Forbrukertilsynet/Lov og rett/Markedsrådets vedtak/MR-1998-07: Bellini of Norway AS – Forbrukerombudet

MR-1998-07: Bellini of Norway AS – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage på Forbrukerombudets vedtak av 12.09.97.

Vedtak 03.08.98

Klager: Bellini of Norway AS og N.N

Innklaget: Forbrukerombudet

FO forbød Bellini of Norway AS og N.N å benytte et markedsføringskonsept der forskjellige former for premier som sport og fritids-kikkert “av høyeste kvalitet” og luksuspremien “Turbo 2000” støvsuger eller andre produkter tilbys forbrukerne med formuleringer som gir inntrykk av at produktene har en viss standard og kvalitet, så lenge påstandene ikke er dokumentert eller det åpenbart ikke er samsvar mellom forbrukernes reklameskapte forventninger og produktenes reelle kvalitet.

I sin klage til Markedsrådet hevdet klagerne at FOs vedtak led av flere feil som måtte føre til opphevelse. De anførte at beskrivelsen av hva som var forbudt var altfor lite konkret i sin utforming, og at markedsføringslovens § 14 ikke hjemlet adgang for FO til å fatte et vedtak av så generell karakter. Videre anførte klagerne at den del av vedtaket som rettet seg mot N.N var i strid med markedsføringslovens § 12 annet punkt.

Når det gjaldt spørsmålet om vedtaket var for generelt utformet uttalte Markedsrådet at hvis vedtaket ikke også rammer andre premier/produkter som tilbys i samme form for markedsføring, vil et forbudsvedtak være formålsløst overfor denne type markedsføringskonsept. Etter Markedsrådets syn må denne form for markedsføring kunne forbys, uavhengig av arten av den premie som tilbys i det konkrete tilfelle. Markedsrådet mente derfor at vedtaket på dette punkt tilfredstilte kravene i markedsføringsloven, og at det var i overensstemmelse med Markedsrådets tidligere praksis. Når det gjaldt klagen på den del av vedtaket som rettet seg mot N.N la Markedsrådet vekt på at et forbudsvedtak rettet mot firmaet alene ikke ville ha noen effekt for fremtiden, idet bruken av firmanavnet “Bellini of Norway AS” var kjent ulovlig ved Borgarting lagmannsretts dom av 20.03.97, samt på N.Ns sentrale posisjon og derved hans ansvar for utformingen av markedsføringstiltakene i både nevnte firma og det nyopprettede firmaet Charlie Postordre AS. Markedsrådet var derfor enig med FO i at det var nødvendig å rette vedtaket mot N.N. Markedsrådet stadfestet FOs vedtak.

1. Saksforholdet

Saken gjelder klage på Forbrukerombudets vedtak av 12.09.97 hvor klagerne forbys å benytte et markedsføringskonsept der forskjellige former for premier, som sports- og fritid-kikkert «av høyeste kvalitet» og «luksuspremien» «Turbo 2000» støvsuger eller andre produkter, tilbys forbrukerne med formuleringer som gir inntrykk av at produktene har en viss standard og kvalitet, så lenge påstandene ikke er dokumentert eller det åpenbart ikke er samsvar mellom forbrukernes reklameskapte forventninger og produktenes reelle kvalitet.

Vedtaket lyder:
1. Med hjemmel i markedsføringslovens § 14, jf mfl. §§ 1 og 2 forbyr Forbrukerombudet firmaet Bellini of Norway AS og N.N å benytte et markedsføringskonsept der forskjellige former for premier som sport og fritidskikkert «av høyeste kvalitet» og luksuspremien «Turbo 2000» støvsuger eller andre produkter tilbys forbrukerne med formuleringer som gir inntrykk av at produktene har en viss standard og kvalitet, så lenge påstandene ikke er dokumentert eller det åpenbart ikke er samsvar mellom forbrukernes reklameskapte forventninger og produktenes reelle kvalitet.

2. Med hjemmel i markedsføringslovens § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Bellini of Norway AS skal betale kr 300.000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

3. Med hjemmel i markedsføringslovens § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at N.N som reell eier og/ eller leder og/eller enestyrer og/eller daglig leder i Bellini of Norway AS eller et annet firma skal betale kr 100.000,- i tvangsgebyr dersom han overt rer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets forbud under punkt 1 ovenfor.

