MR-2017-1190: XXL ASA

Saken gjelder klage over Forbrukerombudets forbudsvedtak mot XXL Sport & Villmark AS (heretter «XXL») datert 17.8.2017

Markedsrådets sammensetning

  1. Professor Tore Lunde
  2. Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud
  3. Førsteamanuensis Arve Pettersen
  4. Seniorrådgiver Ronny Bratten
  5. Advokatfullmektig Trude Aspelund Strand
  6. Advokat Signe Eriksen
  7. Advokat Anna Elisabeth Nordbø
  8. Advokat Hege Stensland Sveen
  9. Seniorrådgiver Tore Andreas Hauglie

 

1. Sakens bakgrunn

I vedtaket forbys XXL å markedsføre prisavslag ved å benytte uttrykk som «Ryddesjau, opptil -50 %», «Halv Pris!» eller lignende uttrykk og formuleringer som er egnet til å gi forbrukerne et inntrykk av at prisene på en eller flere varer er nedsatt i forhold til selskapets egen førpris, uten at selskapet kan legge frem dokumentasjon for at førprisen er reell, jf. markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d. Til vedtaket er det knyttet tvangsmulkt på kr 1 000 000,-, som vil utløses ved eventuelt brudd på vedtaket, jf. mfl. § 42.

XXL driver detaljsalg av sportsutstyr og andre produkter, og ble registrert i Enhetsregisteret den 17.4.2000. Selskapet har 31 varehus i Norge, men har også virksomhet i andre europeiske land gjennom nettbutikker og med varehus i Sverige, Finland og Østerrike.

Forbrukerombudet mottok flere henvendelser fra Advokatfirmaet Sverdrup DA, på vegne av Gresvig AS (heretter: «Gresvig»), datert 12., 15. og 23.8.2016, der det ble klaget på salgsmarkedsføring fra XXL. Gresvig viste til at samme varer har blitt markedsført med store prisavslag i flere omganger over en kort tidsperiode, og anførte at det var svært usannsynlig at prisfordelen som var kommunisert i den aktuelle markedsføringen var reell. Forbrukerombudet mottok i tillegg henvendelser fra Sport Outlet AS (heretter: «Sport Outlet»), datert 17.11 og 4.12.2016, der det også ble klaget på salgsmarkedsføring fra XXL. Det ble vist til at XXL innenfor et kort tidsrom hadde gjennomført en tilbudskampanje til sine nyhetsbrevabonnenter forut for en generell kampanje, og at prisene under nyhetsbrevkampanjen ikke ble hensyntatt og brukt som referanse i den siste kampanjen.

På bakgrunn av de klagene stilte Forbrukerombudet i brev til XXL datert 21.12.2016 spørsmål ved hvorvidt den kommuniserte prisfordelen i salgsmarkedsføringen var reell for en rekke av varene, ettersom XXL ikke tok hensyn til forutgående salg til nyhetsbrevabonnenter ved beregningen av førpris ved etterfølgende salgsmarkedsføring rettet mot alle kunder. Innledningsvis i brevet ble det henvist til skriftlig bekreftelse fra XXL datert 16.11.2011 der XXL hadde erklært at selskapet skulle avstå fra å salgsmarkedsføre varer uten at prisene på de aktuelle varene reelt var satt ned i markedsføringsperioden sammenlignet med XXLs førpriser. I samme brev ble det også bekreftet at XXL var innforstått med at begrepet «førpris» skulle forstås som den laveste prisen varen har blitt omsatt for i perioden før salget. Avslutningsvis ba Forbrukerombudet om at XXL fremla dokumentasjon som skulle sannsynliggjøre at de opplyste førprisene for en rekke produkter faktisk var reelle, altså den laveste pris den aktuelle varen er omsatt for i perioden før salget.

XXL la fram dokumentasjon på førpriser i brev av 6.1.2017, og redegjorde for sin forståelse av mfl. § 7 og hvordan bruken av særskilte tilbud til abonnenter på nyhetsbrev ikke kan sies å påvirke førprisgrunnlaget. Det ble også vist til at praksisen med kundeklubber og abonnementsfordeler er utbredt blant mange aktører i flere ulike bransjer. Det ble videre bedt om at et møte mellom Forbrukerombudet og XXL dersom Forbrukerombudet skulle være uenig i XXL sin forståelse av regelverket.

I møte den 17.2.2017 mellom Forbrukerombudet og XXL viste Forbrukerombudet blant annet til at dersom medlemsklubb/abonnements-tilbud er åpent for alle og av et visst volum, må dette hensyntas ved fastsettelsen av førprisen for de varene det gjelder. I forbindelse med møtet ble det avdekket at det fremlagte tallmaterialet fortsatt var ufullstendig og ga feil inntrykk av antall solgte varer. Forbrukerombudet påpekte at dokumentasjonen ikke var tilfredsstillende og at det var behov for supplering. XXL sendte derfor over oppdatert dokumentasjon i e-post datert 3.3.2017.

Forbrukerombudet avdekket ytterligere dokumentasjonsbehov, og ba i e-post 28.3.2017 om nærmere forklaring på flere avvik i det fremlagte tallmateriale. XXL imøtekom dette i e-post av 29.3.2017, og oversendte oppdatert tallmateriale med tilhørende forklaring til enkelte av produktene som var blitt solgt. Forbrukerombudet fant at den mottatte dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at prisfordelene for en rekke av de varene som ble markedsført i de aktuelle kampanjene, var reelle. Etter Forbrukerombudets oppfatning var de førprisene som ble oppgitt, ikke de laveste prisene som varene var blitt omsatt for i perioden før salget. De aktuelle markedsføringstiltakene ble derfor ansett for å være villedende.

Forbrukerombudet vurderte saken som i det vesentlige identisk med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot. Forbrukerombudet mente derfor ombudet hadde kompetanse til å fatte vedtak om forbud mot den aktuelle markedsføringen i medhold av mfl. § 37 andre ledd. Det ble samtidig varslet om fastsettelse av tvangsmulkt. Varsel om vedtak ble sendt XXL den 15.5.2017 med svarfrist 6.6.2017.

XXL kom med innsigelser til varselet den 13.6.2017. I et møte den 28.6.2017 ble prissettingen av flere varer i de ulike kampanjene diskutert. Uenighet om hvilke tidsperioder som skulle legges til grunn medførte at enighet om antallet solgte varer ikke ble oppnådd. I etterkant av møtet kom det frem at verken XXL eller Forbrukerombudet hadde diskutert salg av produktet «X-erfit Multi-function Handy gym». Forbrukerombudets syn på salgstallene til dette produktet ble oversendt XXL i e-post av 30.6.2017. Advokat Grundtvig bekreftet i e-post at tallene som angikk «X-erfit Multi function Handy gym» var korrekt slik Forbrukerombudet beskrev.

Forbrukerombudet fattet forbudsvedtak mot   XXL den 17.8.2017. Vedtaket lyder:

  1. «Med hjemmel i mfl. 7 første ledd bokstav d, jf. annet ledd, jf. § 6 første og fjerde ledd, jf. § 37 første og andre ledd, jf. § 39 første ledd og § 40, forbyr Forbrukerombudet XXL Sport & Villmark ASå markedsføre prisavslag ved å benytte uttrykk som «Ryddesjau, opptil 50%», «Halv pris!» eller lignende uttrykk og formuleringer som er egnet til å gi forbrukerne et inntrykk av at prisene en eller flere varer er nedsatt i forhold til selskapets egen førpris, uten at selskapet kan legge frem dokumentasjon for at førprisen er reell.
  2. Med hjemmel i § 40, jf. § 42 fastsetter Forbrukerombudet at XXL Sport & Villmark AS skal betale 1 000 000 en millionkroner i tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket.»

XXL påklaget Forbrukerombudets vedtak den 6.9.2017. Selskapet anførte at vedtaket bygger på feil i saksbehandlingen og feil rettsanvendelse.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 27.10.2017. Muntlige forhandlinger fant sted den 5.12.2017. For Forbrukerombudet møtte juridisk direktør Frode Elton Haug og saksbehandlere Magnus Ritland Taule og Gustav Normann. XXL var representert ved advokat Cathrine Grundtvig, nordisk kjededirektør (COO) Anders Fjeld og markedssjef Tom-André Nøstvold.

2. Klagerens anførsler

Det avgjørende i saken er om XXLs relevante markedsføring og angivelse av førpris iden forbindelse, etter en konkret helhetsvurdering, er i strid med markedsføringsloven § 6, fjerde ledd, jf. § 7.

Etter markedsføringsloven § 7, første ledd, bokstav d) vil en handelspraksis være villendene dersom:

«den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller annen måte er egnet til å villedeforbrukerne med hensyn til ett eller flere av følgende elementer :

  1. d) prisen ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel»

Praksisen anses likevel bare å være villedende dersom «den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet», jf. markedsføringsloven § 7, andre ledd. Etter andre ledd må det vurderes om handelspraksisen vil «redusereforbrukerens evne til å treffe en informert beslutning, og dermed forbrukeren til å treffe en transaksjonsbeslutning som vedkommende ellers ikke hadde truffet», jf. Handelspraksisdirektivet Artikkel 2, bokstav e). Forbrukeren må altså ta en beslutning som ellers ikke ville ha blitt tatt, og denne beslutningen må ikke være helt ubetydelig, jf. Lunde mfl, «Markedsføringsloven med kommentarer», 1. utgave, 2010, på side 64 og på side 70 og 71.

Markedsføringsloven § 7 oppstiller to kumulative vilkår for at handelspraksisen skal anses villedende etter § 7, og således urimelig etter markedsføringsloven § 6, fjerde ledd. Det skal foretas en helhetsvurdering av handelspraksisen, herunder hvilket inntrykk praksisen gir hos gjennomsnittsforbrukeren, jf. formuleringen «på annen måte» i markedsføringsloven § 7, første ledd.

Markedsføringsloven § 6, jf. § 7 er en implementering av Direktiv 2005/29/EF om urimelig handelspraksis (heretter «Handelspraksisdirektivet»), Artikkel 5 og 6. Handelspraksisdirektivet er et totalharmoniseringsdirektiv. Dette innebærer at man i Norge på direktivets område, ikke kan ha strengere eller lempligere regler enn det som følger av Handelspraksisdirektivet.

