MR-1998-06: Forbrukerrådet – NetCom GSM AS

Saken gjelder spørsmål om innklagedes avtalevilkår om 3 års bindingstid ved tegning av mobiltelefonabonnement er urimelig og i strid med markedsføringsloven § 9 a.

Vedtak 03.08.98

Klager: Forbrukerrådet

Innklaget: NetCom GSM AS

Saken gjaldt kontrakt om kredittkjøp av mobiltelefon samt 3 års abonnement. Markedsrådets flertall anså vilkåret om 3 års bindingstid som urimelig i henhold til mfl § 9a. Krav om betaling av kr. 1.500,- dersom kontrakten ble sagt opp før bindingstidens utløp ble av et enstemmig Markedsråd ansett urimelig og i strid med mfl § 9a. Det var fra Forbrukerrådets side ikke nedlagt påstand om tvangsgebyr, og NetCom hadde under saken heller ikke fått anledning til å uttale seg om et slikt gebyr. Markedsrådet fant derfor at et forelå særlig grunnlag til å gjøre unntak fra hovedregelen om at det i alle saker skal fastsettes et tvangsgebyr

1. Saksforholdet

Saken gjelder spørsmål om innklagedes avtalevilkår om 3 års bindingstid ved tegning av mobiltelefonabonnement er urimelig og i strid med markedsføringsloven § 9 a. Saken gjelder også spørsmålet om rimeligheten av at kunden må betale kr 1.500,- hvis han ønsker å si opp avtalen før bindingstiden er ute.

Forbrukerrådet i Vest-Agder klaget ved brev av 24.3.97 til Forbrukerombudet på NetCom GSM AS` tilleggskontrakt til abonnementsavtale ved kjøp av NetCom Direktepakke. Klager reagerte på kontraktens vilkår om 3 års bindingstid.

Forbrukerombudet hadde allerede i desember 1996 kontaktet NetCom GSM AS etter å ha blitt kjent med at selskapet drev dørsalg av NetCom Direktepakke. Forbrukerombudet reiste spørsmål ved forholdet til markedsføringslovens §§ 1, 2 og 3 samt § 9 a, og ba om å få oversendt avtalevilkårene til nærmere vurdering. Forbrukerombudet antok at markedsføringstiltaket kunne reise spørsmål etter kredittkjøpsloven, og Konkurransetilsynet ble derfor orientert.

Kontakten mellom Forbrukerombudet, Konkurransetilsynet og NetCom GSM AS resulterte i at sistnevnte reviderte kontrakten i tråd med Forbrukerombudets standpunkt.

De reviderte vilkårene har følgende ordlyd:
2. Abonnenten vedtar å beholde sitt NetCom abonnement i minst 36 måneder.
3. Ved oppsigelse av abonnementet før utløpet av 36 – trettiseks – måneders perioden fra denne avtale ble signert, vedtar abonnenten å betale kr. 1.500,- til NetCom.

Forbrukerrådet ønsket likevel å bringe saken inn for Markedsrådet. NetCom GSM AS fastholdt sitt standpunkt om at vilkår om 3 års bindingstid, samt betaling av kr 1.500,- ved oppsigelse av abonnementet før utløpet av 3-årsperioden, ikke kan anses urimelige.

Saken ble deretter brakt inn for Markedsrådet ved Forbrukerombudets sakssammendrag av 30.4.98.

Saken ble behandlet i Markedsrådets møte den 15. juni 1998. Begge parter møtte.

Forbrukerombudet møtte og gjorde rede for sin behandling av saken.

2. Forbrukerombudets redegjørelse

Vilkårene for NetCom Direktepakke gjelder i tillegg til NetCom GSM AS` alminnelige abonnementsvilkår. Bindingstid er ikke regulert i de alminnelige vilkårene.

NetCom Direktepakke består av kjøp av mobiltelefon på avbetaling (kredittkjøp), valgfritt abonnement, samt innmeldings- og månedsavgift på tilleggstjenestene personsvar, ID og total-forsikring. Bindingstiden er 3 år, uansett abonnementstype. Av tilleggskontrakten fremgår totalprisen for pakken, både ved kredittkjøp og ved kontantkjøp, hvor mye abonnenten skal betale pr. måned, samt konsekvensene ved å bryte avtalen før bindingstidens utløp.

