FOV-2023-2019: Polar Kraft – vedtak med tvangsmulkt (villedende markedsføring og manglende prisliste)

Forbrukertilsynet viser til varsel om vedtak av 22.06.2023 til Polar Kraft AS

(org.nr. 980 317 471) (Polar Kraft). Vi viser også til selskapets merknader til varselet om vedtak av 17.08.2023, veiledningsmøter avholdt 12.07.2023 og 12.09.2023, og til øvrig korrespondanse i saken.

Vi har nå fattet vedtak i saken. Forbrukertilsynet har konkludert med at Polar Kraft har brutt loven, og at det vil få økonomiske konsekvenser hvis selskapet bryter loven igjen. Vedtaket er inntatt i punkt 2. Vi understreker at basert på Forbrukertilsynets stikkprøver i tilknytning til dette vedtaket, så må Polar Kraft fremdeles gjøre en endring for å være i tråd med vedtaket og unngå tvangsmulkt. For å ikke bryte forbudsvedtaket som gjelder markedsføring, må Polar Kraft endre plassering av opplysningen om risiko knyttet til pris i markedsføringen av forvaltningsavtaler på sin hjemmeside, se vår vurdering i punkt 8.3.

I punkt 3 har vi inntatt en nærmere forklaring til hva vedtaket betyr for Polar Kraft.

Bakgrunnen for saken står i punkt 4. Det rettslige grunnlaget for vedtaket er inntatt i punkt 5, og de faktiske forholdene i saken er beskrevet i punkt 6. Polar Krafts merknader til varselet om vedtak er behandlet under punkt 7. Begrunnelsen for vedtaket står i punkt 8-10.

Hvis Polar Kraft er uenige i vedtaket, har selskapet rett til å klage. Se punkt 11 om retten til å klage.

Dersom Polar Kraft har spørsmål til vedtaket, eller har behov for veiledning i saken, kan selskapet ta kontakt med saksbehandler på e-post (Mari Bakke Akslen, mba@forbrukertilsynet.no).

Forbrukertilsynet fatter herved følgende vedtak mot Polar Kraft:

1. Polar Kraft AS forbys å markedsføre strømavtaler til forbrukere uten at alle vesentlige opplysninger om følgende forhold fremgår av markedsføringen på en hensiktsmessig måte, jf. markedsføringsloven § 6, jf. § 8 og prisopplysningsforskriften § 20:i.Størrelsen på alle priselementer eller hvordan prisen beregnes, og
   ii. risiko knyttet til pris.
   Forbudet gjelder kun markedsføring på selskapets hjemmeside, og kun i de tilfellene markedsføringen på selskapets hjemmeside utgjør en oppfordring til kjøp etter markedsføringsloven § 8 fjerde ledd.
2. Polar Kraft AS skal betale kr 100 000 i tvangsmulkt for hver påbegynt kalenderuke selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av forbudet i punkt 1. Tvangsmulkten kan utløses fra og med 04.12.2023, slik at fristen for oppfyllelse er 03.12.2023.
3. Polar Kraft AS påbys å ha en lett tilgjengelig prisliste på sin hjemmeside, jf. prisopplysningsforskriften § 21 første ledd. Prislisten skal tilfredsstille kravene til innhold og presentasjon i prisopplysningsforskriften § 21 første, andre og tredje ledd.
4. Polar Kraft AS skal betale kr 100 000 i tvangsmulkt for hver påbegynt kalenderuke selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av påbudet i punkt 3. Tvangsmulkten kan utløses fra og med 04.12.2023, slik at fristen for oppfyllelse er 03.12.2023.

Lovhjemlene for vedtaket er markedsføringsloven (mfl.) §§ 40 og 41, jf. § 39 første ledd.

Som det står i vedtaket, kan Forbrukertilsynet utløse tvangsmulkten dersom Polar Kraft fra og med 04.12.2023 bryter vedtaket. For å unngå økonomiske konsekvenser, må Polar Kraft dermed sørge for å overholde vedtaket senest innen utgangen av 03.12.2023.

Som vi har vurdert i punkt 8.3, tilsier våre stikkprøver per 25.10.2023 at Polar Krafts praksis ikke fullt ut er i samsvar med de krav som følger av vedtaket. Polar Kraft må foreta nødvendige korrigeringer og tilpasninger innen utgangen av 03.12.2023 for å unngå tvangsmulkt. Vi understreker at det er selskapet selv som er ansvarlig for at selskapets praksis er i samsvar med vedtaket.

Vi vil utløse tvangsmulkten dersom vi blir kjent med at Polar Kraft bryter vedtaket etter utløpet av oppfyllelsesfristen. Dersom vi utløser tvangsmulkten, vil vi fatte et eget vedtak om dette som selskapet vil ha rett til å klage på.

Vi presiserer at tvangsmulkten løper for hver påbegynt kalenderuke. Dette betyr at dersom Polar Kraft for eksempel bryter et av vedtakene på en torsdag, og bruddet ikke er rettet innen utløpet av søndag samme uke, vil dette være brudd i to påbegynte kalenderuker, hvilket kan utløse en mulkt på totalt kr 200 000.

Vedtaket gjelder i fem år fra den datoen vedtaket er fattet, fra 17.11.2023 til og med 17.11.2028, jf. mfl. § 39 første ledd.

Forbrukertilsynet er et offentlig forvaltningsorgan som skal føre tilsyn med at næringsdrivende overholder kravene i markedsføringsloven med forskrifter, angrerettloven m.m.

På bakgrunn av at mange forbrukere opplever utfordringer på strømmarkedet, har Barne- og familiedepartementet i sitt tildelingsbrev til Forbrukertilsynet for 2023 bestemt at Forbrukertilsynet skal prioritere å føre tilsyn med markedsføring og avtalevilkår på strømmarkedet.

Det er svært mange strømleverandører som tilbyr strømavtaler til forbrukere. Det er hovedsakelig pris og måten prisen fastsettes på som skiller de ulike strømavtalene. Med de siste års strømpriser, hvor strømregningen gjør et stort innhugg i de fleste forbrukeres økonomi, er det avgjørende at strømleverandørene setter forbrukere i stand til å ta informerte valg når de inngår strømavtale. Dette gjelder spesielt når mange forbrukere opplever det som komplisert å forstå strømmarkedet og strømpriser. Det er da viktig at markedsføringen av strømavtaler gir forbruker riktige og fullstendige opplysninger om avtalen.

Markedsføringsloven stiller en rekke krav til markedsføring av og vilkår i strømavtaler, og 01.11.2022 trådte endringer i prisopplysningsforskriften i kraft. Formålet med endringene i forskriften er å styrke forbrukervernet på strømmarkedet. Det er blant annet innført krav til deler av markedsføringen av strømavtaler og krav til prislister på aktørenes hjemmesider. Kravet til prisliste styrker forbrukers mulighet til å sette seg inn i sin eksisterende avtale, slik at forbruker kan sammenligne denne med andre aktuelle strømavtaler. Fordi forbrukerne kan ha løpende avtaler som ikke lenger tilbys, skal strømleverandører ha en fullstendig og oppdatert pris- og vilkårsliste på sin hjemmeside. Det betyr at alle kunder skal finne den avtalen de har i prislisten selv om den aktuelle avtalen ikke lenger tilbys nye kunder.

Forbrukertilsynet gjennomførte i mars 2023 en kontroll av at strømbransjen overholdt utvalgte, grunnleggende forbrukervernregler. Strømbransjen består av omtrent 90 ulike aktører som alle tilbyr strømavtaler til privatkunder.[1] Av hensyn til effektiv ressursbruk har Forbrukertilsynet valgt å rette kontrollen mot de 20 største aktørene i strømbransjen basert på oversikt mottatt fra Elhub AS over antall forbrukerkunder per 01.02.2023. Disse 20 aktørene har til sammen cirka 85 prosent av det totale antall forbrukerkunder på strømmarkedet. Polar Kraft er en av disse 20 aktørene.

I kontrollen undersøkte vi følgende forhold:

• Om markedsføring av strømavtaler på strømleverandørenes nettsider oppfyller kravene i markedsføringsloven ved markedsføring som setter forbruker i stand til å foreta kjøp.
• Om aktørene har lovpålagt prisliste tilgjengelig på sine nettsider, og om prislisten fyller lovens krav.
• Om aktørene før avtaleinngåelse opplyser om angrerett i tråd med lovens krav.

