Norsk bransjenorm for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler fra fornybar energi

For vedlegg, last ned veiledning i pdf til høyre.

Utarbeidet av: Point Carbon as

Versjon: 1.1

 

Formål

Et velordnet marked for opprinnelsesgarantert kraft vil gi forbrukere mulighet til å øve påvirkning på den langsiktige utviklingen av kraftmarkedet. Denne bransjenormen [1] har som formål å stimulere til en positiv utvikling av markedet for opprinnelsesgarantert kraft ved å påse at markedsføring og verifikasjon av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler er korrekt og dekkende. Bransjenormen skal bl.a. sikre at det benyttes ensartede prosedyrer og dokumentasjon ved verifikasjon av slike avtaler. Dermed oppnår leverandører og fornybar energi større troverdighet i markedet, noe som er viktig for at et slikt marked skal kunne utvikle seg.

Bransjenormens anbefalinger er en veiledning for leverandører i kraftmarkedet. Kraftleverandører som markedsfører seg med henvisning til EBLs bransjestandard for opprinnelsesgaranterte kraftleveranser må følge normens retningslinjer.

1. Bakgrunn

Den generelle samfunnsutviklingen viser at forbrukere ønsker større kunnskap om egenskaper ved varer og tjenester som kjøpes. Mange forbrukere ønsker å påvirke markedet gjennom bevisste valg. Slik er også utviklingen i kraftmarkedet. I mange land har kraftleverandører lenge tilbudt opprinnelsesgaranterte kraftprodukter.

I 2003 innførte EU bestemmelser om at alle kraftleverandører må opplyse kunder om bruk av energi- kilder og om utslipp ved kraftproduksjon på en opprinnelsesdeklarasjon på strømregningen og i markedsføringsmateriell. Bestemmelsene krever opplysninger om foregående års leveranser. I Norge omtales opprinnelsesdeklarasjoner som varedeklarasjon og er regulert i paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv.

I Norge er vi vant med at elektrisk kraft produseres fra fornybare vannressurser. Med økende avhengighet av og utbygging av ny kraftproduksjon basert på varierende energikilder, vil miljøegenskapene ved kraftleveranser endre seg. Innføring av EUs bestemmelser om opprinnelsesdeklarasjoner for kraftavtaler vil synliggjøre denne utviklingen. Opprinnelsesdeklarasjonen gir forbrukere en mulighet til å ”stemme” på de energikilder som anses mest ønskelige gjennom valg av leverandører og kraftprodukt – enten dette måtte være vannkraft, vindkraft, gasskraft med CO2-rensing eller importert fossil energi/kjernekraft.

EUs direktiv og norske bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet vil imidlertid kun kreve at kraftleverandører oppgir opplysninger om egenskaper ved forrige års kraftleveranser dvs historikk.

Kraftbransjen i Norge ser seg bedre tjent med en løsning der en i tillegg fokuserer på hva slags produktegenskaper som faktisk skal leveres, og at det etableres et system som sikrer at slike garanterte egenskaper leveres og verifiseres i ettertid. En slik løsning gir en mer direkte kopling mellom kunders preferanser og leverandørers disposisjoner. Denne tilnærmingen tilsvarer også hovedprinsippene for innholdsdeklarasjon av andre varer og tjenester og miljømerkeordninger for kraft som finnes i mange land i Europa. Hovedprinsippene for en slik tilnærming er beskrevet i Posisjonsnotat fra Energibedriftenes Landsforening datert 15. juni 2005.

Med dette som utgangspunkt er formålet med utviklingen av en bransjenorm å nedfelle prinsipper for kraftleverandørers

  • markedsføringsatferd,
  • avregnings- og verifikasjonsrutiner
  • andre forhold som er viktige for å underbygge aktørenes troverdighet

2. Om opprinnelse av kraftleveranser

Varedeklarasjoner formidler vanligvis opplysninger om forskjellige egenskaper ved et produkt. Elektrisk kraft leveres til forbruker med homogen ”fysisk” leveringskvalitet som er uavhengig av hvem som er kraftleverandør. Kraftleverandøren kan ikke påvirke og er ikke direkte ansvarlig for leveringskvaliteten på fysisk elektrisitet. Varedeklarasjoner for kraft adresserer derfor ikke leveringskvalitet, men egenskaper ved framstillingsprosessen dvs kraftens opprinnelse. EUs krav om opprinnelsesinformasjon i eldirektivet fokuserer på sammensetningen av energikilder som blir benyttet i produksjonsprosessen og på radioaktivt avfall og utslipp av CO2 forbundet med produksjon.

Opplysninger om kraftens opprinnelse kompliseres imidlertid av at kraft levert til forbruker som regel  ikke er teknisk sporbar tilbake til produksjonsstedet. De fleste forbrukere er knyttet til et masket kraftnett med et stort antall produksjonssteder. Fysisk opprinnelse av en kraftleveranse vil variere avhengig av hvordan produksjonssystemet til enhver tid kjøres. En kraftleverandør vil ha kunder i mange geografiske områder som alle kan ha ulik fysisk produsent og produksjonssted vil endre seg løpende. Kraftsystemet virker slik at opprinnelsen til kraft fysiske levert ikke kan påvirkes av forbruker.

Formålet med opprinnelsesdeklarasjoner er å formidle informasjon om forhold som forbruker kan påvirke gjennom egen atferd. Forbrukers mest effektive påvirkningskraft i alle markeder er å skifte leverandør eller produkt og dermed sende økonomiske signaler til aktørene i markedet. Hvis leverandører selger kraftprodukter basert på ulik opprinnelse, kan forbruker påvirke markedet gjennom valg blant disse produktene. Tidligere er forbruker stort sett henvist til å velge kraftleverandør på grunnlag av forskjellig pris.

