MR-2005-19: Norges Taxiforbund – Vadsø Turvogn

Forbrukerombudet mottok i februar 2005 en henvendelse fra Norges Taxiforbund, som på vegne av Vadsø Taxi AS klaget på Vadsø Turvogns bruk av utsagnet "vi kjører turvogn som drosjer/taxi" i sin markedsføring. Norges Taxiforbund mente markedsføringen var i strid med markedsføringsloven (heretter mfl.) § 2, eventuelt § 8a.

Vedtak av 15.12.2005

Klager: Norges Taxiforbund, Postboks 6754 Rodeløkka, 0503 OSLO
Innklaget: Vadsø Turvogn, Damsveien 43, 9800 VADSØ

Markedsrådets sammensetning:
1. Professor Ole-Andreas Rognstad
2. Direktør Randi Punsvik
3. Generalsekretær Karl Johan Hallaråker
4. Amanuensis Inge Unneberg
5. Lagdommer Randi Grøndalen
6. Advokat Signe Eriksen
7. Direktør Wenche Jacobsen
8. Juridisk direktør Torild M. Brende

1 Sakens bakgrunn

Forbrukerombudet mottok i februar 2005 en henvendelse fra Norges Taxiforbund, som på vegne av Vadsø Taxi AS klaget på Vadsø Turvogns bruk av utsagnet “vi kjører turvogn som drosjer/taxi” i sin markedsføring. Norges Taxiforbund mente markedsføringen var i strid med markedsføringsloven (heretter mfl.) § 2, eventuelt § 8a.

Forbrukerombudet fant på dette tidspunkt ikke anledning til å prioritere noen vurdering av saken.
I brev av 17.03.05 klaget Norges Taxiforbund på Forbrukerombudets beslutning.

Forbrukerombudet besluttet etter dette å realitetsbehandle Norges Taxiforbunds klage.
I brev til Vadsø Turvogn av 22.04.05 konkluderte Forbrukerombudet med at den aktuelle markedsføringen måtte anses å være i strid med mfl. § 2.

I brev av 06.05.05 imøtegikk Vadsø Turvogn Forbrukerombudets standpunkt, og ba om at Forbrukerombudet foretok en fornyet vurdering og tilbaketrekking av påstanden om at markedsføring er villedende. Vadsø Turvogn kom i brevet med en nærmere redegjørelse for selskapets virksomhet, og ba samtidig om tilbakemelding fra Forbrukerombudet på den planlagte endring av navnet til “Vadsø Tur og Taxi service”.

Forbrukerombudet har vært i telefonisk kontakt med Samferdselsdepartementet for å diskutere problemstillingen, og fikk i denne anledning oversendt enkelte tidligere uttalelser fra departementet vedrørende reglene for drosje og turvogn.

På denne bakgrunn konkluderte Forbrukerombudet med at markedsføringen ikke kunne anses villedende overfor forbrukere i strid med mfl. § 2.

I brev av 07.07.05 “klaget” Norges Taxiforbund på Forbrukerombudets “avgjørelse”. Konsekvensen av “klagen” er at saken bringes inn for Markedsrådet i medhold av mfl. § 13 siste ledd, jf. Forbrukerombudets brev til klageren av 30.06.05

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 01.09.05. Behandling av saken fant sted den 20.10.05. Ingen av partene møtte. Forbrukerombudet v/ seksjonssjef Bente Øverli og saksbehandler Ingrid Sandvei møtte for å redegjøre for Forbrukerombudets standpunkt i saken.

2 Forbrukerombudets vurdering

Forbrukerombudet er kommet til at den aktuelle markedsføringen for Vadsø Turvogn ikke er i strid med mfl. § 2.

Etter yrkestransportloven § 4 må alle som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn, ha løyve. Løyve kan tildeles den som har “god vandel”, “tilfredsstillande økonomisk evne” og “tilstrekkelig fagleg kompetanse”, jf. lovens § 4 annet ledd. Det nærmere innholdet i disse kravene følger av yrkestransportforskriften.

