Spørsmål og svar om telefonsalg og uønsket reklame

Det er i utgangspunktet tillatt med telefonsalg så fremt du ikke har reservert deg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/reservasjon-mot-telefonsalg-og-adressert-reklame/

En reservasjon i Reservasjonsregisteret er livsvarig.

Pass på å legge inn det telefonnummeret du ikke ønsker henvendelser til. Dette gir de som skal sjekke ringelistene opp mot Reservasjonsregisteret mer treffsikkerhet.

Selv om du er reservert mot telefonsalg, kan næringsdrivende som du har et eksisterende kundeforhold til ringe deg – for eksempel avisen du abonnerer på eller banken du er kunde hos. Dette er likevel begrenset til kun å gjelde tilbud fra dette selskapet, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som du har i dag. Du kan også reservere deg direkte mot oppringninger fra de du er kunde hos ved å varsle den enkelte næringsdrivende. Selskapene har plikt til å respektere en slik intern reservasjon.

Dersom du har bedt en næringsdrivende om å ringe deg, for eksempel ved at du takket ja til å motta tilbud per telefon da du ble medlem av en bokklubb, vil reservasjonen i Reservasjonsregisteret heller ikke gjelde.

Vi anbefaler deg å ta telefonen dersom telefonselgere ringer. Da kan du finne ut hvem som ringer deg, og du har mulighet til å gi beskjed hvis du ønsker å bli slettet fra ringelistene.

Viser det seg at det er noen som ikke respekterer reservasjonen din, kan du klage til oss: https://www.forbrukertilsynet.no/tips-eller-klage

Selv om du er reservert mot telefonsalg, kan næringsdrivende du har et pågående kundeforhold til ringe deg. Denne adgangen er likevel begrenset til kun å gjelde tilbud fra selskapet selv, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som de du har i dag.

Du kan reservere deg mot oppringninger fra selskaper du er kunde hos ved å varsle dem direkte om at du ikke ønsker å bli oppringt. Dette kan du gjøre ved å ta telefonen når en selger ringer, og be om å bli reservert i selskapets interne reservasjonsregister. Du kan også ta kontakt med selskapet på eget initiativ, enten per telefon eller ved å sende en skriftlig henvendelse. Sistnevnte kan ofte være mer effektivt. Selskapet har plikt til å respektere en intern reservasjon.

På siden: https://www.forbrukertilsynet.no/telefonsalg-uonsket-reklame/direkte-reservasjon-mot-telefonsalg finner du en oversikt over hvordan du kan reservere deg hos et utvalg næringsdrivende, frivillige organisasjoner og callsentre. Hvis du reserverer deg hos ett av callsentrene, skal de ikke ringe deg på vegne av noen av deres oppdragsgivere.

Opinions- og markedsundersøkelser regnes ikke som markedsføring, og du kan ikke reservere seg mot dette.

Det er i utgangspunktet tillatt for frivillige organisasjoner å ringe forbrukere om innsamling eller salg. Men du kan reservere deg mot slike telefonsamtaler i Reservasjonsregisteret: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/reservasjon-mot-telefonsalg-og-adressert-reklame/

Du må da velge særskilt å reservere deg mot henvendelser fra frivillige organisasjoner. En reservasjon i Reservasjonsregisteret er livsvarig.

Vi vil også anbefale at du registrerer telefonnummeret ditt i Reservasjonsregisteret for at reservasjonen skal fungere best mulig. Dette gir de som skal sjekke ringelistene opp mot Reservasjonsregisteret mer treffsikkerhet.

Selv om du er reservert mot telefonsalg fra frivillige organisasjoner, kan organisasjoner som du har et eksisterende kunde- eller giverforhold til likevel ringe deg. Du vil ha et eksisterende giverforhold dersom du er medlem i organisasjonen eller har opprettet en fast giveravtale. Det samme gjelder dersom du har gitt sporadiske bidrag innenfor en treårsperiode. Hvis du kun har gitt ett bidrag vil ikke dette være nok, med mindre du har bedt om å bli kontaktet ved en senere anledning.

Selv om du har et giverforhold til en organisasjon, kan du reservere deg direkte hos organisasjonen ved å varsle om dette. Organisasjonen må respektere en slik intern reservasjon.

