MR-2014-701: Forbrukerombudet – Steffen Espelid (Haugesund Dialog AS)

Saken gjelder handelspraksisen til firmaet Haugesund Dialog AS (heretter HD AS), som nå er under konkursbehandling. Konkurs ble åpnet 25.3.2014. Steffen Espelid var daglig leder i selskapet. Spørsmålet er om HD AS har handlet i strid med forbudet mot negativt salg, jf. markedsføringsloven (mfl.) § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 21 ved å sende forbrukere varer med krav om betaling uten at det forelå en gyldig avtale om dette.

Dato: 24.06.2014

Klager:                 Forbrukerombudet, Sandakerveien 138, 0484 OSLO

Innklaget:            Steffen Espelid, Hestmyrvegen 14, 5542 KARMSUND

 

Markedsrådets sammensetning:
  1. Professor Tore Lunde
  2. Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud
  3. Rådgiver Ronny Bratten
  4. Advokatfullmektig Trude Aspelund Strand
  5. Advokat Signe Eriksen
  6. Advokat Anna Elisabeth Nordbø
  7. Advokat Thea Broch
  8. Seniorrådgiver Tore Andreas Hauglie

1. Sakens bakgrunn

Saken gjelder handelspraksisen til firmaet Haugesund Dialog AS (heretter HD AS), som nå er under konkursbehandling. Konkurs ble åpnet 25.3.2014. Steffen Espelid var daglig leder i selskapet. Spørsmålet er om HD AS har handlet i strid med forbudet mot negativt salg, jf. markedsføringsloven (mfl.) § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 21 ved å sende forbrukere varer med krav om betaling uten at det forelå en gyldig avtale om dette.

Handelspraksisen til HD AS reiser også spørsmål etter forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 ved at HD AS informerte forbrukere om at det ikke innebar noen forpliktelser eller kostnader for forbrukerne å akseptere leveranse av en prøvepakke, når det i realiteten var første forsendelse i et abonnement forbrukeren måtte betale for.

Forbrukerombudet har bedt Markedsrådet om å ta stilling til om selskapets handelspraksis utgjorde brudd på markedsføringsloven, og om det i så fall skal fattes overtredelsesgebyr mot daglig leder Steffen Espelid personlig for medvirkning til lovbruddene, jf. mfl. § 39 tredje ledd, jf. § 43.

Forbrukerombudet har opplyst at de helt siden 2004 har mottatt klager på telefonmarkedsføring og negativt salg av undertøy med varemerket Tono. Senest i 2011 skal Forbrukerombudet ha vært i dialog med det sveitsiske selskapet Provea, som står bak varemerket. Forhold vedrørende negativt salg og krav til samtykke ved avtaleinngåelse ble tatt opp, og selskapet ble bedt om å innrette seg etter det norske regelverket for telefonsalg. Selskapet lovet å innrette seg etter regelverket, herunder å benytte skriftlig tilbud og aksept ved telefonsalg i henhold til angrerettloven § 7 andre ledd og § 10 a.

Vinteren 2013 begynte det på nytt å komme inn klager på telefonsalget til Provea, og siden har det har det jevnlig kommet inn klager i saken. Det er HD AS som i denne perioden har utført telefonsalget.

Klagene fra 2013 gjelder i hovedsak de samme forhold som Forbrukerombudet allerede hadde tatt opp med Provea i tidligere brev. De fleste klagene beskriver at HD AS har kontaktet forbrukerne med tilbud om en gratis pakke undertøy. Forbrukerne skal ha fått opplyst at de ble kontaktet som følge av at de hadde deltatt i en spørreundersøkelse. De skal ha blitt forsikret om at pakken var kostnadsfri og at det ikke fulgte med noen forpliktelser ved å akseptere leveransen. Klagene viser at pakken likevel i realiteten var første forsendelse i et abonnement der forbrukeren ble pålagt å betale for jevnlige forsendelser.

Flere av klagerne i saken har opplyst at de takket nei til tilbudet, men at de likevel mottok varer vedlagt faktura fra HD AS. Enkelte av klagerne har opplyst at de over hodet ikke hadde vært i kontakt med selskapet, men at de likevel hadde mottatt forsendelse med faktura.

