Oppkjøp og inndriving av fordringer

18.10.2001 — FOs høringsuttalelse til Justisdepartementet vedr. Banklovkommisjonens utredning om oppkjøp og inndriving av fordringer mv. (NOU 1999:31).

Jeg viser til Deres brev av 15.12.99 vedrørende ovennevnte. Det vises også til telefonsamtale med Hege Haukaas 15.3.2000 der Forbrukerombudet ble innrømmet utsettelse av svarfristen.

Forkjøpsrett – finansavtaleloven § 45 a

Flertallet i stortingskomiteen peker i Innst. O. nr. 84 – 1998-99 bl.a. på at en overdragelse av fordringer ikke må medføre at låntakeren kommer i noen dårligere stilling enn vedkommende hadde overfor opprinnelig långiver, og at det kan framstå som støtende at fordringen selges til et så lavt beløp at låntakeren selv kunne hatt mulighet til å innfri lånet med et tilsvarende beløp. På denne bakgrunnen anser flertallet det derfor rimelig at låntaker gis tilbud om å kjøpe fordringen på samme vilkår som det långiveren er villig til å selge fordringen for til en tredjepart.

Jeg slutter meg til Stortingets anførsler, og ser positivt på at forbrukerne med de foreslåtte lovendringene gis et bedre rettsvern ved overdragelse av forfalte fordringer. I slike situasjoner vil forbrukeren som låntaker kunne være i en spesielt sårbar situasjon, og han/hun vil ofte være avskåret fra å flytte lånet til ny låneinstitusjon, eventuelt forhandle seg frem til bedre betingelser for sitt lån, nedbetalingsordning m.m. Vedkommende kan derfor trenge vern mot ivrig inndrivelse av kravet.

I likhet med stortingskomiteens flertall antar jeg at en lovfestet forkjøpsrett vil gjøre det mindre attraktivt for finansinstitusjoner å selge ut deler av sin forbrukerlånportefølje, og at en forkjøpsrett vil kunne gjøre det mer attraktivt å komme fram til gode gjeldssaneringsordninger med låntakeren direkte.

Forbrukerombudet har ingen merknader til at lovforslaget begrenses til å gjelde bare forbrukere, og bare forfalte fordringer. Ved ikke-forfalte fordringer antar jeg at forbrukerne vil ha større muligheter til å skifte kreditor dersom dette er ønskelig, og behovet for vern mot urimelige/påtrengende inkassometoder vil ikke være like stort som ved inndriving av forfalte fordringer.

Prisfastsettelse
Når det gjelder den pris låntakeren må betale ved benyttelse av forkjøpsretten vil jeg stille spørsmål ved rimeligheten av at forbrukeren skal betale det dobbelte av den pris som inndrivingsselskapet må gi for den aktuelle fordringen. Dersom forbrukeren benytter seg av forkjøpsretten umiddelbart, vil erververen av kravet kunne få en tilfeldig stor fortjeneste.

En bestemmelse om at låntaker skal betale mer enn det fordringen tilbys for til en tredjemann, harmonerer etter mitt syn ikke med det rettspolitiske grunnlaget for forslaget, og heller ikke med uttalelsen fra stortingskomiteens flertall. Jeg viser i denne forbindelse til uttalelsen i innstillingen s. 18, der det bl.a. uttales følgende:

Flertallet mener det vil være rimelig at låntaker gis tilbud om å kjøpe fordringen på samme vilkår som det långiveren er villig til å selge fordringen for til en tredjepart. Flertallet viser til at ved overdragelser av fordringer har debitor (låntaker) som en avtalepart en mer beskyttelsesverdig interesse enn den tredjepart som ønsker å kjøpe fordringen. Flertallet understreker at forslaget ikke er en særskilt favorisering av debitor så lenge denne må kjøpe fordringen til samme pris som den, fra kreditors side, skal selges for.

Banklovkommisjonen påpeker at det vil kunne virke prisdrivende og dermed bli vanskelig å selge forfalte fordringer en bloc dersom låntakerne skal få forkjøpsrett på like vilkår/lik pris. Etter min oppfatning vil en forkjøpsrett neppe gi slike virkninger. Forkjøpsretten gjelder bare forfalte fordringer, og låntakerne vil i slike situasjoner vanligvis ha lite å rutte med. Antall låntakere som benytter seg av forkjøpsretten må derfor antas å bli relativt lite. Videre er formålet med lovreguleringen å sikre forbrukernes stilling, og det bør derfor ikke legges avgjørende vekt på inndrivingsselskapenes inntekt smuligheter i denne sammenheng. Forbrukerombudet ser imidlertid at inndrivingsselskapet kan lide tap dersom forbrukeren skal betale samme pris som selskapet har betalt for fordringen dersom det tar to måneder før forkjøpsretten gjøres gjeldende, og at erververen i disse tilfellene kan få en viss kompensasjon. 100% vil imidlertid anses for mye.

Jeg antar at muligheten til å få forkjøpsrett ved overdragelse av en forfalt fordring ikke vil stimulere til manglende betalingsvilje. Det er finansinstitusjonene som avgjør om de ønsker å overdra fordringene, og det vil sjelden være tilfelle at forbrukeren får en tilfeldig/urimelig fordel ved at han/hun kan innløse et lån til den pris en eventuell erverver er villig til å gi for fordringen.

Forbrukerombudet har for øvrig ingen kommentarer til hvordan prisen for fordringer skal fastsettes i de tilfeller der fordringer selges sammen med andre former for aktiva (“innmatsalg”).