I mange internasjonale markeder har en opplevd differensiering blant kraftprodukter basert på forskjellige miljømessige kvaliteter. Slik oppnår kundene en direkte mulighet til å påvirke lønnsomheten av ulike typer kraftproduksjon. Forbrukeratferd vil derfor kunne påvirke beslutninger om investeringer i ny kraftproduksjon og miljøkonsekvensene av disse.

Dette prinsippet krever et system for å spore forretningsmessige transaksjoner mellom kraftprodusent og kraftleverandør.

Poenget med opprinnelsesgarantier er å skille miljøverdien fra verdien av den fysiske kraften. Med dette forstås at kraft har en verdi i form av det fysiske energiarbeid som den kan utføre for forbruker og kraft kan ha en tilleggsverdi i form av andre egenskaper eller attributter som for eksempel at den er produsert fra en fornybar kilde, at den ikke har utslipp av klimagasser osv. Ved å omsette disse attributtene i et eget marked separeres og synliggjøres verdien av slike egenskaper.

Forbrukere som ønsker det får en mulighet til å premiere ulike typer energikilder ved at leverandøren må kjøpe opprinnelsesgarantier i forhold til de miljøegenskaper som loves kunden og i samsvar med den mengde som selges. Gjennom et marked for opprinnelsesgarantier vil kraft fra ulike energikilder oppnå forskjellig verdi avhengig av sluttbrukernes betalingsvilje.

Ved bruk av opprinnelsesgarantier blir det fysiske kraftmarkedet upåvirket og kan fortsette omsetning av fysisk kraft gjennom etablerte omsetningskanaler. Dermed kan en opprettholde både et effektivt marked for fysisk kraft samtidig som det etableres et transparent og effektivt marked for omsetning og verifikasjon av miljøinformasjon.

Bruken av opprinnelsesgarantier som bærer av opprinnelsesinformasjon i kraftmarkedet er anerkjent av EU-kommisjonen gjennom Artikkel 5 i EUs fornybardirektiv. Her gis kraftprodusenter i alle EU land en rett til å få utstedt offisielle opprinnelsesgarantier for kraftproduksjon framstilt ved fornybare energikilder. Norge har tiltrådt fornybardirektivet og Statnett er gitt som oppgave å utstede opprinnelsesgarantier til kraftprodusenter i Norge. Et eget kraftvarmedirektiv fra EU kommisjonen utvider retten til opprinnelses- garantier til kraft fra effektiv kraftvarmeproduksjon. Opprinnelsesgarantier er regulert jf energiloven § 4.3 4.ledd og forskrifter til energiloven. (Endelig forskrift ikke vedtatt per 1. februar 2007).

3. Anvendelse

Denne norm får anvendelse på helt eller delvis opprinnelsesgaranterte leveranser av elektrisitet til sluttbruk i Norge. Normens anbefalinger er bindende for de leverandører som bekrefter at de følger EBLs bransjestandard for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler.

Opprinnelsesgaranterte kraftavtaler innebærer at kraftleverandøren garanterer at en kraftmengde lik  den garanterte har en nærmere spesifisert opprinnelse. Med garantert opprinnelse forstås i denne sammenheng type og mengde fornybare energikilder som er anvendt ved produksjon av en mengde lik leveransen. Opprinnelsesgaranti kan inntil videre kun gis for den andel av kraftleveransen som er basert på fornybare energikilder eller effektiv kraftvarmeproduksjon.

Leverandøren kan garantere andre egenskaper ved kraftproduksjon i den grad disse er verifiserbare gjennom bruk av opprinnelsesgarantier. Slike attributter kan være forhold som:

  • Særskilte miljøegenskaper ved spesifikke produksjonsanlegg
  • Spesielle miljøtiltak i produksjonsanlegget
  • Navngitte kraftprodusenter
  • Navngitt kraftstasjon
  • Alder på anlegg
  • Effektinstallasjon
  • Ulike regionale grenser for produksjon

For å kunne markedsføres og verifiseres innenfor denne bransjenormen, kreves at attributtene skal kunne knyttes til ett eller flere produksjonsanlegg som kan identifiseres gjennom sine unike GSRN – nummer. Registeret for opprinnelsesgarantier gir sporbarhet fra en opprinnelsesgaranti (1 MWh) tilbake til det faktiske produksjonsanlegget gjennom registerets oppføring av anleggets unike GSRN – nummer. Denne norm understøtter kun attributter som er registrert på opprinnelsesgarantien eller som kan avledes fra registeret for opprinnelsesgarantier.

Opprinnelsesdeklarasjoner etter eldirektivet og paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv. pålegger kraftleverandører å opplyse kunder om energikilder og utslippsforhold knyttet til fjorårets leveranser enten i form av en henvisning til en nasjonal varedeklarasjon utformet av NVE eller i form av en individuell varedeklarasjon utformet av leverandøren. Bransjenorm for opprinnelsesgarantert kraft erstatter ikke myndighetskrav om historiske varedeklarasjoner. Ved å sette kraftleverandører i stand til å markedsføre og verifisere egenskaper ved framtidige leveranser gir imidlertid normen en mulighet til å tilby kundene mer relevant og aktuell informasjon om kraftleverandørenes atferd.

Informasjon som innsamles etter denne norm og felles praktisering blant kraftleverandørene vil forenkle myndighetenes tilsyn med varedeklarasjoner. Dette skyldes bl.a. at det antas langt på vei å være samme informasjon som må samles inn for å sikre at begge ordninger etterleves. NVE har foreløpig ikke presentert et opplegg for tilsyn med kraftleverandørers varedeklarasjoner etter paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv.