Som følge av klagene, kontaktet Forbrukerombudet Provea på nytt for å be firmaet endre sin lovstridige praksis. Provea ble igjen informert om regelverket, samtidig som de ble bedt om å fremlegge skriftlig dokumentasjon på at de hadde mottatt skriftlig aksept fra forbrukerne som dekket tilbudet. Provea ble også bedt om å bekrefte at de ville endre sine rutiner i samsvar med Forbrukerombudets standpunkt. Forbrukerombudet publiserte deretter en nettmelding om saken på sine nettsider.

På bakgrunn av ombudets nettmelding tok salgssjef i HD AS, Jan Einar Pedersen, den 12.7.2013 telefonisk kontakt med Forbrukerombudet og informerte om at det var HD AS som sto for Proveas telefonmarkedsføring av Tono undertøy i Norge. Pedersen hevdet at Forbrukerombudet tidligere overfor HD AS hadde bekreftet at det var tilstrekkelig at kunden aksepterte tilbudet muntlig i telefonsamtalen.

Fra Forbrukerombudets side ble det gjort klart at dette ikke var tilfellet, og at det hadde formodningen mot seg at slik feilinformasjon hadde blitt gitt, og at dette ville være i direkte strid med bestemmelsen i angrerettloven § 10 a. I samtalen ble det formidlet at forbrukerens aksept må være gitt skriftlig for at bindende avtale skal anses å foreligge, jf. angrerettloven

§ 10 a.

Provea bekreftet i brev av 5.8.2013 at salgsmarkedsføringen i Norge hadde vært foretatt av HD AS siden desember 2012. I samme brev bekreftet Provea at de ville innrette seg, og at de allerede hadde instruert HD AS i samsvar med Forbrukerombudets standpunkt. Av brevet fremgikk det også at HD AS hadde gitt Provea beskjed om at deres måte å bekrefte sine bestillinger på, herunder ved kun å innhente muntlig aksept, var i henhold til regelverket. HD AS skal ha informert Provea om at dette var bekreftet i telefonsamtale med Forbrukerombudet, og at det også fremgikk av Lovdata.

I nytt brev fra Forbrukerombudet til Provea den 5.9.2013 ble det gjort klart at informasjonen HD AS hadde gitt til Provea var i direkte strid med den informasjonen Forbrukerombudet hadde gitt til Pedersen i telefonsamtale den 12.7.2013, om at den praksisen som HD AS hadde fulgt ved inngåelse av avtaler ved telefonsalg var i strid med angrerettloven.

På denne bakgrunn fant Forbrukerombudet det nødvendig igjen å gjøre rede for lovens krav om skriftlig aksept ved inngåelse av avtaler ved uanmodet oppringing, samt be om en ny bekreftelse på at selskapet ville innrette seg etter regelverket.

Provea opplyste i brev av 20.9.2013 at HD AS hadde informert om at de siden 26.7.2013 hadde sendt ut informasjon på sms med «full info og at det kun er de som svarer som blir kunder».

Det fortsatte likevel å komme inn klager på negativt salg til Forbrukerombudet. Mellom 26.7. – 9.10.2013 mottok Forbrukerombudet 19 klager fra forbrukere som hadde mottatt undertøy i posten uten å ha inngått avtale om dette. På denne bakgrunn valgte Forbrukerombudet å henvende seg direkte til HD AS.

I brev av 9.10.2013 gjorde Forbrukerombudet HD AS oppmerksom på at ombudet hadde mottatt nye klager i saken, til tross for informasjonen til både Forbrukerombudet og Provea om at selskapet angivelig hadde endret praksis fra 26.7.2013. Forbrukerombudet så derfor grunn til igjen å redegjøre for reglene om negativt salg i markedsføringsloven og kravene til skriftlig aksept i angrerettloven. I tillegg ble HD AS gjort oppmerksom på at mfl. § 39 tredje ledd oppstilte et medvirkningsansvar. HD AS ble bedt om å redegjøre for klagene, fremlegge dokumentasjon på at selskapet hadde mottatt skriftlig aksept fra klagerne, samt bekrefte at selskapet ville innrette seg.