5.1         Generelt om forbudet mot urimelig handelspraksis

Markedsføringsloven § 6 første ledd forbyr «urimelig handelspraksis». Det følger av loven at en handelspraksis er urimelig dersom den «strider mot god forretningsskikk» overfor forbrukere, og er egnet til «vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet». Markedsføring er en form for handelspraksis, mfl. § 5 bokstav d.

Det følger av bestemmelsens fjerde ledd at en handelspraksis alltid er urimelig dersom den er villedende etter mfl. §§ 7 eller 8.

5.2         Villedende markedsføring

5.2.1     Krav til all markedsføring

Det følger av mfl.§ 7 at en handelspraksis er villedende dersom den inneholder «uriktige opplysninger og dermed er usannferdig» eller «på annen måte er egnet til å villede forbrukerne» med hensyn til ett eller flere av momentene som fremgår i bokstav a til h. I tillegg må praksisen være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Mens markedsføringsloven § 7 sier noe om når en handelspraksis kan være villedende ut fra det som uttrykkelig sies, bestemmer lovens § 8 at en handelspraksis også kan være villedende dersom vesentlige opplysninger er utelatt eller skjult.

Etter mfl. § 8 er en handelspraksis villedende dersom den i sin konkrete sammenheng, eller etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukeren trenger for å ta en informert økonomisk beslutning.

Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal det tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte, jf. mfl. § 8 første ledd andre punktum.

Videre er handelspraksisen også villedende etter mfl. § 8 dersom opplysningene presenteres på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte.

Praksisen anses likevel bare som villedende etter mfl. § 8 dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning de ellers ikke ville ha truffet. Det er ikke et krav at forbrukerne faktisk treffer en økonomisk beslutning på bakgrunn av den villedende markedsføringen.[2] Det er nok at handelspraksisen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en slik beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Bestemmelsen rammer vidt, og en økonomisk beslutning kan være alt fra en beslutning om å inngå en avtale, en beslutning om å avstå fra å inngå en avtale, en beslutning om å sammenligne en avtale med andre avtaler, eller en beslutning om å avstå fra å gjøre dette.

Vurderingen av om markedsføringen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, tar utgangspunkt i en vanlig forbruker, en «gjennomsnittsforbruker». Etter praksis fra Markedsrådet forutsettes gjennomsnittsforbrukeren «etter festnet praksis å være alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet», jf. MR-2019-327, punkt 4. Markedsrådet, som viser til praksis fra EU-domstolen (sak C-210/96, avsnitt 31), legger videre til grunn at en gjennomsnittsforbruker er en «kritisk person, som opptrer bevisst og oppmerksomt på markedet, og som etter undersøkelser av varenes kvalitet og pris treffer effektive valg. Det må stilles visse krav til en gjennomsnittsforbrukers evne til kritisk vurdering av markedsføringsbudskap (…)», jf. MR-2019-327 punkt 4.

5.2.2     Opplysninger som alltid er vesentlige ved «oppfordring til kjøp»

Mens kravene omtalt over gjelder alle former for markedsføring, stiller mfl. § 8 særlige krav til markedsføring som utgjør «oppfordring til kjøp». Med oppfordring til kjøp menes kommersiell kommunikasjon som inneholder informasjon om ytelsens egenskaper og pris og dermed setter forbruker i stand til å foreta et kjøp, jf. mfl. § 8 fjerde ledd. Lovens forarbeider forutsetter at enhver markedsføring i form av kommersiell kommunikasjon der det er angitt en pris på en nærmere identifisert ytelse, i utgangspunktet anses som en kjøpsoppfordring.[3]

Hva som i praksis utgjør en kjøpsoppfordring må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på kjøpsoppfordringer for strømavtaler er en nettside som angir en avtale og viser et priselement for den aktuelle avtalen. Det er ikke nødvendig at forbruker i den aktuelle kommunikasjonen (markedsføringen) faktisk gis en mulighet til å inngå en avtale.[4]

Ved oppfordring til kjøp anses en del angitte opplysninger som vesentlige, jf. mfl. § 8 tredje ledd. Blant annet regnes følgende opplysninger som vesentlige:

• Opplysninger om ytelsens hovedegenskaper, i relevant omfang for mediet og ytelsen,
• opplysninger om prisen inklusive avgifter, eller, hvis ytelsens art gjør at prisen ikke med rimelighet kan utregnes på forhånd, hvordan prisen beregnes.

I tillegg fastsetter prisopplysningsforskriften (prisf.) § 20 hvilke opplysninger som anses vesentlige ved markedsføring av strømavtaler, jf. mfl. § 8. Disse tilleggskravene ved markedsføring av strømavtaler er fastsatt med hjemmel i mfl. § 10 tredje ledd.

Opplysningene som angis i prisf. § 20 skal inntas i markedsføringen av strømavtaler når markedsføringen regnes som en kjøpsoppfordring. Formålet med disse uttrykkelige kravene ved markedsføring av strømavtaler er å sikre at forbrukere får tilstrekkelig med opplysninger til å kunne sette seg inn i og forstå hva slags avtale det er snakk om, slik at forbrukere kan ta informerte valg.

Følgende opplysninger regnes etter prisf. § 20 som vesentlige ved markedsføring av strømavtaler som utgjør oppfordring til kjøp:

• Om avtaletypen er spotpris, fastpris, standard variabel eller annen.
• Alle obligatoriske priselementer og størrelsen på disse. Dersom størrelsen på priselementene som strømleverandøren fastsetter ikke med rimelighet kan utregnes på forhånd, skal det fremgå hvordan prisen beregnes.
• Avtalens og priselementenes varighet, herunder eventuelle garantiers varighet, dersom denne er begrenset.
• Eventuell bindingstid og eventuelt bruddgebyr.
• Perioden det må forskuddsbetales for, dersom avtalen krever forskuddsbetaling.
• Eventuelle vilkår for å kvalifisere for avtalen.
• At eventuelle tilleggstjenester som tilbys ikke er obligatoriske.
• At avtalen kan sammenlignes med andre avtaler på Forbrukerrådets strømprisportal. Ved oppfordring til kjøp fremsatt digitalt, skal hyperlenke til Forbrukerrådets strømprisportal inntas.

Dersom markedsføring utgjør en «oppfordring til kjøp», og opplysningene etter mfl. § 8 tredje ledd eller prisf. § 20 annet ledd ikke er inntatt, er skjult eller er presentert på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte, vil markedsføringen i utgangspunktet være villedende og forbudt. Dette gjelder likevel bare dersom denne mangelen ved markedsføringen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning de ellers ikke ville ha truffet.

5.2.3     Særlig om opplysning om hvordan prisen beregnes og risiko knyttet til pris som hovedegenskaper ved strømavtaler

Til forskjell fra en mengde andre varer og tjenester, er strøm i en særstilling. Det er ingen kvalitative eller kvantitative forskjeller på strømmen som de ulike strømleverandørene tilbyr sine forbrukerkunder. En av de få og viktigste forskjellene på de ulike strømavtalene er derfor strømprisen. Ulike avtaletyper har ulike prismekanismer, og innebærer forskjellig forutberegnelighet eller risiko knyttet til strømprisen. Det er derfor essensielt for forbruker at dersom størrelsen på et priselement ikke kan angis, så skal det fremgå hvordan prisen beregnes, i tråd med kravet til vesentlige opplysninger i mfl. § 8 og slik uttrykkelig presisert i prisf. § 20 bokstav b.

Alle avtaletyper for strøm innebærer en viss risiko knyttet til pris. Ved en fastprisavtale vil det være risiko for om avtalen på sikt vil lønne seg sett i forhold til spotprisen (markedsprisen) på strøm, selv om prisen som sådan gir forutberegnelighet. Når markedsføringen av en fastprisavtale klart oppgir at strømprisen er fast, og oppgir prisen, får forbruker tilstrekkelig med opplysninger til å kunne vurdere strømprisen. Ved en spotprisavtale vil prisen være uten risiko sett i forhold til markedsprisen for strøm, og markedsprisene publiseres dagen før strømmen brukes. Når markedsføringen av en spotprisavtale klart oppgir at strømprisen følger spotprisen, får forbruker tilstrekkelige opplysninger til selv å kunne sette seg inn i og forstå hvordan strømprisen fastsettes, og at strømprisen vil variere. Forbruker kan da også finne den til enhver tid gjeldende spotprisen, og i en viss grad tilpasse forbruket sitt til gjeldende strømpris.