NetCom Direktepakke selges «utenfor fast forretningssted», dvs. på gater, torg, kjøpesentra osv. Avtalene inngås der og da, og kunden får med seg mobiltelefonen med det samme. Vedkommende får med seg avtalevilkårene (tilleggskontrakten og NetCom GSM AS` alminnelige abonnementsvilkår) samt angrefristskjema. Abonnementet er operativt i løpet av en time etter at avtalen er inngått. 2-10 dager etter avtaleinngåelsen sender NetCom GSM AS en ordrebekreftelse. NetCom GSM AS har opplyst at selskapet praktiserer angrefristbestemmelsen slik at fristen begynner å løpe fra ordrebekreftelsens dato.

Slikt oppsøkende salg kan sies å være påtrengende og overrumplende, og kunden kan få liten tid til å tenke seg om og eventuelt studere vilkårene nærmere før en avtale inngås. Kundene har i disse tilfellene 10 dagers angrefrist ifølge angrefristloven.

Så vidt Forbrukerombudet kjenner til, er det bare ved denne salgsformen at NetCom GSM AS betinger seg 3 års bindingstid. Ved kjøp av mobiltelefon og abonnement i butikk gjelder vanligvis ett eller to års bindingstid.

Forbrukerombudet har registrert 5 klager på NetComs Direktepakke, hvorav 1 er fra Forbrukerrådet i Vest-Agder.

Konkurransetilsynet har tidligere vurdert NetCom GSM AS` krav om 1 års bindingstid ved kjøp av mobiltelefon og abonnement i henhold til konkurranseloven § 3-10. Konkurransetilsynet fant ikke grunnlag for å gripe inn etter nevnte bestemmelse. Salg av NetComs Direktepakke omfattes av kredittkjøpsloven. Opplysinger om totalpris, kredittkostnader, effektiv rente mv. er inntatt i NetCom GSM AS` reviderte tilleggskontrakt. Kredittkjøpsloven fastsetter ikke noen maksimum avbetalingstid. Heller ikke her fant Konkurransetilsynet den justerte ordlyden i strid med loven.

Det finnes i norsk rett ingen alminnelige forbud mot langvarige avtaleforhold. Det må imidlertid kunne stilles strenge krav etter markedsføringsloven § 9 a til balanse og klarhet i slike avtaler.

Markedsrådet har tidligere behandlet en sak vedrørende lang-varig avtaleforhold, se sak 1/1980 om De norske Bokklubbene. Markedsrådet anså bokklubbens krav om nesten 4 års bindingstid for å få kjøpt et bokverk på 12 bind, som et forretningsvilkår som ikke kunne vurderes i henhold til markedsføringsloven § 1, jf. § 20 første ledd. Markedsrådet fant dog å kunne vurdere den måten tilbudet ble presentert på. Markedsføringstiltaket ble ikke funnet urimelig eller i strid med markedsføringsloven § 1, så lenge alle betingelsene for tilbudet ble klart presentert i markedsføringsmaterialet.

Fastrentelån er eksempel på et annet langvarig avtaleforhold. Forbrukerombudet har i slike saker ikke funnet grunn til å reise spørsmål ved bindingstidens lengde, såfremt betingelsene er balanserte og for øvrig fremkommer klart og tydelig. På elektrisitetsmarkedet er det også blitt vanlig at kraftselskapene opererer med tilbud om fastpris i en bestemt angitt periode.

