Bruk av bærekraftsmerker

Det er forbudt å bruke et bærekraftsmerke i markedsføring mot forbrukere som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller ikke er etablert av offentlige myndigheter. Dette forbudet står i forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 2a.

Hva er et bærekraftsmerke?

Et bærekraftsmerke er alle tillitsmerker, kvalitetsmerker eller tilsvarende som dere etter andre lover ikke er pålagt å bruke, og som tar sikte på å framheve og markedsføre en vare, tjeneste, prosess eller virksomhet med henvisning til dets miljøegenskaper, sosiale egenskaper eller begge deler. Dette gjelder både hvis merket er en offentlig ordning, som for eksempel Svanemerket eller EU Ecolabel, og hvis det er en privat etablert merkeordning.

Definisjonen av hva som er et bærekraftsmerke står i markedsføringsloven § 5 bokstav h.

Enkelt forklart er et bærekraftsmerke alle grafiske elementer, illustrasjoner eller symboler, med eller uten tekst, som vanlige forbrukere kan oppfatte slik at dere oppfyller forhåndsbestemte krav til miljøegenskaper eller sosiale egenskaper.

Grafiske elementer, illustrasjoner eller symboler dere selv lager kan være et ulovlig bærekraftsmerke

Hvis dere bruker grafiske elementer som illustrasjoner eller symboler som indikerer miljøfordeler som ikke er en del av et lovlig bærekraftsmerke, kan dette være et ulovlig bærekraftsmerke.

Det avgjørende for om det er snakk om et ulovlig bærekraftsmerke, er om en vanlig forbruker vi oppfatte illustrasjonen som et bærekraftsmerke.

Hvis dere skal bruke et grafisk element for å illustrere en miljøpåstand, mener vi at dere må ta særlig hensyn til disse tre forholdene i markedsføringen for at forbrukere skal forstå at det grafiske elementet dere bruker ikke er et bærekraftsmerke:

1 Spesifisert påstand sammen med det grafiske elementet

Hvis dere kun bruker et grafisk element som indikerer miljømessige egenskaper, uten tilhørende tekst, vil vanlige forbrukere lett kunne oppfatte dette som et bærekraftsmerke. Dere bør derfor sørge for å ha en spesifisert påstand i klartekst sammen med det grafiske elementet, som da er påstanden det grafiske elementet skal illustrere. Påstanden og det grafiske elementet må til sammen oppfylle kravene som gjelder for spesifiserte miljøpåstander og miljøpåstander ved farger, bilder, symbolbruk og lignende.

2 Nøktern utforming av det grafiske elementet

Unngå bruk av grafiske elementer som gir assosiasjoner til natur og miljø, som for eksempel et blad, et tre eller grønn skrift. Bruk av slike virkemidler kan gi inntrykk av at produktet har større miljøfordeler enn det som følger av påstanden. Det betyr at det også vil være mindre klart for forbrukere at bildet kun er ment som en illustrasjon av påstanden, og ikke er et bærekraftsmerke.

3 Ikke plasser det grafiske elementet sammen med lovlige bærekraftsmerker

Unngå at det grafiske elementet blir stående sammen med andre bærekraftsmerker eller alene på steder der bærekraftsmerker normalt står. Det kan gjøre at en vanlig forbruker tror at det grafiske elementet er et bærekraftsmerke.

Hvilke private bærekraftsmerker kan dere lovlig bruke i markedsføringen?

Hvis bærekraftsmerket ikke er etablert av offentlige myndigheter, må det være underlagt en sertifiseringsordning.

Dere kan altså bruke et privat etablert bærekraftsmerke kun hvis merket er basert på en sertifiseringsordning. Hvis merket ikke er basert på en sertifiseringsordning som oppfyller kravene nedenfor, er det ulovlig for dere å bruke den private merkeordningen i markedsføring.

Dette er minimumskravene til sertifiseringsordningen som det private bærekraftsmerket må være basert på:

• Sertifiseringsordningen må være underlagt en uavhengig tredjepartskontroll som bekrefter at en vare, tjeneste, prosess eller virksomhet oppfyller kravene for bærekraftsmerket og dermed kan bruke bærekraftsmerket.
  
• Vilkårene for merket og kravene for å få merket må være offentlig tilgjengelige.

Kravene for å få merket må oppfylle alle disse kriteriene:

• Kravene må være utarbeidet av eieren av merket i samråd med relevante eksperter og berørte parter.
  
• Merket må være åpent på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår for alle næringsdrivende som er villige og i stand til å oppfylle ordningens krav. For eksempel kan ikke ordningen stille krav om at dere ikke kan bruke andre, lovlige bærekraftsmerker samtidig.
  
• Vilkårene for merket må fastsette prosedyrer for å håndtere manglende oppfyllelse av ordningens krav og inneholde bestemmelser om tilbakekalling eller suspensjon av næringsdrivendes bruk av merket dersom ordningens krav ikke er oppfylt.
  
• En uavhengig tredjepart må føre tilsyn med at de næringsdrivende oppfyller kravene for merket. Tilsynet må være underlagt en objektiv prosedyre. Tredjeparten må ha kompetanse og uavhengighet i forhold til både eieren av ordningen og den næringsdrivende som er basert på standarder og prosedyrer på nasjonalt eller internasjonalt plan. For eksempel kan tredjeparten være sertifisert etter ISO 17065-standarden eller gjennom ordningene etter forordning 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter.

Disse kravene til sertifiseringsordningen står i markedsføringsloven § 5 bokstav j.

Bærekraftsmerket må ikke gi et feil inntrykk av miljøfordelene

Selv om dere bruker et bærekraftsmerke som oppfyller lovens krav til å være et lovlig merke, så må ikke selve designet av bærekraftsmerket eller deres bruk av merket være villedende etter reglene som gjelder for spesifiserte miljøpåstander og miljøpåstander ved farger, bilder, symbolbruk og lignende.

Noen bærekraftsmerker, for eksempel EU Ecolabel og Svanemerket, oppfyller kravene til dokumentasjon for anerkjente fremragende miljøprestasjoner. Da kan dere bruke disse bærekraftsmerkene om grunnlag for generelle miljøpåstander. Hvis et bærekraftsmerke ikke er basert på slike anerkjente fremragende miljøprestasjoner, skal det mindre til for at selve bærekraftsmerket er en villedende miljøpåstand enn om det er snakk om et bærekraftsmerke som er basert på anerkjente fremragende miljøprestasjoner.

Poenget er at bærekraftsmerket ikke må gi inntrykk av at varen, tjenesten eller virksomheten har større miljøfordeler enn det sertifiseringsordningen bak bærekraftsmerket gir grunnlag for å påstå. Inntrykket selve bærekraftsmerket gir forbrukere, må ikke overdrive miljøfordelene som sertifiseringsordningen bak merket er dokumentasjon for.

Et bærekraftsmerke kan for eksempel i seg selv være villedende og derfor ulovlig å bruke hvis det inneholder ord, farger eller annen virkemiddelbruk som overdriver miljøfordelene det å ha merket innebærer.

Deres bruk av bærekraftsmerket kan for eksempel være villedende dere gir inntrykk at hele produktet har sertifiseringen bak bærekraftsmerket, når realiteten er at bare deler av produktet eller for eksempel bare emballasjen har bærekraftsmerket.