Påstander basert på klimakompensasjon

Med klimakompensasjon sikter vi til en ordning der en virksomhet bidrar til kutt i utslipp av klimagasser utenfor egen virksomhet eller produksjonslinje, for å veie opp for sine egne utslipp. Det kan for eksempel dreie seg om økonomiske investeringer i et treplantingsprosjekt. Det er viktig å være klar over at miljøgevinsten av slike investeringer kan være usikker.

Det er forbudt å påstå nøytral, redusert eller positiv innvirkning på miljøet for varer og tjenester basert på klimakompensasjon. 

Dere kan ikke bruke kompensasjon for klimagassutslipp som grunnlag eller dokumentasjon for påstander om at en vare eller en tjeneste har en nøytral, redusert eller positiv innvirkning på miljøet. Dette står i forskrift om urimelig handelspraksis punkt 4 c.

Det vil blant annet si at det er forbudt å bruke begreper som for eksempel «klimakompensert», «klimanøytral», «sertifisert CO2-nøytral», «karbonpositiv», «netto null-utslipp», «redusert klimapåvirkning» og «begrenset CO2-avtrykk», hvis hele eller deler av grunnlaget for en slik påstand er et klimakompenserende tiltak utenfor varen eller tjenestens verdikjede.

Hvis dere har redusert utslipp i deres egen verdikjede og ønsker å markedsføre dette, må dere følge de kravene som gjelder for spesifiserte miljøpåstander. 

Forbudet i svartelisten punkt 4 c gjelder ikke for påstander om selve virksomheten, så lenge påstanden ikke gjelder konkrete varer eller tjenester.. Slike påstander er likevel omfattet av markedsføringslovens generelle forbud mot villedende handelspraksis i §§ 6-8.

Hvordan kan dere presentere klimakompenserende tiltak i markedsføring?

Hvis dere ønsker å presentere klimakompenserende tiltak i markedsføringen, må dere passe på å ikke gi inntrykk av at dere ved dette har redusert deres egne utslipp. Det må være tydelig for forbrukerne at en eventuell miljøgevinst finner sted utenfor virksomheten og dens aktiviteter.

Hvis markedsføringen gjelder konkrete varer eller tjenester, må dere følge forbudet mot å gi inntrykk av nøytral, redusert eller positiv innvirkning på miljøet for en vare eller en tjeneste, se ovenfor. I tillegg må dere både ved markedsføring av varer og tjenester, og ved markedsføring på virksomhetsnivå, følge de andre kravene som gjelder spesifiserte miljøpåstander og miljøpåstander ved farger, bilder, symbolbruk og lignende. 

Det vil lett være villedende hvis dere ordlegger dere på en måte som forbrukere kan oppfatte som en garanti for at slike utslippskutt vil finne sted, siden det ofte knytter seg usikkerhet til den reelle miljøgevinsten av klimakompensasjonsordninger. For at forbrukere skal få et riktig inntrykk av tiltaket, bør dere heller gi en nøktern forklaring av hva tiltaket rent konkret går ut på.

For å unngå at presentasjonen av et klimakompenserende tiltak blir villedende, kan dere beskrive tiltaket på en nøktern og objektiv måte og opplyse om hva prosjektet går ut på. 

Hvordan kan dere dokumentere påstander om klimakompenserende tiltak relatert til varen, tjenesten eller virksomheten?  

Hvis dere ønsker å markedsføre påstander om at dere bidrar til utslippsreduksjoner gjennom investeringer i et klimaprosjekt, må dere ha dokumentasjon som sannsynliggjør at påstandene er riktige. Les mer om kravet til dokumentasjon i delen av denne veilederen som gjelder krav til spesifiserte miljøpåstander og miljøpåstander ved farger, bilder, symbolbruk og lignende.