Bindingstid for mobiltelefonabonnement vil imidlertid avvike noe fra ovennevnte eksempler, i og med at abonnementet er knyttet til kjøp av en mobiltelefon. Mobiltelefonen kan bli stjålet eller gå i stykker i løpet av bindingstiden, og det kan reises spørsmål ved om opprettholdelse av kontrakten i slike tilfeller vil være urimelig. Det faller utenfor Forbrukerombudets kompetanse å vurdere og ta standpunkt til innholdet i vilkår om priser, rabatter, bonuser og avanser, jf. markedsføringsloven § 20 annet ledd. Forbrukerombudet kan på denne bakgrunn ikke ta stilling til hvorvidt prisen på abonnementet, mobiltelefonen m.v. er urimelig. Det antas imidlertid at det ligger innenfor Forbrukerombudets kompetanse å vurdere hvorvidt NetCom GSM AS` krav om 3 års bindingstid er et urimelig avtalevilkår, jf. markedsføringsloven § 9 a.

NetCom GSM AS` vilkår om 3 års bindingstid er vurdert etter markedsføringsloven § 9 a, som forbyr bruk av urimelige avtalevilkår overfor forbruker. Ved vurderingen av hva som er urimelig, skal det legges vekt på hensynet til balansen mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontraktsforholdet.

Etter Forbrukerombudets syn blir forbrukerne tilstrekkelig orientert om hva tilbudet går ut på og hvilke betingelser som gjelder. At det ved kjøp av NetCom Direktepakke gjelder en 3 års bindingstid går klart frem av tilleggskontrakten som forbrukeren undertegner. Det fremgår også klart at abonnenten må betale kr 1.500,- dersom vedkommende går fra avtalen før utløpet av bindingstiden. Det er ikke rimelig grunn til å anta at forbrukeren ikke vil være klar over de forpliktelser han/hun påtar seg ved å akseptere tilbudet slik det fremstilles.

Når det gjelder kriteriet om at det skal være balanse mellom partenes rettigheter og plikter, har forbrukeren anledning til å velge andre kjøps- og abonnementsavtaler. Det må i dette tilfellet være avgjørende hvorvidt abonnentens rettigheter og plikter i avtaleforholdet fremgår tilstrekkelig tydelig av kontrakten.

Det er et generelt kontraktsrettslig prinsipp at avtaler er bindende og skal oppfylles slik de er inngått. I kontraktsretten innrømmes kjøperen imidlertid ofte en rett til å si opp avtalen under forutsetning av at den annens tap som følge av oppsigelsen eller avbestillingen blir dekket, jf. eksempelvis kjøpsloven § 52 (tilvirkningskjøp) jf. kap. 10 og håndverkertjenesteloven §§ 39 og 40. Også ved kjøp av Direktepakken harabonnenten mulighet til å si opp kontrakten før bindingstidens utløp mot et vederlag. Forbrukerombudet har ikke funnet grunnlag for å gripe inn mot beløpets størrelse.

3. Klagers anførsler

I den opprinnelige tilleggsavtalen, som var bakgrunnen for Forbrukerrådets første henvendelse, måtte abonnenten ved oppsigelse både levere fra seg mobiltelefonen og betale kr 1.500,-. Etter revidering av kontrakten er kravet om tilbakelevering strøket. Avtaleformen er ikke lenger leie, men kredittkjøp av telefon. I kredittkjøpsavtalen sikrer imidlertid innklagede seg salgspant for krav på kjøpesum samt renter og kostnader, og stiller dermed i realiteten sterkere enn før ved at firmaet nå har tvangsgrunnlag for tilbakeleveringskravet. En abonnent som ønsker å avbryte avtaleforholdet, må dermed fortsatt både betale kr 1.500,- og levere fra seg varen. Etter Forbrukerrådets syn er spørsmålet om tilbakelevering ikke avgjørende for om det foreligger urimelighet, idet kravet om betaling av kr 1.500,- i seg selv må være tilstrekkelig. Anførslene i det følgende vil derfor dreie seg om punkt 2 og 3 i revidert tilleggskontrakt.

Forbrukerrådet er uenig i Forbrukerombudets vurdering av saken. Utgangspunktet er at saken dreier seg om en standardavtale som er utformet ensidig av den profesjonelle part. I tillegg er avtaleforholdet av langvarig art. Begge de nevnte forhold tilsier at det stilles strenge krav til balanse og klarhet.