Ved avtaletyper som ikke direkte forholder seg til fastpris eller spotpris, vil det etter Forbrukertilsynets syn måtte stilles strengere krav til hvilke opplysninger som fremgår i markedsføringen. Dette gjelder både opplysninger om avtaletypen, angivelsen av priselementene og hvordan disse beregnes, og eventuell risiko forbundet med prisen. Om det ikke stilles strenge krav her, vil forbruker risikere å ikke forstå hva som er strømprisen eller hvordan denne er beregnet, for på denne måten å kunne forstå om og hvordan strømprisen eventuelt kan forandre seg over tid. Disse hensynene ligger bak de uttrykkelige kravene til markedsføring av strøm som fremgår av prisf. § 20.

5.3         Krav til prisliste

I prisf. § 21 er det fastsatt krav om at strømleverandører som selger elektrisk kraft til forbrukere skal ha en prisliste.[5] Kravene til prisliste er fastsatt med hjemmel i mfl. § 10 andre og tredje ledd.

Formålet bak kravene til prisliste er å gjøre det enklere å navigere i tilbudet av strømavtaler, slik at forbrukeren kan treffe godt informerte valg.[6] Kravene til prisliste sikrer at forbruker enkelt skal kunne finne priser og vilkår for samtlige avtaler fra den aktuelle strømleverandøren, for å kunne sammenligne disse eller bare for å orientere seg om sin nåværende avtale selv om den ikke er åpen for nytegning.

Prislisten skal inneholde en samlet oversikt over priser og vilkår for alle leverandørens ulike avtaler, herunder avtaler som ikke lenger tilbys, men som leverandøren har aktive kundeforhold på, jf. prisf. § 21 annet ledd. I prislisten skal hver avtale per prisområde angis med navn på avtalen, avtaletypen, pris og lenke til avtalevilkår. Dersom strømleverandøren opererer med ulike priselementer på de samme kraftavtalene, skal det opplyses om laveste og høyeste pris i form av et prisintervall fra–til, jf. prisf. § 21 tredje ledd. Prislisten skal også inneholde informasjon om at forbrukeren kan sammenligne avtalen med andre avtaler på Forbrukerrådets strømprisportal.

En naturlig forståelse av begrepet prisliste, er en liste med en samlet fremstilling der opplysningene kategoriseres og systematiseres i en skjematisk fremstilling. Også formålet bak kravet til prisliste tilsier at listen må være fremstilt nettopp som en liste med kategorisering av informasjonen som skal fremgå.

Alle opplysningene som nevnt i bestemmelsen skal presenteres på en «klar og tydelig måte», jf. forskriften § 21 første ledd andre punktum.

6.1         Kort om Polar Kraft

Polar Kraft selger strømavtaler til både privatkunder og bedriftskunder. I henhold til oversikten Forbrukertilsynet har mottatt fra Elhub AS, hadde Polar Kraft [unntatt offentlighet] forbrukerkunder per 01.02.2023.

Selskapets siste avlagte årsregnskap er for 2022. Årsregnskapet viste driftsinntekter på kr 1 145 205 000 og et driftsresultat på kr 7 561 000.

Vedlegg 1 Årsregnskap 2022.

6.2         Undersøkelsen av selskapets hjemmeside

Forbrukertilsynet undersøkte nettsiden til Polar Kraft (www.polarkraft.no) på enkelte dager i perioden fra 17.02.2023 til 08.03.2023.

På forsiden var det en oversikt over fire ulike strømavtaler. Ved å trykke på avtalene ble man tatt til en landingsside for den enkelte avtalen. Se varselet om vedtak vedlegg 2.

Under de fire avtalene var det mulig å trykke på knappen «Se flere produkter». Man kom da til en oversiktsside som viste alle Polar Krafts strømavtaler: «Fastpris», «Spotpris», «Idrettsstrøm», «Fordelsavtaler», «Luftambulansestrøm» og «Kombinasjonsavtale». Her fremgikk det også utvalgte opplysninger om den enkelte avtalen. Se varselet om vedtak vedlegg 3.

Ved å trykke på den enkelte avtale ble man tatt til en landingsside for avtalen, se eksempler i varselet om vedtak vedlegg 6-13. Oppbygningen av landingssidene var i hovedsak lik for alle avtalene, men kun enkelte av landingssidene inneholdt lenke til avtalevilkår.

På høyre side inne på landingssiden var det en liten tabell med opplysninger om pris, fastbeløp og avhuking av strømsone. Under tabellen var det en knapp, «Bestill nå», som førte til et bestillingsskjema.

Bestillingsskjemaet var forskjellig for de ulike avtalene.

6.3        Oversikt over avtaler som ikke var i salg

Under alle avtalene som ble presentert på oversiktssiden over strømavtaler, var det en lenke: «Klikk her for produkter som ikke lenger selges». Ved å trykke på denne kom man til en side med en liste som het «Strømavtaler – ikke i salg». Listen var inndelt etter «Fastpris», «Spotpris», «Spot Andre», og «Variabel». Hver avtale ble presentert med navn, opplysninger om fastbeløp og pris. For spotprisavtalen var prisen angitt som «spot + påslag». For «Spot Andre» var det også et punkt om «risikotillegg». For «Fastpris» var prisen angitt som et intervall, og det fremgikk opplysninger om hvilke soner avtalen ble tilbudt i. Listen inneholdt ingen lenker til vilkår for avtalene. Se varselet om vedtak vedlegg 4.

6.4         Generelle avtalevilkår

I avtalevilkårene til Polar Kraft var det vist til Standard Kraftleveringsavtale, i tillegg til særvilkår og egne produktvilkår for de ulike avtalene. Se varselet om vedtak vedlegg 5.

Produktvilkårene var forskjellige for de ulike avtalene. For en rekke av avtalene var produktvilkårene samlet i et vilkårssett, men enkelte avtaler hadde også egne vilkårssett. Produktvilkårene for avtalene som ikke lenger var i salg, fremgikk ikke i noen av de tilgjengelige vilkårssettene.

Forbrukertilsynet trekker særlig frem følgende fra de generelle vilkårene:

«16) Forvaltede produkter er basert på kjøp og salg i engrosmarkedet. Kraftprisen beregnes på grunnlag av oppnådd forvaltningspris, lovpålagte elsertifikater og

fortjeneste. Prisen for elsertifikater påvirkes av lovpålagt andel (elsertifikatplikten) og marked for elsertifikater.»

6.5        Om enkelte avtaler på Polarkraft.no

6.5.1     Forvaltede strømavtaler

Polar Kraft tilbød flere avtaler som hadde klare likhetstrekk, men som av selskapet selv likevel var beskrevet noe ulikt. Dette gjald disse åtte avtalene: «Idrettsstrøm», «USBL Strøm», «Medlemsstrøm», «BATE Strømavtale», «NOBL Strøm», «MEF Strøm», «Luftambulansestrøm» og «Polar Bolig». Se varselet om vedtak vedlegg 6-13.

Teksten på landingssidene var i vesentlig grad lik. Alle avtalene hadde følgende informasjon på landingssiden for avtalen:

«Blanding av spotpris og prissikring

Samme strømpris hver time, hver dag hele måneden

Prisen settes etterskuddsvis innen den 10. påfølgende måned

Fastbeløp hver måned

Sikringsgrad er 0 – 70% (ofte mindre på sommer og mer på vinter)

Ingen bindingstid.»

Den samme informasjonen fremgikk på bestillingssiden, under bestillingsskjemaet, for «USBL Strøm», «Medlemsstrøm», «BATE Strøm», «NOBL Strøm», «MEF Strøm» og «Luftambulansestrøm». Alle avtalene hadde de tilsvarende utforming. Se varselet om vedtak vedlegg 14-19.

På landingssiden for avtalene «Medlemspris», «NOBL Strøm» og «MEF Strøm» fremkom det at avtalene hadde «flytende pris». På de fem øvrige avtalene («Idrettsstrøm», «USBL Strøm», «BATE Strømavtale», «Luftambulansestrøm» og «Polar Bolig») var det angitt at avtalene hadde en «forvaltet pris».

Landingssidene for avtalene «Idrettsstrøm» og «Luftambulansestrøm» inneholdt også opplysning om at «For hver kWh du forbruker går 1 øre til ditt idrettslag», og «For hver kWh du forbruker går 1 øre til Stiftelsen Norsk Luftambulanse».

De historiske prisene for de åtte avtalene var forskjellige. Oversikten over historiske priser var tilgjengelig via lenken: «Se historiske priser her», på landingssiden for den enkelte avtalen. Se varselet om vedtak vedlegg 20-35.

«Idrettsstrøm» hadde egne vilkår der det blant annet fremgikk at:

«2. Kraftprisen fastsettes etterskuddsvis hver måned iht. kraftkjøpskostnader og påslag.