I e-post fra Steffen Espelid 31.10.2013 ble ingen av Forbrukerombudets spørsmål besvart. I stedet informerte han om at selskapet hadde avsluttet samarbeidet med Provea, og at de nå ville arbeide med humanitær innsamling. Han ba om at Forbrukerombudet slettet all negativ omtale av selskapet.

I brev av 28.10.2013 fra Provea til Forbrukerombudet ble det opplyst at de hadde avsluttet alt samarbeid med HD AS etter at de hadde mottatt nye klager på HD AS den 9.10.2013, og selskapet fortsatt ikke kunne dokumentere skriftlig bekreftelse fra kundene. Forbrukerombudet avsluttet deretter saksbehandlingen overfor Provea.

HD AS fortsatte imidlertid telefonsalget av undertøy i egen regi, og ombudet mottok i perioden 9.10. – 28.11.2013 i alt 36 nye klager. Mange av klagene beskrev den samme praksisen som HD AS tidligere hadde benyttet under samarbeidet med Provea.

I Forbrukerombudets brev til HD AS den 28.11.2013 ble selskapet gjort oppmerksom på innholdet i klagene, og at Forbrukerombudet nå la til grunn at HD AS var ansvarlig for den praksisen som klagene tok opp. Videre imøtegikk Forbrukerombudet selskapets tidligere anførsel om at HD AS var unntatt fra kravet om skriftlig aksept fordi de drev humanitært arbeid. Selskapet ble informert om at unntaket for skriftlig aksept i angrerettloven § 10 fjerde ledd bokstav a) gjelder salg «fra frivillige organisasjoner». Det forelå ingen informasjon om at HD AS drev salg på vegne av en frivillig organisasjon. Forbrukerombudet vurderte det som klart at salget av undertøy skjedde som kommersiell virksomhet og at unntaket i angrerettloven § 10 a fjerde ledd bokstav a) dermed kom til anvendelse. Det ble igjen gjort rede for regelverket rundt telefonsalg og forbudet mot negativt salg. Forbrukerombudet påpekte at de fortsatt ikke hadde mottatt dokumentasjon for at det forelå gyldige avtaler som ga HD AS grunnlag for å kreve betaling ved utsendelse av undertøy. Forbrukerombudet konkluderte med at HD AS sin praksis var i strid med angrerettloven § 10 a og mfl. § 11. Selskapet ble bedt om å redegjøre for klagene, fremlegge dokumentasjon for innhenting av skriftlig aksept, og bekreftelse på at de ville innrette praksisen sin etter gjeldende lovgivning. Det ble til slutt minnet om medvirkningsansvaret i mfl. § 39 tredje ledd, og at brudd på markedsføringsloven ville kunne sanksjoneres med forbudsvedtak eller overtredelsesgebyr, jf. mfl. §§ 40 og 43, jf. § 39 jf. § 34.

I e-post fra Steffen Espelid 3.12.2013 til Forbrukerombudet ble det igjen opplyst at HD AS en periode hadde drevet med humanitært salg, og at de derfor ikke var underlagt kravene i angrerettloven § 10 a om skriftlig aksept. Espelid opplyste videre at «Vi jobber i dag med rensalg igjen og kan dokumentere at vi benytter oss av sms løsning for skriftlig bekreftelse».

Ettersom Forbrukerombudet ikke hadde mottatt svar på sine spørsmål, ble HD AS i Forbrukerombudets brev av 6.2.2014 informert om at det ville bli fattet vedtak om overtredelsesgebyr i saken. Forbrukerombudet hadde i tidsrommet 20.12.2013 – 6.2.2014 mottatt 32 nye klager på HD AS. Forbrukerombudet varslet også Steffen Espelid om at det ville bli fattet vedtak mot ham personlig for medvirkning til bruddene på markedsføringsloven. Espelid ble informert om at det måtte påregnes et overtredelsesgebyr på ca. kr 100 000,-.