4. Krav til markedsføring og kommunikasjon [2]

En forutsetning for at strømleverandører skal kunne bruke påstander om kraftkilder i markedsføringen er at de kan dokumentere at påstandene er korrekte (jf bestemmelser i markedsføringsloven).

Dokumentasjon på dette må kunne fremlegges når Forbrukerombudet eller andre ber om det. Dette innebærer at en påstand som lover noe om hva slags kraftkilder som vil bli benyttet må kunne dokumenteres på markedsføringstidspunktet. Hvis dette ikke lar seg gjøre er påstanden villedende og i strid med markedsføringslovens bestemmelser. Opprinnelsesgaranterte kraftavtaler etter denne norm atskiller seg fra varedeklarasjoner etter NVEs bestemmelser ved at myndighetskravene stiller krav om å opplyse om egenskaper ved fjorårets leveranser.

Troverdig, lett forståelig og gjenkjennelig informasjon om opprinnelse er avgjørende for å oppnå aksept for opprinnelsesgarantert kraft blant publikum, kunder og myndigheter. Erfaring viser at uensartet og avvikende informasjon blant kraftleverandører om opprinnelsesspørsmål kan være egnet til å skape forvirring blant publikum og føre til at det reises spørsmål ved opprinnelsesdeklarasjoner. Dette tilsier at grunnleggende elementer i informasjonen standardiseres.

  • Garantien sier ikke at all strøm du får i kontakten er Det vi garanterer, er at det blir produsert like mye fornybar kraft som den kraftmengden du bruker
  • En garanti om at hver eneste krone du betaler går til kjøp av
  • Garantien sikrer at pengene dine går til å oppmuntre fornybar Jo flere som velger dette strømproduktet, desto større oppmuntring
  • Dette er et frivillig tilbud til kundene om å støtte fornybar energi, og dermed til å utøve kundemakt

Foreliggende bransjenorm er utformet på en slik måte at virksomheter som følger retningslinjene i normen anses å oppfylle dokumentasjonsplikten. Hovedelementene er en kombinasjon av bruk av

  • offisielle opprinnelsesgarantier,
  • uavhengig verifikasjon,
  • bestemmelser i markedsføringsloven
  • foruten normens retningslinjer om standardisert

I kapittel 3 åpnes for at markedsføring av strøm kan omfatte andre egenskaper ved kraftproduksjon enn energikilde i den utstrekning opprinnelsesgarantier gir informasjon om slike egenskaper. Dette kapittel om kommunikasjon omhandler hvordan informasjon om type og mengde fornybare energikilder skal kunne kommuniseres til potensielle kunder, uten at det tas konkret stilling til hva slags informasjon som leverandøren vil kunne ønske å gi om slike øvrige forhold som også kan verifiseres gjennom opprinnelsesgarantier.

Kapittel 4.4. nedenfor om bruk av miljøpåstander vil gjelde også dersom slike andre egenskaper fremheves i markedsføringen. Hvordan aktører som ønsker å bruke opprinnelsesgarantier til å garantere andre forhold enn type og mengde fornybare energikilder skal kunne kommunisere dette overfor forbruker, må ellers vurderes konkret i forhold til markedsføringsloven.

4.1 Minimumskrav til informasjon fra leverandøren

Det skal i trykt [3] og webbasert salgsfremmende materiale som vedrører opprinnelsesgaranterte produkter og ved fakturering av opprinnelsesgaranterte produkter opplyses at leverandøren følger energibransjens ”Bransjenorm for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler i Norge”. I all markedsføring der kraftens opprinnelse fremheves og ved fakturering av slike avtaler skal det opplyses at nærmere opplysninger om opprinnelsesgarantien kan fås på leverandørens webside eller ved direkte henvendelse til leverandøren.

Leverandøren skal gjennom disse kanaler (webside og direkte henvendelse) og i tilknytning til en av leverandørens årlige fakturaer til kunden gjøre tilgjengelig en grafisk opprinnelsesdeklarasjon som er utformet i samsvar med bransjenormens mal jf. vedlegg A. Den grafiske opprinnelsesdeklarasjonen skal alltid følge faktura ved førstegangsfakturering av ny kunde eller ved førstegangsfakturering etter at kunde har valgt nytt opprinnelsesgarantert strømprodukt.

Leverandører som gjennom markedsføringen gir uttrykk for at de leverer et produkt som kvalitetsmessig er bedre enn andre produkter på markedet skal i slik markedsføring medta en sammenligning av sitt produkt mot det nasjonale gjennomsnittet for foregående år. Slik sammenligning framgår av malen for den grafiske opprinnelsesdeklarasjonen jf vedlegg A som benyttes for dette formål.

I trykt[4] og webbasert salgsfremmende materiale som vedrører strømprodukter som er garantert framstilt ved 100 prosent fornybare energikilder og ved fakturering av slike produkter, vises bransjenormens miljømerke jf vedlegg D. Det opplyses videre at nærmere opplysninger om leveransens opprinnelse kan fås på leverandørens webside eller ved direkte henvendelse til leverandøren.

På leverandørens webside skal man finne lenker til leverandørens akseptbrev og sist tilgjengelige revisorerklæring. I den grad leverandøren selv ikke ønsker å oppgi ytterligere informasjon om bransjenormen, kan det på websiden også lenkes til EBLs egen webside for normen der interesserte kan finne nærmere opplysninger om ordningen herunder tilgang til bransjenormen i sin helhet. På leverandørens webside kan en benytte malen utformet i vedlegg B til å informere kunder om opprinnelsesgaranterte avtaler.