3. I tillegg til kraftprisen tilkommer 1 øre idrettsstøtte som går uavkortet til valgt idrettslag.»

«Polar Bolig» hadde egne vilkår der det blant annet fremgikk at:

«1. Produktet er forvaltet og har ingen binding.

2. Kraftprisen fastsettes etterskuddsvis hver måned basert på oppnådd forvaltningspris. Prisen settes per prisområde. Lovpålagte elsertifikater og fortjeneste er inkludert i prisen (se generelle vilkår pkt.16).»

Avtalene «Medlemsstrøm», «BATE Strøm», «USBL Strøm», «NOBL Strøm», «MEF Strøm» og «Luftambulansestrøm» hadde alle tilsvarende vilkår, der det blant annet fremgikk at:

«2. Kraftprisen fastsettes etterskuddsvis hver måned iht. kraftkjøpskostnader og påslag.»

6.6         Endringer foretatt av Polar Kraft på hjemmesiden etter mottak av varsel om vedtak

På bakgrunn av varselet om vedtak, avholdte veiledningsmøter, og veiledning gitt per e-post av Forbrukertilsynet i etterkant av varselet, har Polar Kraft endret sin markedsføring og opprettet en prisliste på sine hjemmesider.

Forbrukertilsynet tok 25.10.2023 stikkprøver på Polar Krafts hjemmeside for å kontrollere om Polar Kraft har gjort endringer når det gjelder forholdene som er omfattet av varselet om vedtak.

Polar Kraft hadde opprettet en skjematisk fremstilt prisliste som var tilgjengelig vi lenke i toppmenyen på hjemmesiden. Polar Kraft hadde også endret sin markedsføring, og ga nå opplysninger om beregning av pris og risiko ved prisfastsettelsen i markedsføringen på landingssidene til forvaltningsavtalene.

Vedlegg 2 Skjermbilder av deler av hjemmesiden som Forbrukertilsynet har kontrollert, 25.10.2023.

Polar Kraft ga i epost av 17.08.2023 sine merknader til varselet om vedtak.

Merknadene gjaldt hovedsakelig følgende forhold:

1. Polar Kraft mener at kravet i prisf. § 21 til å gi opplysninger i prislisten om pris og prisintervall ikke passer for forvaltningsavtaler. For slike avtaler kan man ikke angi en någjeldende pris, fordi prisen fastsettes etterskuddsvis. Polar Kraft skriver at de avventer tilbakemelding fra Forbrukertilsynet på om de må ha med historiske priser i prislisten. I mellomtiden har selskapet i prislisten inntatt strømprisen fra forrige måned for forvaltningsavtalene.Forbrukertilsynet viser til veiledningsmøtet avholdt 12.09.2023, der vi uttalte at dersom prisen for alle obligatoriske priselementer fremgår av prislisten, og man i tillegg gir opplysninger om forrige måneds strømpris for forvaltningsavtaler, anser vi at kravet til å angi pris i prisf. § 21 er oppfylt. Vi forutsetter da at det kommer klart frem at den angitte strømprisen gjaldt for sist måned, og ikke for inneværende eller kommende måned(-er).
2. Polar Kraft mener at en forbruker som har en av Polar Krafts forvaltningsavtaler i praksis ikke vil risikere å få en strømpris langt over den gjennomsnittlige markedsprisen, slik Forbrukertilsynet skrev i varselet om vedtak. Selskapet viser til at dersom man sammenligner med den gjennomsnittlige spotprisen per måned, så har de forvaltede avtalene historisk sett vist seg å gi gode priser for kundene.Forbrukertilsynet er ikke enige i Polar Krafts påstand. Det ikke er hvorvidt avtalen i etterkant av avtaleinngåelse viser seg å være en god eller en dårlig avtale som er avgjørende for hvilke opplysninger selskapet må gi i markedsføringen. Poenget er at Polar Kraft ikke noe pristak på sine forvaltningsavtaler. Dermed er det heller ingen maksgrense for hva prisen for den forvaltede strømmen kan bli. Det at Polar Kraft historisk sett kan vise til gode resultater, er ingen garanti for at dette også vil gjelde for resultater fremover i tid. Lovens krav er at forbrukeren da gis opplysninger om prisfastsettelsen og risikoen forbundet med denne.
3. Polar Kraft viser videre til at Forbrukertilsynet sammenlignet resultatene til forvaltningsavtalene med det selskapet omtaler som den gjennomsnittlige «råspotprisen», og at denne ikke tar høyde for øvrige kostnader som forbrukeren må dekke, for eksempel marginer til strømleverandøren, el-sertifikater og profilkostnad. Videre bruker de fleste forbrukere mer strøm når spotprisen er høyest, og derfor vil forbrukere i praksis også betale mer enn gjennomsnittlig «råspotpris».Forbrukertilsynet viser til at når det gjelder marginer, el-sertifikater og profilkostnad, vil dette typisk dekkes inn av strømleverandøren gjennom påslag og månedsbeløp. Dette inngår typisk ikke i strømprisen (spotprisen) som forbrukeren må betale.Forbrukertilsynet erkjenner likevel at en sammenligning med det Polar Kraft omtaler som råspotprisen, ikke nødvendigvis utgjør et ideelt sammenligningsgrunnlag. Dette fordi en forbruker typisk ikke vil betale gjennomsnittlig spotpris, og fordi forbruker i større eller mindre grad styrer forbruket sitt i tråd med prissvingningene og derfor kan ende med å betale både mer eller mindre enn gjennomsnittlig spotpris. Siden prisen under forvaltningsavtalene er lik for hele måneden, mener vi imidlertid at en sammenligning med spotprisen er et godt sammenligningsgrunnlag for å se om resultatene av den enkelte forvaltningsavtalen generelt sett har vært gode eller dårlige.
4. Polar Kraft er ikke enig i at det kan utledes fra mfl. § 8 eller prisf. § 20 at det skal opplyses om risiko forbundet med prisen på forvaltede produkter, utover beskrivelsen av hvordan prisen fastsettes.Forbrukertilsynet er ikke enige i Polar Krafts syn. Hensynet bak kravet til angivelse og presentasjon av vesentlige opplysninger i mfl. § 8 er at forbrukeren skal gis tilstrekkelig med opplysninger om avtalen til at forbruker kan treffe en informert økonomisk beslutning. Vi viser til punkt 5.2 om regelverket vedtaket bygger på.Fordi en forvaltningsavtale er en kompleks avtaletype, vil forbrukeren typisk ha behov for flere opplysninger enn dersom det er snakk om en enklere avtaletype. Forbrukertilsynet mener at opplysninger om risiko er avgjørende for at forbrukeren skal kunne forstå hvordan forvaltningsavtalen fungerer. Da utgjør risiko ved prisen en hovedegenskap ved avtalen jf. mfl. § 8 tredje ledd bokstav a. Opplysninger om risiko knyttet til pris er også obligatorisk fordi det er opplysninger om hvordan prisen beregnes etter mfl. § 8 tredje ledd bokstav e. Opplysninger om risiko er derfor nødvendig for at forbrukeren skal kunne treffe en informert økonomisk beslutning. Vi viser også til begrunnelsen i vedtaket punkt 8.1.3.
5. Polar Kraft mener at ordlyden i det varslede vedtaket ikke er tilstrekkelig konkret sett i lys av den veiledningen Forbrukertilsynet har gitt selskapet. Selskapet viser også til at det har vært lite søkelys på og veiledning knyttet til markedsføring av forvaltningsavtaler. Polar Kraft mener det er behov for ytterligere dialog i saken, at Forbrukertilsynet derfor må være pragmatiske, og at vi ikke kan fatte vedtak med tvangsmulkt.
   Forbrukertilsynet viser til dialog og veiledningsmøter med Polar Kraft, både i forkant og etterkant av at vi mottok selskapets merknader til varselet om vedtak. Forbrukertilsynet mener vedtaket har en ordlyd som gir Polar Kraft tilstrekkelig handlingsrom til selv å kunne utforme markedsføringen, samtidig som det er klart hvilke opplysninger markedsføringen må inneholde for å være i samsvar med gjeldende regelverk. Forbrukertilsynet har gitt grundig veiledning til Polarkraft, herunder konkrete tilbakemeldinger på hvilke utfordringer vi har sett i markedsføringen og hvilke endringer som må gjøres for at markedsføringen skal være i samsvar med vedtaket. Forbrukertilsynet har også oppfordret Polar Kraft til å ta kontakt dersom selskapet har behov for ytterligere veiledning. Vi viser ellers til vår vurdering av behovet for å fatte vedtak i punkt 10.1.
6. Polar Kraft mener at størrelsen på den varslede tvangsmulkten er for høy, og at det ikke er forholdsmessighet mellom størrelsen på tvangsmulkten og hensynene som vedtaket skal ivareta, sett opp mot hvor alvorlig eventuelle brudd på vedtakene vil være. Polar Kraft viser til at en utelatelse av opplysninger om en enkelt strømavtale i prislisten ikke er så alvorlig, fordi disse opplysningene uansett fremgår andre steder på hjemmesiden og dermed er tilgjengelige for forbrukeren. Videre viser Polar Kraft til at utelatelse av opplysninger om risiko og prisfastsetting for forvaltningsavtalene heller ikke er så alvorlig, fordi forvaltningsavtalene har gitt gode priser for kundene og ikke medført noen særskilt risiko sammenlignet med spotprisavtaler. Derfor mener selskapet at størrelsen på den varslede tvangsmulkten for brudd på forbuds- eller påbudsvedtaket vil være urimelig høy.Forbrukertilsynet er ikke enige i dette, og viser til punkt 10.2 om utmålingen av tvangsmulkten.Forbrukertilsynet har riktignok satt ned størrelsen på tvangsmulkten sammenholdt med vedtaket som ble varslet.

