MR-2005-18: N.N. – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage fra N.N. over Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere bankenes praksis i forhold til utsendelse av meldinger og beregning av renter.

Forbrukerombudet fant ikke å kunne prioritere noen vurdering av saken. I e-post datert 29.07.2005 krevde klager nedprioriteringsspørsmålet behandlet av Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 01.09.2005. Behandling av saken fant sted den 22.09.2005. Ingen av partene møtte. Ved behandling av saken 22.09.2005 ble det besluttet å innhente en uttalelse fra partene på hvorvidt saken skulle vært avvist av Forbrukerombudet av kompetansegrunner. Klager meddelte pr. e-post datert 07.10.2005 at han ikke hadde ytterligere kommentarer til spørsmålet. Ved brev datert 17.10.2005 fra Forbrukerombudet ble det redegjort nærmere for ombudets syn på kompetansespørsmålet.
Saken ble deretter ferdigbehandlet av Markedsrådet.

Klager reagerer på at flere og flere banker går over til å legge ut kontoutskrifter, varsling om nye prisendringer og andre meldinger i nettbanken, uten at det sendes ut varsel til kundene om at slike nye meldinger ligger klare til gjennomlesing. Klager mener de fleste ikke har tid til å logge seg inn i nettbanken så ofte at de får sjekket nye meldinger og prisendringer raskt nok til eventuelt å skifte bank.

Klager ønsker at Forbrukerombudet innfører nye retningslinjer for hvordan forbrukere skal kunne følge med i denne utviklingen, og mener alle banker som gir meldinger via nettbanken bør sende ut en e-post-varsling om at det er kommet inn nye meldinger. Dersom dette ikke blir gjennomført snarest, vil Forbrukerombudet/Forbrukerrådet i følge klager få en storm av klager på saker hvor forbruker mener ikke å ha fått varsel om at for eksempel prisendringer er blitt utført. Klager mener også varsling om nettbankmeldinger via e-post er en enkel sak å innføre, og at dette vil være en rimelig løsning for begge parter.

Klager reagerer videre på bankenes praksis i forhold til renteberegning ved kontantinnskudd. Det vises til finansavtalelovens § 27, 1. ledd:
“Ved innskudd i kontanter skal renter av beløpet godskrives senest fra og med første kalenderdag etter at innskuddet ble foretatt. Ved annen godskriving av konto skal renter av beløpet godskrives fra og med oppgjørsdagen”.

Klager mener flere og flere banker benytter dette “smutthullet” som gir banken anledning til å sette rentedato dagen etter at man fysisk har vært og satt penger i banken. Klager har blant annet flere ganger opplevd å få debetrenter på sin konto fordi han har satt penger inn fysisk i bankens filial, for deretter å gå inn i nettbanken og overføre pengene til annen konto. Klager mener Forbrukerombudet snarest bør gripe inn og få endret regelverket slik at penger som fysisk blir satt inn på en konto kan benyttes samme dag uten at kunden blir belastet debetrenter.

Klager ønsker at Markedsrådet skal vurdere saken, og viser til den betydning disse punktene har for den enkelte forbrukers sikkerhet for egne penger og mulighet til å hanskes med den nye elektroniske hverdagen som presses frem.

Klager har ikke nedlagt noen formell påstand, men det antas at den vil lyde:
Markedsrådet ber Forbrukerombudet realitetsbehandle saken.

På grunn av stor saksmengde er det nødvendig med en streng prioritering av hvilke saker som skal tas opp til realitetsbehandling hos Forbrukerombudet. For å behandle saker på en mest mulig effektiv måte, er virksomheten for hvert år organisert i en virksomhetsplan. Innenfor de virksomhetsområder som finnes i denne planen, arbeider Forbrukerombudet for å få bredest mulig gjennomslag for ulike typer saker, for eksempel slik at en problemstilling som er av stor praktisk, økonomisk eller sikkerhetsmessig betydning for mange forbrukere tas opp med en hel bransje samtidig.

I virksomhetsplanen for 2005 defineres en rekke større satsningsområder. Arbeidet med de definerte satsningsområdene legger beslag på store ressurser. For å oppnå målet om mest mulig effektiv saksbehandling er det viktig for Forbrukerombudet å i størst mulig grad holde seg til virksomhetsplanen. Forbrukerombudet har ikke mottatt klager fra forbrukere på det aktuelle forholdet, og kan ikke se at forbrukerhensynet er så sterkt i denne saken at det skulle tilsi en høy prioritering i forhold til ombudets øvrige saksmengde.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn ikke å kunne prioritere å ta opp denne saken til behandling.

Når det gjelder spørsmålet om avvisning av saken, har Forbrukerombudet lagt til grunn at en del av klagen gjelder de vilkår enkelte banker har for utsendelse av varsel og kontoutskrifter. Disse vilkårene kunne eventuelt ha vært vurdert i medhold av markedsføringsloven § 9a,  jf. § 13 andre ledd. Klagen gjelder i tillegg bankenes praksis i forhold til renteberegning. Hvorvidt denne delen av klagen faller innenfor eller utenfor Forbrukerombudets kompetanseområde vil avhenge av om klagen gjelder selve lovbestemmelsen eller de vilkår bankene har for beregning av renter. I sistnevnte tilfelle vil Forbrukerombudet eventuelt kunne prøve saken i medhold av markedsføringsloven § 9a.

Forbrukerombudet fastholder at det er hjemmel for å nedprioritere saken.

Forbrukerombudet vil nedlegge slik påstand:
“Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av klage på bankenes praksis i forhold til utsendelse av meldinger og beregning av renter, tas ikke til følge.”

Markedsrådet har etter Forbrukerombudets nærmere redegjørelse om kompetansespørsmålet funnet at saken ligger innenfor ombudets kompetanseområde, jf. markedsføringsloven § 13.

Markedsrådet har i sin praksis lagt terskelen relativt høyt med hensyn til å overprøve Forbrukerombudets avgjørelse om nedprioritering. Bakgrunnen for dette er at Forbrukerombudet som regel selv har den beste oversikt over hvilke saker som foreligger til behandling, og som derfor best kan foreta en prioritering av sakene.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at forbrukerhensynet ikke gjør seg sterkt nok gjeldende til at ombudet kan pålegges å realitetsbehandle saken.

Klagen har etter dette ikke ført frem. Avgjørelsen er enstemmig.

Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere bankenes praksis i forhold til utsendelse av meldinger og beregning av renter, tas ikke til følge.