservere seg mot gratisaviser med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff, vil være en oppgave for lovgiver å vurdere. I utkastet til ny markedsføringslov, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008), foreslår Barne- og likestillingsdepartmentet å gi forbrukerne en rett til å si «nei takk» til alle gratisaviser ved at markedsføringsloven utvides til å omfatte publikasjoner med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff. Lovforslaget vil bli behandlet høsten 2008 eller våren 2009.

Klagen har etter dette ikke ført frem. Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak:
Klagen tas ikke til følge.

Tilbake til toppen