Særskilt drosjeløyve kreves for den som vil drive persontransport med motorvogn registrert for inntil 9 personer, jf. yrkestransportloven § 9 (1). Med drosjeløyve menes “løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet”, jf. yrkestransportforskriften § 1 bokstav f). Innehavere av drosjeløyve er underlagt en rekke nærmere bestemmelser gitt i medhold av yrkestransportloven, herunder regler om kjøreplikt, tilknytning til sentral/stasjoneringssted, utstyr i bilen og opptreden overfor publikum.

Turvognløyve defineres derimot som “løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet”, jf. yrkestransportforskriften § 1, bokstav c). Mens bruken av turvognløyve tidligere var underlagt nærmere regler for bestilling og bruk, herunder krav om at turvogntransport bare kunne foretas etter forhåndsbestilling for en sluttet krets av minst 5 personer, oppstilles det i dag ingen krav eller begrensninger overfor innehavere av turvognløyve utover de generelle krav til vandel, økonomisk evne og faglig kompetanse.

Markedsføringsloven § 2 forbyr næringsdrivende å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer eller tjenester.

Ved vurderingen av hvorvidt Vadsø Turvogns markedsføring er i strid med markedsføringsloven, har Forbrukerombudet tatt utgangspunkt i at Vadsø Turvogns virksomhet drives i overensstemmelse med reglene i yrkestransportloven og yrkestransportforskriften. Slik Forbrukerombudet forstår reglene, er det nå ingenting som forbyr innehavere av turvognløyve å drive persontransport på samme måte som drosjene.

Den liberaliseringen av næringen som er blitt foretatt gjennom de nyere endringene i regelverket viser, i likhet med hva Forbrukerombudet har fått opplyst fra Samferdselsdepartementet, at det snarere har vært ønskelig med økt konkurranse mellom turvogner og drosjer. Forbrukerombudet har herunder lagt til grunn at ordene “drosje” og “taxi” ikke er beskyttede kjennetegn som innehavere av drosjeløyve har enerett til å bruke.

Lov og forskrift oppstiller en rekke krav til innehavere av drosjeløyve som ikke stilles overfor innehavere av turvognløyve. Forbrukerombudet ser at flere av disse kravene er oppstilt av hensyn til forbrukerne.

Denne saken gjelder imidlertid ikke spørsmålet om hvorvidt Vadsø Turvogn oppfyller alle de krav som stilles til innehavere av drosjeløyve, men hvordan deres markedsføring er å anse i forhold til markedsføringsloven.

Det sentrale spørsmål i saken er derfor hvorvidt forbrukeren gjennom markedsføringen gis en forventning om ytelsen som ikke samsvarer med det Vadsø Turvogn faktisk kan tilby. Kravene i yrkestransportloven og yrkestransportforskriften vil etter Forbrukerombudets syn først og fremst være relevante dersom de gjenspeiles i forbrukerens forventninger, og det er kun dersom disse forventningene ikke oppfylles, at markedsføringen kan sies å være villedende og i strid med mfl. § 2.

Etter Forbrukerombudets syn vil en forbruker først og fremst forvente trygg og effektiv transport fra et sted til et annet når han eller hun skal ta en drosje. Prisen for tjenesten står også sentralt. Forbrukeren forventer en pris som er noenlunde samsvarende med, og i hvert fall ikke i stor grad overstiger, hva som tidligere er blitt betalt for lignende turer. Videre forventes det at man ved hjelp av et godt synlig taksameter kan følge med på prisen underveis. Mange forbrukere vil også regne med å kunne komme i kontakt med selskapet til alle døgnets tider i forbindelse med gjenglemte ting, klager og lignende.

Etter de opplysninger Forbrukerombudet har fått, har Vadsø Turvogn egen holdeplass, taklykt med påtrykt navn, automatisk registrerende taksameter og 24 timers tilgjengelig service.

