MR-1999-04: Dyrebeskyttelsen Norge – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage over Forbrukerombudets nedprioritering av klage på Norges Bondelags brosjyre "Dyra på garden".

Vedtak av 28.4.1999

Klager: Dyrebeskyttelsen Norge

Innklaget: Forbrukerombudet

Markedsrådets sammensetning:
1. Førstebyfogd Eva Nygaard Ottesen
2. Førsteamanuensis Henriette Sinding Aasen
3. Ekspedisjonssjef Sæmund Lombnæs
4. Overtannlege Anne Grethe Beck Andersen
5. Amanuensis Eva Opshaug Teigen
6. Rådgiver Sindre Fjell
7. Seniorrådgiver Per Øivind Andresen
8. Advokat Cathrine Lødrup
9. Studierektor Stein Erik Selfors

1. Sakens bakgrunn

Saken gjelder klage over Forbrukerombudets nedprioritering av klage på Norges Bondelags brosjyre “Dyra på garden”.

Dyrebeskyttelsen Norge klagde 16.9.98 på brosjyren “Dyra på garden”, da foreningen mente at brosjyren var i strid med markedsføringsloven. Forbrukerombudet innhentet i brev av 24.9.98 en uttalelse fra Norges Bondelag, som tilbakeviste klagen. Forbrukerombudet kunne ikke slutte seg til Bondelagets vurderinger, men fant 17.12.98 likevel at forbrukerhensynet ikke gjorde seg gjeldende på en slik måte at det var nødvendig å foreta en videre behandling av saken fra ombudets side.

Dyrebeskyttelsen Norge aksepterte ikke Forbrukerombudets standpunkt, og krevde den 7.1.99 avgjørelsen om nedprioritering brakt inn for Markedsrådet.

Saken ble behandlet i Markedsrådet 15.3.99. Begge parter møtte.

2. Klagers anførsler

MR-sak 4/99: Dyrebeskyttelsen Norge – Forbrukerombudet –

Den aktuelle brosjyren gir et villedende og utilstrekkelig inntrykk, både alene og sett i sammenheng med resten av materiellet i undervisningsopplegget som brosjyren er en del av. Brosjyren gir et grunnleggende feilaktig inntrykk, og graden av feilinformasjon er høy. Brosjyren deles ut i skolene, og saken angår derfor alle skolebarn. Barna har ingen mulighet til å unnslippe brosjyren dersom læreren bestemmer seg for å benytte den i undervisningen. Læreren har ingen mulighet til selv å foreta en objektiv vurdering av brosjyren, med mindre han på forhånd besitter spesialkunnskap. Så vidt klager kjenner til, blir denne type materiell ikke kontrollert av noen sentral instans, da materiellet blir sendt direkte til skolene. Skolen har heller ikke mulighet til å kontrollere alt materiell som det er aktuelt å bruke, og det blir derfor viktig at markedsføringsloven rammer denne form for markedsføring.

Barn og deres foresatte forventer at informasjon som blir gitt i skolen er korrekt og dekkende. Brosjyren rammer dermed skolen, siden den svekker skolens funksjon og rykte som objektiv kunnskapsformidler. Også foreldrene rammes, ettersom de mister kontrollen over hva barna lærer.

Barn er både nåtidige og fremtidige forbrukere, og markedsføring overfor barn får dermed dobbel effekt. Brosjyren har betydning for barns valg av produkttyper nå og i fremtiden, og innvirker på barnas holdninger. Informasjonen gjelder en hel næring, og det må ha betydning hvilke holdninger fremtidige generasjoner får til næringen. Barn og ungdom har behov for særlig vern overfor påvirkning, og i særdeleshet overfor den påvirkning som fremkommer indirekte, gjennom mangelfulle fremstillinger og halvsannheter.

På denne bakgrunn mener klager at hensynet til forbrukerne tilsier at saken bør realitetsbehandles.