Formålet med Handelspraksisdirektivet er å oppnå totalharmonisering innen forbrukervern, men også sikre at det indre markedet (fri flyt av varer og tjenester) skal fungere, jf. direktivet Artikkel 1. Bakgrunnen for totalharmoniseringen er at vesentlige forskjeller mellom EU-medlemmenes regler om urimelig handelspraksis vil innebære en handelshindring. En slik handelshindring er til skade for forbrukernes økonomiske interesser og for foretak som opererer i det indre markedet.

Handelspraksisdirektivets Artikkel 5 henviser til den såkalte svartelisten, gjennomført i Norge gjennom Forskrift om urimelig handelspraksis. Svartelisten gir en uttømmende opplisting av hvilke konkrete forbud som kan håndheves under direktivets område, uten at det er konkret vurdert i det enkelte tilfelle om markedsføringen er egnet til å påvirke adferden til gjennomsnittsforbrukeren. Etter Handelspraksisdirektivets fortale, punkt 17, fremgår det at svartelisten er den eneste formen for handelspraksis som umiddelbart kan anses som urimelig, uten at praksisen er vurdert etter bestemmelsene i Artiklene 5 til 9. Se også EU-domstolen, sak C-435/11.

To sentrale dommer fra EU-domstolen, sakene C-261/07, og C-299/07 samt sak C-304/08, konkluderte med at et generelt forbud i Belgia mot tilgift, og et konkret forbud mot kjøpsbetingende konkurranser i Tyskland, var i strid med Handelspraksisdirektivet og kravet om totalharmonisering. EU-domstolen slo fast at nasjonale, konkrete forbud, uten krav om en konkret vurdering av om den aktuelle praksisen er urimelig, er i strid med direktivet, jf. Artikkel 4. Handelspraksisdirektivets Artikkel 4 forbyr nettopp medlemsstatene å opprettholde eller vedta mer restriktive regler enn direktivets, selv om slike bestemmelser har som formål å sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå.

Nasjonale, generelle forbud mot spesiell handelspraksis, og som ikke er omfattet av opplistingen i svartelisten, er således i konflikt med Handelspraksisdirektivet når «dei generelle forboda ikkje har som føresetnad at det skal gjerast ei konkret vurdering fra sak til sak  om den aktuelle praksisen er urimeleg.», j f. Tore Lunde, Lov og Rett 2012, side 39 «Urimeleg handelspraksis utan grenser»·

Dersom forbudets karakter er predefinert, og til hinder for en konkret vurdering av enkelttilfeller, vil det være i strid med Handelspraksisdirektivet, jf. EU-domstolens avgjørelse i sak C-304/08, avsnitt 53:

«53. Selv om denne undtagelse kan begrænse rækkevidden af det forbud, der følger af bestemmelsen, forholder det sig ikke desto mindre således, at en sådan undtagelse grundet dens  begrænsede og foruddefinerede karakter ikke kan erstatte den anal yse, som nødvendigvis    foretages baggrund a f hver enkelt sags faktuelle sammenhæng, af den «urimelige» karakter a f en handelspraksis i lyset a f de kriterier, der følger a f  artikel  5-9 i [direktiv 2005/ 29/ EF], når der, som det er tilfældet i hovedsagen, er tale om en form for praksis, der ikke er omfattet af direktivets bilag I (jf dommen i sagen VTB-VAB og Galatea, præmis 64 og 65).»

I EU-domstolens avgjørelse i sak C-388/13 påpekte EU-domstolen også at det følger av ensartet anvendelse av EU-retten og likhetsbestemmelsen at en bestemmelse i EU-retten normalt skal gis en ensartet tolkning i hele Unionen, med mindre bestemmelsen uttrykkelig inneholder henvisninger til medlemstatenes rett til å fastsette bestemmelsens betydning ogrekkevidde, jf. premiss nr. 33 dommen:

«Dels følger det av såvel kravene om en ensartet anvendelse av EU-retten som av lighedsprincippet, at en bestemmelse i EU-retten, som ikke indeholder nogen udtrykkelig henvisning til medlemsstaternes ret med henblik på at fastlægge dens betydning og rækkevidde, normalt skal undergives en selvstændig og ensartet fortolkning i hele Unionen (jf. bl.a. dom Zentrale zur Bekempfung unlauteren Wettbewerbs, EU:C:2013:634, C-59/12, præmis 25 og den deri nævnte retspraksis).»

Markedsføringen fra XXL skal altså vurderes etter de kriterier som uttømmende fremgår av markedsføringsloven § 6 og § 7. Klager viser her til “Guidance on the application of the Unfair Commercial Practices Directive”, hvor det på side 12 fremgår:

“The UCPD does not expressly require traders to display price reductions in specific ways or to state the reasons for the reduced prices. Whether a trader acts contrary to the UCPD should be assessed on a case-by-case basis”.

Klager gjør gjeldende at Forbrukerombudets vedtak og rettslige vurdering av XXLs markedsføring utelukkende er begrunnet i eldre praksis fra Forbrukerombudet og Markedsrådet under den tidligere markedsføringsloven § 2 fra 1972, eller basert på vedtak fattet på grunnlag av denne, og at denne praksisen er i strid med Handelspraksisdirektivet. Praksisen har utkrystallisert strenge og konkrete predefinerte forbud med hensyn til hva Markedsrådet og Forbrukerombudet anser som lovlig salgsmarkedsføring og angivelse av førpris:

  • Det er ikke lov å markedsføre førpriser som er brukt i en kortere periode enn seks uker før relevant salgsmarkedsføring.
  • Det er ikke lov å markedsføre førpriser dersom ikke et visst antall varer har vært solgt til denne
  • Det er ikke lov å markedsføre førpriser dersom det er solgt en eller flere varer til en lavere pris, uansett

Forbrukerombudet uttaler selv i MR-2001-28 (Lefdal) at kravene til bruk av førpris er «relativt klare og strenge».

Det finnes imidlertid ingen praksis som konkret problematiserer krav til dokumentasjon av førpris på bakgrunn av ordlyden i den gjeldende markedsføringsloven § 7, første ledd, bokstav d) og 2. ledd jf. § 6. Forbrukerombudet hopper dermed bukk over en konkret vurdering av markedsføringen i lys av vilkår i § 7, første ledd, bokstav d) og 2. ledd jf. § 6, og «hviler» seg på praksis fra den gamle loven. Forbrukerombudet viser i den forbindelse til forarbeidene til markedsføringsloven, Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) på side 119, under punkt 11.1.2 Prismarkedsføring – villedende bruk av priser i markedsføringen:

«Departementet konkluderte med at det er vanskelig å forutsi om direktivet innebærer en standard for villedning som avviker fra den som er etablert etter markeds f øringsloven.  (vår understrekning) Departementet antok at hovedlinjene i praksis etter markedsføringsloven vil kunne opprettholdes»

Forarbeidene viser ikke, slik Forbrukerombudet anfører, at «det er lagt til grunn at hovedlinjene i praksis om prismarkedsføring etter den tidligere lov vil kunne opprettholdes i markedsføringsloven av 2009». Det fremgår tydelig av forarbeidene at departementet er usikker, og at det er vanskelig å forutsi om praksis kan videreføres, selv om departementet «antar» det. Det må følgelig gjøres en konkret vurdering, og departementet åpner dermed for at relevant EU-praksis knyttet til Handelspraksisdirektivet kan medføre at praksis må endres. Et krav om harmonisert praksis legges til grunn i C-611/14 (Canal Digital), hvor det fremgår:

« 30. In those circumstances, it should be noted that the obligation, arising from a  directive, to achieve the result envisaged by that directive and the duty to take all appropriate measures, whether general or particular, to ensure the fulfilment of that obligation in accordance with the principle of sincere cooperation in the second subparagraph of Article 4(3) TEU is binding on all the authorities of the Member States, including, for matters within their jurisdiction, the courts (see, inter alia, judgments of 10 April 1984 in von Colson and Kamann, 14/83, EU:C:1984:153, paragraph 26; of 8 September 2011 in Rosado Santana, C-177/10, EU:C:2011:55 7,paragraph 51, and of 19 April 2016 in DI, C-441/14, EU:C:2016:2 78,paragraph 30).

31.  It is the responsibility of the national courts, in particular, to provide the legal protection which individuals derive from the rules of EU law and to ensure that those rules are fully effective (judgment of 8 September 2011 in Rosado Santana, C-177/10, EU:C: 2011:557,paragraph 52).

32. Thus, when it applies domestic law, and in particular legislative provisions specifically adopted for the purpose of implementing the requirements of a directive, the national court is bound to interpret national law, so far as possible, in the light of the wording and the purpose of the directive concerned in order to achieve the result sought by the directive and consequently comply with the third paragraph of Article 288 TFEU (judgments of 5 October 2004 in Pfeiffer and Others, C-397/01 to C-403/01, EU:C:2004:584, paragraph 113 and the case-law cited, and of 19 April 2016 in DI, C-441/14, EU:C:2016:2 78, paragraph 31).

33. The requirement for national law to be interpreted in conformity with EU law is inherent in the system of the TFEU, since it permits the national court, for the matters within its jurisdiction, to ensure the full effectiveness of EU law when it determines the dispute before it (judgment of 5 October 2004 in Pfeiffer and Others, C-397/01 to C-403/01, EU:C:2004:584, paragraph 114).”

XXL minner også om det tidligere forslaget til konkrete forbud og bestemmelser knyttet til utlodninger, konkurranser og samlemerker, jf. forslag til markedsføringsloven § 18 i Ot.prp. nr. 55 (2007–2008). Disse reglene er senere opphevet av Stortinget, nettopp på grunn av praksis fra EU-domstolen. Dette taler for at også norsk forvaltningspraksis som innebærer predefinerte forbud, og som ikke er forenlige med Handelspraksisdirektivet, må settes til side. Praksisen kan ikke videreføres på den måten Forbrukerombudet her gjør, uten at det gjøres en konkret vurdering av markedsføringen etter markedsføringsloven § 6 jf. § 7, jf. Handelspraksisdirektivet.