For det første har Forbrukerombudet vist til at vilkårene fremgår klart, mens Forbrukerrådet mener at hensynet til klarhet ikke er vurdert grundig nok. Riktignok er vilkårene språklig sett klart utformet. Imidlertid er «Direktepakken» som helhet svært uheldig utformet ved at to avtaler av forskjellig art er vevd sammen, noe som resulterer i at forbrukeren får uklar og til dels motstridende informasjon. Eksempelvis fremgår det ikke av avtalen hvor mye selve telefonen koster. Det er også dårlig sammenheng mellom den forholdsvis vide adgang kunden har til å komme ut av avtalen, forsåvidt gjel der kredittkjøpsdelen, og den snevre mulighet han har til å avslutte avtaleforholdet, hva gjelder abonnementsdelen. Det er til abonnementet vilkåret om betaling av kr 1.500,- knytter seg – ikke til kredittkjøpsavtalen. Systematisk sett burde de aktuelle vilkår stå i hovedavtalen sammen med andre abonnementsvilkår, og ikke i tilleggsavtalen, som stort sett dreier seg om kredittkjøpet. I stedet finnes det kun en uklar henvisning i hovedavtalen. Det er også dårlig sammenheng mellom vilkårene og oppsigelsesklausulen i hovedavtalens punkt 11.

Forbrukerrådet mener videre at det ikke er balanse mellom partenes rettigheter og plikter. Herunder nevnes at oppsigelsesadgangen er svært forskjellig. NetCom GSM AS kan kostnadsfritt si opp avtalen med to måneders varsel, dersom selskapet «ikke lenger tilbyr den aktuelle tjeneste». Forbrukerrådet kan videre ikke se at de momenter Forbrukerombudet har vist til vedrørende balanse, er tilstrekkelige til å konkludere med at vilkårene ikke er urimelige etter mfl. § 9 a. At det foreligger andre alternativer for forbrukeren, er lite relevant i forhold til den konkrete rimelighetsvurdering. Prinsippet om at avtaler skal holdes, var godt kjent da mfl. § 9 a ble vedtatt, og det må antas at tanken var å begrense uheldige sider ved dette prinsippet. Begrunnelse for å godkjenne avtalen kan heller ikke søkes i det forhold at avtalen nå oppfyller kravene i angrefristloven. Forbrukerrådet mener at dersom de nevnte momenter skal tillegges avgjørende vekt i saker som denne, vil mfl. § 9 a få svært liten betydning for forbrukerne.

Forbrukerrådet er heller ikke enig i innklagedes anførsel om at avtalen gir forbrukeren billigere telefon. Det er ikke nærmere utdypet hva som ligger i «billigere telefon». Klager har ikke grunnlag for å vurdere prisen og kan ikke se at det er dokumentert at vederlaget er spesielt rimelig. Forøvrig er klager i tvil om vederlagets størrelse skal tillegges betydning i saken, da det ikke fremgår av standardvilkårene, men i stedet utfylles ved avtaleinngåelsen.

Klageren mener at avtaleutformingen tilslører en ugunstig avtale for forbrukeren. Dersom vilkårene hadde gått klarere frem, ville langt færre forbrukere ha gått med på 3 års bindingstid. Uklarheten, sammen med en pågående salgsmetode, er bakgrunnen for at forbrukere takker ja til tilbudet. Dette vises også ved at «Direktepakken» tilbys kun ved gatesalg. Kunder som på eget initiativ vil inngå avtale, tilbys ofte ett års bindingstid og gunstigere vilkår.

Klager anfører videre at vilkår om 3 års bindingstid ved abonnement generelt er uheldig, fordi forbruker da ikke kan nyttiggjøre seg nye og bedre tilbud. Særlig gjelder dette på telemarkedet, hvor det stadig kommer bedre tilbud. Eksempelvis tillates det kun seks måneders bindingstid i Danmark. Videre fører vilkåret til at forbruker må beholde abonnementet i 3 år selv om vedkommende blir avskåret fra å benytte det, eksempelvis på grunn av manglende dekning som følge av flytting. Tilsvarende blir det dersom telefonen blir stjålet eller går i stykker. Bransjen har selv, i debatt om reklamasjonstid for mobiltelefoner, uttalt at slike telefoner ikke er ment å vare vesentlig lenger enn 2 år. Med en 3 års bindingstid er forbruker dessuten avskåret fra å skifte utstyr i en tid hvor den teknologiske utvikling skjer raskt.