I e-post 10.2.2014 fremsatte Espelid en generell innsigelse mot begge varslene. Han hevdet at selskapet hadde innrettet seg etter kravene i lovgivningen siden 1.10.2013. Han opplyste at driften i selskapet var stanset 31.12.2013 og at det ville bli begjært oppbud 11.2.2014. I e-post 20.2.2014 informerte Espelid om at selskapet hadde begjært oppbud allerede i midten av desember. Espelid hevdet også at han hadde fratrådt stillingen som daglig leder i selskapet i midten av desember. Vedlagt e-posten fremla Espelid et dokument som skulle vise selskapets innhenting av skriftlig aksept.

I brev av 19.2.2014 mottok Forbrukerombudet brev fra Espelid, representert ved advokat Kallevig i advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS. I brevet ble det bestridt at det var grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr mot Espelid personlig. Det ble påpekt at selskapet hadde hatt 103 selgere i løpet

av 2013, og at HD AS siden oppstarten i desember 2012 hadde hatt ca. 70 000 kunder. De ca. 100 klagene som de hadde mottatt tilsvarer kun 0,14 % av kundemassen. Det ble anført at HD AS hadde innrettet seg etter Forbrukerombudets irettesettelser vedrørende sms-bekreftelse av avtaler. Det ble videre anført at Espelid ikke kunne klandres for at enkelte ansatte hadde brutt hans klare instrukser for gjennomføringen av telefonsalget, og at det ikke forelå klar sannsynlighetsovervekt for at Espelid hadde medvirket til brudd på markedsføringsloven. Avslutningsvis ble det påpekt at størrelsen på overtredelsesgebyret var satt for høyt, og det ble i den forbindelse vist til Markedsrådets sak MR-2011-1436. Det ble også påpekt at HD AS var insolvent og hadde begjært oppbud, og at private forhold gjorde at et overtredelsesgebyr ville ramme Espelid hardt.

Da Forbrukerombudet konstaterte at virksomheten i selskapet var innstilt, besluttet ombudet å forelegge saken for Markedsrådet i stedet for å fatte vedtak selv. Varsel om dette ble sendt til partene den 20.3.2014.

Konkurs ble åpnet hos HD AS den 25.3.2014.

Informasjon fra Brønnøysundregistrene viser at Espelid den 15.1.2014 registrerte et nytt selskap med navn Haugesund og Karmøy Dialog AS. Av selskapets vedtekter fremgår at selskapets formål er salg av undertøy.

I perioden 6.2. – 20.3.2014 mottok Forbrukerombudet 12 nye klager på Haugesund og Karmøy Dialog AS. Klagene illustrerer den samme praksisen som tidligere i HD AS, hvor forbrukeren blir tilbudt en pakke gratis undertøy, uten forpliktelser. Enkelte av klagerne har opplyst at de har takket nei til tilbudet, men at de likevel har mottatt krav om betaling. Det fremgår også at det er flere som aldri har mottatt forsendelsen med undertøy, men at de likevel har fått flere fakturaer og inkassovarsler.

Saken ble oversendt fra Forbrukerombudet til Markedsrådet den 12.5.2014.

Behandling av saken fant sted den 12.6.2014. Fra Forbrukerombudet møtte juridisk direktør Frode Elton Haug. Forbrukerombudets jurister Anna Stabell, Christian Halvorsen og Geir Arne Nyborg var med som bisittere. Innklagde deltok i møtet via telefon.

Forbrukerombudet førte Yasmin Kristiansen som vitne. Hun har tidligere jobbet som selger i Haugesund Dialog AS, og var også tillitsvalgt der.

Steffen Espelid førte Jan Einar Pedersen som vitne. Pedersen var tidligere ansatt som salgssjef i HD AS.

Begge vitnene ble avhørt via telefon.

2. Forbrukerombudets anførsler

2.1 Overtredelse av markedsføringsloven § 11

Forbrukerombudet har vurdert HD AS sin praksis etter forbudet mot negativt salg i mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 pkt. 21.