Det foreligger ingen uttrykkelig praksis, hverken fra Forbrukerombudet, Markedsrådet eller domstolene, på om fordeler til abonnementer av nyhetsbrev, medlemmer av kundeklubber skal vektlegges ved angivelse av førpris ved etterfølgende, generelle tilbud eller salg. Problemstillingen er heller ikke tatt opp eller kommentert i Forbrukerombudets veiledning til prismarkedsføring. Forbrukerombudet har etter klagers opplysninger kun ved konkrete henvendelse fra aktører, gitt muntlig utrykk for at slike fordeler bør hensyntas. Abonnementsordninger og medlemsfordeler er relativt nye markedsføringsverktøy. Den forvaltningspraksis Forbrukerombudet anfører i saken, tar ikke hensyn til dette. Flere sportskjeder opererer med tilsvarende medlemsfordeler. Eksempelvis nevnes Anton Sport og G-Sport og G-MAX.

Det er flere argumenter som taler mot at slike fordeler skal tillegges vesentlig vekt når det skal avgjøres om oppgitt førpris er reell. Når en av XXLs kunder melder seg inn som abonnent av nyhetsbrev, samtykker kunden blant annet til å motta tilbud fra XXL på epost og/eller SMS. Dette er en fordel for XXL, som da får mulighet å drive direkte markedsføring. Som motytelse får abonnenter særskilte fordeler kommunisert via nyhetsbrev. For XXL er abonnementsordningen nyttig av flere grunner. Blant annet kan XXL samle inn informasjon med abonnentens samtykke til mottak av og bruk av slike abonnementsfordeler, slik at XXL kan gi både abonnenter og andre kunder et relevant tilbud og utvalg av produkter som passer XXL sine kunders interesseområder. Videre bruker XXL opplysningene for å sikre gode kundeopplevelser på sin internettside xxl.no.

Dersom fordelene abonnenten får som en motytelse til blant annet å gi samtykke til direkte markedsføring skulle vært tillagt vesentlig vekt ved vurdering av reell førpris ved salgsmarkedsføring til alle kunder, vil også ikke-abonnementer indirekte nytt godt av disse fordelene, ved at førpris må baseres på en rabatt kun gitt abonnenter. Dette er urimelig overfor de abonnentene som har meldt seg inn i ordningen. Det er også villedende for XXLs kunder som ikke er abonnenter om angitt førpris ikke har vært kommunisert til disse kundene før. I tillegg må abonnentene logge seg inn på siden til XXL for å få fordelene. Fordelene er ikke tilgjengelige for alle. Slike fordeler er da mer et kupongtilbud som tilbys en begrenset mottakergruppe.

Videre krever mottak av medlemstilbud aktiv påmelding. Per i dag er det ca. UNNTATT OFFENTLIGHET registrerte påmeldte medlemmer. Til sammenligning har XXL i løpet av et år nærmere 15 millioner besøk innom butikker og nettbutikk. De fordeler som markedsføres under «Vennefest» og andre lignede kampanjer for abonnenter av nyhetsbrev, blir aldri kommunisert direkte ut i butikk eller på nettbutikk. Fordelen som ble gitt under de aktuelle Vennefestene og Cyber Monday, ble gitt i form av en rabattkupong og ikke en nedsatt pris på en bestemt vare. Rabatten ble således først synlig for kunden på samlet sluttsum i kassen. Videre er fordelene kun tilgjengelig i en meget kort periode, f. eks. i løpet av en eller to dager.

Omsetning gjennom nyhetsbrev til abonnenter er også generelt mye lavere enn vanlig omsetning av de samme produktene. Det ble f.eks. kun solgt 5 stykk av varen X-Erfit Handy Gym Multi-function treningsstang under Vennefest, og hele 175 til angitt førpris. De samme tall for varene Puma Ultimate Ignite mns var 2 under Vennefest, og 43 stykk til angitt førpris, og for Puma Ultimae Ignite wns henholdsvis 1 stykk og 36 stykk.

I Danmark er tilbud til medlemmer i en kundeklubb helt klart unntatt, slik at slike salg ikke påvirker førprisen, jf. http://www.forbrugerombudsmanden.dk/hvad-gaelder/ofte-stillede­ spoergsmaal/prismarkedsfoering:

«…er tilladt for forretningen (se spørgsmål 1). Det betyder, at forretningen godt kan have et tilbud i kundeklubben og bagefter have en vare udsalg i to uger med den samme oplyste normalpris.»

Klager gjør gjeldende at XXLs angivelse av førpris, uten å legge vekt på slike abonnementsfordeler, ikke er «usannferdig eller annen måte […] egnet til å villede forbrukerne med hensyn til prisen ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel», og heller ikke «egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet», jf. markedsføringsloven § 7, første ledd bokstav d) og andre ledd. Vilkårene er derfor ikke oppfylt.

2.1 Konkret vudering av XXL’s markedsføring

2.2.1 DM av 31. juli 2016 – «Ryddesjau»

Selv om DM er fra 31. juli, og gjaldt frem til 6. august 2016, startet kampanjen i flere av XXLs butikker allerede lørdag 30. juli. Trykketiden for denne DM var ca. 2 uker. Salg som skjedde som et resultat av priskrig eller i form av en erstatningsvare i trykketiden, bør således uansett ikke tillegges vekt.

Det må konkret vurderes om angivelsen av førpriser under kampanjen i tilknytning til de enkelte varene nedenfor er egnet til:

  1. å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varene, og
  2. å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet, markedsføringsloven § 7 og § 6.

Puma Evospeed 1.3 Tricks AG/Q (vnr. 117652)

Det er korrekt at 3 stykk av varen ble solgt til førprisen kr 1 599,- i forkant av kampanjen. Varen ble imidlertid markedsført sammen med Puma Evopower 1.3 Tricks AG/Q (vnr. 117653). Denne ble det solgt 16 av til førpris.

Det ble videre solgt 5 stykk av varen til en annen pris, nemlig 4 stykk til kr. 1 000,- og 1 stykk til kr 100,-. Disse ble solgt under XXLs prisløfte eller som en erstatning for en utsolgt vare. Dette var salg det er knyttet spesielle betingelser til, og medfører ikke at markedsføringen av førprisen er villedende.

Varene er en av Pumas toppmodeller, i EM-design for 2016. Den er begrenset for bruk på kunstgress. En slik fotballsko til en førpris på kr 1 599,- vil derfor erfaringsmessig ikke har like stor omsetning som en rimeligere fotballsko. Det antallet som faktisk er solgt, er tilstrekkelig til å etablere en reell førpris.

Et totalt salg på 19 stykk av to så å si like varer dokumenterer at XXL har hatt faktiske salg til førprisen. Det er således klart at prisen ikke er fiktiv. Det har videre vært et jevnt salg av varen. En vesentlig del av omsetningen har skjedd til opplyst førpris, sml. MR-2000-11 (Elkjøp).

Forbrukerne har ikke mottatt uriktige opplysninger om førprisen, og markedsføringen av varen er ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varene. Uansett om førprisen ikke ansees tilstrekkelig «reell» i henhold til Forbrukerombudets krav, er markedsføringen likevel ikke villedende. Forbrukeren er dermed heller ikke blitt forhindret i å ta et opplyst valg, og har ikke blitt påført et økonomisk tap, jf. EU-domstolen, C-388/13. Markedsføringen av varene og angivelse av førpris i den forbindelse er derfor ikke egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Puma Evopower 1.3 Tricks AG/Q (vnr. 117653)

Denne varen er markedsført på samme måte og sammen med Puma  Evopower  1.3 Tricks AG/Q  (vnr. 117652), jf. ovenfor.

Det er korrekt at 16 stykk. av varen ble solgt til førprisen kr 1  599,- i forkant av kampanjen, og at det ble solgt 6 stykk av varen til en annen pris, nemlig 1 stykk til kr

1 299, 1stykk til kr 600,-, 1 stykk til kr 100,- og 3 stykk til kr 800,-. Disse ble solgt under XXLs prisløfte eller som en erstatning for en utsolgt vare. Dette var altså

salg det er knyttet spesielle betingelser til, og medfører ikke at markedsføringen av førprisen er villedende.

Det må også legges vekt på at det ble solgt 23 stykk av varen i perioden 12 til 6 uker før kampanjen.

Også dette er en av Pumas toppmodeller i EM-design for 2016. Den er beregnet for bruk på kunstgress. En slik fotballsko til en førpris på kr 1 599,- vil derfor erfaringsmessig ikke ha like stor omsetning som en rimeligere fotballsko.

Et totalt salg på 19 stykk av to så og si like varer, og 23 stykk i perioden 12 til 6 uker før kampanjen, dokumenterer at XXL har hatt faktiske salg til førprisen. Det er således klart at prisen ikke er fiktiv. Det har videre vært et jevnt salg av varen. Den største delen av omsetningen har skjedd til opplyst førpris, sml. MR-2000-11 (Elkjøp). Førprisen er derfor reell.

Forbrukerne har ikke mottatt uriktige opplysninger om førprisen, og markedsføringen av varen er ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varene. Uansett om førprisen ikke ansees tilstrekkelig «reell» henhold til Forbrukerombudets krav, er markedsføringen likevel ikke villedende. Forbrukeren er heller ikke blitt forhindret i å ta et opplyst valg, og har ikke blitt påført et økonomisk tap. Markedsføringen av varene og angivelsen av førpris i den forbindelse er derfor ikke egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

X-Erfit Handy Gym Multi-function (vnr: 1105262)

Det er korrekt at 175 stykk av varen ble solgt til førprisen kr 599,- i forkant av kampanjen. I tillegg ble det solgt 143 stykk til førprisen i perioden 12 til 6 uker før kampanjen, jf. Bilag 17.