Forbrukerrådet kan ikke se relevansen i Forbrukerombudets henvisning til andre langvarige avtaleforhold i form av fastrentelån og kraftleveringsavtaler med fastpris. Disse avtalene gir forbrukeren en fordel ved at han/hun sikres mot en eventuell prisstigning på ytelsen. Innklagedes avtale har imidlertid kun til hensikt å beholde kunden i et konkurransepreget marked. Tolerering av slike avtaler vil undergrave hensikten med liberalisering av telemarkedet.

Videre virker beløpet som skal betales ved oppsigelse, svært vilkårlig fastsatt. Beløpet er det samme, uansett bakgrunnen for oppsigelsen og tidspunktet. Innklagede har begrunnet beløpet kun med at det delvis dekker kostnadene ved at avtalen sies opp, uten noen klargjøring av hvilke kostnader dette er. Beløpet er i alle fall urimelig høyt og tilsvarer ikke noe økonomisk tap hos innklagede. I praksis fører klausulen til at avtalen er uoppsigelig for forbrukeren, idet det allerede etter kort tid vil være like lite lønnsomt å si opp abonnementet som å beholde det bindingstiden ut.

Forbrukerrådet peker også på at kredittkjøpsloven § 11 tolkes slik at det ikke kan kreves oppsigelsesgebyr ved oppsigelse. Selv om dette «forbudet» ikke kan anses å omfatte abonnementsdelen av avtalen, viser det at innklagedes klausul klart er i strid med de forbrukerhensyn lovgivningen søker å ivareta. Klausulen må derfor sies å balansere på grensen av det lovlige.

Forbrukerrådet mener på denne bakgrunn at de omtalte vilkår er urimelige, og at andre vilkår i avtalen ikke veier opp for urimeligheten. Tvert imot er også de øvrige vilkår utformet slik at de favoriserer NetCom GSM AS på bekostning av forbrukerne.

Klager har nedlagt slik påstand:
1. Med hjemmel i mfl. § 12, jf. § 9 a, forbyr Markedsrådet NetCom GSM AS å benytte følgende vilkår eller vilkår med samme meningsinnhold:
Abonnenten vedtar å beholde sitt NetCom-abonnement i minst 36 måneder.
Ved oppsigelse av abonnementet før utløpet av 36 – trettiseks – måneders perioden fra denne avtale ble signert, vedtar abonnenten å betale kr. 1.500,- til NetCom.

4. Innklagedes anførsler

NetCom GSM AS slutter seg til Forbrukerombudets uttalelser og peker på at det er dagens situasjon som må legges til grunn – ikke gamle dokumenter fra en prøveperiode. Innklagede har ikke noe ønske om å balansere «på kanten» av loven og har derfor hatt kontakt med Forbrukerombudet og fått tilslutning for avtalen. Ingen kunder har reagert negativt.

Innklagede mener at vilkåret om bindingstid ikke kan anses urimelig. Dette begrunnes med at kunden får en billigere telefon gjennom en slik avtale om NetCom Direktepakke. Kjøpsavtalen må anses som et avbetalingskjøp, der avbetalingstiden står i forhold til prisen på mobiltelefonen. Det dreier seg om en avbetalingstid på 3 år, kombinert med like lang bindingstid. Hensikten er å treffe de kunder som ikke ønsker å betale telefonen kontant. Kredittkjøpsloven er lagt til grunn ved utarbeidelsen av de gjeldende vilkårene. Det er snakk om særvilkår som ikke kan stå i hovedavtalen. Salgspant har til hensikt å sikre gjenstående krav og vil neppe bli brukt som grunnlag for å kreve telefonen tilbakelevert.