Ved dom av 20.03.97 i Borgarting lagmannsrett ble Bellini of Norway AS` bruk av dette firmanavnet kjent ulovlig. Firmaet Bellini of Norway AS vil imidlertid ifølge firmaattest fortsatt eksistere som juridisk person, men kun som et holdingselskap. Den 13.08.97 ble det stiftet et nytt selskap med firmanavnet Charlie Postordre AS. N.N er både daglig leder og styreleder i begge firmaer.

Advokatfirmaet Selmer ved advokat Jeppe Normann klaget den 3.10.97 på vedtaket av 12.9.97 på vegne av klagerne. Klagen inneholdt også begjæring om oppsettende virkning. Forbrukerombudet fant ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta begjæringen til følge.

Saken ble brakt inn for Markedsrådet ved Forbrukerombudets sakssammendrag av 4.5.98.

Saken ble behandlet i Markedsrådet 15.6.98. Forbrukerombudet møtte. Klagerne møtte ikke personlig, men var representert ved sin prosessfullmektig Advokatfirma Selmer v/advokat Jeppe Normann v/advokatfullmektig Thomas Brandi.

2. Forbrukerombudets anførsler

Forbrukerombudet har siden 1989 behandlet 246 saker vedrørende Bellini of Norway AS` markedsføring. Sakene reiste spørsmål etter ulike bestemmelser i markedsføringsloven. I 1994 tok Bellini of Norway AS i bruk premier i sin markedsføring. Dette førte til at Forbrukerombudet den 20.03.95 fattet vedtak i sak nr. 95-0379 etter markedsføringsloven § 14, jf samme lov § 5, mot Bellini of Norway AS v/styrets formann N.N.

Forbrukerombudet mottok i 1996-1997 en rekke klager på 2 nye markedsføringstiltak iverksatt av Bellini of Norway AS. Som følge av klagene ble vedtak etter markedsføringsloven § 14, jf samme lov §§ 1 og 2, fattet 12.9.97.

1. Vedtakets avgrensning

Forbrukerombudet anfører at det i vedtaket er nevnt flere forhold vedrørende direktemarkedsføringen til Bellini of Norway AS for å illustrere firmaets markedsføringskonsept. Vedtakets materielle innhold er imidlertid begrenset til det som fremgår av ordlyden i punktene 1-3 i slutningen.

2. Vedtakets generelle karakter

Forbrukerombudet har i henhold til markedsføringsloven § 14, jf § 12, hjemmel til å treffe vedtak om forbud mot tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 1, dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

Forbrukerombudet anfører at vedtaket forbyr et bestemt markedsføringskonsept. Konseptets fremste kjennetegn er at et bestemt produkt, premien, markedsføres på en meget iøynefallende måte og fremstår med stor lokkeeffekt for å skaffe oppmerksomhet til firmaets øvrige varesortiment.

Selve beskrivelsen av den handling som forbys i vedtakets punkt 1, er todelt:
Vedtaket er i første del forankret i 2 konkrete markedsføringstiltak der premiene var en sports- og fritidskikkert, angivelig av høyeste kvalitet, og «luksuspremien» «Turbo 2000» støvsuger. Vedtaket er ment å ramme videre enn bare uttrykket «luksus-premie» og bruken av superlativformer som «av høyeste kvalitet». Det som forbys, er bruken av formuleringer som gir inntrykk av at produktene har bedre standard og kvalitet enn det som kan eller vil kunne dokumenteres eller åpenbart reelt sett er tilfellet.

Formuleringen «eller andre produkter …» i andre del presiserer at forbudet også gjelder selv om premieproduktene byttes ut eller formuleringene endres ved at enkelte ord byttes ut. Det avgjørende vil være hva slags totalinntrykk markedsføringen gir, og hvilke forventninger den er egnet til å skape hos forbrukerne vedrørende produktenes standard og kvalitet.

I utgangspunktet står den næringsdrivende fritt til å gi bort produkter. Det å tilby gratis gaver i markedsføringsøyemed, må imidlertid anses som en handling som isolert sett faller innenfor markedsføringsloven.