Videre ble det solgt 5 stykk av varen under Vennefesten 27. og 28. juni til kr 449,25. Salg til abonnenter under Vennefesten 27. og 28. juni er ikke avgjørende for en vurdering av om markedsført førpris er villedende. Uansett er salg av 175 stykk til førprisen 6 uker før kampanjen, og 142 stykk i perioden mellom12 og 6 uker før, tilstrekkelig til at førprisen ikke er villedende. Det dokumenterer at XXL har hatt faktisk salg til førprisen. Prisen er derfor helt klart ikke fiktiv. Videre har det vært et jevnt salg av varen. En vesentlig del av omsetningen har skjedd til opplyst førpris, sml. MR-2000-11 (Elkjøp).

Forbrukerne har derfor ikke mottatt uriktige opplysninger om førprisen, og markedsføringen av varen er ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varene. Forbrukeren er dermed ikke forhindret i å ta et opplyst valg og således heller ikke blitt påført et økonomisk tap. Markedsføringen er derfor ikke egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet.

2.1.2 Nyhetsbrev 2. 3. november 2016

Varene og prisfordelene som ble markedsført i dette nyhetsbrevet gjaldt kun ved kjøp på xxl.no. I XXLs kjøpsbetingelser på xxl.no punkt 3 (Priser), fremgår det at XXL «tar et forbehold om prisfeil i nettbutikken». Disse kjøpsbetingelsene må aksepteres ved fullføring av kjøp på nett.

Selv om varene var merket «Førpris XXL.no» vil en forbruker oppfatte førpris for XXL som sådan. «XXL» er skrevet med store bokstaver, og vil være det forbrukeren merker seg.

Publikum vil generelt gjøre kjøp både på nett og i butikk. En forbruker vil være kjent med prisbildet både i nettbutikk og butikk. XXL har også et enhetlig prisnivå i butikk og på nett. Førpris for varene både i butikk og på nett er derfor relevant og må legges vekt på.

I XXLs gjennomgang av førpris i den fremlagte dokumentasjonen nedenfor, har vi kategorisk lagt til grunn dato for utsending av vare fra nettbutikk. Etter XXLs vurdering er det da kjøpet rettslig sett skjer, sml. forbrukerkjøpsloven § 13, jf. § 7.

Titan Fitness, Fitness S-line 7, tredemølle

XXL erkjenner at oppgitt førpris på xxl.no for denne varen ikke var korrekt. Imidlertid ble det solgt 6 stykk av varen i butikk til angitt førpris. Videre er det på xxl.no tatt forbehold om prisfeil.

Markedsføringen er etter XXLs syn derfor ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen. Varen var også uansett et godt kjøp. Markedsføringen påvirker derfor neppe forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet.

Reebook, one series running activchill tee, løpetrøye herre

Av denne varen ble det solgt 14 stykk til førprisen på xxl.no, og 267 i butikk, totalt 281.

I forkant av kampanjen ble det også solgt 7 stykk på xxl.no under Vennefest 27. og 28. oktober. Salg til abonnenter under Vennefesten medfører ikke at markedsført førpris er villedende.

Markedsføringen av Reebook, one series running activchill tee for herre til en førpris på kr 349,- er ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen. Det er solgt totalt 281 av varene hos XXL til førprisen, som dokumenterer at XXL har hatt faktisk salg til førprisen. Prisen er derfor helt klart ikke fiktiv. Videre har det vært et jevnt salg av varen, og en vesentlig del av omsetningen har skjedd til opplyst førpris.

Forbrukerne har derfor ikke mottatt uriktige opplysninger om førprisen, og markedsføringen av varen er ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varene. Forbrukeren er dermed heller ikke blitt forhindret i å ta et opplyst valg, og har ikke blitt påført et økonomisk tap. Markedsføringen er derfor neppe egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet.

Nike, racer knit track pant, treni ngsbukse herre

Av denne varen ble det solgt 77 stykk til førprisen på xxl.no, og 1 083 i butikk, totalt 1 154. I perioden 12 til 6 uker før kampanjen ble det solgt 259 stykk av varen til angitt førpris. I forkant av kampanjen ble det også solgt 29 stykk på xxl.no under Vennefest 27. og 28. oktober, men det medfører ikke at markedsført førpris til kr 399,- villeder forbrukerne.

Nike, Therma Running Top, l øpetrøye dame

Av denne varen ble det solgt 10 stykk til førprisen på xxl.no, og  95 i butikk, totalt 101. I forkant av kampanjen ble det også solgt 18 stykk på xxl.no og 12 stykk i butikk til kr 449,25 under Vennefest 27. og 28. oktober, samt 41 stykk men det medfører ikke at markedsført førpris til kr 599,- villeder forbrukerne.

Weider, 8700 I Multigym

Av denne varen ble det solgt 5 stykk til førprisen på xxl.no, og 8 i butikk, totalt 13. I perioden 12 til 6 uker før kampanjen ble det solgt 15 stykk til førprisen. I forkant av kampanjen ble det også solgt 2 stykk på xxl.no og 2 stykk i butikk til kr 3 749,25 under Vennefest 27. og 28. oktober. Dette medfører ikke at markedsført førpris er til kr 4 999,- er villedende.

Merida Spin, Spin Pro, spinningsykkel

Av denne varen ble det solgt 2 stykk til førprisen på xxl.no, og 10 i butikk, totalt 12.

Det ble ikke solgt noen av denne varen på xxl.no i forkant av kampanjen under Vennefest 27. og 28. oktober. Markedsføringen av Merida Spin, Spin Pro, spinningsykkel til en førpris på kr 8 999,- er ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen.

X-Erfit Vektkoffert 13,5 kg

Av denne varen ble det solgt 11 stykk til førprisen på xxl.no, og 70 i butikk, totalt 81. I perioden 12 til 6 uker før, ble det solgt 186 stykk til førprisen. I forkant av kampanjen ble det også solgt 17 stykk på xxl.no til kr 224,25 under Vennefest 27. og 28. oktober. Et slikt salg medfører ikke at markedsført førpris er i strid med markedsføringsloven § 6, jf. § 7.

Imidlertid er det solgt 9 stykk av varen på xxl.no og 83 i butikk til kr 299,-. XXL ser derfor at førprisen kanskje ikke er kommunisert helt korrekt. Det ble likevel solgt totalt 80 av denne varen til førprisen, hvorav 10 på xxl.no. Videre er det på xxl.no tatt forbehold om prisfeil.

Markedsføringen er etter XXLs syn derfor ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen. Varen er nemlig uansett et meget godt kjøp. Denne markedsføringen påvirker neppe forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet.

Columbia, Morning Trail skalljakke herre

Av denne varen ble det solgt 2 stykk til førprisen på xxl.no, og 53 i butikk, totalt 55.  I tillegg ble det solgt 134 stykk av jakken i perioden 12 til 6 uker før kampanjen. Det også solgt 4 stykk på xxl.no til kr 749,25 under Vennefest 27. og 28. oktober, som i seg selv ikke medfører at markedsført førpris til kr 999,- er villedende.

Mercurial Vapor XI AG Fotballsko

Av denne varen ble det solgt 7 stykk til førprisen på xxl.no, og 148 i butikk, totalt 153. I perioden 12 uker til 6 uker før kampanjen ble det videre solgt 211 stykk til førprisen. I forkant av kampanjen ble det også solgt 5 stykk på xxl.no til kr 359,25 under Vennefest 27. og 28. oktober, men det medfører ikke at markedsført førpris til kr 479,- er i strid med markedsføringsloven § 6, jf. § 7. Det ble også solgt 4 stykk til kr 229,-, hvorav 1 stykk som følge av prisløfte og 3 stykk på xxl.no.

2.1.3 Nyhetsbrev 28. til 29. november 2016

Det fremgikk av nyhetsbrevet at «NB! Rabatten gis i kassen. Du være innlogget med din nyhetsbrevadresse for å få rabatten. Alle avslag vises mot pris for ikke-abonnenter».

Titan Fitness S-Line 9, tredemølle ble markedsført til kr 12 999,-, med et avslag på «-10 000,-». I tilknytning til varen fremgår det «Førpris XXL.no 22 999,-». Alle de øvrige varene som markedsføres i samme nyhetsbrev er merket med «Pris for ikke- abonnenter» og den konkrete pris. Av denne varen ble det solgt 1 stykk til førprisen på xxl.no i forkant av «Cyber Monday». Det er solgt 45 stykk i forkant av kampanjen til en annen pris på xxl.no, nemlig kr 12 999,-, og 1 stykk til kr 13 499,25.

I denne kampanjen var varen kun tilgjengelig for abonnenter. XXL ser derfor at XXL burde ha merket produktet med «pris for ikke-abonnenter» og ikke «Førpris XXL.no». Det må imidlertid konkret vurderes om denne feilmerkingen er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen. Som det fremgår i ingressen til kampanjen er alle priser vist mot «pris for ikke-abonnenter». I sine kjøpsbetingelser på nett tar videre XXL forbehold om feilskrift. Sett i lys av at alle øvrige varer i kampanjen var merket «Pris for ikke-abonnenter», måtte forbrukeren forstå at dette var feilskrift. Dette medfører også at markedsføringen ikke er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet.

2.1.4 Nyhetsbrev  3. desember 2016 – «Helgekupp»

Av denne varen ble det solgt 1 stykk til førprisen på xxl.no i forkant av nyhetsbrevet. Det er solgt 82 stykk i forkant av kampanjen til en annen pris på xxl.no, nemlig kr 12 999,-, hvorav flere under kampanjen «Cyber Monday». XXL erkjenner derfor at førpris ikke er oppgitt helt korrekt.

Det må likevel konkret vurderes om denne feilmerkingen er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen. I sine kjøpsbetingelser på nett tar XXL forbehold om feilskrift. Markedsføringen er derfor ikke egnet til å villede forbrukerne med hensyn til den prisfordel som oppnås ved kjøp av varen. Dette medfører også at markedsføringen neppe er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville truffet.

2.2 Forbrukerombudets vedtakskompetanse

Klageren gjør gjeldende at Forbrukerombudet ikke har vedtakskompetanse etter markedsføringsloven § 37, første ledd, fordi ombudet ikke har søkt å oppnå frivillig ordning med XXL, og det vil ikke medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak. Klageren bestrider at XXLs skriftlige bekreftelser fra 14.2. og 16.11.2011 innebærer at Forbrukerombudet ikke er forpliktet til å søke å inngå en frivillig ordning, jf. mfl. § 36 første ledd siste punktum og § 35 andre ledd.

