Ofte stilte spørsmål og svar – for fotografer

Oppdatert:

Forbrukertilsynet har utarbeidet denne ofte stilte spørsmål og svar-siden knyttet særlig til fotomiljøet.

Forbrukertilsynet gjennomførte møte med Norges Fotografforbund den 28. juli, hvor vi sammen gikk opp føringer og retningslinjer etter flere reaksjoner knyttet til det nye regelverket.

Vi har i etterkant av møtet oppdatert vår veiledning for å bistå fotomiljøet.

Dersom reklamepersonen har én enkelt kvise, kloremerke, (barberings)sår, vil fjerning av denne utløse merkekravet?

Ja. Slik ordlyden i markedsføringsloven § 2 andre ledd er, skal all reklame og markedsføring der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering merkes.

Det er ikke noe krav om omfanget av endringer før merkeplikten inntrer. Dette følger av forarbeidene til regelverket. Forarbeid er arbeidet som gjøres frem til en lov blir til og som gir innsikt i hva lovgiver ønsket å oppnå ved å innføre den aktuelle loven.

Jeg tilbyr fotografering for privatpersoner, som ikke nødvendigvis skal benytte bildene til reklame. Vil jeg ha merkeplikt dersom jeg gjør retusjering eller annen manipulering på disse bildene?

Dersom bildet er solgt eller levert til en kunde som skal ha det til privat bruk, må det ikke merkes. Dette siden det ikke foreligger noen form for markedsføring.

Hva anses som «markedsføring» og «reklame»?

Med «markedsføring» og «reklame» menes enhver handling som skjer som ledd i en næringsvirksomhet som har til formål å fremme salget av et produkt eller tjeneste. Dette kan for eksempel være reklame for egne produkter og tjenester, eller dersom du får eller gir en fordel for å omtale produktet.

Hva med når jeg som fotograf/filmprodusent retusjerer eller på annen måte manipulerer bildet eller videoen på forskjellige måter? Vil det utløse merkekravet siden hudtonen til personen endrer seg?

Å endre et bilde eller video til svart-hvit omfattes ikke av merkeplikten.

Forbrukertilsynet må alltid vurdere hver enkelt reklame konkret for å avgjøre om det foreligger brudd på loven eller ikke.

Formålet med merkeplikten er å bidra til å redusere kroppspresset i samfunnet som tilskrives idealiserte personer i reklame. Hensikten er å gjøre forbrukeren klar over at personen i reklamen er endret på og ikke ser slik ut i virkeligheten.

Lovbestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra merkeplikten i forskrift, men etter høringsrunden gikk ikke Barne- og familiedepartementet videre med de foreslåtte unntakene.

Som følge av dette krever ordlyden at all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering skal merkes.

Merkeplikten inntrer når retusjering eller annen manipulering medfører en endring på kroppens fasong eller størrelse.

Etterbehandling som endrer hud, trenger ikke å merkes med mindre endringen medfører kroppspress.

Sminke og justeringer i lyssetting (LED-lys, blitz, reflektor) i forkant av bildetaking eller filming, omfattes derfor ikke av merkeplikten.

Er reklamemateriale fra fotografer som stammer fra utlandet underlagt merkeplikten?

Dersom markedsføring er rettet mot norske forbrukere gjelder merkeplikten også for utenlandske annonsører eller den som utformer reklamen. Dette følger av markedsføringsloven § 4.

Skal bilder/videoer som tas i regi av graviditet, baby, konfirmasjon, bryllup, CV, med mer, hvor én kvise, sår, flass, med mer, er fjernet merkes?

Slik ordlyden i markedsføringsloven § 2 andre ledd er, skal all reklame og markedsføring der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering merkes.

Med «markedsføring» og «reklame» menes alt som kan være med på å fremme en næringsdrivendes salg av et produkt eller tjeneste.

Markedsføringsloven er teknologinøytral, og gjelder derfor for markedsføring i alle typer medier, herunder på sosiale medier. Det vil si at dersom bildet/videoen er solgt til en forbruker som skal ha det til privat bruk, må det ikke merkes. Derimot, dersom du har en egen nettside eller en bedriftsprofil på sosiale medier hvor du har retusjert eller manipulert (herunder lagt på filter) bildet/videoen og skal bruke det i markedsføring av ditt produkt eller tjeneste, må det merkes.

Må jeg merke alle bilder eller videoer jeg leverer fra meg?

Dersom bildet er solgt eller levert til en kunde som skal ha det til privat bruk, må det ikke merkes. Dette siden det ikke foreligger noen form for markedsføring.

Derimot må det merkes dersom det skal brukes i profilering av en næringsvirksomhet.