Det skal for øvrig i salgsfremmende materiale og i forbindelse med fakturering gjøres henvisning til internettsiden til Norges vassdrags- og energidirektorat, som ansvarlig for den nasjonale varedeklarasjonen jf paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv.

På leverandørens webside skal det enten direkte eller ved lenking til NVE og EBLs websider minst gis adgang til:

  • Beskrivelse av opprinnelsesgaranterte strømavtaler jf mal i vedlegg B
  • Den grafiske opprinnelsesdeklarasjonen jf mal i vedlegg A
  • Bransjenormen i fullversjon
  • EBL og NVEs informasjonssider på internett
  • Akseptbrevet til EBL
  • Siste revisjonserklæring

4.2 Bruk av sammenliknende reklame

I forbindelse med framstilling av egenskaper ved egen leveranse skal kraftleverandøren sammenligne tilbudt opprinnelsesinformasjon med en referanse.

På opprinnelsesdeklarasjonen skal leverandøren føre opp som referanse en separat kolonne med den nasjonale restblandingen slik den framgår beregnet av NVE og publisert på NVEs webside. Referansen gir uttrykk for hva kunden ville ha mottatt dersom kunden i foregående år hadde valgt en leverandør uten opprinnelsesgaranti.

Merknad

Forbrukerombudet er opptatt av at referansen gir et representativt uttrykk for gjennomsnittet av norske kraftleveranser. NVEs nasjonale varedeklarasjon tillates benyttet til dette formål inntil videre. Dersom Forbrukerombudet ønsker at referansen skal beregnes etter en annen metodikk, vil bransjenormen bli endret tilsvarende.

4.3 Delvis opprinnelsesgaranterte kraftavtaler

I de tilfeller en leverandør velger å opprinnelsesgarantere en andel av kraften, skal leverandøren opplyse at energikilder tilknyttet den resterende andel ikke kan fastsettes før året er utløpt. Til erstatning benyttes fjorårets nasjonale ”restblanding”. ”Restblandingen” blir hvert år beregnet av NVE basert på opplysninger om foregående års produksjon og import av kraft korrigert for innløste og eksporterte opprinnelsesgarantier. Formålet med restblanding er å gi utrykk for hvilke energikilder som blir igjen  etter at man trekker ut all kraft som er solgt med særskilt opprinnelsesgaranti. Opplysninger om restblandingen gis ved henvisning til eller ved bruk av opplysninger på NVEs hjemmeside. Etter eldirektivets bestemmelser skal varedeklarasjon av fjorårets leveranser inneholde opplysninger om radioaktivt avfall og utslipp av CO2 forbundet med den ikke fornybare andelen av leveransen.

Leverandøren skal benytte bransjenormens grafiske opprinnelsesdeklarasjon med forklaring jf malen i vedlegg A figur 2.

Kraftleverandører kan ikke innregne energikilder i fjorårets restblanding i den opprinnelsesgaranterte andelen av produktet. Med dette menes at restegenskaper ikke kan påvirke størrelse på eller andelen av opprinnelsesgaranterte energikilder i produktet eller produktets garanterte andel fornybarhet. En slik praksis ville bryte med hovedprinsippet om at den opprinnelsesgaranterte andelen av en leveranse skal dokumenteres med en tilsvarende mengde og type opprinnelsesgarantier[5].

4.4 Bruk av miljøpåstander i markedsføring

Med miljøpåstander i markedsføring forstås:

”Bruk av utsagn/opplysninger, symboler og/eller merkeordninger i markedsføringen,

som gir inntrykk av at virksomheten tar særlige etiske, sosiale, miljømessige eller samfunnsmessige hensyn, eller at produktet eller tjenesten har slike særlige egenskaper”.[6]

Bruk av miljøpåstander i markedsføringen reiser spørsmål etter markedsføringslovens §§ 2 og 3 som forbyr bruk av villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring som er egnet til å øke etterspørselen etter varer og tjenester. Påstander som benyttes i markedsføringen av et produkt må kunne dokumenteres. I henhold til markedsføringslovens § 1 og § 15 er det den som benytter påstander i markedsføringen som må godtgjøre at påstandene er riktige. Slik dokumentasjon må kunne  fremlegges når Forbrukerombudet ber om det.

Forbrukerombudet mener at det lett vil være villedende, utilstrekkelig veiledende og i strid med markedsføringslovens §§ 2 og 3 å benytte generelle miljøpåstander i markedsføring av strøm. Dette gjelder uttrykk som for eksempel ”miljøvennlig”, ”ren” eller ”grønn” og tilsvarende utsagn som gir uttrykk for at kraftkilden som kraftleverandøren benytter har spesielle miljøfortrinn fremfor andre kraftkilder.

Standpunktet gjelder også uavhengig av om begrepene brukes frittstående eller med nærmere forklaring i markedsføringen.

For leverandører som ønsker å kommunisere noe om kraftkilde i markedsføringen (ut over de krav som vil bli oppstilt i lovgivning om at sammensetningen av fjorårets leveranse må oppgis), har Forbrukerombudet i overensstemmelse med det ovennevnte anbefalt at det benyttes objektive påstander om kraftkilde, for eksempel vannkraft, vindkraft osv., eventuelt at formuleringen ”fornybar energi” velges. Dermed gis forbrukeren riktig og objektiv informasjon om hva slags kraft leverandøren betaler for å få produsert, og forbrukeren kan selv velge om dette er noe som han eller hun ønsker å støtte.

