Spørsmål og svar om reklame i sosiale medier

Forbrukertilsynet får ofte spørsmål fra sosiale medier-profiler, nettverk og annonsører om merking av reklame . Her finner du svarene på noen av dem.

 

 

  • Kan jeg merke med noe mindre prangende enn «reklame» eller «annonse» når det er bare litt reklame i innlegget eller produktet jeg eksponerer har en liten fremtredende rolle?

    Nei. Hvis det er markedsføring i det du legger ut, krever loven at dette skal fremgå tydelig. Derfor må du merke dette like klart som om hele innlegget hadde handlet om produktet du reklamerer for. Hvis du vil, kan du i stedet forklare i innlegget ditt hva som er bakgrunnen for at du merker innlegget klart og tydelig som reklame.

  • Hvilke regler gjelder når jeg deler YouTube-videoer som inneholder reklame i sosiale medier?

    Du må merke innleggene der du deler filmen, slik at leserne dine er klar over at det er reklame før eller samtidig som de ser innlegget. For råd om hvordan du skal merke YouTube-videoer se Medietilsynet sin veiledning på www.medietilsynet.no/mediebransjen/reklame.

  • Kan jeg merke innlegg med «produktplassering» hvis jeg får betalt for å vise frem produkter, men ikke omtaler dem?

    Nei. Markedsføringslovens forbud mot skjult reklame krever at reklame tydelig skal fremstå som reklame. Det er derfor viktig å bruke begreper som lesere forstår, som «reklame» og «annonse».

    Reglene om produktplassering gjelder bare for kringkastere og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester. Det er Medietilsynet som fører tilsyn med dette (les mer på www.medietilsynet.no/mediebransjen/reklame).

    Alle andre medier må følge markedsføringsloven. Den krever at man skal forstå at et innlegg inneholder reklame før eller samtidig som man ser innlegget. Man skal også vite hva som er reklame og hvem det reklameres for. Ordet produktplassering klargjør ikke dette.

    Vi vil heller anbefale deg å forklare innledningsvis at du har mottatt produkter fra xx annonsør som du reklamerer for i innlegget.

    Dersom man benytter ulike begreper for å merke noe som reklame, kan det i seg selv gjøre at det blir uklart når man reklamerer. Dermed kan man risikere å bryte markedsføringsloven.

  • Hvilke regler gjelder for reklame i podcast?

    Skjult reklame er forbudt i alle medier, og dette gjelder også podcast. Hvis du har reklame i podcasten må du derfor opplyse klart og tydelig om dette, ved å bruke ord som «reklame» eller «annonse». Lytterne skal være klar over at det er reklame før eller samtidig som reklameinnslaget kommer. Begrepet «sponset av…» kan brukes hvis podcasten ikke inneholder salgsfremmende reklame og den du samarbeider med ikke bestemmer hva du skal si. Se mer om begrepet sponsing på nettsiden til Medietilsynet: www.medietilsynet.no/mediebransjen/reklame.

  • Må jeg merke innlegg fra næringsdrivende jeg har samarbeidsavtale med, hvis jeg har betalt for produktet selv?

    Hvis du har en lengre samarbeidsavtale for et klesmerke, må du i utgangspunktet merke alle innlegg hvor dette merket eksponeres, som reklame. Dette gjelder som utgangspunkt også hvis du har kjøpt klærne selv. Som ambassadør vil du nemlig assosieres med klesmerket du er ambassadør for, og bruk av klærne vil ha en markedsføringsverdi for merkevaren, selv om du har kjøpt de selv. Om det er brudd på loven vil uansett måtte vurderes konkret i hvert tilfelle. I vurderingen vil vi legge vekt på om det du legger ut har tilknytning til samarbeidsavtalen din. En mulighet er å forklare for leserne hva som er bakgrunnen for innlegget.

    Dersom samarbeidsavtalen opphører endrer dette seg. Hvis du da selv kjøper klær fra det samme merket, uten at det har noen kobling til det tidligere samarbeidet du hadde med merkevaren, er det ikke markedsføring og innlegget trenger ikke å merkes.

  • Er det reklame hvis jeg legger ut noe om næringsvirksomheten til et familiemedlem eller en venn, når de ikke betaler eller gir meg en fordel for å dele dette?

    Er det ikke reklame, så er det ikke reklame. Men hvis den du kjenner som driver konseptet inviterer deg med på ting eller gir deg produkter fordi du har mange følgere i sosiale medier, kan det være snakk om reklame som må merkes. Det samme vil gjelde dersom du er en del av en bekjentskapskrets som i høy grad baserer sin virksomhet på å få omtale og markedsføring i sosiale medier. Da vil omtalen fra venner med stort nedslagsfelt i sosiale medier kunne være en del av markedsføringsstrategien til konseptet, og du bør merke det du legger ut om det som reklame.

    Du må selv vurdere om det er reklame eller ikke. Men vi anbefaler deg å merke dersom du er i tvil – slik at du unngår å bryte loven. Det skader uansett ikke å gjøre følgerne dine oppmerksom på eventuelle bindinger du har til den eller det du eksponerer.

  • Er det tydelig nok merking å skrive «sponset»?

    Det kan være situasjoner hvor «sponset» er greit, men siden «reklame» og «annonse» er mindre kompliserte begreper som alltid vil være tydelig nok, anbefaler vi å bruke disse.

    «Sponset av…» kan brukes som merking dersom følgende krav er oppfylt:

    • Den du samarbeider med kan ikke ha noen påvirkning på innholdet du legger ut.
    • Det du legger ut kan ikke inneholde salgsfremmende reklame. Med dette mener vi fremtredende eksponering av produktet, som for eksempel oppfordringer til kjøp eller opplysninger om hvor du kan kjøpe en vare.