Slik Forbrukerombudet forstår situasjonen, har Vadsø Turvogn lavere priser enn Vadsø Taxi. Etter Forbrukerombudets syn må Vadsø Turvogn med dette kunne sies å oppfylle de sentrale forventninger en forbruker har til ytelsen drosje/taxi, og det vil dermed ikke være villedende og i strid med mfl. § 2 å bruke ordene “drosje” eller “taxi” i markedsføringen.

For så vidt gjelder det forhold at mange turvogner ikke har avtale med det offentlige om syketransport, og således ikke godkjenner rekvisisjoner som betalingsmiddel, har Forbrukerombudet ikke funnet grunn til å legge avgjørende vekt på dette. Etter at ansvaret for syketransport ble overført fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetak fra 01.01.04, og det er innført adgang til anbudsrunder om avtalene, er konkurransen blitt fri mellom turvognselskaper og drosjeselskaper på området. Dette innebærer at forbrukere i prinsippet kan møte både turvognselskap og drosjeselskap som ikke godtar rekvisisjon som betalingsmiddel. Det forhold at et turvognselskap ikke har en slik avtale, er derfor etter Forbrukerombudets mening ikke til hinder for at ordene “drosje” og “taxi” vil kunne brukes i markedsføringen.

Etter en konkret helhetsvurdering er Forbrukerombudet kommet til at Vadsø Turvogns bruk av annonsen “vi kjører turvogn som drosjer/taxi” ikke er villedende overfor forbrukere i strid med mfl. § 2.

3 Klagers anførsler

Norges Taxiforbund ble kontaktet av Vadsø Taxi AS for bistand etter å ha mottatt klager og lignende fra publikum vedrørende driften ved Vadsø Turvogn.

Vadsø Turvogn har i lengre tid reklamert i lokal presse samt ved oppslag at de kjører turvogn som drosje/taxi.

Norges Taxiforbund mener denne markedsføringen er villedende og egnet til å påvirke etterspørselen etter varen/tjenesten, jf. mfl. § 2. Annonsen gir uttrykk for at det som tilbys er en taxi/drosje, men en turvogn kan ikke kjøre som drosje/taxi, og er per definisjon derfor heller ikke en taxi/drosje.

Hva som ligger i begrepene turvogn/drosje/taxi følger av yrkestransportloven med forskrifter.

I henhold til lov om yrkestransport med forskrifter stilles det en rekke krav til drosje, mens tilsvarende krav ikke stilles til turvogner. Det er her tale om to forskjellige typer løyver.

Drosjer har plikt til å være tilknyttet en sentral, eller å ha et fast stasjoneringssted. Samferdselsmyndighetene bestemmer om det skal være en drosjesentral i løyvedistriktet, og i den utstrekning det trengs for å sikre en effektiv drosjetjeneste for publikum, kan drosjesentralen fastsette en kjøreplan som angir det tidsrom den enkelte drosje skal gjøre tjeneste. Drosjer skal være tilgjengelige for publikum 24 timer i døgnet, og de har en plikt til å utføre persontransport i henhold til publikums behov. Drosjer er også pålagt å ha taksameter, et krav som selvfølgelig er gitt av hensyn til forbrukeren.

Samferdselsmyndighetene kan videre fastsette nærmere regler for drosjevirksomheten. Slike regler kan i detalj foreskrive hvordan virksomheten skal utøves, herunder løyvehavers og drosjesjåførers plikter overfor publikum.

Et slikt reglement er utarbeidet i Finnmark. Sentralen er blant annet pålagt å motta og behandle klager fra publikum dersom de er misfornøyd med transporten/sjåføren. Hovedformålet med reglene er å dekke publikums behov, og å sørge for at transporten blir utøvd på en betryggende måte. Reglene gir også rettigheter for forbrukerne, blant annet ved at sentralen er pålagt å sørge for at kjøreoppdragene blir utført etter bestilling. Sentralen har for øvrig plikt til å underrette politi/samferdselsmyndigheter i de tilfeller der det antas å foreligge brudd på regelverket, og brudd på disse bestemmelsene er straffesanksjonert, jf. yrkestransportloven § 41.