Med utgangspunkt i disse synspunkter fra Forbrukerombudet bør miljøpåstander ikke benyttes i markedsføring av strøm. Dette innebærer at utrykk som ”grønn”, ”miljøvennlig”, ”ren”, ”bærekraftig”, ”naturlig” og lignende subjektive beskrivelser ikke benyttes i markedsføring av strøm. Bruk av betegnelsen ”økologisk” er beskyttet gjennom egne produktkriterier (jf DEBIO). Bruk av begrepet ”fornybar” rammes ikke av disse bestemmelsene.

En annen problemstilling er hvordan strømleverandører kan markedsføre seg hvis mange andre i markedet tilbyr samme produkter, for eksempel dersom mange aktører i bransjen betaler for at det kun produseres vannkraft og ønsker å opplyse om dette i sin markedsføring. Spørsmålet er om det kan være villedende og i strid med markedsføringsloven å trekke frem dette i markedsføringen dersom mange andre tilbyr akkurat det samme.

Forbrukerombudet antar at dersom strømleverandørene ikke benytter generelle miljøpåstander i markedsføring av strøm, så vil det i utgangspunktet ikke være noe problem om mange aktører i bransjen ønsker å informere i markedsføringen om at de bare kjøper strøm produsert for eksempel av vannkraft.

Det avgjørende her vil imidlertid alltid være hvordan slik informasjon formidles i markedsføringen. Dersom en påstand om at kraftleverandøren kun kjøper strøm produsert av vannkraft fremsettes på en slik måte at det fremstår som ren produktinformasjon, vil Forbrukerombudet sannsynligvis mene at det er uproblematisk (uavhengig av hvor mange aktører i bransjen som tilbyr det samme). Hvis påstanden derimot gis en fremtredende plass i markedsføringen, og det for eksempel spilles på miljøhensyn i markedsføringstiltaket og det fremstilles som om denne aktøren tilbyr noe som er kvalitetsmessig bedre enn de fleste andre, vil det etter Forbrukerombudets syn være mer problematisk å bruke slike påstander i markedsføringen hvis mange i bransjen tilbyr et tilsvarende produkt. Den nærmere grensedragningen her vil bero på skjønnsmessige vurderinger.

Bruk av bilder og symboler er også en del av markedsføringen, og vurderes etter markedsføringsloven på samme måte som påstander som fremsettes i markedsføringen.

Ettersom Forbrukerombudet har kommet til at det vil være villedende og i strid med markedsførings- loven å benytte generelle miljøpåstander i markedsføringen av strøm, vil Forbrukerombudet også kunne gripe inn mot bruk av bilder og symboler som spiller på miljø og miljøhensyn. Det vil bli vurdert konkret når bruk av slike virkemidler eventuelt blir villedende.

4.5 Bruk av miljømerker

Forbrukerombudet mener at bedrifters bruk av egne, private miljømerker kan skape uklarhet hos forbrukerne om merkenes betydning og innhold. Forbrukerombudet har derfor det syn at det er villedende og i strid med markedsføringslovens § 2 når bedrifter benytter egne private miljømerker. Forbrukerombudet har med hjemmel i markedsføringsloven grepet inn mot og stanset bruk av flere slike merker.

Generelle miljømerker med kriteriedokumenter og uavhengig kontrollsystem skaper etter Forbrukerombudets syn en helt annen klarhet for forbruker og andre om merkenes betydning og innhold enn bedrifters egne private merker. Aktører som ønsker å ta i bruk miljømerker for å kommunisere at virksomheten eller produkter har en spesiell positiv innvirkning på miljøet kan da knytte seg til den offisielle merkeordningen / bransjestandarden, og forbrukere som kjøper strøm med slik merking vet at miljøegenskapene ved dette produktet er godkjent gjennom et eksternt kontrollsystem. Slike mer generelle miljømerker kan enten være merker som en bransje i fellesskap utarbeider, eller offisielle miljømerker som ”Svanen” eller ”EU-Blomsten”.

Bransjenormen for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler fra fornybar energi inkluderer et miljømerke som kun kan benyttes for kraftleveranser som er 100 prosent basert på fornybare energikilder ( Ikke ferdig ). Kraftleverandører skal i trykt [7] og webbasert salgsfremmende materiale og i tilknytning til fakturering som vedrører kraft med 100 prosent fornybar opprinnelsesgaranti, benytte normens logo/miljømerke (vedlegg D). Miljømerkets utforming inneholder tekstlig informasjon om at kraftavtalen er basert på 100 prosent fornybar energiproduksjon og at miljømerket støttes av norsk bransjenorm for opprinnelsesgaranterte kraftprodukter     for     fornybar     energi.     Bruk     av     miljømerket     fordrer     at       leverandøren er tilknyttet bransjenormen og merket tillates kun benyttet ved markedsføring av strømavtaler som er 100 prosent basert på fornybare energikilder.

5. Krav til verifikasjon av opprinnelsesgaranterte kraftleveranser

Hovedprinsipp for verifikasjon av helt eller delvis opprinnelsesgaranterte kraftavtaler er at leverandører må dokumentere at det er innløst opprinnelsesgarantier for den andel av kraftleveransen som er opprinnelsesgarantert og for de energikilder og eventuelle andre attributter som er garantert.

Kraftleverandør som markedsfører helt eller delvis opprinnelsesgaranterte kraftavtaler etter denne norm plikter å påse at det forut for markedsføringen er etablert rutiner og avtaler som sannsynliggjør at leverandøren kan oppfylle sine løfter om opprinnelsesgarantier i markedsføringen. Korrekt og endelig oppdekking med opprinnelsesgarantier kan ikke skje før leverandøren kjenner hvor mye kraft som er forbrukt.