Bekreftelsene er over seks og fem år gamle, og klager stiller spørsmålet ved om de fortsatt kan gjøres gjeldende, selv om foreldelse ikke er regulert i markedsføringsloven. Markedsrådet bes i tilfelle om å redegjøre for forholdet til alminnelige foreldelsesfrister, og når slike bekreftelser ikke lenger vil kunne gjøres gjeldende.

Uansett er et vesentlig tema i denne saken hvorvidt det er villedende, og egnet til å påvirke «forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet», jf. markedsføringsloven § 7, andre ledd, å ikke vektlegge abonnentsfordeler ved angivelse av førprisen. Dette er en ny problemstilling som ikke var oppe i de sakene XXLs skriftlige bekreftelser til Forbrukerombudet knytter seg til. Problemstillingen er således ikke tidligere diskutert mellom XXL og Forbrukerombudet, og er derfor heller ikke omfattet av bekreftelsene.

Klageren har videre vist til at Forbrukerombudet primært skal arbeide for å få næringsdrivende til å innrette seg frivillig etter loven. Hovedregelen for Forbrukerombudets saksbehandling, nemlig «forhandlingsmodellen», følger av markedsføringsloven § 34. «Forhandlingsmodellen» er særlig et viktig prinsipp ved nye problemstillinger, hvor det ikke foreligger tidligere og konkret praksis. Denne saken gjelder en slik ny problemstilling, nemlig betydningen av abonnementsfordeler.

Klageren anfører ytterligere at det kun er konkrete og aktuelle handlinger eller vilkår som kan være gjenstand for en skriftlig bekreftelse, jf. ordlyden «ulovlig forhold» i markedsføringsloven § 35, andre ledd, siste punktum. Forbrukerombudet har erkjent at XXLs bekreftelser fra 2011 ikke gjaldt den hovedproblemstillingen saken reiser, nemlig hvorvidt fordeler til abonnenter skal legges vekt på ved dokumentasjon av reell førpris. XXL har altså ikke avgitt noen skriftlig bekreftelse om en av de hovedproblemstillingene saken reiser. Om rekkevidden av skriftlige bekreftelser viser XXL til Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) s. 145–146:

«(d)epartementet mener at det vil være ryddig at innholdet i den frivillige ordningen gjenspeiler hva myndighetene har kompetanse til å treffe vedtak om i den konkrete saken. Dette innebærer at Forbrukerombudet i utgangspunktet kan kreve skriftlig bekreftelse at konkrete handlinger eller bruk av konkrete vilkår skal opphøre, eventuelt at den næringsdrivende vil rette seg etter Forbrukerombudets standpunkt».

Klageren viser til tilsvarende uttalelser på side 209, og anfører at de skriftlige bekreftelsene fra 2011 ikke kan påberopes for nye forhold. XXLs markedsføring er derfor ikke i strid med en tidligere bekreftelse, og Forbrukerombudet har ikke kompetanse til å treffe vedtak uten å ha søkt å komme til en frivillig ordning.

Klageren gjør også gjeldende at Forbrukerombudet ikke har vedtakskompetanse i saken etter markedsføringsloven § 37, første ledd, fordi saken ikke kan anses som en «hastesak». Saken gjelder hovedsakelig markedsføring fra XXL i tredje og fjerde kvartal 2016, og en stor del av markedsføringen som vedtaket gjelder, er over ett år gammel.

Ytterligere bestrider klageren at Forbrukerombudet har vedtakskompetanse etter markedsføringsloven § 37, andre ledd, idet markedsføringen fra XXL ikke i det vesentlige er identisk med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot. Ordlyden tillater «ikke særlig store avvik mellom» de sakene Forbrukerombudet viser til, og XXLs markedsføring, jf. Markedsføringsloven med kommentarer, Tore Lunde mfl, 2010, på side 204. Sakens hovedtema, at rabatt til abonnenter ikke er vektlagt ved angivelse av førpris, har ikke vært behandlet av Markedsrådet tidligere. Sakene som Forbrukerombudet har vist til, er ikke relevante, fordi de gjelder andre problemstillinger.

Klageren bestrider videre at saken tilsier inngrep av hensyn til forbrukerne, jf. markedsføringsloven § 39 jf. § 34. Det må foretas en helhetsvurdering, og legges vekt på at medlemsfordeler er utbredt både i sportsbransjen og andre bransjer, og at slike medlemsfordeler neppe blir lagt vekt på ved angivelse av at førpris varierer i senere generelle salgskampanjer.

2.3 Tvangsmulkt

Klageren gjør gjeldende at det foreligger «særlige grunner» for at tvangsmulkt skal unnlates, jf. mfl. § 42, første ledd siste setning og MR-1993-3 og MR 1992-2. Det vises til at en av hovedproblemstillingene som saken reiser, om abonnementsfordeler skal vektlegges ved vurdering av om angivelse av førprisen er i strid med markedsføringsloven, ikke tidligere er berørt i vedtak fra Forbrukerombudet eller Markedsrådet.

Uansett skal tvangsmulkt ikke ha preg av straff, men kun utmåles for å forhindre at eventuelle overtredelser av et vedtak gir fortjeneste. Ved utmåling av en eventuell tvangsmulkt skal det også tas hensyn til at det ikke foreligger noen praksis på om abonnementsfordeler kan vektlegges ved vurdering av om angivelse av førprisen er i strid med markedsføringsloven § 6, jf. § 7, jf. § 42, fjerde ledd. Det må også tas hensyn til et eventuelt lovbrudds omfang. Forbrukerombudets vedtak gjelder kun 13 forskjellige varer, mens veldig mange flere varer ble markedsført i de aktuelle kampanjene.

Klagerens påstand lyder:

  1. Forbrukerombudets forbudsvedtak mot XXL Sport & Villmark AS av 17.8.2017 oppheves.
  2. XXL Sport & Villmark AS tilkjennes saksomkostninger med kr 139 200,-.

3. Forbrukerombudets anførsler

3. Forbrukerombudets anførsler

Markedsføringsloven § 6 første ledd slår fast at «Urimelig handelspraksis er forbudt.» Det følger videre av § 6 fjerde ledd at «En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9».

I § 7 første ledd bokstav d heter det at en handelspraksis er:

«Villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller 

flere av følgende elementer: [...] d) prisen ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel, ».

Etter ordlyden i § 7 første ledd bokstav d vil villedning med hensyn til prismarkedsføring i  vid forstand være omfattet, herunder salgsmarkedsføring uten reelle førpriser og villedende prissammenligninger. Etter § 7 andre ledd må praksisen også være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Vilkåret vil normalt være oppfylt ved villedende prismarkedsføring, jf. forvaltningspraksis fra Markedsrådet, eksempelvis MR-2013-598 (International Trade Service AS).

Markedsrådet har behandlet en lang rekke saker om villedende salgsmarkedsføring. I utgangspunktet må det ved salgsmarkedsføring fremgå hvor stort avslag det er tale om, ved tydelig angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse, jf. blant annet MR-sakene MR-1975-15 (Aktuell) og MR-2001-28 (Lefdal I). Benyttes det førpriser, følger det av Markedsrådets praksis at førprisene må være reelle. For at det skal foreligge en «reell førpris» må det kunne dokumenteres at varen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i den forretningen markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget. Når det gjelder hvilket antall produkter som må være solgt, vil dette kunne variere etter hva slags produkter det dreier seg om. Dokumentasjon for salg til førprisen de siste seks uker før salget vil i utgangspunktet være tilstrekkelig til å oppfylle de krav som stilles. Priser som er eldre enn dette, vil normalt ikke kunne benyttes, med mindre det foreligger et jevnt salg til et enhetlig prisnivå over en lengre periode, jf. blant annet MR-1999-6 (Bonus), MR- 2000-11 (Elkjøp) og MR-2008-1185 (Skeidar).

Dersom varen har vært omsatt for forskjellige priser i perioden før salget, må den laveste prisen oppgis. I MR-2000-11 (Elkjøp) var faktum bl.a. at prisene på varene som ble markedsført hadde variert i perioden før salget. Det var foretatt flere salg til en lavere pris enn den oppgitte førprisen i seks-ukersperioden før kampanjen startet. Markedsrådet uttalte i denne saken at:

«Når markedsføringstiltaket gjelder for flere forretninger innen samme markedsområde, er utgangspunktet at samtlige utsalgssteder kunne dokumentere salg av varen til førprisen. Dersom prisene har variert forretningene imellom, laveste pris benyttes.»

Ovennevnte praksis fra Markedsrådet er basert på den tidligere markedsføringsloven fra 1972. Forbrukerombudet fremholder at vurderingstemaet i dagens markedsføringslov når det gjelder spørsmål om villedende prismarkedsføring, i det alt vesentlige er likt som i den gamle loven. Det er da også antatt av BLD at hovedlinjene i praksis om prismarkedsføring etter den tidligere loven kunne opprettholdes ved vurderingen etter markedsføringsloven av 2009, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) s. 119. Forbrukerombudet har således i håndhevingen av loven av 2009 lagt til grunn kravene til dokumentasjon for reelle førpriser som følger av praksis.

Dokumentasjonen viser at de aktuelle varene forut for de annonserte salgene ble omsatt til lavere pris enn den oppgitte førprisen. I noen tilfeller ble det solgt langt flere varer til lavere pris enn oppgitt førpris. Det fremgår av XXLs tilsvar at selskapet ved oppregningen av varer solgt i førprisperioden ikke har inkludert varer som er solgt under XXLs vennefest 26.-27.10.2016, ettersom varene er sendt fra lager etter 28.10.2016. XXL hevder at det er når varen sendes fra nettbutikken at kjøpet rettslig sett skjer. Forbrukerombudet deler ikke XXLs oppfatning og finner det tilstrekkelig å vise til at inngåelse av avtaler med forbrukere til de annonserte prisene har skjedd under kampanjeperioden 26. – 27.10. Når tidspunktet for levering og risikoens overgang til forbruker finner sted, ref. fkjl. § 7 og § 13, er uten betydning for vurderingen av hvilken førpris som skal legges til grunn. Det avgjørende er at XXL har annonsert og omsatt varer til «vennefest»-prisen, kort tid forut for kampanjen i nyhetsbrev 2.-3.11.2016 der de samme varene annonseres. Forbrukerombudet legger derfor til grunn at alle salg som har skjedd til «vennefest»-priser skal inkluderes i oppregningen av varer solgt i førprisperioden.