Klager nedlegger slik påstand:
Klager fastholder at brosjyren “Dyra på garden” er i strid med markedsføringsloven og ber Markedsrådet pålegge Forbrukerombudet å realitetsbehandle saken.

3. Forbrukerombudets anførsler

Forbrukerombudet har stor saksmengde og det er nødvendig med en streng prioritering av hvilke saker som skal tas opp til realitetsbehandling. For at saken skal tas opp til behandling er det derfor nødvendig at saksforholdet har stor praktisk, økonomisk eller sikkerhetsmessig betydning for forbrukerne. Enkelthenvendelser har betydning, særlig for planleggingen av ombudets virksomhet. Imidlertid har hver enkelt klage ofte marginal betydning. Forbrukerombudet må derfor ha adgang til å nedprioritere saker. Markedsrådet har vært til bakeholden med å overprøve Forbrukerombudets prioriteringer, og dette er en praksis Markedsrådet bør holde fast ved.

Markedsføring overfor barn og unge er blant de områder Forbrukerombudet generelt prioriterer høyt. Skoler og barnehager har etter hvert fremstått som en viktig markedsføringsarena for de næringsdrivende. Forbrukerombudets mål er å sikre at barn og unge ikke utsettes for reklamepåvirkning som er urimelig eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.

Etter Forbrukerombudets oppfatning må Norges Bondelag anses for å drive næringsvirksomhet. Brosjyren er landbruksnæringens egen informasjon/markedsføring av den virksomhet landbruket driver og de produktene den kan levere. Det kan muligens reises spørsmål om den presentasjonen som gis i tilstrekkelig grad er overensstemmende med virkeligheten, men etter Forbrukerombudets mening tilsier ikke forbrukerhensynet i denne saken at det blir foretatt en videre behandling av den. Det er ukjent i hvilken utstrekning brosjyren faktisk blir benyttet og på hvilke klassetrinn. Brosjyren er i tillegg del av en større undervisningspakke, og det vil kreve store ressurser dersom Forbrukerombudet skal behandle saken. Det er viktig at loven tolkes slik at den favner vidt, men en slik forståelse åpner også for pressgruppers bruk av loven i politisk øyemed. Forbrukerombudet finner at saken heller bør drøftes i andre fora.

Forbrukerombudet vil nedlegge følgende påstand:
Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av saken tas ikke til følge.

4. Markedsrådets bemerkninger

For Markedsrådet dreier saken seg kun om spørsmålet om nedprioritering, og det vil således ikke bli tatt standpunkt til om den påklagede brosjyren er i strid med markedsføringsloven.

Som utgangspunkt er Markedsrådet svært forsiktig med å overprøve Forbrukerombudets prioritering av oppgaver. Forbrukerombudet har selv den beste oversikten over hvilke saker som foreligger, og følgelig det beste grunnlaget for å vurdere hvilke saker som bør prioriteres. Det er derfor kun i unntakstilfeller at Markedsrådet vil overprøve ombudets vurdering.

Etter Markedsrådets oppfatning kan innholdet i brosjyren vurderes av andre instanser, eksempelvis innen skolevesenet. Markedsrådet finner imidlertid at dette ikke i seg selv stenger for at Forbrukerombudet realitetsbehandler saken.

Konkret sett finner Markedsrådet grunn til å legge vekt på at den aktuelle brosjyren på grunn av distribueringsformen har potensiale til å nå et stort antall personer. Brosjyren retter seg i tillegg mot barn. Markedsføring overfor barn og unge er et område som er prioritert høyt av Forbrukerombudet. Disse forhold tilsier en realitetsbehandling av saken. Markedsrådet understreker at det i denne vurderingen ikke er tatt stilling til realiteten i saken.

På denne bakgrunn finner Markedsrådet at saken bør realitetsbehandles. Klagen har således ført frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

5. Vedtak

Forbrukerombudet pålegges å realitetsbehandle saken.

Tilbake til toppen