Lempning – § 45 a tredje ledd
I § 45 a tredje ledd er det inntatt en lempningsregel, hvoretter den pris låntakeren skal betale for fordringen kan settes ned dersom erververen av fordringen vil få en urimelig stor fortjeneste. På bakgrunn av mitt prinsipale standpunkt gjengitt ovenfor – at forbrukeren må få kjøpe fordringen til den pris långiveren vil selge den for til tredjemann – antar jeg at det ikke vil være behov for en slik lempningsregel. Dersom den endelige lovbestemmelsen imidlertid skulle gi låntaker/erverver rett til å kreve høyere betaling fra låntakeren enn overdragelsessummen, er det viktig at lempningsregelen beholdes slik den står i utkastet.

Hvem forkjøpsretten kan gjøres gjeldende overfor
Forkjøpsretten bør kunne gjøres gjeldende overfor både långiver og erverver, slik det også er foreslått.

Kausjonsansvar
Når det gjelder kausjonsansvar, må gjeldsansvaret være omfattet av forkjøpsretten uten hensyn til om hovedfordringen er et næringslån, så lenge kausjonen er stilt i egenskap av forbruker. Bakgrunnen for en lovendring er nettopp å beskytte forbruker og jeg viser i denne sammenheng også til Bankklagenemndas praksis, der nemnda har ansett seg kompetent til å behandle saker der privatpersoner har stilt kausjon for næringsgjeld.

Frist for å gjøre forkjøpsretten gjeldende
Forbrukerombudet antar at 2 måneders frist til å gjøre forkjøpsretten gjeldende vil være tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller.

Overdragelser innenfor konsern
I § 45 a sjette ledd er det foreslått unntak for bl.a. overdragelse av fordring til annet foretak i samme konsern som ikke foretar inndriving av pengekrav i henhold til bevilling til å drive inkassovirksomhet.

Departementet reiser spørsmål ved om de aktuelle endringene også bør gjøres gjeldende for overdragelse av fordringer internt i selskapene, eventuelt også ved fusjon/fisjon. Forbrukerombudet er usikker på i hvilken utstrekning det vil være aktuelt for de enkelte selskaper å gå frem på den måten Justisdepartementet skisserer i sitt brev av 15.12.99 for å unngå bestemmelser om inkassobevilling, fortjenestebegrensning og forkjøpsrett. Jeg ser at det vil kunne medføre ulemper for de aktuelle selskapene dersom disse bestemmelsene skal kunne gjøres gjeldende også ved rent organisatoriske endringer på kreditorsiden. På den annen side bør ikke de aktuelle kravene kunne omgås på en enkel måte. Særlig hvis fordringene blir overdratt til et utenlandsk selskap, kan ulempene bli store for forbrukeren. En overdragelse kan også føre til ulemper for låntakere som er “totalkunder” eller med i et lojalitetsprogram, dersom disse ikke lenger får nyte godt av avtalte fordeler.


Endringer i inkassolovgivningen

Forbrukerombudet støtter videre de endringer som er foreslått i inkassoloven. Disse bestemmelsene vil i stor grad styrke stillingen til låntakere flest.

Inkassobevillingssystemet
Det vil etter min oppfatning være en fordel at inkassobevilling gis til et firma i istedenfor en person. I og med at inndrivingsselskapet vil få en klar egeninteresse i inndrivingsresultatet når forfalte fordringer kjøpes opp for inndriving, anser jeg det positivt at oppkjøperen i slike tilfeller må ha inkassobevilling. På denne måten vil en kunne ha en viss kontroll med de inndrivingstiltak som settes i verk, og at inndrivingen skjer i henhold til “god inkassoskikk”.

Øvre grenser for vederlag
Det er videre klart at inndrivingsselskapet kan få meget stor egeninteresse i inndrivingsresultatet dersom vederlaget avhenger av hvor mye de klarer å inndrive av den enkelte fordring. Det er derfor positivt at det settes grenser for hvor stort vederlag inndrivingsselskapene kan kreve ved fremmedinkasso. Det samme gjelder ved fastsettelse av hvor mye erververen kan inndrive etter oppkjøp av fordringer.

Det er positivt at forslagene til nye bestemmelser i inkassoloven § 8 a og b setter en nedre grense for “god inkassoskikk”. Forbrukerombudet antar at disse bestemmelsene i vesentlig grad vil bidra til å styrke forbrukernes stilling i forhold til inkassoselskapene.

*****

Avslutningsvis vil jeg gjenta at innføring av forkjøpsrett ved overdragelse av forfalte fordringer må antas å få en relativt beskjeden betydning for stillingen til låntakere flest. I og med at fordringene i utgangspunktet er misligholdt, vil det være de færreste forbrukere som klarer å skaffe penger til å kjøpe ut fordringene. Forbrukerombudet mener imidlertid at en slik forkjøpsrett bør innføres. En lovfestet forkjøpsrett vil, som flertallet i stortingskomiteen påpeker, kunne gjøre det mindre attraktivt for finansinstitusjoner å selge deler av sin låneportefølje, og kan også bidra til at det oppnås gode gjeldssaneringsordninger. Dersom fordringene overdras vil også de forbrukere som har mulighet til å skaffe de nødvendige midler kunne få avsluttet sin låneforpliktelse med den aktuelle finansinstitusjonen.

Jeg antar imidlertid at de foreslåtte endringer i inkassoloven vil være av minst like stor betydning når det gjelder å beskytte forbrukerne mot pågående inndrivelsesmåter. Det er derfor viktig at de forslag til “strakstiltak” som Banklovkommisjonen har foreslått også iverksettes.

Gry Nergård
fung. forbrukerombud

17.07.2019

Blir du student høsten 2019? Husk å sette deg inn i skolekontrakten

Har du kommet inn på et nytt studie til høsten er det viktig at du setter deg inn i vilkårene til avtalen før du takker ja, spesielt om tilbudet er fra en privatskole.