Vi anbefaler deg å ta telefonen dersom organisasjonene ringer. Da kan du finne ut hvem som ringer deg og du har mulighet til å gi beskjed hvis du ønsker å bli slettet fra ringelistene. Hvis noen har ringt i strid med reservasjonen din, kan du klage til oss: https://www.forbrukertilsynet.no/tips-eller-klage

Dersom du har bedt en organisasjon om å slutte å ringe deg, skal dette respekteres. Vi anbefaler deg å sende en skriftlig henvendelse hvor du ber om å bli slettet fra deres ringelister. Be også om en bekreftelse på at dette er gjort. Du kan også sende oss en klage på selskapet: https://www.forbrukertilsynet.no/tips-eller-klage

Frivillige organisasjoner kan sende ut skrapelodd sammen med en forespørsel om å støtte, forutsatt at det fremgår tydelig at betalingen er frivillig og at forbrukeren ikke plikter å returnere loddene.

I markedsføringsloven er det imidlertid et forbud mot såkalt negativt salg, dvs. at næringsdrivende eller frivillige organisasjoner leverer varer og krever betalt for det, uten at det er inngått en avtale om dette.

Det er den frivillige organisasjonen som må bevise at de har inngått en avtale med deg om levering av lodd mot betaling. Du har derfor ingen plikt til å betale hvis ikke kravet kan dokumenteres.

Vi vil anbefale deg å protestere skriftlig på regningen til den frivillige organisasjonen, og be om dokumentasjon for den avtalen de mener å ha inngått med deg. Vi anbefaler også at du ber den frivillige organisasjonen bekrefte skriftlig at de vil slette kravet dersom de ikke kan dokumentere at det er inngått en avtale.

Du kan også sende oss en klage på selskapet: https://www.forbrukertilsynet.no/tips-eller-klage

Det er forbudt for frivillige organisasjoner å sende ut en forespørsel om økonomisk støtte til forbrukere som er utformet på en måte som gjør at mottakeren kan tro at det er et krav om betaling. Det må altså komme tydelig fram at betalingen er frivillig.

Dersom organisasjonen mener du har takket ja til å bidra med økonomisk støtte, må organisasjonen kunne dokumentere dette. Vi anbefaler derfor at du retter en skriftlig henvendelse til organisasjonen der du bestrider kravet og ber om at fakturaen blir slettet.

Om du har takket ja til å støtte en forening/organisasjon, men i ettertid har ombestemt deg, er vår erfaring at en organisasjon som regel har lav terskel for å slette slike krav.

Det er forbudt å sende reklame på e-post til personer som ikke er eksisterende kunder eller har takket ja til å motta slik markedsføring. Du trenger derfor ikke å reservere deg mot dette.

Vår erfaring er at det finnes en del konkurranser og spørreundersøkelser på internett, hvor man ved å delta skal ha takket ja til å motta markedsføringshenvendelser. Vi anbefaler derfor at du har et bevisst forhold til det å legge igjen kontaktopplysninger som e-postadresse og telefonnummer i slike konkurranser.

Ved markedsføring på e-post til eksisterende kunder er det en begrensing i at de næringsdrivende bare kan markedsføre sine egne tilbud, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som kundeforholdet allerede bygger på. All reklame på e-post skal inneholde en avmeldingslenke.

Til tross for strenge regler opplever likevel svært mange forbrukere å motta spam på e-post, og den klart største andelen av spam kommer fra utenlandske avsendere, som Forbrukertilsynet har begrenset mulighet til å følge opp. Dersom du mottar slike e-poster anbefaler vi å bruke filterfunksjonen som er innbygget i de fleste e-postprogrammer. Denne funksjonen lar deg styre e-post som inneholder nærmere angitte ord eller er sendt fra bestemte adresser rett til søppelkassen. Hvordan dette gjøres, vil du kunne finne informasjon om i e-postprogrammet ditt eller på nettsiden hos selskapet du har e-postkonto hos. Se også råd fra Nettvett: https://nettvett.no/e-postvett/

Svindelforsøk på e-post er utbredt. Variantene er mange: falske lotterigevinster, arv fra en ukjent onkel i Spania, «venner» i pengenød eller en ukjent person som trenger hjelp med å flytte store pengesummer. Ofte blir det gitt løfter om belønning. Så vidt vi vet er samtlige slike konsepter forsøk på svindel.