Ingen av de ovennevnte krav stilles til en turvogn.

Det hender ofte at forbrukere bestiller tur hos Vadsø Turvogn, og deretter ringer Vadsø Taxi dersom bilen ikke møter opp. Dette viser at Vadsø Turvogn oppfyller sitt formål om å utgi seg for å være drosje/taxi, og at Vadsø Turvogn greier å villede forbrukeren.  Klager viser til at Vadsø Turvogn bevisst satser på etterlikning og forveksling. Det vises herunder til at selskapet står oppført under “drosjer” på Gule Sider i Telefonkatalogen. Selskapet har også fått byttet telefonnummer der de siste fem siffer nå er identiske med Vadsø Taxi sitt telefonnummer.

Forvekslingen med Vadsø Turvogn gjør at Vadsø Taxi mister anseelse, og konkurransen fører til at drosjene mister noe av kjøregrunnlaget. Konsekvensen er at enkelte drosjeeiere vurderer å legge ned, noe som igjen ville svekke tilbudet til publikum.

Et tilleggsmoment er at mye transport foregår med rekvisisjon fra det offentlige. De aller fleste turvognene har ikke oppgjørsavtale med helseforetakene, og publikum må da betale dette kontant i de tilfeller de er forledet til å ringe et turvognselskap. For mange kommer dette som et sjokk, da drosjene har en avtale som gjør at de aksepterer rekvisisjonen som betalingsmiddel.

Norges Taxiforbund mener bruk av drosje-/taxitjenester er noe som er innarbeidet i samfunnet, og at forbrukerne vet hvor de skal henvende seg og hva de får. Når andre aktører på markedet bruker ord som drosje/taxi i sin markedsføring skaper dette en oppfatning hos forbrukerne om en spesiell vare/tjeneste, og det er villedende når det de får faktisk er noe annet.

Turvognene bruker også “taxi-lampe” på taket med påskriften turvogn, noe som ofte villeder forbrukeren ennå mer. Den alminnelige forbruker leser sjelden hva som står på lampen, men gjenkjenner typen og villedes til å tro at det er en drosje.

Norges Taxiforbund mener sakens problemstilling er av stor betydning for forbrukere, og at fenomenet er i ferd med å øke i omfang i hele landet.

Klager har nedlagt følgende påstand:
“Markedsrådet forbyr Vadsø Turvogn å bruke ordene “taxi” og/eller “drosje” i sin markedsføring. Det er kun innehavere av drosjeløyve som kan benytte nevnte begrep i sin markedsføring, og et turvognløyve er ikke et drosjeløyve.”

4 Innklagdes anførsler

Vadsø Turvogn startet sin transportvirksomhet i 2004, og har i dag fire vogner i drift. Det er naturligvis endringene i loven som gjør denne typen persontransport mot betaling mulig, og turvogner opererer i dag som drosjer/taxi innen lovverket.

Vadsø Turvogn har i dag egen holdeplass, topp moderne automatisk registrerende taksameter, godkjent taklykt med påtrykt navn “Vadsø Turvogn” og mange brukere som er meget godt fornøyd med servicen og ikke minst prisen, som er lavere enn hos Vadsø Taxi.

Markedsføringen i lokalavisen i Vadsø har vært av ulike oppsett siden starten av virksomheten, men da Vadsø Turvogn kjører som drosjer/taxi innen lovverket, ble det foretatt undersøkelser angående lovligheten av denne type markedsføring.

I den forbindelse ble det tatt kontakt pr. telefon med både Forbrukerombudet og Konkurransetilsynet, som bekreftet at denne type markedsføring ikke er i strid med markedsføringsloven. Det har også vært reist saker fra taxinæringen mot turvogner her til lands hvor det bekreftes at turvogner opererer lovlig som taxier.