8.1         Markedsføringen av «Idrettsstrøm», «Luftambulansestrøm», «BATE Strøm», «Medlemsstrøm», «MEF Strøm», «NOBL Strøm», «USBL Strøm» og «Polar Bolig»

8.1.1     Avtaletypen var lik for disse åtte avtalene

Forbrukertilsynet anser at «Idrettsstrøm», «USBL Strøm», «Medlemsstrøm», «BATE Strømavtale», «NOBL Strøm», «MEF Strøm», «Luftambulansestrøm» og «Polar Bolig» i det vesentlige var samme type avtaler, basert på hvordan prisen under avtalene blir fastsatt. Avtalene fremstod som forvaltningsavtaler, der Polar Kraft i større eller mindre grad gjør prissikringer på strømbørsen NASDAQ for kundenes fremtidige strømforbruk. Det var kun enkelte, mindre nyanser i vilkårene, ved fordeler gjennom organisasjonsmedlemsskap og eventuell støtte til angitt gruppe, som skilte de ulike avtalene.

Avtalene blir derfor vurdert samlet.

8.1.2     Landingssidene og bestillingssidene var oppfordringer til kjøp

Markedsføringen av de åtte avtalene slik det fremgikk i varselet om vedtak vedlegg 6-13, var på tidspunktet for Forbrukertilsynets kontroll kommersiell kommunikasjon. Det samme gjaldt bestillingssidene for avtalene, se varselet om vedtak vedlegg 14-19. Hver enkelt av disse sidene inneholdt opplysninger om egenskaper ved avtalen og priselementer, som dermed satte forbrukeren i stand til å ta en beslutning om å inngå den aktuelle avtalen, altså en økonomisk beslutning. Hver enkelt av disse sidene var på kontrolltidspunktet dermed klart å regne som en oppfordring til kjøp, jf. mfl. § 8 fjerde ledd.

Når en markedsføring utgjør en oppfordring til kjøp, er det som nevnt krav til at markedsføringen skal inneholde vesentlige opplysninger som forbrukeren trenger for å ta en informert økonomisk beslutning, jf. mfl. § 8. Kravene til opplysning som følger av prisf. § 20 bokstav a til h gjelder da også, siden disse bestemmelsene angir hvilke opplysninger som alltid er vesentlige ved oppfordring til kjøp ved avtaler om elektrisk kraft.

8.1.3     Opplysninger om hvordan prisen beregnes og risiko knyttet til prisen er vesentlige opplysninger om avtalene

Polar Kraft hadde i markedsføringen av alle de åtte avtalene Forbrukertilsynet har vurdert, angitt at de var en «blanding av prissikring og spotpris» og at det var en «sikringsgrad på mellom 0 – 70 prosent».

En avtaletype som oppgis å være en «blanding av prissikring og spotpris», er ikke en avtaletype som har et allment kjent innhold på samme måte som f.eks. en timebasertspotprisavtale. Det må da stilles strenge krav til informasjon om hva avtaletypen innebærer. Vi presiserer at vurderingene vi har gjort nedenfor er basert på Forbrukertilsynets kunnskap om strømmarkedet. En gjennomsnittsforbruker vil ikke ha samme forståelse av strømmarkedet, og vil dermed ikke automatisk se utfordringene ved avtalene.

Forbrukertilsynet er kjent med at flere aktører benytter seg av tilsvarende avtaletype (blanding av prissikring og spotpris) gjennom såkalte forvaltningsavtaler. Flere av disse avtalene har imidlertid ulike måter å beregne strømprisen på. Enkelte aktører operer eksempelvis med avtaler der forbruker som utgangspunkt forholder seg til den til enhver tid gjeldende spotprisen, men hvor forbruker får et tillegg eller fratrekk på fakturaen basert på strømselskapets finansielle forvaltning av strømmen. Enkelte aktører har et tak på hvor mye forbruker kan risikere å måtte betale sammenholdt med gjennomsnittlig spotpris den aktuelle måneden, mens andre ikke har en slik begrensning. Variasjonene i hvordan prisen fastsettes for disse forvaltede avtalene, medfører at det blir enda vanskeligere for forbrukere å sammenligne avtalene. Det må da stilles strenge krav til opplysningene som gis, slik at forbruker har mulighet til å forstå innholdet i avtalen.

Forbrukertilsynet tolker Polar Krafts beskrivelse av de åtte forvaltede avtalene som at Polar Kraft gjør prissikringer for en viss mengde av strøm (0 – 70 prosent av nødvendig volum), og at prisen i spotprisprismarkedet vil gjelde for den andelen strøm Polar Kraft til enhver tid ikke har prissikret. Det fremgikk ikke hva prissikringen på 0-70 prosent av volumet var basert på, altså om det var basert på kundens estimerte forbruk eller basert på totalvolumet for samtlige kunder som hadde denne avtalen. Under Polar Krafts forvaltningsavtaler varierer ikke strømprisen fra time til time, til forskjell fra rene spotprisavtaler, men er lik en hel kalendermåned, og blir fastsatt etterskuddsvis. Forbruker vil da få en fast strømpris for hele måneden. Denne prisen kan ligge enten over eller under den gjennomsnittlige spotprisen for perioden, avhengig av hvor stor andel av strømmen Polar Kraft har prissikret og hvor godt eller dårlig resultat denne prissikringen gir opp mot spotpris. Det var likevel flere forhold i beregningen av pris under Polar Krafts avtaler som ikke fremgikk eller lot seg vurdere basert på markedsføringen. Dette var blant annet spørsmålet om forvaltningen tok høyde for lovpålagte elsertifikater og fortjeneste for Polar Kraft.

Etter Forbrukertilsynets vurdering kan det neppe legges til grunn at en gjennomsnittsforbruker ville forstå markedsføringen på samme måte som skissert over. Eksempelvis kan begrepet «prissikring» lett misforstås, ved at forbruker tror at hen er sikret på en eller annen måte til sin fordel sammenholdt med spotprisen time for time.

I tillegg kan henvisningen til et spotpris-element gi forbruker forventninger om at prisen på en eller annen måte forholdt seg direkte til den løpende timespotprisen på markedet. Dette er ikke tilfelle, i og med at strømprisen under avtalene er fast hver time, hver dag hele måneden.

Polar Kraft opplyste i markedsføringen at sikringsgraden lå mellom 0 – 70 prosent. Etter Forbrukertilsynets vurdering var denne opplysningen lite klargjørende. Etter vårt syn vil ikke en gjennomsnittsforbruker gjennom denne opplysningen settes i stand til å forstå prisfastsettingen for avtalen.

Når det gjelder forståelse av risiko ved avtalen, viser Forbrukertilsynet til at strømprisen under de forvaltede avtalene ikke er kjent før etter at kalendermåneden er ferdig (prisen fastsettes etterskuddsvis den 10. hver måned). Forbruker har altså ikke mulighet til å gjøre seg kjent med strømprisen før strømmen er brukt, og avtalene gir ikke forbruker noe incentiv til å bruke strøm i timer hvor spotprisen var lav.