Bellini of Norway AS tilbyr forbrukerne ulike premier som et ledd i markedsføringen av sitt totale varesortiment. Markedsføringstiltakene er således egnet til å påvirke etterspørselen etter Bellini of Norway AS sine varer. Markedsføringen går ut på at forbrukerne i personlig adressert direktereklame orienteres om at de har vunnet en bestemt angitt premie. For å motta premien må forbrukeren på forhånd enten bestille varer for minimum kr 150,- eller betale kr 50,- i form av krysset sjekk til dekning av porto- og ekspedisjonskostnader. Forbrukernes forventninger til produktet er basert på beskrivelsen i markedsføringsmaterialet. Det innebærer at beskrivelsen av produktets standard og kvalitet blir meget viktig for å fange forbrukernes interesse. Firmaet er derfor naturlig nok interessert i å gjøre produktbeskrivelsen mest mulig forlokkende i direktereklamen, slik at effekten av markedsføringen kan bli størst mulig. Etter antall klager å dømme er det tydelig at tiltakenes lokkeeffekt er stor. Det som gjør denne markedsføringen villedende og dermed lovstridig, er det manglende samsvar mellom det inntrykk formuleringene gir vedrørende produktenes standard og kvalitet, og det som reelt sett er tilfellet.

Formuleringen «eller andre produkter…» er nødvendig for å hindre at forbudet vil kunne omgås ved at de konkrete premiene blir byttet ut med andre produkter i et ellers tilsvarende markedsføringskonsept. I juletrekningen i 1996 var premien en sports- og fritidskikkert. Ved premietrekningen sommeren 1997 var premien en «Turbo 2000» støvsuger. Charlie Postordre AS har etter at vedtaket ble fattet den 12.09.97, satt i verk 4 tilsvarende markedsføringstiltak med bruk av premier. Selve produktet som forbrukeren har vunnet, har vært nytt hver gang. Ved gavetildelingen høsten 1997 i FO sak nr. 1997-1933 m.fl. var gevinsten en elektrisk kjøkkenmaskin. I offisiell premiekunngjøring, datert 14.11.97, FO sak 1997-2312 m.fl., gjaldt det kontantpremie på inntil 125.000 kroner med rett til 2 ekte diamanter og en burgunderrød granat. I offisielt eierbevis, datert 14. november 1997, FO sak nr. 1997-2337 m.fl., var premien en stereo kassettspiller også inkl. hodetelefoner.

Tillegget «eller andre produkter…» innebærer ikke at meningsinnholdet i beskrivelsen i første del av vedtaket endres. Forbrukerombudet har med utformingen av vedtaket ment å forby klagerne å anvende en bestemt form for markedsføringstiltak med stor lokkeeffekt, der kvalitetsformuleringer gir inntrykk av at produktene har bedre standard og kvalitet enn det som reelt sett er tilfellet eller kan dokumenteres. For at vedtaket skal ha en hensikt, må forbudet eventuelt kunne omfatte andre produkter enn bare kikkerten og støvsugeren som angitt i første del. Det avgjørende må være den fokusering på udokumenterte eller villedende kvalitetsformuleringer som finner sted, og ikke selve premiene. Dette innebærer at klagerne ikke kan få medhold i sin anførsel om at det er umulig å si hvilke salgsgjenstander som vil rammes av vedtaket.

I motsetning til det som var tilfellet i sak nr. 12/1983, da Forbrukerombudets vedtak ble opphevet fordi det ikke var forankret i konkrete produkteksempler, er vedtaket mot Bellini of Norway AS og N.N konkretisert med eksempler på hvilke markedsføringstiltak som forbys.

Også i sak nr. 23/1992 fikk klager medhold i at Forbrukerombudets vedtak var for generelt utformet. Heller ikke der var Forbrukerombudets vedtak konkretisert med eksempler.

Markedsrådet hadde imidlertid følgende bemerkning:
«Når det gjelder markedsføring ved annonser el. lign. forutsetter dette at en næringsdrivende har brukt et utsagn i strid med loven, og at det er dette utsagnet som kan forbys. Når Markedsrådet i sine vedtak gjør bruk av tillegg som forbyr «lignende» utsagn, gjøres dette for å understreke at forbudet også gjelder om utsagnet endres ved at enkelte ord byttes ut med andre, uten at meningen forandres.»

Forbrukerombudet vil anføre at vedtaket mot Bellini of Norway AS og N.N er i overensstemmelse med Markedsrådets egen praksis med hensyn til formulering av vedtak, og viser eksempelvis til slutningen i sakene 19/1991, 18/1995, 11/1996, 14/1996 og 20/1996.

Etter Forbrukerombudets syn gir markedsføringsloven § 14, jf § 12, tilstrekkelig hjemmel for utformingen av det aktuelle vedtaket.