XXL anfører at man ikke kan legge vekt på salg til lavere enn oppgitt førpris når dette skyldes at kundene bruker kjedens «prisløfte» for å få kjøpe varer til lavere priser enn de annonserte, eller det som omtales som «priskrig». I praksis betyr dette at en kunde har funnet samme vare billigere hos en konkurrent og har fått samme pris hos XXL. Man anfører det samme om tilfeller hvor en annen billigere vare er utsolgt og kunden får kjøpt et produkt til samme pris som det utsolgte. Dette blir omtalt som «erstatningsvare».

Etter Forbrukerombudets vurdering er bakgrunnen for at varene er solgt lavere enn oppgitt førpris lite relevant. Hvis «priskrig», eller omsetning av erstatningsvarer har medført at varer er omsatt til lavere priser enn de som er angitt i forretning eller på kjedens nettsider, får dette betydning for hvilke førpriser som kan oppgis.

Forbrukerombudet bestrider som anført av XXL at det er tilstrekkelig at en vesentlig del av omsetningen har skjedd til førpris. Dette er ikke i tråd med Markedsrådets praksis, sml. MR-2000-11 (Elkjøp). Av Markedsrådets praksis følger det at førprisen som oppgis må gjenspeile det enhetlige prisnivået til de aktuelle varene. Markedsrådet sier eksplisitt i MR-2000-11 at der varer har vært omsatt til forskjellige priser, er det laveste pris som må benyttes som førpris. Selv der et lite antall forbrukere har kjøpt varene til en lavere pris enn den oppgitte førprisen, foreligger det ikke et enhetlig prisnivå. Dette er tilfelle for samtlige av varene som XXL har annonsert. Og for flere av varene er det i tillegg slik at den vesentlige andelen av omsetningen har skjedd til en lavere pris enn den oppgitte førprisen.

XXL argumenterer med at de fleste av salgene som er lavere enn oppgitt førpris er tilbud som er gitt utelukkende til abonnenter, slik som ved «vennefest»-kampanjer og eksklusive abonnementstilbud formidlet i elektroniske nyhetsbrev til abonnenter. Det anføres videre at man må se bort fra slike salg ved beregningen av hva som er riktig førpris. XXL underbygger dette med å vise til at det må legges vekt på at rabatt ut til abonnent ikke er kommunisert til andre og at fordelen er gitt som en motytelse fra XXL på en rett til direkte markedsføring og behandling av personopplysninger knyttet til abonnenten. XXL hevder videre at det vil være villedende for XXLs øvrige kunder dersom en slik rabatt skulle inngå og eventuelt kommuniseres som en førpris.

XXL markedsfører «abonnementsklubben» aktivt og selve påmeldingen gjennomføres ved enkle grep. Videre er den åpen og gratis for alle som vil være medlem. De omlag UNNTATT OFFENTLIGHET abonnentene er en meget stor kundegruppe som må antas å bidra i betydelig grad til XXLs omsetning. Forbrukerombudet fastholder at den aktuelle markedsføringen er egnet til å villede forbrukerne ved å gi et feilaktig inntrykk av førprisnivået på varene, slik at forbrukere kan få inntrykk av at de oppnår en større prisfordel enn det som følger av de reelle forhold. Markedsfører XXL en vare på tilbud med en oppgitt førpris som ikke tar hensyn til omsetning til nyhetsbrevabonnenter til en lavere pris enn førprisen i tiden rett forut for kampanjen, vil dette være egnet til å villede forbrukerne i flere sammenhenger.

For det første vil markedsføringen av førprisen være egnet til å villede de som er medlemmer av «abonnementsklubben» til XXL, da den oppgitte førprisen vil være faktisk uriktig overfor abonnentene fordi den samme varen tidligere har blitt omsatt til en lavere pris til disse. Markedsføringen gir således et inntrykk av at denne gruppen forbrukere kan oppnå en større prisfordel enn det som er reelt. For det andre vil markedsføringen av den oppgitte førprisen være egnet til å villede de som ikke er medlem av «abonnementsklubben» til XXL. Den alminnelige forbruker som ser den oppgitte førprisen i markedsføringen vet ikke at det også finnes en lavere førpris som varen har vært solgt for i tiden forut for salget. Markedsføringen av den oppgitte førprisen etterlater et inntrykk av at førprisnivået har vært enhetlig – selv om dette faktisk ikke er tilfelle – og gir forbrukerne et villedende inntrykk av prisfordelens størrelse.

Ved ikke å ta utgangspunkt i den laveste førprisen som varene har vært omsatt for i tiden umiddelbart forut for kampanjen, har markedsføringen vært egnet til å villede forbrukerne ved å gi et feilaktig inntrykk av førprisnivået på varene. Markedsføringen er derfor egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. mfl. § 7 andre ledd, da forbrukere kan få inntrykk av at de oppnår en større prisfordel enn det som er reelt.

Forbrukerombudet ser riktignok ikke bort fra at XXLs markedsføring kunne unngått å bryte markedsføringsloven dersom markedsføringen hadde inneholdt flere opplysninger, for eksempel ved å oppgi to førpriser; en for abonnenter og en for ikke­ abonnenter, eller dersom man hadde delt markedsføringen mellom abonnenter og ikke-abonnenter.

XXL har anført at Forbrukerombudet og Markedsrådets praksis hva angår kravene som stilles til førpriser er et generelt forbud mot en bestemt handelspraksis, som ikke er hjemlet i «svartelisten» til direktivet. Videre anføres det at vedtaket er ugyldig fordi Forbrukerombudet påstås å ikke ha tatt hensyn til XXLs kommentarer vedrørende denne problemstillingen forut for at vedtak ble fattet.

Forbrukerombudet har registrert anførslene vedrørende motstrid med EU-retten som ble fremsatt av XXL i firmaets svar på varsel om vedtak. Anførslene ble kort kommentert i Forbrukerombudets vedtak. Direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF) harmoniserer medlemsstatenes lover om urimelig handelspraksis, jf. punkt 6 i fortalen til direktivet. Videre heter det i fortalens punkt 17:

«Med henblik at sikre yderligere retssikkerhed er det ønskeligt at præciseret, hvilke former for handelspraksis der under alle omstændigheder anses for urimelige. Bilag I indeholder derfor en fuldstændig liste over alle disse former for praksis. Disse former for handelspraksis er de eneste, der kan anses for urimelige, uden først i hvert enkelt tilfælde at være blevet vurderet i forhold til bestemmelseme  i artikel 5-9.»

Direktivets artikkel 4 slår videre fast at:

«Medlemsstateme må hverken begrænse friheden til at levere tjenesteydelser eller den frie bevægelighed for varer at grunde, der kan henføres til de områder, hvor der med dette direktiv sker en tilnærmelse.”

Forbrukerombudet bestrider at den foreliggende forvaltningspraksisen på området for prismarkedsføring er i strid med handelspraksisdirektivet. Direktivet harmoniserer ikke medlemslandenes forvaltningspraksis – det er den lovgivningen som praksisen bygger på som harmoniseres. Direktivets bestemmelser skal forstås på samme måte i medlemslandene. Dette bidrar EU-domstolen til gjennom sine prejudisielle uttalelser. Men så lenge man ved den nasjonale håndhevingen legger en korrekt forståelse av bestemmelsene i direktivet til grunn, blir det opp til den nasjonale domstolen eller håndhevingsorganet å avgjøre om en konkret handelspraksis i det aktuelle tilfellet er villedende og derfor urimelig. Som eksempel kan vises til sak C-611/14 (Canal Digital), der domstolen gjorde utførlig rede for hvordan artikkel artikkel 6 og 7 i direktivet skal forstås, før man overlot til den foreleggende nasjonale domstolen å vurdere om den aktuelle markedsføringen var villedende.

Av denne grunn vil man ikke nødvendigvis få identiske avgjørelser og praksis fra de forskjellige medlemslandene. Dette betyr ikke at domstoler eller håndhevingsmyndigheter har handlet i strid med direktivet. Kravene som Forbrukerombudet og Markedsrådet gjennom sin praksis har oppstilt ved bruk av førpriser i salgsmarkedsføring, gir uttrykk for hvordan man i norsk rett vurderer hva som må til for at angitte førpriser ikke skal villede forbrukerne. Som vist til    over, antok departementet i forarbeidene til loven at denne praksisen ville kunne videreføres etter implementeringen av artikkel 6 i handelspraksisdirektivet. At man fra den danske Forbrugerombudsmanden i en «spørsmål og svar»-seksjon på det danske ombudets hjemmesider har lagt en annen forståelse til grunn når det gjelder en av de aktuelle problemstillingene i saken, er interessant, men kan likevel ikke tillegges større vekt.

Forbrukerombudet bestrider at det ikke er foretatt en konkret vurdering etter markedsføringsloven § 7, jf. § 6, når man har basert vedtaket på praksis fra Forbrukerombudet og Markedsrådet. Brevene som er utsendt og etterspørsel etter utfyllende dokumentasjon for markedsføringstiltaket, viser at saken har vært underlagt grundig behandling og at det har blitt foretatt en rekke konkrete vurderinger for å avgjøre om markedsføringen til XXL er i strid med mfl. § 7 jf. § 6.

Forbrukerombudet bestrider at vedtaket innebærer en usaklig forskjellsbehandling, slik XXL har anført. Forbrukerombudet viser til at man løpende har hatt saksbehandling mot en rekke andre aktører i sportsbransjen. Det er den siste tiden fattet forbudsvedtak mot Anton Sport (FOV-2015-2418), Sport Outlet (FOV-2015-2725), G-Sport (FOV-2015- 1367A) og G-Max (FOV-2015-13678). At det ikke er fattet flere vedtak, eller at Forbrukerombudet ikke har kommet like langt i saksbehandlingen mot alle aktørene, kan ikke medføre at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, jf. MR-2000-11 (Elkjøp). En eventuell usaklig forskjellsbehandling er uansett ikke en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og vedtaket kan derfor ikke settes til side som ugyldig etter forvaltningsloven § 41.

