Konkurranser treffer også barn
Når dere bruker konkurranser i reklame, er det flere ting å tenke på både før, under og etter konkurransen. Markedsføringsloven stiller blant annet krav til vilkårene for konkurransen, og til premieutdeling. Vi har laget en egen veileder for bruk av konkurranser i markedsføring av varer og tjenester.

Når en konkurranse er rettet mot barn, eller kan ses eller høres av barn (de under 18 år), er reglene ekstra strenge. Det er fordi barn lettere lar seg påvirke, mangler erfaring og er naturlig godtroende. De har ikke har samme evne som voksne til å forstå hva reklame er og skille reklame fra annen kommunikasjon. Konkurranser kan i tillegg ha en særlig lokkeeffekt på barn fordi de inneholder underholdningselementer. Det kan bidra til at markedsføringen blir mer påtrengende.
Dere må alltid vurdere om konkurransen er rettet mot barn eller om barn kan se eller høre den
Når dere legger ut en konkurranse må dere alltid vurdere om den er rettet mot barn, eller kan ses eller høres av barn.
Når vi vurderer om konkurransen er rettet mot barn, legger vi blant annet vekt på:
- Om produktet eller premien i konkurransen er ment for barn eller av interesse for barn
- Om konkurransen blir presentert på en måte som gjør at den er egnet til å påvirke barn. For eksempel på grunn av språk, humor, musikk, farger, bilder, emojier, filtre, hashtags, animasjoner, tegnede figurer, gjenkjennelige karakterer, bruk av barn eller influensere.
- Når og hvor konkurransen er lagt ut. For eksempel om den er lagt ut i sosiale medier, i en TV-reklame, i et spill (gaming) eller på skjermer plassert i inngangspartiet til et bibliotek, en kino eller en butikk, og om dette skjer på et tidspunkt hvor barn lett kan se den.
Når vi vurderer om barn kan se eller høre konkurransen, legger vi blant annet vekt på:
- Når og hvor konkurransen er lagt ut. Se eksemplene i punkt 1 over.
- Om konkurransen blir presentert på en måte som gjør at den er egnet til å påvirke barn. Se eksemplene i punkt 2 over.
- Om premien er ulovlig eller uegnet for barn, eller påvirker barn på en urimelig måte.
- Om dere burde skjønt at barn ville være særlig sårbare for konkurransen
Hvilke produkter er forbudt å markedsføre til barn?
Det er enkelte produkter og måter å markedsføre på, som er forbudt til barn.
Hvis konkurransen retter seg mot barn eller den kan ses eller høres av barn, er det forbudt å markedsføre:
Usunn mat og drikke særlig rettet mot barn
Helsedirektoratet kontrollerer at dette forbudet følges. Les mer om forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke her.
Reseptpliktige legemidler, som for eksempel Botox, Azzalure og Vistabel
Direktoratet for medisinske produkter kontrollerer at reklamereglene for legemidler følges. Les mer om forbudet i veilederen om legemiddelreklame her.
Før og etterbilder av kosmetiske inngrep
Helsetilsynet kontrollerer at dette forbudet følges. Les mer om forbudet mot bruk av før- og etterbilder av kosmetiske inngrep her.
Pengespill
Lotteri- og stiftelsestilsynet kontrollerer at dette forbudet følges. Les mer om ulovlig markedsføring av pengespill her.
Tobakk, nikotin og alkohol
Helsedirektoratet kontrollerer at dette forbudet følges. Les mer om reklameforbudet for alkohol og tobakk på Helsedirektoratets nettsider.
Våpen, modeller av våpen eller leketøysutgaver av våpen
Det er forbudt å reklamere for våpen, modeller av våpen eller leketøysutgaver av våpen. Forbrukertilsynet kontrollerer at dette forbudet følges.
Direkte kjøpsoppfordringer
Det er forbudt å utsette barn for direkte kjøpsoppfordringer i reklame. Forbrukertilsynet kontroller at dette forbudet følges. Les mer om direkte kjøpsoppfordringer her.
Det er også viktig å huske på at skjult reklame er forbudt. Det må derfor være tydelig at konkurransen er reklame. Dette kan dere lese mer om her.
Hvis konkurransen retter seg mot barn eller kan ses eller høres av barn, vil den i de fleste tilfeller være ulovlig hvis den:
Bidrar til sosial usikkerhet, dårlig samvittighet, dårlig selvtillit eller kroppspress hos barn
Eksempler på dette er konkurranser som:
Inneholder slankeprodukter og kosmetiske inngrep og behandlinger, som filler-, PRP- og Dermapen-behandlinger, rumpeoperasjoner, bukplastikk og veneers
Spiller på at barn kan falle utenfor vennegjengen om de ikke har de rette merkevarene
Spiller på barns usikkerhet rundt egne skoleprestasjoner
Bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst
Eksempler på dette er konkurranser med:
Detaljerte og grafiske bilder av blod, skader eller vold.
Bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler
Eksempler på dette er konkurranser som:
Hyller og oppfordrer til bruk av vold
Fremstiller en selvmordsituasjon eller et slagsmål
Fokuserer på skader og smerter
Oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer
Eksempler på dette er konkurranser som:
Fremstiller barn i farlige situasjoner
Bagatelliserer lovbrudd
Viser mangel på respekt for de sikkerhetsregler som gjelder for enkelte typer produkter, for eksempel et elektrisk apparat i nærheten av vann eller å klippe over en ledning med saks
Er basert på profilering
Barn har særlig krav på vern etter personvernregelverket fordi de er mindre bevisste på hva behandling av personopplysninger er, hvilken risiko det kan medføre, og hvilke rettigheter de har.
I tillegg har de mindre erfaring, er mer påvirkelige og lettere å manipulere med kommersielle budskap.
Hvis barn profileres og settes i bås, kan det gå ut over muligheten til fritt å utvikle sin egen unike identitet.
Bruk målgruppekontroll eller aldersbegrensning
Både TikTok og Instagram har en funksjon for målgruppekontroll eller aldersbegrensning. Slike funksjoner kan forhindre at barn får se innholdet.
På TikTok er det mulig å begrense hele kontoen. Det går også an å velge at konkrete innlegg ikke skal vises for mindreårige. På Instagram kan en bedriftskonto eller skaperkonto (offentlige personer, influensere, artister, innholdsprodusenter og så videre), sette ulike aldersbegrensninger. Denne funksjonen gjelder for hele kontoen. Her går det altså ikke an å begrense enkelte innlegg. Kontoeier må selv aktivere disse funksjonene på TikTok og Instagram.
Dere bør til enhver tid holde dere oppdatert på hvordan ulike funksjoner på sosiale medier fungerer, og hvordan de påvirker markedsføringen deres. Dette gjelder også målgruppekontroll og aldersbegrensning.
Om markedsføringskanalen dere bruker ikke har målgruppekontroll eller aldersbegrensning, kan dere i stedet bruke andre funksjoner for å begrense markedsføringen til de som er over 18 år.
Hva hvis det er 18-års aldersgrense på konkurransen?