De siste årene har Forbrukertilsynet også sett mange eksempler på svindlere som har utgitt seg for å være fra banker, kortselskaper eller lignende for å lure forbrukere til å gi fra seg sensitive opplysninger. I e-posten står det gjerne at de har hatt dataproblemer og at de derfor ber deg om å gi informasjon om kontonummer, kredittkortnummer eller lignende på nytt. Ingen av selskapene du er kunde hos vil be om denne typen informasjon per e-post. Derfor bør du aldri gi bort kontoopplysningene dine på e-post. Sjekk heller opp saken med firmaet som oppgis som avsender av e-posten.

Slik kan du avsløre et svindelforsøk:
• Avsenderens e-postadresse: store selskaper bruker ikke Hotmail, Yahoo, Gmail, AOL o.l. Men vær obs på at avsenders e-postadresse lett kan endres, slik at den fremstår som å være sendt fra serveren til et selskap.
• Generell hilsen: fordi svindel-epost sendes ut til mange mottakere, er åpningshilsenen ofte generell, for eksempel «Dear user» eller «Dear Sir/Madam».
• E-posten krever hurtig handling fra deg: svindel-epost vil ofte be deg om å reagere raskt, for eksempel fordi noen forsøker å få tilgang til kontoen din. Men dersom et selskap oppdager at noen prøver å trenge seg inn på kontoen din, vil kontoen bli sperret til du selv åpner den igjen. Det er med andre ord vanligvis ingen grunn til å skynde seg.
• Falske lenker: svindel-epost vil ofte prøve å få deg til å klikke på en lenke for å logge inn på kontoen din hos selskapet. Disse lenkene gir inntrykk av å sende deg til selskapets offisielle nettside, men sender deg i realiteten til svindlerens nettside. En enkel måte å avsløre dette på er å legge pekeren over linken før du trykker på den. Du vil da se hvor lenken fører deg på linjen nederst til venstre i nettleseren din. Dersom denne adressen ikke stemmer med den i e-posten, er det grunn til mistanke.
• Vedlegg: svindel-epost vil ofte be deg om å åpne vedlegg til e-posten. Vedlegget kan inneholde virus, og du bør derfor ikke åpne vedlegg fra avsendere du ikke stoler på.
• Ber om personlige opplysninger: seriøse selskaper vil aldri be deg om å oppgi kredittkortnummer, pinkoder, bankkontonummer, brukernavn, passord e.l. i en e-post.
• Dårlig språk: noen svindel-eposter er skrevet på relativt dårlig norsk. Men også her har oversettingsprogrammene blitt bedre, og det er ikke alltid lett å avsløre svindlerne på språket.

Dersom du ikke ønsker å motta uadressert reklame og/eller gratis aviser, kan du reservere deg mot dette. Dette gjør du ved å merke postkassen eller døren din med henholdsvis «nei takk til uadressert reklame» og/eller «nei takk til gratis aviser». Du kan lage merkene selv eller bruke standardiserte «nei takk»-klistremerker. Slike klistremerker kan blant annet hentes på ditt lokale postkontor.

Du kan imidlertid ikke reservere deg mot å motta alminnelig informasjon. Som alminnelig informasjon regnes blant annet informasjon fra stat eller kommune, for eksempel om selvangivelsen din, eller lokal informasjon som programmet for 17. mai. Menighetsblad og politiske partiprogrammer regnes heller ikke som uadressert reklame eller gratis aviser, fordi de ikke er utgitt i næringsvirksomhet. Reklameinnstikk i aviser regnes heller ikke som uadressert reklame eller gratis avis.

Les mer om hva som regnes som uadressert reklame, gratis aviser og alminnelig informasjon: https://www.forbrukertilsynet.no/uadressert-reklame-gratis-aviser

Det er i utgangspunktet tillatt å sende adressert reklamepost. Men du kan reservere deg mot å motta adressert reklame i posten i Reservasjonsregisteret: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/reservasjon-mot-telefonsalg-og-adressert-reklame/ En reservasjon er livsvarig.

Selv om du er reservert mot adressert reklame, kan næringsdrivende som du har et eksisterende kundeforhold til, for eksempel banken din, likevel sende deg reklame. Men de kan bare reklamere for sine egne tilbud, og tilbudet må omhandle tilsvarende varer eller tjenester som du har i dag. Du kan også reservere deg direkte mot å motta adressert reklame i posten fra selskapene du er kunde hos. Næringsdrivende må respektere en slik intern reservasjon.