Vedtaket innebærer på ingen måte noen hindring eller totalforbud mot videre markedsføring. Så lenge beskrivelser av premieproduktene ikke åpenbart mangler samsvar med de forventninger formuleringene er egnet til å skape, eller kvaliteten som beskrives, kan dokumenteres, vil ikke vedtaket være noen hindring for videre markedsføring.

3. Vedtak rettet mot .N.N

Forbrukerombudet har i henhold til markedsføringsloven § 14, jf § 12, også hjemmel til å rette vedtak om forbud mot medvirkere. Klagerne anfører at vedtakets pkt. 3 er i strid med markedsføringslovens § 12 annet ledd og viser til at det ikke kan være lovgivers intensjon for fremtiden å legge et så generelt annonseringsforbud på skuldrene til N.N, uansett hvilket firma han måtte arbeide i.

Markedsføringsloven § 12 annet ledd ble endret ved lovendring 22. desember 1995 nr. 76 med ikrafttredelse 1. januar 1996. Av bestemmelsens forarbeider fremgår det at en klargjøring av medvirkeransvaret stod sentralt. Det vises til Ot. prp. nr. 34 (1994-95) s. 27 flg. vedrørende behovet for å ramme medvirkning i relasjon til såvel medvirkende virksomheter som personer bak slike virksomheter. Det er etter lovendringen ikke tvil om at også annonseorganer og andre medvirkende virksomheter har et selvstendig ansvar for etterlevelse av markedsføringsloven.

Når det gjelder medvirkende personer, er det fremhevet at hensynet til en mest mulig effektiv lov tilsier at det er nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes. Det er spesielt fremhevet at vedtak omgås ved at det opprettes nye selskaper, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye selskapet. Videre fremgår det at bestemmelsen vil omfatte faktisk medvirkning i form av reell innflytelse når det gjelder den aktuelle markedsføring. Som eksempel på personer som vil kunne omfattes av bestemmelsen kan nevnes daglig ledere, disponenter, avdelingssjefer, markedsføringssjefer og styremedlemmer.

Det er på det rene at Charlie Postordre AS ble opprettet som en direkte følge av dommen i Borgarting Lagmannsrett. Bellini of Norway AS eksisterer riktignok fortsatt som juridisk person, men mye tyder på at Charlie Postordre AS i realiteten er en direkte fortsettelse av Bellini of Norway AS. De omtalte tiltak som Charlie Postordre AS har iverksatt etter at vedtaket ble fattet, vitner om at Charlie Postordre AS akter å videreføre Bellini of Norway AS sitt markedsføringskonsept. Av hensyn til at vedtaket mot Bellini of Norway AS kunne omgås ved opprettelsen av Charlie Postordre AS, var det nødvendig også å rette forbudsvedtaket mot N.N personlig.

Når det gjelder tvangsgebyr, ser Forbrukerombudet ingen grunn til ikke å fastsette slikt gebyr i denne saken, og viser til begrunnelsen i sitt vedtak.

Forbrukerombudet har nedlagt slik påstand:
Klagen tas ikke til følge, og Forbrukerombudets vedtak av 12.09.97 mot Bellini of Norway AS og N.N stadfestes.

3. Klagernes anførsler

Klagerne hevder at Forbrukerombudets vedtak lider av flere feil som må føre til opphevelse.

1. Vedtakets avgrensning

Klagerne anfører at det kun er innholdet i punktene 1-3 på side 5 i vedtaket som er tema for Forbrukerombudets avgjørelse, og at det er enighet om dette.

2. Vedtakets generelle karakter

Klagerne anfører at markedsføringsloven § 14, jf § 12, ikke hjemler adgang for Forbrukerombudet til å fatte vedtak av så generell karakter. Det som kan forbys, er «en handling», og en naturlig forståelse av dette uttrykket vil i denne sammenhengen være en nærmere konkret angitt markedsførings-aktivitet. I vedtaket forbys klagerne å benytte ulike markedsføringskonsepter som de foreliggende med sports- og fritidskikkert og støvsuger. Vedtaket omfatter også:
«….andre produkter (som) tilbys forbrukerne med formuleringer som gir inntrykk av at produktene har en viss standard og kvalitet, så lenge påstandene ikke er dokumentert eller det åpenbart ikke er samsvar mellom forbrukernes reklameskapte forventninger og produktenes reelle kvalitet.»

Klagerne mener at vedtaket mister sin nødvendige konkrete form når det omfatter «andre produkter», og i tillegg angir et vagt vurderingskriterium for hvilke markedsføringskonsepter som forbys. «En handling» ville i lovens forstand i dette tilfelle i så fall være markedsføringen av støvsugeren eller kikkerten. Lovens ordlyd taler derfor mot at vedtaket er gyldig.