Hvor god eller dårlig avtalene er for forbrukere, er avhengig av i hvor stor grad Polar Kraft kjøper inn riktig mengde strøm til en pris som er lavere enn forbrukers gjennomsnittlige spotprisen i perioden. Det vil si at prisen forbruker skal betale, både er avhengig av hvilken pris og mengde Polar Kraft sikrer i forkant, og hvor mye Polar Kraft må supplere med prisen direkte fra spotprismarkedet. Under disse avtalene vil prisen og risikoen for forbruker være knyttet til Polar Krafts forvaltning i det finansielle strømmarkedet. I markedsføringen og vilkårene var det ikke angitt noe tak for hvor høy strømprisen kunne bli sett i forhold til gjennomsnittlig markedspris i perioden. Forbruker risikerte dermed å få en strømpris som var langt over den gjennomsnittlige markedsprisen, uten at dette beløpet på noen måte var begrenset eller kontrollerbart i ettertid for forbruker. Det at forbruker ved å inngå disse avtalene overlater strømprisen til å bli fastsatt etterskuddsvis og ensidig av Polar Kraft som strømleverandør, er etter vårt syn helt essensielt for forbruker å kjenne til. Det samme gjelder opplysningen om at forbruker selv bærer hele risikoen for resultatet av Polar Krafts finansielle forvaltning av strømprisen. Uten disse opplysningene ville ikke forbruker settes i stand til å forstå avtalen. Ingen av disse opplysningene fremgikk av markedsføringen.

Forbrukertilsynet anser at disse egenskapene ved prisfastsettingen og risiko var hovedegenskapene ved de åtte strømavtalene som her er vurdert, jf. mfl. § 8 tredje ledd bokstav a. Opplysningene skulle da gis i markedsføringen. Uten disse opplysningene, vil ikke forbrukere settes i stand til å ta et informert valg om å inngå eller avstå fra å inngå en forvaltningsavtale.

8.1.4     Bruk av prishistorikk

I markedsføringen av den enkelte, forvaltede avtale, kunne forbruker klikke seg videre for å få opp en prishistorikk for den aktuelle avtalen. Spørsmålet er om dette var avhjelpende for at de vesentlige opplysningene om prisfastsetting og risiko ved prisen var utelatt fra markedsføringen.

Når det gjelder krav til opplysning om risiko og måten prisen beregnes på, er det etter Forbrukertilsynets vurdering hensiktsmessig at selskapet viser prishistorikken for forvaltningsavtalen. Etter vårt syn ville dette likevel ikke være tilstrekkelig til alene å oppfylle kravet til prisopplysninger og opplysning om risiko. En prishistorikk gir kun informasjon hva prisen har vært på et tidligere tidspunkt, og ikke noen beskrivelse av hvordan prisen beregnes eller kan bli over tid. En prishistorikk er derfor ikke i seg selv egnet til å gjøre det mulig for forbruker å forstå prisfastsettingen og risikoen knyttet til pris for forvaltede avtaler.

Når det gjelder den konkrete prishistorikken for avtalene som Polar Kraft benyttet ved Forbrukertilsynets kontroll, vurderer Forbrukertilsynet også at denne ikke ga forbruker opplysninger som gjorde forbrukere i stand til å ta et informert valg. Prishistorikken oppga kun historiske priser, uten at det samtidig stod gjennomsnittlig spotpris i samme perioder og differanse mellom disse. Dermed ville det for en forbruker være vanskelig å forstå betydningen av de historiske resultatene.

Prishistorikken var i tillegg kun inntatt gjennom en lenke som forbruker selv måtte trykke på. Forbruker risikerte da å inngå strømavtalen uten egentlig å ha fått med seg prishistorikken. Når det gjelder plasseringen av prishistorikken på bestillingssidene for avtalene, «USBL Strøm», «Medlemsstrøm», «BATE Strøm», «NOBL Strøm», «MEF Strøm» og «Luftambulansestrøm», var det enda vanskeligere for forbruker å finne prishistorikken. Det var kun mulig å finne den ved å navigere ned på siden.

Som nevnt er en prishistorikk uansett alene ikke avhjelpende for manglende opplysninger om pris og risiko under avtalene.

8.1.5    Lik markedsføring av, men ulik pris under, de åtte avtalene

Innholdet i markedsføringen av de åtte avtalene vi her har vurdert var i det vesentlige lik. Det er derfor sannsynlig at en gjennomsnittsforbruker ville tro at avtalene og prisen var lik for alle avtalene. Dersom man sammenlignet prishistorikken for avtalene, fremgikk det imidlertid at den historiske prisen for avtalene var svært forskjellige.

Forbrukertilsynet har utarbeidet et hjelpedokument basert på prishistorikken, som viser prisen for disse avtalene sammenholdt med gjennomsnittlig spotpris for samme periode. Se varselet om vedtak vedlegg 36-44.

Som oversikten viser, hadde prisene under Polar Krafts avtaler oversteget gjennomsnittlig spotpris for alle prisområder i månedene som var omfattet av prishistorikken, uten at forbrukerne fikk klar informasjon om dette i markedsføringen. I enkelte perioder var differansen betydelig, se for eksempel varselet om vedtak vedlegg 44 for «Polar Bolig», hvor prisen under avtalen hadde oversteget spotprisen med opptil 25 øre/kWh. For en forbruker ville differansen kunne utgjøre et betydelig beløp på endelig faktura for måneden, sammenlignet med om forbruker for eksempel hadde en vanlig spotprisavtale.

Dette underbygger etter Forbrukertilsynets syn hvorfor det må stilles strenge krav til opplysningene om risiko og prisfastsettelse ved avtalene.

8.1.6    Plassmessige begrensninger

Forbrukertilsynet kontrollerte utelukkende markedsføring på Polar Krafts egne hjemmesider. På hjemmesidene foreligger det ikke relevante, plassmessige begrensninger ved mediet. Alle vesentlige opplysninger skal derfor fremgå direkte av markedsføring med oppfordring til kjøp på hjemmesiden, jf. mfl. § 8.[7]

8.1.7     Vesentlige opplysninger er utelatt fra markedsføringen

Etter dette er det Forbrukertilsynets vurdering at markedsføringen av avtalene «Idrettsstrøm», «USBL Strøm», «Medlemsstrøm», «BATE Strømavtale», «NOBL Strøm», «MEF Strøm», «Luftambulansestrøm» og «Polar Bolig» ved Forbrukertilsynets kontroll utelot vesentlige opplysninger som forbruker trengte for å kunne ta en informert økonomisk beslutning. Den aktuelle markedsføringen er inntatt i varselet om vedtak vedlegg 6-13 og 14-19. De vesentlige opplysningene som manglet var opplysning om avtalens hovedegenskaper i form av risiko knyttet til pris, jf. mfl. § 8 tredje ledd bokstav a, samt opplysning om hvordan priselementene i avtalen blir beregnet, jf. prisf. § 20 bokstav b. Disse opplysningene var uansett ikke presentert på en hensiktsmessig måte som satte forbruker i stand til å ta en informert økonomisk beslutning, jf. mfl. § 8.

8.1.8     Påvirkningsvilkåret

Strømprisen har vært svært varierende og høyere enn tidligere år. I store deler av landet er og var det et svært begrenset tilbud av fastprisavtaler. Etter Forbrukertilsynets vurdering er det sannsynlig at enkelte forbrukere har hatt ønske om å undersøke mulighetene for en avtale som i markedsføringen gir et løfte om en strømpris som ville være lik hele måneden, og ikke varierte time for time.

I Polar Krafts markedsføring fikk ikke forbrukere tilstrekkelige opplysninger om hvordan prisen beregnes eller risiko ved prisfastsettelsen. Forbrukertilsynet konkluderer etter dette med at det er sannsynlig at utelatelsen av disse vesentlige opplysningene var egnet til å påvirke forbrukere til å treffe en økonomisk beslutning de ellers ikke ville ha truffet. En slik beslutning kunne være å gjøre nærmere undersøkelser av avtalen, eller å inngå avtalene.

8.1.9     Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer etter dette med at Polar Krafts markedsføring av strømavtalene «Idrettsstrøm», «USBL Strøm», «Medlemsstrøm», «BATE Strømavtale», «NOBL Strøm», «MEF Strøm»,  «Luftambulansestrøm» og «Polar Bolig» på tidspunktet for Forbrukertilsynets kontroll var villedende etter mfl. § 8.

Markedsføringen var dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 første ledd jf. fjerde ledd.

8.2         Manglende prisliste

Forbrukertilsynet fant ved sin undersøkelse ingen prisliste på Polar Krafts hjemmesider som ga en samlet oversikt over alle strømavtaler.