I yrkestransportforskriften § 1 defineres turvognløyve og drosjeløyve helt likt, bortsett fra ordsammensetningen for turvognløyve: “gir innehaveren rett til å drive…” og for drosjeløyve: “gir innehaveren rett og plikt til å drive…”. Dette sier det meste om at turvogn og drosje/taxi konkurrerer på lik linje i dag, og turvogn og taxi må da også kunne markedsføre seg på lik måte.

Vadsø Turvogn har i løpet av sakens gang endret navn til Vadsø Turvogn og Taxi service.

Innklagde har ikke nedlagt noen påstand, men den antas å ville lyde: Klagers påstand tas ikke til følge.

5 Markedsrådets bemerkninger

Saken gjelder hvorvidt Vadsø Turvogn kan markedsføre sine tjenester ved å bruke ordene “taxi” og/eller “drosje” i annonser og kampanjer.

Klager har anført at markedsføringen fra innklagde er villedende og egnet til å påvirke etterspørselen etter tjenesten.

Markedsføringsloven § 2 første ledd lyder:
“Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser.”

Markedsrådets myndighet i slik saker fremgår av mfl. § 12 første ledd første punktum:
“Markedsrådet kan forby en handling som rådet finner er i strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av kapittel I eller § 9 c, når det finner at inngrep tilsies av hensyn til forbrukerne, eller, i forhold til § 1 annet ledd av hensyn til likestilling mellom kjønnene.”

Markedsrådets kompetanse er med andre ord begrenset til saker som gjelder de sider ved markedsføringslovens materielle bestemmelser som varetar forbruker- og likestillingshensyn. Kompetansen omfatter ikke de sider av reglene som angår konkurranseforholdet næringsdrivende imellom, herunder regelen i mfl. § 8a om etterlikning av andres tjenester. Det bemerkes i denne sammenheng at saken åpenbart har et konkurranserettslig aspekt som for klager kan synes viktigere enn det forbrukerrettslige aspektet. Markedsrådet har likevel funnet at forbrukeraspektet i saken tilsier en realitetsvurdering av saken.

Det sentrale spørsmål i saken for Markedsrådet, i lys av ovenstående, er om innklagdes markedsføring av sine tjenester som drosje- eller taxivirksomhet er en villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen av de aktuelle tjenester.

Innklagde markedsfører sine tjenester ved bruk av utsagn som “vi kjører turvogn som taxi/drosje”.

Markedsrådet legger til grunn at Vadsø Turvogns virksomhet drives i overensstemmelse med lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy av 21.06.2002 (heretter yrkestransportloven) og tilhørende forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy av 26.03.2003 (heretter yrkestransportforskriften). Markedsrådet legger videre  til grunn at Vadsø Turvogn innehar turvognløyve etter yrkestransportloven § 4, men ikke slik særskilt drosjeløyve som er regulert i lovens § 9.

Det er på det rene at kravene til innehavere av særskilt drosjeløyve er vesentlig strengere enn kravene til innehavere av turvognløyve. Innehavere av drosjeløyve har blant annet en kjøreplikt, plikt til å ha taksameter i bilen og lampe på taket. Innehavere av drosjeløyve plikter i tillegg å være tilgjengelige 24 timer i døgnet. Ingen av disse kravene stilles til innehavere av turvognløyve. Det er med andre ord mulig å inneha turvognløyve uten å fremstå for publikum som en tilbyder av tilnærmet samme tjenester som de med særskilt drosjeløyve utfører.