Kraftleverandører som ønsker å markedsføre opprinnelsesgarantert kraft under bransjenormen plikter å utstede et akseptbrev adressert til EBL som forplikter selskapet til å følge gjeldende versjon av bransjenormen og angi for hvilket tidsrom dette gjelder. Brevet skal også navngi hvilket uavhengig organ (revisor) som skal benyttes til verifikasjon av årsregnskapet.

Dokumentasjon for at verifikasjon blir utført på en betryggende måte omfatter minst

  • akseptbrev for bransjenormen med oppnevnt uavhengig revisor,
  • operativ konto for opprinnelsesgarantier hos Statnett eller kontofører samt
  • rutiner og regnskapssystem som sikrer at innkjøp og avregning av opprinnelses-garantier kan finne sted på en betryggende måte.

En opprinnelsesgarantert kraftavtale anses ikke å være fullført før det kan dokumenteres rett oppdekking med opprinnelsesgarantier.

Kraftleverandør som omsetter helt eller delvis opprinnelsesgaranterte kraftprodukter etter denne norm plikter å påse at det innen to måneder etter årets utløp er innløst riktig mengde og type opprinnelses- garantier i forhold til leverandørens estimerte omsetning av opprinnelsesgarantert kraft i foregående kalenderår. Det skal på samme tid foreligge et årsregnskap for forholdet mellom omsatt kraft/kraftprodukter og innløste opprinnelsesgarantier.

Opprinnelsesgarantier som anvendes til verifikasjon av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler skal henføre seg til kraftproduksjon fra samme kalenderår som kraftleveransen har funnet sted. Som verifikasjonsinstrument benyttes kun opprinnelsesgarantier jf energiloven § 4.3 4.ledd og forskrifter til energiloven (Endelig forskrift ikke vedtatt per 1. mai 2007) (jf. også art. 3 i EUs fornybardirektiv) utstedt av godkjent utsteder i EØS-området. Opprinnelsesgarantier fra land utenfor EØS-området kvalifiserer ikke til bruk for verifikasjon etter denne norm. Kraftproduksjon fra ikke-fornybare energikilder, med unntak av kraft fra nærmere definert kraftvarmeproduksjon, kan pt ikke opprinnelsesgaranteres.

Ved bruk av offisielle opprinnelsesgarantier vil ordningen bli tilknyttet internasjonalt anerkjent regelverk for utstedelse, omsetning og internasjonal handel med opprinnelsesgarantier som er iverksatt i medhold av EUs direktiv for elektrisitet fra fornybare energikilder. Gjennom denne ordningen er en bl.a. sikret at:

  • Ordningen blir administrert av den statlige systemoperatøren Statnett SF og reguleres av offentlig forskrift – tilsyn ved NVE
  • Verdien av energikildeinformasjon blir kun omsatt gjennom opprinnelsesgarantier og ikke gjennom andre finansielle instrumenter, fysiske kraftomsetningsavtaler eller andre avtaler
  • Det eksisterer et registrerings- og omsetningssystem som følger opprinnelsesgarantiene fra utstedelse til innløsning
  • Opprinnelsesgarantien blir innløst ved anvendelse til verifikasjon av kraftleveranser

Gjennom et slikt system er kjøper av opprinnelsesgarantert kraft sikret å være eneste rettighetshaver til miljøverdien av den korresponderende mengde kraftproduksjon.

Kraftleverandør som omsetter helt eller delvis opprinnelsesgaranterte kraftprodukter etter denne norm plikter å utarbeide et årsregnskap. Kraftleverandørens årsregnskap for opprinnelsesgarantert kraft skal minst inneholde en oversikt over:

  • Leverandørens samlede kraftsalg i perioden
  • Leverandørens samlede kraftsalg i perioden fordelt på alle kraftprodukter som leverandøren har omsatt i perioden med basis i best tilgjengelige avregningsdata/estimater for omsatte volumer per produkt
  • Leverandørens kraftsalg i perioden per kraftprodukt fordelt på alle opprinnelsesgaranterte energikilder
  • Opplysninger om innløste opprinnelsesgarantier fordelt på den samlede mengde opprinnelsesgaranterte energikilder som leverandøren har omsatt i Oversikten skal ledsages av bekreftelse på tilsvarende mengder innløste opprinnelsesgarantier fra Statnett SF.
  • Årsregnskapet skal også inneholde revidert utgave av sist avlagte rapport (tidligere avregningsperiode i kalenderåret eller årsrapporten) med korreksjoner for eventuelle endelige omsetningstall mv.

Årsregnskapet skal godkjennes av en uavhengig revisor. Revisor skal påse at regnskap med vedlegg er korrekt avstemt mot:

  • Dokumentert total mengde omsatt kraft
  • Regnskapsoversikter over omsetning fordelt på kraftprodukter
  • Rapporter om innløste opprinnelsesgarantier fra Statnett
  • Produktspesifikasjoner i markedsføringsmateriell
  • Korrekt forhold mellom garanterte produktegenskaper og innløste opprinnelsesgarantier

Revisor skal gjennom sin årlige godkjenning forøvrig påse at leverandøren gjennom akseptbrevet har forpliktet seg til å følge sist tilgjengelige versjon av bransjenorm for omsetning av opprinnelses- garanterte kraftavtaler og at leverandøren har organisasjon og rutiner som setter leverandøren i stand til å følge bransjenormen.