Polar Krafts markedsføring av strømavtaler som var åpne for nytegning, er etter Forbrukertilsynets syn noe annet enn en prisliste. Dette gjelder selv om forbruker kunne trykke seg videre til en liste over utgåtte avtaler. Formålet med kravet til prisliste – å enkelt kunne sammenligne strømavtaler – ble ikke ivaretatt med denne praksisen. Det var for eksempel ikke intuitivt for forbruker at oversikten over utgåtte avtaler var tilgjengelig ved å se nederst på oversiktssiden over avtaler som var i salg.

Forbrukertilsynet konkluderer etter dette med at Polar Kraft på tidspunktet for Forbrukertilsynets kontroll ikke hadde en prisliste på sin hjemmeside. Polar Kraft oppfylte dermed ikke kravene i prisf. § 21.

8.3        Vurdering av om Polar Kraft har innrettet sin praksis etter varselet om vedtak

Basert på endringene Polar Kraft hadde gjort per 25.10.2023, vurderer Forbrukertilsynet at Polar Kraft har opprettet en prisliste på sine hjemmesider i tråd med vedtaket vi nå fatter. Vi presiserer at denne vurderingen kun er basert på skjermbildene som er inntatt i vedlegg 2, og at vi ikke har tatt noen fullstendig gjennomgang av Polar Krafts hjemmeside når det gjelder forholdene vedtaket gjelder. Vi understreker at det er Polar Krafts ansvar å sørge for at all praksis er i tråd med vedtaket til enhver tid.

Forbrukertilsynet vurderer imidlertid at Polar Kraft ikke fullt ut har innrettet sin markedsføring i tråd med vedtaket vi nå fatter. Polar Kraft hadde inntatt opplysninger om risiko ved forvaltningsavtalene på forvaltningsavtalenes landingssider. Disse opplysningene var imidlertid plassert helt nederst på landingssiden. Dette er noe Forbrukertilsynet uttrykkelig adresserte i veiledningsmøte med Polar Kraft avholdt 12.09.2023, hvor vi ga beskjed om at disse opplysningene bør flyttes lenger opp på landingssiden.

Opplysninger om risiko knyttet til pris ved forvaltningsavtaler utgjør en vesentlig opplysning ved avtalen, og er avgjørende for at en forbruker skal kunne forstå innholdet av avtalen og treffe en informert økonomisk beslutning. Opplysningene om risiko knyttet til pris er plassert helt nederst på landingssiden. Når bestillingsknappen er plassert øverst på samme side, medfører dette en betydelig risiko for at en forbruker ikke får med seg disse opplysningene før bestillingen av avtalen. Derfor anser vi at opplysningene om risiko på forvaltningsavtalenes landingssider var uhensiktsmessig plassert på det tidspunktet Forbrukertilsynet tok stikkprøver av hjemmesiden.

Polar Kraft må derfor plassere opplysningene om risikoen ved avtalen høyere opp på landingssiden for den enkelte avtale, i mer umiddelbar nærhet til muligheten for å gjennomføre bestillingen av avtalen, slik at forbruker ikke risikerer å gå glipp av disse vesentlige opplysningene. Hvis Polar Kraft ikke gjør denne endringen, anser Forbrukertilsynet at Polar Krafts markedsføring ikke er i samsvar med vedtaket.

Dersom Forbrukertilsynet finner at en praksis er i strid med markedsføringsloven, kan vi fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Lovbruddene Polar Kraft har begått gjelder brudd på mfl. § 8, jf. § 6, samt brudd på prisf. § 21, jf. mfl. § 10. For at vi skal kunne fatte vedtak ved brudd på mfl. § 6, jf. § 8, må vedtak være begrunnet i hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Vilkåret «med hensyn til forbrukerne» oppstiller ikke krav til graden av forbrukerhensyn, og er kun ment å avgrense mot andre hensyn, for eksempel hensynet til andre næringsdrivende, jf. Ot.prp.nr. 55 (2007-2008) s. 208. Ved brudd på mfl. § 10 med forskrifter kan vi fatte vedtak dersom dette er begrunnet i hensynet til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet og enkelt sammenligne priser.

Bestemmelsen i mfl. § 8 gir uttrykk for et av de mest grunnleggende prinsippene i markedsføringsretten, nemlig at vesentlige opplysninger som forbruker trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning ikke skal utelates fra markedsføringen.

Kravene til prisliste er viktige for at forbrukere skal kunne orientere seg om sin egen strømavtale og eventuelt sammenligne med andre strømavtaler, og ble fastsatt nettopp fordi mange forbrukere opplever strømmarkedet som svært uoversiktlig.

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at hensynet til at forbrukerne og hensynet til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet og enkelt sammenligne priser begrunner vedtak i saken, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak, jf. mfl. § 39.

10.1         Behovet for vedtak – vurdering av gjentakelsesfare og forholdsmessighet

Etter mfl. § 40 kan Forbrukertilsynet nedlegge forbud og påbud for å sikre at bestemmelser som nevnt i mfl. § 35 første ledd overholdes. Både brudd på mfl. § 6, jf. § 8, og brudd på prisf. § 21, jf. mfl. § 10, er omfattet av denne vedtakskompetansen.

Hensynet til saklighet i Forbrukertilsynets myndighetsutøvelse innebærer etter Forbrukertilsynets syn at det må være et reelt behov for vedtak i saken. Når det gjelder forbuds- og påbudsvedtak, må det i utgangspunktet derfor være nærliggende risiko for gjentakelser av lignende handlinger eller omgåelser av tidligere forbud.[8]

Etter Forbrukertilsynets vurdering vil utelatelse av vesentlige opplysninger i markedsføring av en strømavtale kunne ha stor påvirkning på forbrukernes kjøpsbeslutninger. I markedsføringen av samtlige av sine forvaltede avtaler, utelot Polar Kraft opplysninger som gjør det mulig for forbruker å foreta en informert beslutning om å inngå avtale. Det er dermed snakk om brudd på grunnleggende forbrukervernregler som selskapet må være godt kjent med, og hvor det kan få store økonomiske konsekvenser for forbrukerne dersom selskapet ikke overholder reglene.

Forbrukertilsynet har da også overfor Yve AS, som er Polar Krafts morselskap, tidligere gitt uttrykk for vårt syn på markedsføringen av forvaltede avtaler. Vi forutsetter at Polar Kraft er gjort kjent med denne veiledningen fra Forbrukertilsynet. Se varselet om vedtak vedlegg 45 og 46.

De skjerpede kravene i prisopplysningsforskriften til blant annet prisliste og markedsføring av strømavtaler ble mye omtalt i media. Eksempler på dette er inntatt i varselet om vedtak vedlegg 47-49.

I tillegg publiserte Forbrukertilsynet 20.10.2022 en veileder som redegjorde for hvordan forskriftens krav var å forstå. Se varselet om vedtak vedlegg 50 og 51.

Samtlige strømleverandører, herunder Polar Kraft, burde dermed være godt kjent med de nye kravene til markedsføring og prisliste, og selskapene hadde i tillegg god tid til å innrette seg etter kravene. Likevel fant Forbrukertilsynet i sin kontroll våren 2023 svært mange lovbrudd som gjaldt både kravene til markedsføring og kravene til prisliste. Forbrukertilsynet anser det derfor som nødvendig å fatte vedtak i de mest alvorlige tilfellene av lovbrudd.

Etter Forbrukertilsynets vurdering er det, på bakgrunn av lovbruddene som har skjedd og forholdene ellers i saken, en nærliggende risiko for lignende lovbrudd fra Polar Krafts side i fremtiden. Her må det også tas i betraktning at strømbransjen er i stadig endring og utvikling, både med tanke på endringer i markedsføringen på nettsidene og utvikling av nye avtaletyper. Dette innebærer en økt risiko for fremtidige lovbrudd i strømbransjen generelt, siden produktene og markedsføringen ikke er statisk.

Også hensynet til effektiv og forholdsmessig håndheving tilsier at vi fatter forbuds- og påbudsvedtak. Alternativt må eventuelle lovbrudd i fremtiden sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Det vil være betydelig mer ressurskrevende for Forbrukertilsynet å ilegge overtredelsesgebyr enn å ilegge tvangsmulkt.