3.1 Forbrukerombudets vedtakskompetanse

Forbrukerombudet fastholder at ombudet har vedtakskompetanse i saken, jf. § 37, jf. § 39. Hensynet til forbrukerne tilsier inngrep mot den lovstridige praksis, som eksponerer et stort antall forbrukere over hele landet for villedende prismarkedsføring, og som potensielt har kunnet gi XXL en økt omsetning.

Forbrukerombudet bestrider at ombudet har vært forpliktet til å søke å oppnå en frivillig ordning, fordi det foreligger brudd på tidligere skriftlige bekreftelser fra 2011, jf. mfl. § 36 første ledd. Bekreftelsene er ikke foreldet, og markedsføringsloven gir ikke regler om foreldelse av skriftlige bekreftelser om innrettelse.

Forbrukerombudet gjør videre gjeldende at det såkalte hastevilkåret er oppfylt, jf. mfl. § 39, jf. mfl. § 37 første ledd, idet ombudet har antatt at det ville medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak. Markedsføringstiltakenes art og omfang innebærer at et betydelig antall forbrukere kan bli villedet, og tidligere salgshistorikk innebærer risiko for fortsatt ulovlig salgsmarkedsføring.

Forbrukerombudet anfører at det også foreligger vedtakskompetanse etter det såkalte prejudikatvilkåret, jf. mfl. § 37 andre ledd, ettersom den omstridte praksis i det vesentlige er identisk med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot, jf. mfl. § 36 første ledd. Det er vist til MR-2013-598 (ITS), MR-2000-11 (Elkjøp) og MR-2004-2 (Garderobemannen).

Etter Forbrukerombudets vurdering er den aktuelle handlingen i dette tilfellet, nemlig å markedsføre førpriser som ikke kan dokumenteres å være reelle, i det vesentlige identisk med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.

3.2 Tvangsmulkt

Forbrukerombudet fastholder at det i samsvar med hovedregelen etter mfl. § 42, jf. §§ 40 og 41 skal fastsettes en tvangsmulkt for å sikre at vedtaket overholdes. Ombudet bestrider at det foreligger særlige grunner for å unnlate å fastsette tvangsmulkt. Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse i denne saken er det blant annet lagt vekt på at deler av markedsføringen har vært landsdekkende og at markedsføringstiltakene samlet har nådd et stort antall forbrukere. Videre er det lagt vekt på at villedende prismarkedsføring antas å ha sterk effekt på forbrukere, og at markedsføringen potensielt har kunnet gi XXL en økt omsetning, og at lovbruddene har skjedd på tross av pågående saksbehandling og at det er brudd på to skriftlige bekreftelser. Ut fra selskapets regnskapstall for 2016, som viser driftsinntekter på ca. kr 4 179 millioner og et årsresultat på ca. kr 97 millioner, og i lys av øvrige vedtak om villedende salgsmarkedsføring fra store kjeder, finner Forbrukerombudet ikke holdepunkter for å redusere tvangsmulkten, som anført av XXL.

Forbrukerombudets påstand lyder:

Klagen tas ikke til følge. Forbrukerombudets forbudsvedtak mot XXL Sport & Villmark AS av 17.8.2017 stadfestes.

4. Markedsrådets bemerkninger

4. Markedsrådets bemerkninger

Markedsrådet skal ta stilling til gyldigheten av Forbrukerombudets vedtak av 17.8.2017, slik dette er gjengitt i punkt 1 foran.

Slik klagen er anlagt, finner Markedsrådet det hensiktsmessig først å vurdere hvorvidt vedtaket er truffet på grunnlag av en korrekt rettsanvendelse. Det sentrale spørsmålet er hvorvidt XXL har drevet villedende markedsføring i strid med mfl. 7 første ledd bokstav d, jf. andre ledd, jf. § 6 første og fjerde ledd, ved å vise til førpriser som ikke er den laveste pris som varene har blitt solgt for.

Hovedproblemstillingen under dette spørsmålet er om mfl. 7 første ledd bokstav d, jf. andre ledd, skal tolkes slik at det i vurderingen av om det foreligger en prisfordel, skal ses bort fra rabatter og prisreduksjoner som er gitt til utvalgte kunder og kundegrupper i en periode før markedsføringshandlingen.

Et grunnleggende prinsipp ved markedsføring av førpriser er at de må dreie seg om reelle førpriser, og det synes ikke å foreligge noen uenighet mellom partene om dette rettslige utgangspunktet. Bruk av fiktive førpriser er ingen beskyttelsesverdig interesse ved prismarkedsføring. Etter Markedsrådets vurdering vil bruk av fiktive førpriser normalt måtte anses som en villedende og urimelig handelspraksis i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav d, jf. § 6, og den tilsvarende bestemmelsen i handelspraksisdirektivet artikkel 6 første ledd bokstav d.

I den foreliggende saken er det imidlertid uenighet om hvordan kravet til reelle førpriser skal forstås, idet klageren gjør gjeldende at de prinsipper for prismarkedsføring som er utviklet i Forbrukerombudets og Markedsrådets praksis, strider mot handelspraksisdirektivet.

Markedsrådet legger til grunn at Forbrukerombudets vedtak er basert på den praksis som er utviklet under tidligere markedsføringslov, og som er videreført under någjeldende lov. Partene har imidlertid ulike oppfatninger av hvorvidt vedtaket bygger på en konkret vurdering av de enkelte markedsføringshandlinger, eller om vedtaket, som anført av klageren, er basert på predefinerte vilkår uten en slik konkret vurdering som kreves etter handelspraksisdirektivet. Praksisen har ikke i tidligere saker vært utfordret som stridende mot direktivet.

Det sentrale innholdet i den omtvistede forvaltningspraksisen er utledet fra et begrenset antall vedtak fra Markedsrådet fra tiden før handelspraksisdirektivet ble vedtatt og/eller gjennomført i norsk rett: MR-1999-6 (Bonus), MR-2000-22 (Elkjøp), MR-2004-2 (Garderobemannen I) og MR-2007-1185 (Skeidar). Praksisen er sammenfattet i Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring fra juni 2009. Etter veiledningen punkt 3.2 må den næringsdrivende kunne dokumentere at de annonserte varer er solgt i et visst antall til førpris, i den forretning markedsføringen gjelder, i perioden like før den omtvistede prismarkedsføringen, men slik at antall solgte enheter vil kunne variere etter hva slags ytelse det er tale om. Ombudet har i en del sammenhenger, f.eks. for standardvarer innen sport og brune-/hvitevarer, lagt til grunn at under 3 solgte eksemplarer neppe kan anses for å ha etablert en førpris. Videre fremgår det av veiledningen at dokumentasjon for salg til førprisen de siste 6 ukene før salget er tilstrekkelig til å oppfylle de krav som stilles, og at priser som er eldre enn 6 uker i utgangspunktet ikke vil kunne benyttes som dokumentasjon for førpriser. Dokumentasjon for et relativt jevnt salg over en lengre tidsperiode forut for seksukersperioden vil imidlertid etter veiledningen kunne bli akseptert, selv om det foreligger et mer begrenset salg til de samme priser i seksukersperioden. Videre fremgår det at det ved markedsføringstiltak som gjelder flere forretninger innenfor samme markedsområde, må samtlige utsalgssteder kunne dokumentere salg av ytelsen til førpris, og at laveste pris må benyttes som førpris dersom prisene har variert forretningene imellom. Ytterligere fremgår det at det for landsdekkende kjeder som opererer med enhetlige priser, vil førprisene anses som reelle dersom det samlet sett har skjedd en viss omsetning i kjedens forretninger før salget.

Ut fra bevisførselen legger Markedsrådet i faktisk henseende til grunn som uomtvistet at de fleste annonserte produkter, slik klagerens gjennomgang viser, rent faktisk er solgt til de førpriser som er oppgitt i annonsene, i stor grad i perioden 12 til 6 uker før den enkelte omstridte kampanje. De samme produkter er imidlertid også solgt for lavere priser, enten under kortvarige kampanjer av typen «Vennefest», eller som ledd i XXLs prisløfte, erstatning for utsolgt vare eller andre typer reklamasjoner.

Spørsmålet om unnlatelsen av å opplyse om en lavere kampanjepris utgjør en urimelig villedning om en prisfordel lar seg ikke løse ut fra en ren tolkning av ordlyden i mfl. § 7 første ledd bokstav d.

Bestemmelsen gjennomfører handelspraksisdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav d, som derfor er relevant og styrende for tolkningen av bestemmelsen. Etter artikkel 6 nr. 1 bokstav d skal en handelspraksis ”betragtes som vildledende, hvis den […] f.eks. i kraft af sin generelle fremstillingsform vildleder eller kan forventes at vildlede en gennemsnitsforbruger, selv om oplysningerne er faktuelt korrekte, med hensyn til […] en særlig prisfordel”. Handelspraksisdirektivet er et såkalt totalharmoniseringsdirektiv, og innebærer etter artikkel 4 at medlemsstatene ikke kan opprettholde eller vedta mer restriktive regler enn direktivets regler, selv om formålet er å sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå.