Revisor utsteder en revisorerklæring som skal gjøres allment tilgjengelig bl.a. ved publisering via leverandørens websider og skal sammen med akseptbrevet og bransjenormen utgjøre den minimumsdokumentasjon som leverandøren frigir ved henvendelser fra publikum om dokumentasjon av påstander i markedsføringen. Revisor skal i sin erklæring bekrefte oppfyllelse av hvert punkt som etter denne norm er henvist til godkjenning og ettersyn av uavhengig revisor. Leverandører som har forpliktet seg til å følge bransjenormen plikter å oversende revisorerklæringen til EBL innen den 1. april          hvert år.

Med revisor etter denne ordning forstås leverandørens regulære revisor eller annen uavhengig revisor.

Det legges til grunn at etterfølgelse av disse verifikasjonsrutiner vil være tilstrekkelig til å oppfylle NVEs krav om utarbeidelse og verifikasjon av individuell varedeklarasjon etter paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv. NVE har foreløpig ikke presentert krav til verifikasjon av individuell  varedeklarasjon eller et opplegg for tilsyn med kraftleverandørers varedeklarasjoner etter paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv.

6. Administrasjonen

Oppfølging og utvikling av bransjenormen

 Administrasjon av ordningen ivaretas av en brukergruppe med sekretariatsstøtte i EBL. Brukergruppen består av 6-8 personer valgt blant leverandører som har akseptert å følge normen inkludert en representant for eller utpekt av Energibedriftenes Landsforening. Alle leverandører kan benytte bransjenormen uavhengig av medlemskap i EBL. Kostnader ved forvaltning av normen betales av brukerne gjennom et årlig gebyr eller gjennom medlemskontingenten til EBL. Forslag til endringer i bransjenormen behandles av brukergruppen. Brukergruppen gjennomgår hvert år gjeldende bransjenorm og foreslår eventuelt en ny versjon av bransjenormen som skal gjøres gjeldende for neste kalenderår. Normen  vedtas av styrende organer i EBL.

EBL skal påse at bransjenormen etterleves og utvikles ved å:

  1. Motta akseptbrev og revisjonserklæringer fra leverandørene
  2. Påse at selskaper som benytter normen oppfyller krav til akseptbrev og revisjonserklæring
  3. Påtale mangelfull oppfyllelse av dokumentasjonsplikt jf pkt 1 og 2 overfor leverandøren
  4. Ved unnlatelse av å etterkomme påtale, pålegge leverandør om at henvisning til bransjenorm og bruk av normens miljømerke opphører. Kopi av pålegg oversendes Forbrukerombudet og NVE
  5. Foreslå revisjoner og videreutvikling av standarden i samråd med brukergruppen
  6. Etablere og vedlikeholde en webside under ebl.no som orienterer om ordningen og om Leverandører som har valgt å slutte seg til normen

7. Framgangsmåte ved markedsføring og verifikasjon av opprinnelsesgarantert kraft

Veiledningen nedenfor er tenkt som en ”kokebok” for framgangsmåten ved markedsføring og verifikasjon av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler. Enhver kraftleverandør som markedsfører helt eller delvis opprinnelsesgaranterte kraftavtaler etter denne norm plikter å følge denne framgangsmåten.

  • Kraftleverandøren utpeker en uavhengig revisor som skal ha som oppgave å verifisere at leverandøren har organisasjon og rutiner som er egnet til å oppfylle bransjenormens bestemmelser, at det foreligger et akseptbrev for normen og at årsregnskapet er
  • Kraftleverandøren utsteder et akseptbrev til EBL som opplyser at leverandøren forplikter seg til å følge Brevet skal angi for hvilken periode forpliktelsen gjelder og brevet skal navngi hvilken uavhengig revisor som vil bli brukt til å verifisere leverandørens årsregnskap.

Lenke til akseptbrevet skal inkluderes på leverandørens webside.

