MR-1999-12: N.N. – Saga Solreiser AS

Forbrukerombudet mottok en henvendelse fra N.N., datert 14.9.98, vedrørende blant annet innklagedes annonse i Aftenposten 9.9.98. Klageren reagerte på at tilbudene i annonsene kun gjaldt hvis to personer reiste sammen. I brev av 28.9.98 kom Forbrukerombudet til at vilkåret ikke kunne anses som stridende mot markedsføringsloven.

Klager krevde i brev av 13.10.98 saken brakt inn for Markedsrådet. Saken ble behandlet 30.9.99. Ingen av partene møtte.

Enslige som reiser til Syden er dermed nødt til å betale full pris. Det finnes mange mennesker som vil eller må reise alene fordi de ikke har noen andre å reise sammen med. En slik diskriminering av enslige er sjokkerende, spesielt med tanke på at 50% av alle husholdninger i Oslo er enslige. Forholdet blir som om Glassmagasinet skulle avertere for diverse tilbud som bare gjaldt for par. Slike vilkår må anses i strid med markedsføringsloven. Forbrukermyndighetene bør ikke godta en slik praksis.

I saken har innklagede anført at man i de fleste tilfeller kan få kjøpt restplassreiser også om man reiser alene. Dersom dette virkelig er tilfelle, må det være villedende å opplyse i annonsen at prisene er avhengig av at man reiser to sammen.

Klager har ikke nedlagt noen påstand, men den antas å lyde:
“Med hjemmel i markedsføringslovens § 12, jf § 9a, forbyr Markedsrådet Saga Solreiser AS å benytte vilkår som forutsetter at to må reise sammen for å benytte seg av det aktuelle pristilbudet.”

Pristilbudene på uspesifiserte reiser gjelder når 2 personer bebor rommet/leiligheten. Personer som reiser alene kan også bestille uspesifisert reise. Disse vil da bli innkvartert i et rom eller en leilighet sammen med en annen person av samme kjønn. Dersom det er ledig kapasitet, er det også mulig å benytte et rom eller en leilighet alene mot å betale et tillegg. Antallet slike rom er noe begrenset.

Restplassannonsene inneholder imidlertid i tillegg også en del tilbud på spesifiserte bosteder. Noen av disse hotellene tillater ikke salg av “halve” dobbeltrom, og disponerer heller ikke enkeltrom. Dersom man vil benytte disse hotellene, må man følgelig reise to sammen. Det må være adgang til å annonsere også for disse reisene, så lenge det fremgår at det gjelder spesielle vilkår. Dette kan enklest gjøres ved at det tas inn en formulering i annonsen av samme type som den påklagede.

Innklagede har ikke nedlagt noen formell påstand, men den antas å lyde:
“Klagerens påstand tas ikke til følge.”

Forbrukerombudet har tidligere hatt denne typen markedsføring til vurdering. Markedsføringen ble ansett utilstrekkelig veiledende og i strid med markedsføringsloven § 3, fordi det ikke ble opplyst at det var en forutsetning for tilbudet at to reiste sammen. I den aktuelle annonsen er begrensningen inntatt. Forbrukerombudet finner derfor at annonsen verken er villedende og i strid med markedsføringsloven § 2, eller utilstrekkelig veiledende og i strid med markedsføringsloven § 3.

Forbrukerombudet anser heller ikke vilkårene om at to må reise sammen, eller at enslig reisende må dele rom med en annen, som urimelige og i strid med markedsføringslovens § 9a. Det er vanlig å knytte vilkår til og sette begrensninger for spesielt prisgunstige tilbud. Det forutsettes at begrensningene kommer klart frem for forbruker.

Tilbudene ekskluderer ikke enslige. De uspesifiserte restplassene i annonsen kan benyttes hvis man deler bosted med en annen person. Spesifiserte restplasser kan benyttes dersom man reiser sammen med en annen, noe som må antas å være aktuelt også for mange enslige. De aller fleste tilbud innen reisemarkedet kan benyttes av enkeltpersoner. At en som ønsker eller må reise alene ikke kan benytte seg av enkelte av mange prisgunstige tilbud, kan nok oppleves som irriterende, men er ikke et spørsmål som rammes av markedsføringslovens § 9a.

Forbrukerombudet har ikke funnet grunn til å be om en nærmere begrunnelse for at tilbudet kun gjelder dersom man reiser med en annen person, idet det høyst sannsynlig ligger økonomiske besparelser i for eksempel at to kan bo på rom sammen.

Det fremgår av saken at det i de fleste tilfeller er mulig å bestille de annonserte reisene også om man ønsker å reise alene. I slike tilfeller vil man bli innkvartert sammen med en annen person av samme kjønn. Dersom det er ledig kapasitet, er det også mulig å betale et tillegg for å benytte rom eller leilighet alene. For å kunne benytte seg av enkelte av tilbudene, må man imidlertid være to som reiser sammen. Ut fra det opplyste gjelder dette i de tilfellene hvor hotellet på reisemålet ikke aksepterer salg av “halve” dobbeltrom. Dette er forhold som turoperatøren ikke kan kontrollere.

Det er neppe adgang til anse et avtalevilkår som urimelig, selv om det medfører at enkelte personer ikke kan benytte seg av spesielt gunstige tilbud, så lenge vilkåret er saklig begrunnet. Vilkåret i den foreliggende sak har etter Markedsrådets oppfatning en slik saklig begrunnelse, og anses derfor ikke som urimelig.

Det er imidlertid også et spørsmål om vilkåret kommer til uttrykk på en måte som er villedende. Det bør her bemerkes at innklagede endret ordlyden i vilkåret på oppfordring fra Forbrukerombudet. Imidlertid er det slik at formuleringen nok gir et noe feilaktig inntrykk av hvilke betingelser som gjelder, ettersom det er mulig å reise alene på de fleste av reisene. I motsetning til en rekke andre saker hvor spørsmål om villedende markedsføring er reist, er det dog slik at innklagede på ingen måte fremstiller produktene eller vilkårene som mer gunstige enn det er grunnlag for. Tvert imot gir annonsen uttrykk for mer restriktive vilkår enn det som reelt sett er tilfelle. Det må i tillegg tas hensyn til den begrensede plass som er tilgjengelig i de annonser som typisk benyttes for å markedsføre restplassreiser. Videre er det slik at en potensiell kjøper uansett må ta kontakt for å inngå avtale, og vil i den forbindelse motta nærmere informasjon. I så måte skiller markedsføringen seg fra tilfeller hvor kundene bare mottar den informasjon som fremgår av annonsen.

Etter en konkret vurdering har Markedsrådet på bakgrunn av ovenstående kommet til at de påklagede vilkår ikke er urimelige. Markedsføringstiltaket kan heller ikke sees å være villedende i en slik grad at det strider mot markedsføringslovens § 2. Klagen har således ikke ført frem. Avgjørelsen er enstemmig.