Videre anføres det at vedtakets generelle formulering fremstår som en mer eller mindre presis gjengivelse av mfl. §§ 1 og 2. Klagerne kan dermed bli ilagt tvangsmulkt ved videre virksomhet uten at det fattes nytt vedtak av Forbrukerombudet eller Markedsrådet. Etter lovens system må det imidlertid fattes vedtak som fastslår at den konkrete handling er ulovlig før det kan pålegges tvangsmulkt. Vedtaket bryter således også med lovens system. I forhold til Forbrukerombudets anførsel om at formuleringen skal hindre omgåelser, mener klagerne at dette hensynet ikke kan tilsi at lovens prosessuelle ordning settes til side.

Klagerne kan ikke se at Forbrukerombudets henvisning til sak 23/92 kan gi grunnlag for at vedtaket må godtas. Markedsrådets uttalelse om at det kan nedlegges forbud mot «lignende utsagn», innebærer kun at synonymer eller utsagn med samme meningsinnhold kan rammes. Dette er ikke tilfelle her, hvor det dreier seg om et mer omfattende skjønnstema. Det vises til følgende utta lelse i saken:
«Henvisningen til bruk av bilder, tekst og lay-out «som gir inntrykk av at Rimi er billigst» går etter Markedsrådets mening langt utover hva et forbudsvedtak kan rette seg mot. Det er utallige måter å uttrykke seg på i et reklamebudskap, og FO kan ikke ramme alle i samme forbudsvedtak. Noe annet er at FO i den tekst som ledsager forbudsvedtaket, kan orientere om hvilke krav som gjelder dersom selskapet vil påberope seg å være «billigst». Det er nærmest en slik orientering som er gitt i det som her fremstår som et vedtak i medhold av mfl. § 14.»

Denne uttalelsen støtter påstanden om at vedtaket er for lite konkret. Formuleringen i vedtaket fremstår mer som en generell orientering enn som et forbudsvedtak. Klagerne finner støtte for synspunktet om manglende lovhjemmel også i Odelstingsproposisjon nr. 34 1994-95, hvor betydningen av klare og presise vedtak er fremhevet. Ut fra rettssikkerhetsbetraktninger er det uheldig å pålegge tvangsmulkt med grunnlag i et vagt og skjønnsmessig utformet vedtak.

Klagerne mener at nærværende sak har lignende problemstillinger som Markedsrådets sak 12/1983, og påberoper seg at Markedsrådet der har gitt lignende uttalelse som i sak 23/1992. De har forøvrig vist til andre Markedsrådssaker – 15/1985, 3/1991 og 19/1991.

Klagerne kan ikke se at de øvrige avgjørelser som Forbrukerombudet har påberopt seg, kan tilsi at vedtaket er gyldig.

Klagerne har uttalt at det jo er premienes kvalitet forbrukerne har klaget over, og at det burde være dette saken dreiet seg om. De har også anført at om de i lang tid har vært i Forbrukerombudets søkelys, kan dette ikke tillegges vekt.

3. Vedtak rettet mot N.N

Klagerne anfører at vedtakets punkt 3, som er rettet mot N.N, er i strid med markedsføringsloven § 12 annet ledd.

De mener at det ikke kan være lovgivers intensjon for fremtiden å legge et så generelt annonseringsforbud på skuldrene til N.N, uansett hvilket firma han måtte arbeide i. Det hevdes at N.N således vil være forhåndsdømt i fremtidige saker hvor både sakens natur og de formelle forhold rundt virksomheten kan være vesentlig forskjellige fra det som ligger til grunn for vedtaket.

4. Tvangsgebyrenes størrelse

Subsidiært anfører klagerne at tvangsgebyrene er satt for høyt, og at Markedsrådet nedsetter beløpene etter skjønn.

Klagerne har nedlagt slik påstand:
1. Forbrukerombudets vedtak av 12. september 1997 oppheves.
2. Subsidiært: Tvangsgebyrenes størrelse nedsettes til et beløp etter Markedsrådets skjønn.
3. Bellini of Norway AS og N.N tilkjennes saksomkostninger.