  • Kraftleverandøren skal i trykt[8] og webbasert materiale som vedrører opprinnelsesgaranterte produkter og ved fakturering av opprinnelsesgaranterte produkter opplyse at leverandøren følger energibransjens ”Bransjenorm for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler i Norge”, og at nærmere opplysninger om opprinnelsesgarantien kan fås på leverandørens webside eller ved direkte henvendelse til leverandøren.
  • Leverandøren skal gjennom webside, på direkte henvendelse og i tilknytning til en av leverandørens årlige fakturaer til kunden gjøre tilgjengelig en grafisk opprinnelsesdeklarasjon som er utformet i samsvar med bransjenormens mal jf. vedlegg A. Den grafiske opprinnelsesdeklarasjonen skal alltid følge faktura ved førstegangsfakturering av ny kunde eller ved førstegangsfakturering etter at kunde har valgt nytt opprinnelsesgarantert strømprodukt.
  • Leverandører som gjennom markedsføringen gir uttrykk for at de leverer et produkt som kvalitetsmessig er bedre enn andre produkter på markedet skal i slik markedsføring medta en sammenligning av sitt produkt mot det nasjonale gjennomsnittet for foregående år jf mal i vedlegg A
  • Årsregnskapet skal også inneholde revidert utgave av sist avlagte rapport (tidligere avregningsperiode i kalenderåret eller årsrapporten) med korreksjoner for eventuelle endelige omsetningstall
  • Opplysninger om innløste opprinnelsesgarantier fordelt på den samlede mengde opprinnelsesgaranterte energikilder som leverandøren har omsatt i Oversikten skal ledsages av bekreftelse på tilsvarende mengder innløste opprinnelsesgarantier fra Statnett SF.
  • Kraftsalg i perioden per kraftprodukt fordelt på alle opprinnelsesgaranterte energikilder
  • Samlet kraftsalg i perioden fordelt på alle kraftprodukter som leverandøren har omsatt i perioden med basis i best tilgjengelige avregningsdata/estimater for omsatte volumer per produkt
  • Samlet kraftsalg i perioden
  • Kraftleverandøren plikter å påse at det forut for markedsføringen er etablert rutiner og avtaler som sannsynliggjør at leverandøren kan oppfylle sine løfter om opprinnelsesgaranti i markedsføringen jf markedsføringslovens Slik dokumentasjon omfatter minst operativ konto for opprinnelsesgarantier hos Statnett eller kontofører og rutiner og regnskapssystem som sikrer at innkjøp og avregning av kraft og opprinnelsesgarantier kan finne sted på en betryggende måte.
    • Det skal i salgsfremmende materiale gjøres henvisning til Internettsiden til Norges vassdrags- og energidirektorat, som ansvarlig for den nasjonale varedeklarasjonen jf paragraf 7-5 i NVEs forskrifter om måling og avregning mv.
    • Enhver kraftleverandør som omsetter helt eller delvis opprinnelsesgaranterte kraftavtaler etter denne norm plikter å påse at det innen to måneder etter årets utløp er innløst riktig mengde og type opprinnelsesgarantier i forhold til leverandørens estimerte omsetning av opprinnelsesgarantert kraft i foregående kalenderår.
    • Kraftleverandøren skal innen to måneder etter årets utløp ha utarbeidet et årsregnskap for forholdet mellom omsatt kraft/kraftprodukter og innløste opprinnelsesgarantier. Årsregnskapet for opprinnelsesgarantert kraft skal minst inneholde en oversikt over:
  • I trykt [9] og webbasert salgsfremmende materiale som vedrører strømprodukter som er basert på 100 % opprinnelsesgarantier og ved fakturering av slike produkter, vises bransjenormens miljømerke jf vedlegg D. Det opplyses videre at nærmere opplysninger om leveransens opprinnelse kan fås på leverandørens webside eller ved direkte henvendelse til leverandøren.
  • Revisor skal utstede en revisorerklæring som skal gjøres allment tilgjengelig a. ved publisering via leverandørens websider. Leverandører som har forpliktet seg til å følge bransjenormen plikter å oversende revisorerklæringen til EBL innen den 1. april hvert år.
  •  På leverandørens webside skal det enten direkte eller ved lenking til NVE og EBLs websider minst gis adgang til:
    • Beskrivelse av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler (jf vedlegg B)
    • Den grafiske opprinnelsesdeklarasjonen lf mal i Vedlegg A
    • Bransjenormen i fullversjon
    • EBL og NVEs informasjonssider på internett
    • Akseptbrevet til EBL
    • Siste revisjonserklæring
  • Det skal påses at markedsføring ikke er villedende jf markedsføringslovens bestemmelser herunder spesielt unnlate å bruke miljøpåstander og individuelle miljømerker.

8. Utviklingsprosess

Denne norm er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom interesserte energiselskaper og organisasjoner i norske energibransje. Normen er utviklet av Point Carbon AS v. Kjell Olav Kristiansen på oppdrag av og under ledelse av oppdragsgiverne:

Agder Energi Produksjon AS EBL Kompetanse AS

Energibedriftenes Landsforening (EBL) Enviro Energi ASA

Fjordkraft AS Hafslund ASA LOS AS

Lyse Energi AS Statkraft Energi AS Statnett SF

Trondheim Energiverk AS Østfold Energi AS

Forbrukerombudet v. Frøydis Gjems Onstad har deltatt som observatør og vært viktig bidragsyter til utarbeidelse av normen og arbeidet i styringsgruppen.

Bransjenormen behandles og vedtas i Energibedriftenes landsforenings utvalg og styre og anbefales som bransjenorm for omsetning og avregning av opprinnelsesgarantert kraft fra fornybare energikilder.

 

Fotnoter

[1] Dette dokument er ikke en norsk standard. Norsk standard utvikles og publiseres i regi av Standard Norge. Denne norm er å oppfatte som en frivillig og bransjespesifikk veiledning for markedsføring og verifikasjon av opprinnelsesgaranterte kraftleveranser.

[2] Hovedprinsippene i denne norm bygger på og representerer en videreutvikling av de hovedprinsipper som ble nedfelt i ”Posisjonsnotat fra Energibedriftenes Landsforening datert 15. juni 2005”.

[3] Med trykt salgsfremmende materiale forstås brosjyrer. Ulike former for plakater og boards omfattes ikke av minstekravet.

[4] Med trykt salgsfremmende materiale forstås brosjyrer. Ulike former for plakater og boards omfattes ikke av minstekravet.

[5] Hvis en leveranse er 80 % garantert vannkraft og restblandingen på 20 % inneholder 50 % vannkraft, har leverandøren ikke anledning til å markedsføre produktet som 90 % vannkraft – det er ikke kjøpt opprinnelsesgarantier for mer enn 80 prosent. Restblandingen referer seg for øvrig til fjorårstall.

[6] De nordiske forbrukerombudenes veiledning om ”Bruk av etiske og miljørelaterte påstander i markedsføringen” fra februar 2005.

[7] Med trykt salgsfremmende materiale forstås Ulike former for plakater og boards omfattes ikke av minstekravet.

[8] Med trykt salgsfremmende materiale forstås Ulike former for plakater og boards omfattes ikke av minstekravet.

[9] Med trykt salgsfremmende materiale forstås brosjyrer. Ulike former for plakater og boards omfattes ikke av minstekravet.

Tilbake til toppen