Det er et festnet rettsprinsipp under direktivets område at nasjonale, generelle forbud som ikke er omfattet av svartelisten, er i strid med direktivet dersom det ikke forutsettes

at vurderingen av om praksisen er urimelig skal gjøres konkret fra sak til sak, se bl.a. sakene C-261/07 og C-299/07. Slike forbud vil ofte ha sitt grunnlag i formelle lover eller forskrifter, men kan også være forankret i andre rettsgrunnlag, som langvarig retts- eller forvaltningspraksis. Markedsrådet kan imidlertid ikke se at det kan legges til grunn som et generelt standpunkt, slik Forbrukerombudet har anført, at direktivet bare harmoniserer nasjonal lovgivning, i den forstand at normer utviklet gjennom retts- og forvaltningspraksis skulle gå klar av direktivet. I direktivets artikkel 1 fremgår det således at formålet om å bidra til et velfungerende indre marked og å oppnå et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå skal nås gjennom harmonisering av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om urimelig handelspraksis. Det avgjørende kan på denne bakgrunn ikke være om man står overfor en nasjonal lovgivning eller praksis, men om det i nasjonal rett er utviklet rettslige normer og prinsipper som har fått karakter av faste rettsprinsipper som i praksis fungerer som generelle lov- eller forskriftsbaserte normer. Et slikt synspunkt kan også forankres i prinsippet om EØS-konform fortolkning, herunder at plikten til lojalt å søke å realisere et direktivs formål påhviler alle myndigheter i medlemsstatene, jf. sak C-611/14, Canal Digital, avsnittene 30–33.

Spørsmålet om forholdet mellom handelspraksisdirektivet og norsk praksis om prismarkedsføring ble drøftet under arbeidet med ny markedsføringslov, hvor departementet uttalte at ”det er vanskelig å forutsi om direktivet innebærer en standard for villedning som avviker fra den som er etablert etter markedsføringsloven. Departementet antar at hovedlinjene i praksis etter markedsføringsloven vil kunne opprettholdes” (høringsnotatet s. 121).

Et grunnleggende trekk ved direktivets generelle forbud mot urimelig handelspraksis, herunder forbudet mot villedende prismarkedsføring, er at det skal foretas en konkret vurdering av hvorvidt den påtalte praksis er urimelig, med mindre det gjelder en handelspraksis som omfattes av den såkalte svartelisten – dvs. vedlegg 1 til direktivet, som i norsk rett er gjennomført ved forskrift om urimelig handelspraksis § 1. I relasjon til prismarkedsføring er prinsippet kommet til uttrykk i EU-kommisjonens Guidance on the application of the Unfair Commercial Practices Directive, som på side 12 uttaler:

“The UCPD does not expressly require traders to display price reductions in specific ways or to state the reasons for the reduced prices. Whether a trader acts contrary to the UCPD should be assessed on a case-by-case basis.”

Etter Markedsrådets vurdering står den praksisen som det er redegjort for foran i et problematisk spenningsforhold til direktivets struktur, som stiller krav til konkret vurdering av urimeligheten av en praksis, med mindre det er en praksis som er opplistet i svartelisten. Det er i så måte problematisk at den rettsanvendelsen som Forbrukerombudets vedtak bygger på, i all hovedsak hviler på prinsipper som er utviklet i eldre forvaltningspraksis, og som ikke har vært drøftet grundig opp mot handelspraksisdirektivet.

At det oppstilles såvidt faste prinsipper for prismarkedsføring, er etter Markedsrådets vurdering problematisk i lys av direktivets krav til konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet. Selv om det, som anført av Forbrukerombudet, er foretatt konkrete vurderinger av de enkelte tilfellene av markedsførings, fremstår det for Markedsrådet likevel som klart at også de konkrete vurderingene er foretatt innenfor rammen av den eldre praksis som er utviklet under den tidligere ikke-harmoniserte markedsføringsloven. Slik Markedsrådet ser saken, er det derfor overveiende sannsynlig at de generelle prinsippene som har utviklet seg i praksis, har hatt en direkte innvirkning på de konkrete vurderinger som ligger til grunn for vedtaket. Ettersom disse veiledende prinsippene i praksis får karakter av å fungere som generelle forbudsnormer, synes det tvilsomt om direktivets krav til konkrete vurderinger er oppfylt.

Etter Markedsrådets vurdering foreligger det derfor begrunnet tvil om vedtaket bygger på en korrekt rettsanvendelse.

For det første er Markedsrådet av den oppfatning at et prinsipp om at man som hovedregel bare kan anse førpriser i 6-ukersperioden er relevant som førpris, neppe kan godtas under direktivet. I nærværende sak foreligger det dokumenterte salg i en 12-6 ukers periode før de omstridte kampanjene, og det er ikke tale om helt begrensede antall enheter av de enkelte produkter. Markedsrådet viser i denne forbindelse til klagerens redegjørelser i punkt 2.1 foran. Etter Markedsrådets vurdering får rettsanvendelsen basert på en «6-ukers regel» karakter av å være et generelt forbud mot å påberope førpriser fra perioden 12 til 6 uker før en kampanje som reelle førpriser. Et så vidt generelt standpunkt om at priser i denne perioden som hovedregel ikke kan tas i betraktning ved vurderingen av om førprisen er reell, kan ikke ses å være i tråd med direktivet.

For det andre er det også vanskelig å se at vilkåret om at det må være solgt et visst antall enheter for å kunne godta at det foreligger en reell førpris, harmonerer med direktivets krav til konkret vurdering av om praksisen er urimelig villedende. Riktignok må det ligge innenfor direktivet å stille krav om at det foreligger en reell førpris, og at det i en slik vurdering vil kunne være relevant å se hen til hvorvidt de påberopte salg rent konkret er uttrykk for en representativ førpris. Etter bevisførselen finner Markedsrådet at de salg som er dokumentert, i tilstrekkelig grad dokumenterer reelle førpriser. Riktignok foreligger det to tilfeller hvor klageren har erkjent at det er oppgitt en uriktig førpris, og som isolert sett innebærer en villedende markedsføring. Selv om klagerens forbehold om trykkfeil etter Markedsrådets vurdering ikke kan medføre at forholdet går klar av loven, kan Markedsrådet ut fra en samlet vurdering av saken ikke se at disse to tilfellene i seg selv innebærer at det ut fra forbrukerhensyn er påkrevet med inngrep i saken.

For det tredje stiller Markedsrådet seg tvilende til at prinsippet om at den laveste pris skal legges til grunn som førpris, må anvendes også i tilfeller hvor den lavere annonserte pris gjelder kampanjer og rabatter til utvalgte kundegrupper, f.eks. til kunder som er medlemmer i kundeklubber eller som abonnerer på nyhetsbrev og DM-er fra den næringsdrivende. Markedsrådet viser i denne forbindelse til at den praksisen som ligger til grunn for Forbrukerombudets rettsanvendelse på dette punkt bygger på to eldre vedtak, MR-1996-6 (Bonus) og MR-2000-11 (Elkjøp), som etter Markedsrådets vurdering gir begrenset veiledning for det foreliggende tolkningsspørsmålet. For det første var det tale om bruk av ulike prisangivelser innenfor den enkelte butikk som inngikk i det respektive kjedesamarbeidet. For det andre gjaldt vedtakene ikke prisforskjeller relatert til medlemsfordeler og prisreduksjoner som motytelser til å avgi samtykke til å abonnere på nyhetsbrev og reklame per epost eller SMS. For det tredje reflekterer vedtakene heller ikke markedsutviklingen og endringer i markedsføringskonsepter, herunder netthandel og markedsføring overfor store forbrukergrupper gjennom e-post og SMS.

Et prinsipp om at også kampanjepriser til utvalgte kundegrupper/medlemmer av kundeklubber skulle legges til grunn som den reelle førpris, ville etter Markedsrådets vurdering innebære et tilnærmet forbud mot å markedsføre medlemsfordeler. Langt på vei ville et slikt prinsipp kunne undergrave fundamentet for lukkede kundeklubber og medlemsfordelsordninger. En grunnleggende forutsetning må imidlertid være at det er tale om reelle medlemsfordeler. Et forhold som taler mot XXLs forståelse, er at kundeklubben omfatter et relativt høyt antall medlemmer – UNNTATT OFFENTLIGHET– og hvor det ikke stilles spesielle krav for å bli medlem. På den annen side er det intet i det fremlagte bevismaterialet som gir grunnlag for å trekke i tvil at de produkter som er solgt f.eks. under kortvarige kampanjer som «Vennefest» o.l., ikke også har blitt solgt til høyere priser kort tid forut for kampanjer som nevnt. Etter Markedsrådets vurdering foreligger det derfor reelle salg til den høyere førprisen som er oppgitt, selv om det kan påvises tilfeller av flere solgte enheter av samme vare til medlemsgruppen under kampanjeperioder. Markedsrådet legger i denne vurderingen også en viss vekt på at det i dansk praksis, slik klageren har anført, er lagt til grunn at salg til medlemmer i kundeklubber ikke påvirker førprisen.

Når det gjelder enkelttilfeller hvor varer er solgt lavere enn annonsert førpris, grunnet reklamasjoner, prisløfte o.l., finner Markedsrådet at det ikke er relevant å skulle angi slike priser som førpriser. Slike tilfeller er enkeltstående utslag av individuell kundebehandling, og Markedsrådet kan ikke se at slike enkeltstående prisreduksjoner kan innebære en villedning om prisfordeler for de kunder som forholder seg til den annonserte førprisen.

Ut fra en samlet vurdering finner Markedsrådet at vedtaket bygger på en rettsanvendelse som ikke kan anses forenlig med handelspraksisdirektivet. Markedsrådet finner det etter dette unødvendig å foreta en nærmere detaljert vurdering av de enkelte markedsføringstilfellene som inngår i de fire kampanjene, ettersom problemstillingene i all hovedsak er likeartede.

Etter det resultatet Markedsrådet kommer til, foreligger det ikke behov for å ta stilling til øvrige omtvistede spørsmål i saken.

Innklagede har etter det resultat Markedsrådet har konkludert med fått medhold fullt ut, og Markedsrådet finner at det er grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger, jf. forvaltningsloven § 36, jf. forskrift 5. juni 2009 nr. 588 § 13, om Forbrukerombudets og Markedsrådets saksbehandling. Advokat Cathrine Grundtvig har fremlagt omkostningsoppgave på kr 139 200,- eks. mva. Forbrukerombudet har ikke inngitt merknader til oppgaven. Markedsrådet finner at omkostningene har vært nødvendige for å ivareta innklagedes interesser i saken. Det legges til grunn at klager har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Omkostningsoppgaven legges derved til grunn.

Vedtaket er enstemmig.

Tilbake til toppen