Innklagede er enig i at kr 1.500,- er et vilkårlig beløp. Dette har en historisk bakgrunn, men er i dag stort sett ikke dekkende for det reelle tap. Beløpet må ses på som en normaltapserstatning. Innklagede mener at skjæringstidspunktet for hva som er mest lønnsomt – å si opp abonnementet eller å beholde det bindingstiden ut – er nærmere 2 år etter inngåelsen. Kunden kan forøvrig fritt bytte a bonnement innen NetCom.

Kunden risikerer ingen prisøkninger i bindingstiden, men nyter automatisk godt av kampanjetilbud med lavere priser.

Når det gjelder flytting til udekket område, har dette ikke vært noen aktuell problemstilling. Innklagede anbefaler at man i tilfelle tar kontakt med selskapet, som vil se hva som kan gjøres. Er det mangler ved apparatet, har kunden sin rett til å påberope dette i behold. Ved tyveri gjelder en totalforsikring med bred dekning.

Innklagede bestrider at forholdene i Danmark har relevans, idet telelovgivningen i Danmark og Norge har store forskjeller og ikke er sammenlignbar. En kan derfor ikke ta én bestemmelse ut av sin sammenheng.

Avslutningsvis har innklagede opplyst at 2 av 3 abonnenter har såkalt «fritids»-abonnement med lav fastpris og høy tellerskrittpris, mens øvrige abonnenter har høyere fastpris og lavere tellerskrittpris.

NetCom GSM AS har nedlagt slik påstand:
Forbrukerrådets påstand tas ikke til følge.

5. Markedsrådet bemerker

Markedsføringsloven § 9 a forbyr bruk av urimelige avtalevilkår overfor forbruker. Ved vurderingen av hva som er urimelig, skal det legges vekt på hensynet til balansen mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontraktsforholdet.

Saken her gjelder vurderingen av vilkårene i NetComs Direktepakke. Direktepakken er et kredittkjøp av en mobiltelefon med tilbakebetalingstid over tre år, samt et abonnement som forbrukeren binder seg til å ha i NetCom i tre år. Salg av denne pakken skjer ikke i butikk, men ved gatesalg og dørsalg.

Den avtalen som inngås, er etter Markedsrådets syn en uheldig sammenblanding av et kredittkjøp og et abonnement. I kredittkjøpsdelen fremheves det blant annet ikke tilstrekkelig klart hva kontantprisen for telefonen er. Etter de opplysninger som NetCom ga i Markedsrådet, er det også anledning til å skifte abonnementstype i løpet av de 36 månedene, men dette fremgår ikke noe sted i avtalen.

De vilkår som er bragt inn for Markedsrådet til prøving, og som har vært gjenstand for forhandlinger i Markedsrådet, er spørsmålet om rimeligheten av tre års bindingstid, og hvorvidt det er et urimelig kontraktsvilkår at forbrukeren må betale kr 1.500 dersom abonnementet sies opp i bindingstiden.

Når det gjelder vurderingen av en bindingstid på tre år, har Markedsrådet delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, Støle, Beck Andersen, Lombnæs og Fjell, mener en bindingstid på tre år her er et urimelig kontraktsvilkår i forhold til forbrukerne og derved i strid med markedsføringsloven § 9 a. Flertallet legger særlig vekt på at det er uheldig med en så lang bindingstid, fordi forbrukeren i bindingsperioden blir avskåret fra å nyttiggjøre seg nye og bedre tilbud i markedet. Dette er særlig aktuelt på telemarkedet, der konkurransesituasjonen stadig gir bedre vilkår for forbrukerne. Det er også urimelig å kreve en så lang bindingstid for et produkt som etter selskapets egne opplysninger ofte ikke varer lenger enn et par år.