Forbrukerombudet har mottatt 142 klager fra forbrukere som har fått tilsendt undertøy med krav om betaling, uten at det er inngått avtale om dette. Klagene viser at HD AS informerte forbrukerne de kontaktet om at tilsendelsen av produkter var gratis og uten videre forpliktelser. De fleste klagerne i saken har opplyst at de ikke hadde mottatt skriftlige opplysninger om tilbudet eller blitt bedt om å bekrefte avtaleinngåelse skriftlig slik angrl. §§ 7 og 10 a krever.

Forbrukerombudet har i korrespondansen med HD AS ved flere anledninger bedt selskapet om å fremlegge dokumentasjon for innhenting av skriftlig aksept etter angrl. §§ 7 og 10 a, samt bekreftelse på at selskapet ville innrette praksisen sin etter regelverket, uten at dette har skjedd.

Først etter at varsel om vedtak ble sendt 6.2.2014, mottok Forbrukerombudet 10.2.2014 en e-post fra Espelid hvor det ble opplyst at selskapet siden 1.10. 2013 hadde innrettet seg etter regelverket om skriftlig tilbud og bekreftelse. Dokumentasjon i form av et Excel-ark med oversikt over utgående samtaler og sms lå vedlagt e-posten. Dette ble gjentatt i brev fra Espelid ved advokat Kallevig den 19.2.2014.

HD AS har således overfor Forbrukerombudet ikke bestridt at de fram til 1.10.2013 ikke hadde gitt informasjon om tilbud til forbrukere skriftlig eller innhentet skriftlig aksept. HD AS var i denne perioden engasjert av Provea som salgsselskap. Etter at Provea sa opp avtalen, tok HD AS over salget selv, og hevder at man fra dette tidspunktet har hatt rutiner på plass som oppfyller kravene i angrerettloven.

Spørsmålet blir da om den dokumentasjonen HD AS har fremlagt er tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at det etter 1.10.2013 ble inngått gyldige avtaler med forbrukerne. Til dette vil Forbrukerombudet for det første bemerke at det er vanskelig å forstå innholdet av den oversendte dokumentasjonen fra firmaet.  Kolonnene som skal vise forbrukerens svar på tekstmeldingen fra HD AS viser at flere har svart nei på tilbudet. Flere av kolonnene står tomme. Forbrukerombudet legger til grunn at dette innebærer at forbrukeren ikke har besvart tekstmeldingen fra HD AS. Likevel står det «salg» i kolonnen til venstre, også for disse forbrukerne.

Oversikten er ufullstendig, ved at flere sider mangler dato og telefonnummer. I tillegg viser oversikten kun et lite utdrag av de 70 000 forbrukerne HD AS hevder at de har kontaktet. I e-postutvekslingen mellom HD AS og Provea har Espelid vist til en lignende oversikt over «bekreftede salg». Både oversikten Espelid oversendte Provea og oversiktene som ble sendt til Forbrukerombudet av 6. og 19.2.2014 viser imidlertid at en rekke av forbrukerne som ikke har akseptert tilbudet eller takket nei likevel står oppført som «salg». Da Provea stilte spørsmål ved dette, viste Espelid til at det måtte ha skjedd en feil i systemet.

Forbrukerombudets konklusjon etter å ha vurdert denne dokumentasjonen, er at den ikke kan sies å sannsynliggjøre at det er innhentet skriftlig aksept fra forbrukerne som bekrefter inngåelse av avtale med HD AS.

Det må videre vurderes om sms-en forbrukere som har blitt kontaktet av HD AS etter 1.10.2013 har mottatt oppfyller kravene til skriftlige tilbud som følger av angrl. § 7 andre ledd, og om det kan sies å være inngått en bindende avtale med forbrukere som har svart bekreftende på denne.

Den sms-meldingen som HD AS hevder å ha sendt forbrukere fra 1.10.2013 har følgende ordlyd: «Takk for at du takket ja til vår prøvepakke som avtalt pr telefon, bekreft denne sms med JA».

På lik linje med den informasjonen forbrukerne opplyser at de har fått i den forutgående telefonsamtalen, innebærer en naturlig forståelse av ordlyden i sms-en at dette er et tilbud som ikke innebærer kostnader eller videre forpliktelser. I henhold til alminnelige avtalerettslige prinsipper

legger Forbrukerombudet til grunn at en aksept fra forbrukeren basert på denne sms-en kun vil dekke et tilbud om en gratis prøvepakke.