4. Markedsrådet bemerker

Det er ikke klaget over vedtakets innhold i den grad det retter seg mot Bellini of Norway AS og gjelder bruk av begrepene “Turbo 2000” støvsuger og fritidskikkert “av høyeste kvalitet”. Det er ikke bestridt at bruk av disse formuleringer ikke er dokumentert, og at det åpenbart ikke i samsvar mellom forbrukernes reklameskapte forventninger og produktenes reelle kvalitet. Markedsrådet går derfor ikke nærmere inn på vurderingen av selve markedsføringstiltaket.

Det klagen gjelder, er at vedtaket er for generelt og for vidtfavnende, ved at det i vedtaket benyttes følgende formulering: « .. eller andre produkter tilbys forbrukerne med formuleringer som gir inntrykk av at produktene har en viss standard og kvalitet». Klageren mener også at vedtak ikke kan rettes mot N.N.

Når det gjelder spørsmålet om vedtaket er for generelt utformet, viser Markedsrådet til betydningen av at ethvert vedtak utformes så klart og presist som mulig, og at dette er ikke minst viktig etter at vi fikk bestemmelsene om tvangsgebyr.

Ethvert forbudsvedtak fra Markedsrådet og Forbrukerombudet inneholder to elementer. Det konstaterer at en handling er ulovlig, og det retter seg mot fremtiden for å forhindre at den ulovlige handlingen gjentas.

Det er i tråd med Markedsrådets tidligere praksis at forbudsvedtak også retter seg mot lignende handlinger enn den som finnes ulovlig, for å understreke at forbudet også gjelder selv om handlingen endres ved at f.eks. enkelte ord byttes ut med andre uten at meningsinnholdet forandres, se Markedsrådssak nr. 23/1992. Mår Markedsrådet i den saken allikevel kom til at klager måtte få medhold i at vedtaket var for generelt utformet og derfor måtte bli å oppheve, var det fordi det vedtak som forelå, manglet angivelse av hvilket utsagn som direkte ble forbudt. Det er ikke tilfellet i nærværende sak.

Det produkt som markedsføres av Bellini of Norway AS, er postordrekataloger.

Markedsføringstiltaket er premier av ulike slag. Det som forbys, er bruk av formuleringer i markedsføringen som gir inntrykk av at produktene/premiene har bedre standard og kvalitet enn det som kan eller vil kunne dokumenteres. Som nevnt ovenfor, er klager enig i at “høyeste kvalitet” om kikkerten og «Turbo 2000» støvsuger er villedende. Hvis vedtaket ikke også rammer andre premier/produkter som tilbys i samme form for markedsføring, vil et forbudsvedtak være formålsløst overfor denne type markedsføringskonsept. Etter Markedsrådets syn må denne form for markedsføring kunne forbys, uavhengig av arten av den premie som tilbys i det konkrete tilfelle.

Markedsrådet mener derfor at Forbrukerombudets vedtak på dette punkt tilfredsstiller kravene i markedsføringsloven, og at det er i overensstemmelse med Markedsrådets tidligere praksis.

Klagen gjelder også den del av vedtaket som retter seg mot N.N.

Forbrukerombudet har etter markedsføringsloven § 14, jf § 12, hjemmel til å rette vedtak mot virksomheter og personer som har medvirket til at handlingen fant sted. Et forbudsvedtak rettet mot Bellini of Norway AS, vil ikke ha noen effekt for fremtiden, idet bruken av firmanavnet «Bellini of Norway AS» er kjent ulovlig ved Borgarting lagmannsretts dom av 20. mars 1997. N.N var daglig leder og styreleder i dette selskapet, og han har følgelig «medvirket til at handlingen fant sted». Som en konsekvens av dommen ble det den 13. august 1997 stiftet et nytt selskap med firmanavnet Charlie Postordre AS. N.N er daglig leder og styreleder også i dette selskapet. Dette selskapet har fortsatt samme type markedsføring som Bellini of Norway AS gjorde tidligere. Markedsrådet er derfor enig med Forbrukerombudet i at det er nødvendig, for at vedtaket ikke skal bli virkningsløst, også å rette vedtaket mot N.N, på grunn av hans sentrale posisjon i begge selskapene, og derved hans ansvar for utformingen av markedsføringstiltakene.

Etter dette stadfester Markedsrådet Forbrukerombudets vedtak av 12. september 1997.

Markedsrådet har heller ingen bemerkninger til at Forbrukerombudet har fattet vedtak om tvangsgebyr eller til gebyrenes størrelse.

Avgjørelsen er enstemmig.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge, og Forbrukerombudets vedtak av 12. september 1997 mot Bellini of Norway AS og N.N stadfestes.

Tilbake til toppen