Videre dersom du mottar betaling eller en annen fordel for å dele bildene, eller du markedsfører egne tjenester på sosiale medier eller egen nettside, må du merke bilder hvor en person er retusjert eller på annen måte manipulert. For eksempel vil du når du selger bilder til privatpersoner ikke måtte merke bildene med standardmerket. Men i de tilfellene du bruker samme bilder for å markedsføre dine produkter eller tjenester, eller det skal brukes i markedsføring til andre bedrifter, må bildene merkes med standardmerket.

Dersom jeg har et oppdrag hvor jeg skal ta bilde/video av et produkt hvor det er i hovedfokus, men jeg retusjerer eller manipulerer slik at en kroppsdel som er med i bildet også blir endret på – inntrer merkeplikten da?

Ja, all form for reklame der en persons kropp er retusjert eller på annen måte manipulert, omfattes av merkeplikten. Fotograferer/filmer du kaffe, og retusjerer eller på annen måte manipulerer en kropps fasong, størrelse eller hud som er med i bildet/videoen, må du derfor merke dette.

Jeg har egenreklame av min tjeneste på egen nettside eller sosiale medier-profil liggende ute. Må bildene/videoene som er publisert før 1. juli 2022 merkes?

Har du egenreklame som ble lagt ut før 1. juli 2022 på, for eksempel egen nettside eller sosiale medier-profil, må disse ikke merkes. Derimot, dersom du republiserer (har vært «tatt av skjermen» en stund og publiserer det på nytt) etter 1. juli 2022, gjelder merkekravet.

Hva er medvirkningsansvar?

Selv om hovedansvaret ligger hos annonsør og den som utformer reklamen, kan en som formidler av reklame omfattes av medvirkningsansvaret.

Det innebærer at den som bidrar til at retusjert reklame som ikke er merket blir publisert, kan bli medansvarlig.

Vi anbefaler derfor at fotografer stiller krav om tilstrekkelig merking i kontrakt med annonsør.

Hvordan skal Forbrukertilsynet vurdere om det foreligger brudd på merkeplikten?

Forbrukertilsynet vil foreta en konkret vurdering om reklamematerialet er retusjert eller på annen måte manipulert.

Dersom Forbrukertilsynet er i tvil om noe er retusjert eller på annen måte manipulert, er det opp til den som har merkeplikt å sannsynliggjøre at reklamematerialet ikke er det. Vi anbefaler derfor at man tar vare på originalfilene ettersom vi kan be om å fremlegge disse i en konkret sak ved mistanke om lovbrudd.

Må jeg merke bildet eller videoen når jeg viser dem på min nettside og i andre sammenhenger der jeg viser dem som eksempler på hva jeg tilbyr?

Slik ordlyden i markedsføringsloven § 2 andre ledd er, skal all reklame og markedsføring der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering merkes.

Med «markedsføring» og «reklame» menes alt som kan være med på å fremme en næringsdrivendes salg av et produkt eller tjeneste.

Markedsføringsloven er teknologinøytral, og gjelder derfor for markedsføring i alle typer medier, herunder på sosiale medier. Det vil si at dersom bildet/videoen er solgt til en forbruker som skal ha det til privat bruk, må det ikke merkes. Derimot, dersom du har en egen nettside eller en bedriftsprofil på sosiale medier hvor du har retusjert eller manipulert (herunder lagt på filter) bildet/videoen og skal bruke det i markedsføring av ditt produkt eller tjeneste, må det merkes.

Når jeg tar bilder eller filmer og personen har snørr, yoghurt, smuler, gulp og lignende på seg, vil fjerning av dette utløse merkeplikten?

Slik ordlyden i markedsføringsloven § 2 andre ledd er, skal reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering merkes.

Å retusjere bort noe som ikke er en naturlig del av huden, herunder snørr, yoghurt, smuler eller lignende, faller utenfor både lovens ordlyd og formål. Derfor vil fjerning av slike ting trolig ikke ha innvirkning på huden, og merkekravet vil ikke inntre. Imidlertid vil dette bero på en konkret vurdering. I denne vurderingen må man se på hvor omfattende retusjeringen eller manipuleringen er på personens kropp, og om fjerning av dette har endret personens hud eller ikke.

Er jeg ansvarlig dersom en av mine kunder deler, for eksempel på sosiale medier, et umerket bilde eller video jeg har tatt og levert til dem? Anses dette som reklame for meg?

Merkeplikten gjelder all markedsføring og reklame hvor en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering.

Deling av bilder eller videoer der du har gitt et gode (betaling eller andre fordeler) mot at personen deler eller eksponerer, skal merkes ettersom dette regnes som reklame for din virksomhet.

Dersom du ikke har gitt noen goder til vedkommende, er du derfor ikke ansvarlig for at bildet eller videoen er merket, i for eksempel sosiale medier.