Vår vurdering er at dere bør sette på målgruppekontroll eller aldersbegrensning hvis produktet dere skal reklamere for ikke kan eller bør markedsføres til barn. På den måten unngår dere at barn ser konkurransen.
Hvis markedsføringskanalen dere bruker ikke har målgruppekontroll eller aldersbegrensning, kan dere i stedet målrette markedsføringen til de over 18 år.
Det vil være tilfeller hvor markedsføringskanalen ikke har målgruppekontroll, aldersbegrensning eller mulighet til å målrette markedsføringen. Da er det ikke nødvendigvis nok å sette 18-års aldersgrense på konkurransen, og tro at alt er greit. Barn kan se eller høre reklamen selv om dere har oppgitt at det er 18-årsgrense, og da er det flere forhold dere må tenke på. Vi mener for eksempel at en konkurranse på TikTok om å vinne fillers i leppene, lett kan være ulovlig hvis den bidrar til kroppspress hos barn. TikTok er et sosialt medium hvor barn er aktive brukere. De kan derfor bli eksponert for konkurransen selv om aldersgrensen er 18 år.
Kan dere ha en konkurranse i hvilken som helst markedsføringskanal?
I utgangspunktet ja. Men husk at noen kanaler øker sjansen for at barn kan se konkurransen. Barn vil for eksempel sannsynligvis se en konkurranse på TikTok eller Snapchat fordi dette er kanaler hvor barn er aktive brukere. Vi mener det er mindre sannsynlig at barn ser en konkurranse på nettsiden deres.
Visste dere at…

De mest populære sosiale mediene blant 9-18-åringer er:
YouTube 83 %
Snapchat 70 %
TikTok 58 %
Instagram 46 %
Og at andelen barn og unge på disse kanalene øker jo eldre barna blir? Blant barn mellom 12 og 14 år opplyser 69 % at de bruker TikTok, mens hele 80 % av 15-18-åringene opplyser at de har TikTok-konto.
Når det gjelder Instagram så opplyser 77 % av 15-16-åringene og 88 % av 17-18-åringene at de har en konto der.
Markedsføring som legges ut i disse kanalene kan derfor som utgangspunkt ses og høres av barn, selv om målgruppen for reklamen deres er ment å være de over 18 år.
Kan dere be barn om å kjøpe noe i en konkurranse?
Nei, det kan dere ikke. Direkte kjøpsoppfordringer til barn er nemlig forbudt. Det vil si at dere ikke kan oppfordre barn til å kjøpe noe. Dere kan heller ikke be barna mase på foreldre eller andre voksne om å kjøpe noe til barna.