Det forhold at yrkestransportloven trekker et begrepsmessig skille mellom drosjeløyver og turvognløyver er ikke ensbetydende med at forbrukerne blir villedet av at innehavere av turvognløyver benytter betegnelsen “drosje”. Markedsrådet slutter seg til Forbrukerombudets oppfatning om at ordene “drosje” og “taxi” i gjennomsnittsforbrukerens bevissthet må antas å betegne en trygg transport, med taksameter, utført av en yrkessjåfør med bevilling til å drive persontransport. Markedsrådet antar at det også er vesentlig for forbrukerne at tjenesten har 24-timers tilgjengelighet med mulighet for bestilling av tjenesten over telefon. Forutsigbarhet med hensyn til pris, må i tillegg kunne antas å være et vesentlig element. Det ligger i dette at uttrykket “drosje” må antas å være en generisk betegnelse for transportvirksomhet som oppfyller de nevnte krav. Norges Taxiforbund har ikke godtgjort omstendigheter som tilsier at forbundets medlemmer kan oppnå en enerett til bruk av betegnelsen for sine tjenester, (se varemerkeloven av 3. mars 1961 nr. 4 §§ 2 og 13, jf. fellesmerkeloven av 3. mars 1961 nr. 5 § 2).

Vadsø Turvogn har gått lenger i å tilrettelegge firmaets tjenester for persontransport enn de krav som i alminnelighet stilles til innehavere av turvognløyver, jf.yrkestransportloven § 4.

Det er, slik Markedsrådet forstår yrkestransportloven, ingen hindringer for at Vadsø Turvogn kan gå lenger i servicetilbudet enn de begrensede krav som stilles til innehavere av turvognløyve i alminnelighet.

Vadsø Turvogn har tilrettelagt sine tjenester slik at det for Markedsrådet fremstår som om persontransporten foregår på tilnærmet samme måte og vilkår som den innehavere av særskilt drosjeløyve forestår.

Markedsrådet kan ikke slutte seg til Norges Taxiforbunds anførsler om at forbrukerne får noe annet eller mindre enn det de forventer av en taxi-/drosjetjeneste. Vadsø Turvogn har etter det opplyste egen holdeplass, taksameter, 24-timers service, i tillegg til at bilenes lamper på taket signaliserer at persontransporten drives av Vadsø Turvogn. Videre legges det ut fra sakens opplysninger til grunn at prisen på foretakets tjenester ligger under snarere enn over den prisen man må betale hos Vadsø Taxi for samme type tjeneste.

Norges Taxiforbund har vist til at Vadsø Turvogn, i motsetning til Vadsø Taxi, ikke aksepterer rekvisisjon fra det offentlige for transport for helseforetakene. Markedsrådet kan ikke se at dette forhold har betydning for om Vadsø Turvogns bruk av ordene “drosje” og “taxi” er villedende overfor forbrukerne. Etter liberaliseringen av konkurransen i persontransportmarkedet går det intet skille mellom innehavere av henholdsvis drosjeløyver og turvognløyver i så henseende. Som anført av Forbrukerombudet kan forbrukere i prinsippet møte både turvognselskaper og drosjeselskaper som ikke godtar rekvisisjon som betalingsmiddel. Samtidig er det ikke utelukket at innehavere av turvognselskaper kan oppnå avtale med helsemyndighetene om rekvisisjon. Avtalene med helseforetakene blir lagt ut på anbud, og det er formelt sett ingenting i veien for at turvognselskaper kan vinne disse anbudskonkurransene. Det betyr også at situasjonen kan endre seg i Vadsø. Betegnelsen “drosje” kan derfor ikke under noen omstendigheter anses som et egnet virkemiddel for å skille mellom foretak som aksepterer rekvisisjon og foretak som ikke gjør det.

Markedsrådet vil avslutningsvis bemerke at vurderingen av markedsføringen er konkret. Slik Vadsø Turvogns tjenester fremstår pr. i dag, må de kunne anses å oppfylle kravene til det forbrukerne i alminnelighet må antas å forvente av en taxi-/drosjetjeneste.

I den grad sentrale forventninger til denne type tjeneste ikke oppfylles, vil vurderingen av om markedsføringen er villedende, jf. mfl. § 2, kunne stille seg annerledes. Klagen har etter dette ikke ført frem. Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Tilbake til toppen