Som følge av at miljøgevinsten for klimakompensasjonsordninger i mange tilfeller vil være usikker, stilles det strenge krav til hvilken dokumentasjon dere må ha for å kunne dokumentere påstander som baserer seg på en klimakompensasjonsordning. Før dere fremsetter påstander om klimakompensasjon i markedsføringen, må dere derfor være trygge på at dere kan sannsynliggjøre at investeringen i klimaprosjektet har ført til, eller vil føre til, en reell reduksjon av klimagasser.

Fordi effekten av klimakompensasjonstiltak generelt er usikre, må dere i praksis ha dokumentasjon på effekten av prosjektet fra en uavhengig tredjepart for at påstanden om at dere bidrar til utslippsreduksjoner skal være sannsynliggjort. 

Hvis det er vesentlig uenighet i forsknings- eller fagmiljøer om den klimamessige effekten av prosjektet, kan dere ikke markedsføre prosjektet med at dere bidrar til utslippsreduksjon. Dette er fordi kravet til at dere må ha dokumentasjon for at påstanden er riktig, da ikke vil være oppfylt.

Dokumentasjonen må vise at det finnes rutiner for å unngå dobbeltregning, manglende addisjonalitet og manglende permanens, og at det ikke er andre negative effekter som utjevner de positive:

• Risikoen for dobbeltregning av klimakvoter
  Det er en risiko for at to eller flere næringsdrivende hevder å ha bidratt til den samme utslippsreduksjonen. Det vil for eksempel være tilfellet hvis de samme klimakvotene selges til to eller flere selskaper.  
  
• Risikoen for manglende addisjonalitet 
  Det er en risiko for at utslippsreduksjonen som et selskap påstår å ha bidratt til, ville ha funnet sted uavhengig av om selskapet investerte i klimaprosjektet eller ikke. Dette kan være tilfellet dersom kompensasjonsordningen stammer fra infrastruktur som uansett ville blitt bygget, eller verning av skog som uansett ikke ville blitt hugget.
  
• Risikoen for manglende permanens
  De ansvarlige bak klimaprosjektet må også ha innført tilstrekkelige tiltak som sikrer at utslippsreduksjonene ikke slippes ut i atmosfæren igjen.
  
• Risikoen for negative bieffekter
  Dere må se helheten av miljøpåvirkningen et prosjekt har. For eksempel kan et treplantingsprosjekt i utgangspunktet binde klimagasser fra atmosfæren, men dersom trærne plantes et sted det ellers ville vært viktig matjord for lokalbefolkningen kan dette være en negativ effekt som gjør det villedende å gi et positivt inntrykk av prosjektet.

Kan dere bruke klimakompenserende tiltak som en del av dokumentasjonen for påstander om virksomhetens klimamål?

Forbrukertilsynet mener at det svært lett vil være villedende å bruke påstander om virksomhetens klimamål hvis påstandene baserer seg på klimakompensasjonstiltak. Det er fordi forbrukere som ser disse påstandene først og fremst vil få en forventning om at dere har en konkret og gjennomførbar plan for hvordan dere skal redusere utslipp innenfor deres egen virksomhet. Eksempel på slike påstander er:

• “Vår visjon er null karbonutslipp innen år 2030”
• “Vi jobber aktivt for å kutte 50 % av CO2-utslippene våre innen 2030 sammenlignet med 2025”

I unntakstilfeller kan en klimakompensasjonsordning likevel kunne inngå som en del av den samlede dokumentasjonen på et klimamål. Dette gjelder hvis dere kan sannsynliggjøre at:

• klimakompensasjonstiltaket kun er ment å kompensere for siste rest av virksomhetens utslipp, og
• utslippene som klimakompensasjonsordningen kompenserer for, ikke lar seg redusere på annen måte enn gjennom en klimakompensasjonsordning.

For at målsetningen ikke skal gi et villedende inntrykk, bør dere utarbeide en handlingsplan som detaljert viser fordelingen av virksomhetens utslipp og hvordan disse utslippene helt konkret er tenkt redusert.

Dere finner mer informasjon om kravene som dere må følge hvis dere skal markedsføre virksomhetens målsetninger her.