Det at Polar Kraft fremdeles ikke har innrettet sin praksis fullt ut, underbygger også behovet for å fatte vedtak i saken, se punkt 8.3 ovenfor. Det at Polar Kraft på flere punkter har endret sin praksis, endrer uansett ikke vår vurdering av at det er behov for vedtak i saken. Formålet med å fatte forbuds- og påbudsvedtak med tvangsmulkt er å sørge for at Polar Kraft også fremover i tid overholder lovens krav. Tvangsmulkt kan ikke utløses med mindre Polar Kraft i fremtiden bryter forbuds- eller påbudsvedtakene. Selskapet kan enkelt unngå tvangsmulkt ved nettopp å overholde vedtakene.

På bakgrunn av lovbruddene som har skjedd og forholdene ellers i saken konkluderer Forbrukertilsynet med at det er behov for forbuds- og påbudsvedtak for at Forbrukertilsynet effektivt og på en forholdsmessig måte kan håndheve lignende lovbrudd i fremtiden fra Polar Krafts side.

10.2         Tvangsmulkt og utmåling

For å sikre at forbuds- og påbudsvedtaket blir overholdt, skal Forbrukertilsynet som hovedregel fastsette en tvangsmulkt som Polar Kraft skal betale dersom selskapet overtrer vedtaket, jf. mfl. § 41 første ledd. Vi kan ikke se at det er forhold i denne saken som tilsier at Forbrukertilsynet ikke skal fastsette en tvangsmulkt ved brudd på vedtakene.

Tvangsmulkt skal i henhold til mfl. § 41 andre ledd første punktum fastsettes enten som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp.

Når det gjelder tvangsmulktens størrelse skal denne fastsettes skjønnsmessig, der det overordnet skal legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 41 andre ledd andre punktum.

I forskrift av 14.02.2023 om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er det fastsatt hvilke øvrige momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen. I forskriften § 4 fremgår det at det ved utmåling av tvangsmulkt skal legges vekt på hvilken type pålegg som ikke er etterkommet, hvor alvorlig unnlatelsen av å etterkomme pålegget er i forhold til de hensyn som pålegget skal ivareta, hvor byrdefullt det vil være for den næringsdrivende å etterkomme pålegget, den næringsdrivendes økonomiske evne og eventuelle fordeler ved ikke å etterkomme pålegget.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse for forbudsvedtaket legger Forbrukertilsynet vekt på at strømmarkedet er svært konkurranseutsatt, og at pris og risiko typisk vil være det mest sentrale for forbrukerne ved valg av strømavtale. Vi anser derfor at markedsføring som ikke angir vesentlige opplysninger om prisen for den aktuelle avtalen og risiko knyttet til prisen, er særlig egnet til å påvirke forbrukernes kjøpsbeslutninger. Dette taler for at tvangsmulkten ikke må settes for lavt.

Forbrukertilsynet legger videre vekt på at det bør være enkelt for Polar Kraft å overholde forbudsvedtaket, slik at selskapet lett kan unngå tvangsmulkt. Forbrukertilsynet kan heller ikke se at det skal være særlig byrdefullt for Polar Kraft å sørge for å etterkomme de endringer i markedsføring som forbudet innebærer. Vi viser i den forbindelse til at Polar Kraft plikter å følge reglene i markedsføringsloven, herunder å ha tilstrekkelige rutiner på plass for å sikre at loven ikke brytes. Samtidig kan Polar Kraft oppnå vesentlige fordeler ved å ikke overholde vedtaket, siden klare opplysninger om pris og risiko kan føre til at langt færre forbrukere ønsker å inngå denne typen strømavtale. Også disse forholdene taler for at tvangsmulkten ikke må settes for lavt.

Når det gjelder Polar Krafts økonomiske evne, hadde Polar Kraft i 2022 en høy omsetning med driftsinntekter på kr 1 145 205 000, og et driftsresultat på 7 561 000. For at det ikke skal lønne seg for selskapet å overtre vedtaket, anser Forbrukertilsynet at det er nødvendig med en viss størrelse på tvangsmulkten.

Når det gjelder utmåling av tvangsmulkten for brudd på påbudsvedtaket om prisliste, anser Forbrukertilsynet at det også her vil være enkelt og lite byrdefullt for Polar Kraft å fortsette å overholde vedtaket. Også her tilsier selskapets økonomiske evne at tvangsmulkten settes høyt. Forbrukertilsynet legger videre vekt på at kravet til prisliste må anses som et grunnleggende krav av hensyn til forbrukeres orientering i markedet som næringsdrivende må legges til grunn å være godt kjent med, jf. også den generelle bestemmelsen om krav til prisliste i prisf. § 11.

Samlet sett tilsier disse momentene at tvangsmulkten bør settes relativt høyt, men noe lavere enn beløpet kr 250 000 som ble varslet.

På denne bakgrunn mener vi at tvangsmulkten for brudd på hvert av forbuds- og påbudsvedtakene skal være kr 100 000 for hver påbegynt uke det enkelte vedtaket ikke overholdes. Mulktens størrelse synes ikke spesielt byrdefull for Polar Kraft. Samtidig anser vi at mulktens størrelse er høy nok til at det ikke vil lønne seg for Polar Kraft å overtre vedtakene.

Forbrukertilsynet har fattet forbuds- og påbudsvedtak med tvangsmulkt også overfor 13 andre strømleverandører i etterkant av kontrollen vi gjennomførte våren 2023. Forbrukertilsynet har valgt å utmåle tvangsmulkten likt – til kr 100 000 – for brudd på samtlige forbuds- og påbudsvedtak som er fattet overfor disse 14 selskapene. Årsaken til dette er at alvorligheten av lovbruddene disse sakene gjelder, etter vårt syn er relativt lik. I tillegg er samtlige av de 14 selskapenes omsetning svært høy, selv om omsetningen i selskapene beløpsmessig er svært forskjellig. Tvangsmulkten er satt til det vi anser som et minstenivå for at det ikke skal lønne seg for den enkelte aktør å overtre vedtakene. I utgangspunktet kunne de av selskapene som har vesentlig høyere omsetning enn de andre, fått utmålt en vesentlig høyere tvangsmulkt basert på omsetningen alene. Beløpet vi har satt er imidlertid etter vårt syn tilstrekkelig høyt til at det for hver og en av aktørene ikke skal lønne seg å overtre vedtaket.

Polar Kraft kan klage på vedtaket. Eventuell klage skal sendes til Forbrukertilsynet på e-post til postmottak@forbrukertilsynet.no eller per post til Forbrukertilsynet, Postboks 2862 Kjørbekk, 3702 Skien.

Dersom vi ikke tar klagen til følge, vil saken bli sendt til Markedsrådet for klagebehandling, jf. mfl. § 37 første ledd.

Klagefristen er tre uker fra den dag Polar Kraft har mottatt vedtaket.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Med hilsen

 

Trond Rønningen                                                                      Bente Øverli

direktør                                                                                    avdelingsdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevet signatur

[1] 173 kraftselskaper som selger strøm til kunder i privatmarkedet basert på oversikten fra Elhub AS per 01.02.2023. Mange av disse er nettselskaper som har kunder på pliktstrøm, eller aktører som ikke tilbyr avtaler til privatkunder, men som likevel av ulike grunner er registrert med et fåtall privatkunder.

[2] Bestemmelsene i markedsføringsloven bygger i stor grad på direktiv om urimelig handelspraksis (2005/29/EC). Begrepet «økonomisk beslutning» er brukt i markedsføringsloven i stedet for direktivets begrep «transaksjonsbeslutning», men begrepene har samme betydning. Direktivet definerer «transaksjonsbeslutning» i art. 2 bokstav k slik: «enhver beslutning som forbrukeren treffer om hvorvidt, hvordan eller på hvilke vilkår vedkommende kjøper, betaler helt eller delvis, beholder eller avhender et produkt eller utøver en avtalefestet rett knyttet til produktet, enten forbrukeren beslutter å foreta en slik handling eller avstår fra det».

[3] Ot.prp.nr.55 (2007-2008) punkt 7.4.2.1.

[4] C-122/10 Sverige/Ving, avsnitt 27-33.

[5] Det samme følger i stor grad av prisopplysningsforskriften § 11 jf. § 10, men § 21 tydeliggjør det nærmere innholdet til prisopplysningene ved salg av elektrisk kraft til forbrukere.

[6] Jf. høringsnotat av 08.04.2022 fra Barne- og familiedepartementet og Olje- og energidepartementet om forslag til endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester, tilgjengelig her.

[7] Sak EU-domstolens dom i sak C-611/14 Canal Digital Danmark A/S av 26. oktober 2016, avsnitt 62 og 63.

[8] Jf. MR-2010-601 (Ryanair) og Lunde/Michaelsen, Markedsføringsloven med kommentarer (3.utg.) side 431