Eksempler på direkte kjøpsoppfordringer:
- Løp og kjøp
- Kjøp nå
- Run, don’t walk
- Be en voksen om å hente varen i din nærmeste butikk
Dere kan lese mer om direkte kjøpsoppfordringer her.
Kan dere bruke en mindreårig influenser i en konkurranse, eller til å reklamere for den?
Ja, det er i utgangspunktet ikke ulovlig å bruke mindreårige influensere i markedsføring. Dere må likevel være forsiktige med dette. Hvis en mindreårig influenser er med i konkurransen, vil vi lettere konkludere med at reklamen retter seg mot eller kan ses eller høres av barn. Det samme gjelder hvis influenseren som reklamerer for konkurransen er mindreårig. Da kan dere for eksempel ikke oppfordre barn til å kjøpe noe uten å bryte forbudet mot direkte kjøpsoppfordringer.
Når det gjelder pengespill er det derimot forbudt å bruke mindreårige i markedsføring av pengespilltilbudet. Det er også forbudt å bruke mindreårige som en del av merkevarebyggingen til pengespilltilbyderen.
Hvilke regler gjelder for personopplysninger dere samler inn i en konkurranse?
Barn har særlig krav på vern etter personvernregelverket. Dette er fordi barn er mindre bevisste på hva behandling av personopplysninger innebærer, hvilken risiko det kan ha , og hvilke rettigheter de har.
Hvis dere samler inn personopplysninger om barn i en konkurranse, må dere blant annet huske å:
- gi informasjon om bruken av personopplysninger på en måte som barn og unge enkelt kan forstå
- ikke samle inn flere personopplysninger enn det som er nødvendig for konkurransen
- være oppmerksom på reglene for når barn har kompetanse til å samtykke selv (hvis dere bruker samtykke som rettslig grunnlag for innsamlingen)
- ikke bruke personopplysningene til andre formål enn konkurransen
- slette personopplysningene så snart disse ikke lenger er nødvendige
Les mer om behandling av personopplysninger på Datatilsynets nettsider.
Hvem har ansvaret for konkurransen?
Det er annonsøren som har hovedansvaret for at en konkurranse følger regelverket. Annonsøren er i de fleste tilfeller den næringsdrivende som arrangerer konkurransen, selv om det er influensere eller andre som markedsfører den. Influensere kan også være annonsører, for eksempel dersom de arrangerer konkurranser for eget merke.
Selv om annonsøren har hovedansvaret, kan influenseren som har markedsført konkurransen ha et medvirkeransvar. Medvirkningsansvaret kan også omfatte andre næringsdrivende som har bidratt til lovbruddene. Det kan for eksempel dreie seg om et management eller markedsføringsbyrå som har bistått ved utformingen av markedsføringen eller formidlet denne.
Dere kan lese mer om annonsør- og medvirkeransvaret her.
Dere risikerer bøter hvis konkurransen er ulovlig
Hvis dere arrangerer en ulovlig konkurranse, kan dere få bøter. Bøtene kan være i form av et forbuds- eller påbudsvedtak med tvangsmulkt eller et overtredelsesgebyr.
Dere kan lese mer om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr her.
Eksempel på sak om barn og konkurranser
Fidgetspinnere på Snapchat
Den næringsdrivende hadde lagt ut en video av mange fidgetspinnere på Snapchat. Samtidig sa en stemme: «Har du lyst til å vinne en av disse spinnerne her, da må du holde inn snappe’n, trykke på den blå pilen og sende til alle dine venner. Så kan en av disse her bli din».

Vi vurderte hvilket produkt det ble reklamert for (fidgetspinnere), markedsføringskanalen (Snapchat) og virkemidlene som ble brukt. Vi kom fram til at konkurransen var rettet mot barn, og at det å oppfordre dem til å sende reklame til vennene sine på Snapchat, gjorde konkurransen mer påtrengende. I tillegg ble barna fristet med premier for å videresende markedsføringen. Dette på tross av at det er forbudt å sende markedsføring til forbrukere på denne måten uten at de har sagt ja til det. Vi mente den næringsdrivende omgikk forbudet ved å få barn til å spre reklamen de ikke hadde lov til å sende ut.
Vi mente også at markedsføringen var skjult. Snapchat er en kanal hvor barn ikke får eller forventer å få reklame fra venner. Det blir derfor vanskelig for dem å forstå at det de får faktisk er reklame.
Vi konkluderte med at konkurransen var ulovlig.
Denne veiledningen er basert på følgende regelverk: Markedsføringsloven, forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn og unge, legemiddelloven og forskrift om legemidler, helsepersonelloven og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep, pengespilloven og forskrift om pengespill, alkoholloven og alkoholforskriften, tobakkskadeloven og forskrift om forbud mot tobakksreklame, personvernforordningen og personopplysningsloven og kringkastingsforskriften.