Reklame for kosmetiske inngrep
Har du sett reklame for fillerbehandling, rynkebehandling eller annen behandling som endrer på utseende, i sosiale medier?
Du synes kanskje det ser enkelt og ufarlig ut, men det finnes bivirkninger og risikoer som reklamen ikke opplyser om.
Legemiddelverket, Helsetilsynet og Forbrukertilsynet har sammen sett på hva mange klinikker legger ut i sosiale medier og på sine egne nettsider, og ser at mange dessverre bryter loven.
Hva er ulovlig?
Det er strenge regler for markedsføring av slike behandlinger. Det er for eksempel ikke lov å:
- vise før- og etterbilder
- bruke negative kallenavn for naturlige kroppsvariasjoner
- unnlate å opplyse om mulig risiko ved bruk
- omtale en annen bruk av produktet enn det er ment å brukes til
Hvorfor er lovverket så stengt?
Reklame for kosmetiske inngrep, som for eksempel fillerbehandling i leppene, kan føre til kroppspress blant barn og unge. De som er under 18 år har en ekstra beskyttelse i loven mot markedsføring som kan bidra til kroppspress.
Lovverket er så strengt fordi at barn og unge ikke skal tro at man må endre på kroppen sin for å være bra nok.
Fakta om barn og sosiale medier
- 90 prosent av 9–18-åringene bruker sosiale medier
- De mest populære plattformene er YouTube, Snapchat, Tiktok og Instagram
- 34 prosent av 13–18-åringene har fått reklame for kosmetiske behandlinger på nett
- 4 av 10 barn i alderen 9-11 år bruker Tik Tok til tross for aldersgrensen på 13 år