    I vurderingen av om et innlegg som merkes med «sponset» er i tråd med loven, vil vi også legge vekt på om bruken av «sponset» gjør at det er vanskeligere for leseren å skjønne at innlegget er reklame. Reklamemerkingen som helhet kan bli vanskeligere å oppfatte, når det brukes flere forskjellige begreper for å merke. Videre vil vi legge vekt på alderen på følgerne dine. Kravene til god og tydelig merking er strengere dersom innlegget kan sees eller høres av barn.

  • Jeg driver en blogg hvor jeg anmelder ulike produkter – og driver vel ikke med reklame selv om jeg får ting gratis? Jeg er ikke forpliktet til å omtale produktene jeg mottar.

    Reklame skal merkes tydelig, uavhengig av om den produseres av en journalist i et mediehus, eller en enkeltstående profil i sosiale medier.

    Utgangspunktet er at dersom du får betaling eller andre fordeler for å skrive en omtale, så må du merke dette som reklame.

    I publikasjoner hvor anmeldelsene skrives etter journalistiske prinsipper og publiseres under effektiv redaksjonell kontroll som følger det presseetiske regelverket, vil en anmeldelse eller omtale i utgangspunktet ikke være reklame.

    I vurderingen av om en anmeldelse er reklame som må merkes eller ikke, vil vi blant annet kunne legge vekt på:

    • Uavhengighet fra den eller det som anmeldes. Hvis du ikke er uavhengig fra det som omtales, tilsier dette at det er reklame som må merkes.
    • Om det som mottas kan anses som betaling eller vederlag. Hvis du får økonomiske fordeler fra den eller det som omtales, tilsier dette at det er reklame som må merkes.

  • Gjelder ulike regler for bloggere og journalister?

    Journalister og mediehus må følge markedsføringsloven dersom de produserer reklame, akkurat som alle andre.

    Markedsføringsloven krever at det skal være et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dette betyr at når mediehus reklamerer for egne produkter, får betalt eller mottar andre fordeler for å fremme en annonsørs produkter eller tjenester, må dette merkes som reklame. Leseren skal ikke være i tvil om hvorvidt det er reklame eller annet innhold de leser. Vi har hatt tilsyn og saksbehandling med norske nettaviser for å sette fokus på dette i mediehusene.

    Journalister er underlagt redaksjonell kontroll og må følge det presseetiske regelverket. Dette sikrer at journalistikken skal utføres etter journalistiske prinsipper og være uavhengig av kommersielle interesser. Det skal være redaksjonelle vurderinger som ligger til grunn når man skal omtale et produkt eller en tjeneste som journalist. Dersom en journalist skal skrive en artikkel om testing av ulike høyttalere, eller et mediehus blir invitert på en motevisning, skal det være journalistiske vurderinger som ligger til grunn for publiseringen av disse artiklene. En enkelt journalist skal ikke ha egeninteresse av å legge ut kommersielt innhold om enkeltaktører. Dette vil både bryte med det presseetiske regelverket og med markedsføringsloven.

  • Hvor lenge etter at jeg har hatt en avtale om å eksponere et produkt må jeg fortsette å merke dette som reklame i nye innlegg?

    Du må merke nye innlegg som reklame så lenge det har markedsføringsverdi for annonsøren. Det er flere ting som spiller inn på om noe du legger ut har markedsføringsverdi. Jo sterkere produktet er eksponert i innlegget, jo høyere markedsføringsverdi har det. Hvis produktet er helt i bakgrunnen og eksponeringen av det ikke vil fremme salg av produktet, har det antakelig så lav markedsføringsverdi at du ikke trenger å merke. Men terskelen her er lav. Merk heller en gang for mye enn en gang for lite.

  • Jeg legger ofte ut historier på Snapchat og på Instagram. Må jeg merke alle videoer i en historie dersom de omhandler den samme reklamen, eller er det nok å merke den siste eller den første?

    All reklame skal tydelig fremgå som reklame. Derfor skal alle reklamevideoene i en story tydelig merkes som reklame.
    Å merke bare den siste videoen i en hel historie vil fort være et lovbrudd. Seerne skal skjønne at det er reklame før eller samtidig som de ser reklamen.
    Merker man bare den første, risikerer man også at det ikke er alle som registrerer merkingen, for eksempel hvis de klikker seg bort fra videoen eller at merkingen er for utydelig.

  • Instagram har kommet med en ny standardmerking for reklame hvor man har mulighet til å markere posten som betalt partnerskap med en annonsør. Er dette tilstrekkelig merking av reklame?

    Forbrukere skal ikke bli villedet til å tro at et kommersielt innlegg er noe annet enn det det faktisk er.
    Hvert innlegg må vurderes individuelt, både for å avgjøre om reklamen er skjult eller om merkingen er så utydelig at reklamen i praksis er skjult. Derfor kan vi ikke forhåndsgodkjenne bruk av en standardmerking.

    I noen tilfeller kan merkingen være tydelig nok – i andre vil man måtte lete seg frem for å finne ut om innlegget er reklame. Forbrukertilsynet anbefaler dessuten alle som skal identifisere reklame å bruke ordene «annonse» eller «reklame». «Betalt partnerskap» forklarer ikke nødvendigvis at innlegget er reklame. Ved å bruke dette eller andre ord som ikke er like tydelige som «annonse» eller «reklame» som merking, risikerer man å bryte loven. Dersom man følger anbefalingene i vår veiledning er man sikker på at man holder seg innenfor regelverket.

    Dette gjelder både når standardmerkingen er tatt i bruk på «vanlige innlegg» og når den er tatt i bruk for å merke Instagram-historier.