Reglene i angrl. § 7 skal sikre forbrukeren et minimum av relevant informasjon skriftlig før kjøpsbeslutning treffes. Klagene viser gjennomgående at opplysninger om at forsendelsen koster penger og er en del av et abonnement ikke er blitt kommunisert til forbrukerne før de har mottatt krav om betaling.

Forarbeidene påpeker at dersom nødvendige opplysninger etter § 7 andre ledd ikke får plass i en sms, skal den næringsdrivende sørge for å tilfredsstille lovens krav ved å finne en alternativ måte å informere forbrukeren, f.eks. ved å sende en e-post.

Den sms-en som HD AS hevder å ha sendt forbrukerne inneholder verken opplysninger om de totale kostnadene ved avtalen, eller at forsendelsen innebærer inngåelse av et abonnement på undertøy og at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er skriftlig aksepterer. Kravene etter angrl. § 7 andre ledd er dermed ikke oppfylt. En eventuell skriftlig bekreftelse på denne sms-en ville etter Forbrukerombudets vurdering heller ikke innebære at det var inngått en bindende avtale om abonnement på produkter fra HD AS, men kun en avtale om å motta en prøvepakke.

Flere av klagerne har opplyst at de aldri har vært i kontakt med HD AS eller at de har takket nei til tilbudet, men likevel mottatt varer fra HD AS. I slike tilfeller er det ingen tvil om at det ikke foreligger bindende avtaler.

På denne bakgrunn legger Forbrukerombudet til grunn at HD AS ikke har mottatt skriftlig bekreftelse fra forbrukere i henhold til kravene i angrerettloven § 10 a, og at det derfor ikke er inngått gyldige avtaler med forbrukerne.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at HD AS har handlet i strid med mfl. § 11 ved å sende forbrukere varer med krav om betaling uten at det er inngått gyldig avtale om dette.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at HD AS har handlet i strid med mfl. § 11 ved å sende forbrukere varer med krav om betaling uten at det er inngått gyldig avtale om dette.

2.2 Overtredelse av forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 og 21 jf. § 6 femte ledd

Forbrukerombudet har altså konkludert med at HD AS har gitt utrykk for at varene de har tilbudt forbrukere er gratis vareprøver uten ytterligere betalingsforpliktelser. Når firmaet likevel har sendt ut fakturaer som gir forbrukeren inntrykk at de har inngått en kjøpsavtale når dette ikke er tilfellet, er det etter Forbrukerombudets vurdering en handling i strid med § 1 pkt. 21 i forskrift om urimelig handelspraksis.

Det er også brudd på forskriftens § 1 punkt 20 når HD AS gjennomgående har presentert et tilbud for forbrukerne om å motta en gratis forsendelse av undertøy uten videre forpliktelser, og det senere viser seg at forsendelsen er å anse som starten på en abonnementstjeneste som det er knyttet en betalingsforpliktelse til.

2.3 Frivillig ordning – mfl. §§ 35 og 36

Forbrukerombudet har orientert HD AS om regelverket for telefonsalg og bedt firmaet innrette seg, uten at dette har skjedd.

Det følger av mfl. § 36 at det uansett ikke er nødvendig for Forbrukerombudet å forsøke å komme til frivillig ordning med den næringsdrivende dersom den aktuelle handlingen er i strid med nærmere angitte bestemmelser i lovens kapittel 3 eller med noen av punktene i forskrift om urimelig handelspraksis gitt i medhold av mfl. § 6 femte ledd.

I denne saken dreier det seg om brudd på mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 pkt. 20 og 21 jf. mfl. § 6 femte ledd. Forbrukerombudet var således ikke forpliktet til å forsøke å oppnå frivillig ordning med innklagede.

2.4 Hensynet til forbrukerne – mfl. § 39 jf.§ 34 andre ledd

I denne saken er bruddene på markedsføringsloven omfattende, de har pågått over lengre tid og rammer forbrukerne økonomisk. Forbrukerombudet legger til grunn at et stort antall forbrukere har mottatt undertøy med krav om betaling uten at de har inngått avtale om dette. Forbrukerne har aktivt måttet motsette seg kravene for unngå inkassoinndrivelse.