Har du bedt en næringsdrivende om å sende deg post med reklame, for eksempel ved at du takket ja til dette da du registrerte deg som kunde, vil reservasjonen i Reservasjonsregisteret heller ikke gjelde.

Har et firma sendt deg reklame i posten i strid med reservasjonen din, kan du klage til oss: https://www.forbrukertilsynet.no/tips-eller-klage

Det er ikke forbudt å distribuere menighetsblad eller informasjon fra andre tros- og livsstilsamfunn til forbrukere, selv om forbrukeren har reservert seg mot uadressert reklame og gratis aviser.

Årsaken til dette er at forbudet i markedsføringsloven bare gjelder levering av reklame og gratis aviser som skjer i næringsvirksomhet. Et trossamfunn regnes normalt ikke som en næringsdrivende.

Les mer om hva som regnes som uadressert reklame, gratis aviser og alminnelig informasjon: https://www.forbrukertilsynet.no/uadressert-reklame-gratis-aviser

Markedsføringsloven gjelder bare markedsføring som skjer som ledd i ”næringsvirksomhet”. Politiske partier vil normalt ikke regnes som næringsdrivende. En henvendelse med et rent politisk budskap, utgitt av et politisk parti eller en politisk organisasjon, er derfor tillatt, selv om du har reservert deg mot uadressert reklame, gratis aviser, telefonsalg eller adressert reklame.

Det er heller ikke noe forbud mot å sende politiske budskap på SMS eller e-post.

Les mer om hva som regnes som uadressert reklame, gratis aviser og alminnelig informasjon: https://www.forbrukertilsynet.no/uadressert-reklame-gratis-aviser

Næringsdrivende kan ikke sende deg reklame på SMS med mindre du har takket ja til dette på forhånd, eller er en eksisterende kunde hos selskapet. Hvis ingen av delene stemmer, har de ikke lov å sende deg reklame.

Selv om du har takket ja til å motta reklame på SMS, skal du alltid ha mulighet til å melde deg av denne tjenesten i etterkant enkelt og gebyrfritt. Ved markedsføring via SMS bør det være mulighet for å melde fra via SMS, samt via den næringsdrivendes hjemmeside. I en SMS kan det f.eks. informeres om hvilke kodeord som kan brukes for å stanse markedsføringen (f.eks send «STOPP» til 2400).

Dørsalg er tillatt i Norge. Dersom du ikke ønsker å motta dørsalg, vil vi råde deg til å sette opp et skilt eller annen tydelig merking med beskjed om at du ikke ønsker kontakt med selgere. Dette bør selger respektere. Dersom de likevel kontakter deg med dørsalg, kan det være i strid med god forretningsskikk.

Selv om dørsalg er tillatt, stilles det strenge krav til de næringsdrivendes markedsføringsmetoder og oppførsel overfor forbrukere. Dette er fordi forbrukeren mottar en salgshenvendelse i privatsfæren, noe som kan oppleves som en forstyrrelse av privatlivets fred. Dersom forbrukeren gir uttrykk for at han eller hun ønsker å avslutte salgssamtalen, skal selgeren selvfølgelig respektere dette. Forbrukere har også angrerett hvis de har kjøpt noe via dørsalg.

Det er forbudt for næringsdrivende å sende ut varer til personer som ikke har bestilt disse og kreve betaling for dette. Hvis du har mottatt en vare som du ikke har bestilt, er du ikke forpliktet til å betale for den. Du er heller ikke forpliktet til å returnere den.

Det er den næringsdrivende som må bevise at du har bestilt varen. For at en bindende avtale skal være inngått ved telefonsalg, skal du etter telefonsamtalen ha mottatt skriftlig informasjon (gjerne per e-post eller SMS) om de viktigste vilkårene, og deretter takket ja skriftlig.

Du bør derfor sende en skriftlig henvendelse, gjerne per e-post, til selskapet hvor du protesterer på kravet og ber dem dokumentere at de har inngått en avtale med deg. Dersom selskapet ikke kan dokumentere at du har bestilt varen, har du ingen plikt til å betale.

Hvis kravet sendes videre til et inkassobyrå, er det viktig at du også protesterer skriftlig til inkassobyrået. Be om at saken settes på vent til gyldigheten av kravet er avgjort. Et inkassobyrå har ikke lov til å kreve inn penger dersom det er uenighet om kravet er gyldig eller ikke.

Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Forbrukerrådet: http://www.forbrukerradet.no/kontakt-oss/

Noen selskaper markedsfører gratis «prøvepakker» eller kampanjetilbud som går over i et abonnement med jevnlige leveringer. I slike tilfeller må den næringsdrivende opplyse tydelig om at forbrukeren ved å takke ja til prøvepakken også takker ja til et abonnement og prisen for dette. Dersom du har blitt lurt til å inngå en abonnementsavtale, er det ulovlig for den næringsdrivende å kreve betaling for videre forsendelser.

Det er den næringsdrivende som må bevise at du har inngått en gyldig avtale om et løpende abonnement. For at en bindende avtale skal være inngått ved telefonsalg, skal du etter telefonsamtalen ha mottatt skriftlig informasjon (gjerne per e-post eller SMS) om de viktigste vilkårene, og deretter takket ja skriftlig.

Du bør derfor sende en skriftlig henvendelse til selskapet, gjerne per e-post, hvor du protesterer på kravet. Husk å skrive hvorfor du protesterer, for eksempel fordi du mener markedsføringen var villedende og at du derfor har blitt lurt til å inngå en avtale du ikke mente å inngå.

Hvis kravet sendes videre til et inkassobyrå, er det viktig at du også protesterer i en e-post til inkassobyrået. Be om at saken settes på vent til gyldigheten av kravet er avgjort. Et inkassobyrå har ikke lov til å drive inn et krav som er omtvistet.

Hvis kontoen din har blitt belastet, bør du ta kontakt med banken din så fort som mulig. Kortutstederen er forpliktet til å tilbakeføre beløp som er trukket uten at du har godkjent det. Dersom du ikke er fornøyd med bankens behandling av saken, kan du klage saken inn for Finansklagenemnda: www.finkn.no

Vi vil også anbefale deg å sperre kortet ditt, slik at det den næringsdrivende ikke kan trekke mer penger fra kontoen din.

Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Forbrukerrådet: http://www.forbrukerradet.no/kontakt-oss/

Noen selskaper markedsfører konkurranser eller spørreundersøkelser hvor forbrukere kan vinne fine premier, for eksempel produkter fra Apple eller Samsung. Andre gir deg mulighet til å bestille slike produkter til en veldig lav pris. I noen tilfeller utgir svindlere seg for å være kjente selskaper, gjennom å opprette falske avisartikler eller sende ut e-post i navnet til en kjent merkevare.

Felles for konseptene er at forbrukeren må oppgi kontoopplysninger for å betale en lav sum for å få tilsendt produktet. Med liten skriftstørrelse, eller i avtalevilkårene, kommer det fram at forbrukeren samtidig blir abonnent på en tjeneste som selskapet jevnlig vil trekke betaling for.

For at en abonnementsavtale skal være gyldig, må du som forbruker ha fått opplysninger som har gjort at du klart og tydelig forsto hva avtalen gikk ut på. Uten en gyldig avtale er det forbudt å trekke betaling.

Det er den næringsdrivende som må bevise at du har inngått en gyldig avtale med dem. Du bør derfor sende en e-post til selskapet og protestere på kravet. Der bør du forklare hvorfor du mener at du ikke har inngått en gyldig avtale med selskapet.

Kortutsteder er forpliktet til å tilbakeføre beløp som er trukket uten ditt samtykke. Du bør derfor ta kontakt med banken din så fort som mulig. Dersom du ikke er fornøyd med bankens behandling av saken kan du klage saken inn for Finansklagenemnda: www.finkn.no

Vi anbefaler også at du tar kontakt med banken din, for å få sperret kortet ditt, slik at selskapet ikke kan trekke mer penger fra kontoen din.

Hvis du har flere spørsmål kan du kontakte Forbruker Europa: https://forbrukereuropa.no/no/kontakt

Markedsrådet har vurdert at det er tillatt å ringe kontaktpersoner for foretak for å tilby produkter som kan være relevante for foretaket, se MR-sak 19/391 (Hafslund Strøm AS). Det vil være i strid med mfl. § 12 første ledd dersom næringsdrivende i samtaler med kontaktpersoner for foretak tilbyr varer eller tjenester til personlig bruk, dersom vedkommende har reservert seg i Reservasjonsregisteret.

Merk for øvrig at fysiske personer, herunder kontaktpersoner og andre næringsdrivende, kan reservere seg mot telefonsalg direkte hos den næringsdrivende.