Mindretallet, formannen, Selfors og Lødrup, mener at vilkåret om tre års bindingstid isolert sett ikke er urimelig. Forbrukeren kan velge mellom forskjellige typer abonnement, blant annet bindingstid på ett, to eller tre år. I dette tilfellet er abonnementet kombinert med en kredittkjøpsavtale med betaling over tre år med lave månedlige betalinger, noe som kan være ønskelig for enkelte forbrukere. Vilkåret om tre års bindingstid kommer etter disse medlemmenes syn tilstrekkelig klart til uttrykk. Balansen mellom partene er også opprettholdt ved at NetCom binder seg til ikke å endre vilkårene til ugunst for forbrukeren i bindingstiden, jf pkt. 14 i de alminnelige abonnementsvilkårene.

Når det gjelder vurderingen av om det er et urimelig avtalevilkår at forbrukeren må betale kr 1.500 for å komme seg ut av kontrakten i bindingstiden, legger Markedsrådet vekt på at etter det som er opplyst under forhandlingene i Markedsrådet, velger ca 70 % av dem som velger NetCom Direktepakke, et såkalt “fritids”-abonnement. Abonnementsprisen er da kr 50,- pr. måned. I løpet av bindingstiden på tre år vil da forbrukeren ha betalt kr 1.800 for abonnementet. Dette innebærer at det de siste 2 1/2 år av bindingstiden vil lønne seg for forbrukeren å beholde abonnementet, fremfor å si det opp og betale kr 1.500. Etter Markedsrådets syn vil det, særlig ved “fritids”-abonnementet, men også ved de andre abonnementstypene, være behov for en nedtrapping av det beløp som forbrukeren skal betale hvis abonnementet sies opp, i forhold til hvor langt ut i bindingstiden man er kommet. Beløpet på kr 1.500 skal etter kontrakten betales, uansett hvor god grunn forbrukeren har til å si opp avtalen, f.eks. fordi telefonen ikke lenger virker, og uansett når dette skjer. Beløpet er ikke nærmere begrunnet, og Markedsrådet er enig med Forbrukerrådet i at dette virker vilkårlig valgt og kan være urimelig høyt i enkelte situasjoner. Det virker som om NetCom blander sammen oppsigelse av abonnementet og det forhold at selskapet som regel ikke krever mobiltelefonen tilbake dersom betaling av telefon og abonnement misligholdes. NetCom har imidlertid i henhold til kredittkjøpsavtalen salgspant i mobiltelefonen til sikkerhet for kravet på kjøpesum med tillegg av renter og omkostninger. NetCom kan derfor kreve tilbakelevering av mobiltelefonen gjennom namsmyndighetene hvis kjøpesummen ikke betales. At NetCom ikke benytter seg av denne muligheten, kan ikke begrunne at det uansett skal betales kr 1.500 dersom forbrukeren ønsker å si opp avtalen før bindingstiden er ute. Det vises også til at NetCom etter avtalen kostnadsfritt kan si opp avtalen med to måneders varsel, dersom selskapet «ikke lenger tilbyr den aktuelle tjeneste».

Etter dette er Markedsrådet enstemmig kommet til at dette vilkåret er urimelig og i strid med markedsføringsloven § 9 a.

I henhold til markedsføringsloven § 16 skal det i vedtak som treffes av Markedsrådet eller Forbrukerombudet, som hovedregel fastsettes et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere overtres. I denne saken er det ikke nedlagt noen påstand om tvangsgebyr, og det ble heller ikke forhandlet om dette i Markedsrådets møte. Markedsrådet finner det vanskelig å fastsette et tvangsgebyr uten at NetCom har fått anledning til å uttale seg om dette, og finner at dette forhold er en særlig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Etter dette treffer Markedsrådet vedtak i overensstemmelse med Forbrukerrådets påstand.

Avgjørelsen er truffet under slik dissens som det er redegjort for foran

5. Vedtak

Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf § 9a, forbyr Markedsrådet NetCom GSM AS å benytte følgende vilkår eller vilkår med samme meningsinnhold:

Abonnenten vedtar å beholde sitt NetCom-abonnement i minst 36 måneder.

Ved oppsigels e av abonnementet før utløpet av 36 -trettiseks – måneders perioden fra denne avtale ble signert, vedtar abonnenten å betale kr. 1.500,- til NetCom.

Tilbake til toppen