I brev fra Espelid av 19.2.2014 fremholdes det at HD AS har hatt 70 000 kunder i løpet av 2014. Erfaringen fra lignende saker gir grunnlag for å anta at den lovstridige praksisen har rammet langt flere enn de som har sendt inn klage til Forbrukerombudet.

Det er på denne bakgrunn Forbrukerombudets vurdering at inngrep tilsies av hensyn til forbrukerne jf. mfl. 39, jf. § 34, annet ledd.

2.5 Medvirkningsansvar – mfl. § 39 tredje ledd

Spørsmålet er om Espelid gjennom sin rolle som daglig leder i selskapet har medvirket til HD AS sin overtredelse av mfl. § 11 og § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 pkt. 20 og 21 jf. § 39.

I e-post 10.2.2014 hevdet Espelid at han hadde sagt opp sin stilling i midten av desember 2013. Uansett om Espelid avsluttet sitt arbeid for selskapet på dette tidspunktet, er det klart at han frem til denne datoen var firmaets daglige leder.

Espelid anførte i brev av 19.2.2014 at det ikke var foretatt en konkret vurdering av hvorvidt han hadde brutt loven, og viste i denne sammenheng til at ombudet i sin saksbehandling også hadde vært i kontakt med Jan Einar Pedersen i HD AS.

Forbrukerombudet har ved én anledning hatt kontakt med Pedersen. Det var Espelid, i egenskap av daglig leder i HD AS, som opptrådte på vegne av selskapet i all øvrig korrespondanse med Forbrukerombudet i saken. I tillegg hadde Espelid representert selskapet i media og i dialog med klagerne.

Klagene til Forbrukerombudet viser omfattende lovbrudd fra HD AS sine selgere, noe som taler for at det forelå enten en kritikkverdig mangel på styring eller direkte instruks fra ledelsen i selskapet om å drive telefonsalg i strid med markedsføringsloven. Som daglig leder hadde Espelid det overordnede ansvaret for selskapets daglige drift, herunder hvordan de ansatte ble instruert til å fremlegge salg av varer over telefon. Dette ansvaret omfattet å ha rutiner for å unngå brudd på sentrale lovbestemmelser som regulerte selskapets virksomhet.

Forbrukerombudet ba ved flere anledninger om at HD AS innrettet selskapets virksomhet etter sentrale bestemmelser i angrerettloven og markedsføringsloven. Henvendelsene ble rettet til Espelid i egenskap av daglig leder i selskapet. Espelid var således vært godt informert om sakens rettslige sider. Til tross for dette opprettholdt HD AS  sin lovstridige praksis, og det må legges til grunn at Espelid gjennom sin rolle i selskapet la til rette for eller unnlot å gripe inn mot denne.

På denne bakgrunn legger Forbrukerombudet til grunn at det er en klar sammenheng mellom den lovstridige praksisen og Espelid sin rolle i selskapet. Et grunnleggende hensyn bak hjemmelen for at personer som står bak den lovstridige markedsføringen kan holdes personlig ansvarlig for å ha medvirket til lovbruddene er å hindre oppstart av nye firmaer hvor den lovstridige virksomheten fortsetter.

Forbrukerombudet konstaterer at Espelid står oppført som daglig leder i firmaet Haugesund & Karmøy Dialog AS som ble stiftet 15.1.2014. Av vedtektene fremgår det at selskapets formål er å drive salg av undertøy.

Hensynet til effektiv håndhevelse av markedsføringsloven, herunder individualpreventive hensyn, taler for at vedtak i saken også rettes mot Steffen Espelid personlig.

2.6 Vedtak om overtredelsesgebyr – mfl. § 43

Forbrukerombudet er av den oppfatning at overtredelsene på bestemmelsene i mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 pkt. 20 og 21 i dette tilfellet må anses som vesentlige.

I vurderingen er det særlig lagt vekt på at overtredelsene av mfl. § 11 er alvorlige og omfattende. Plikten til å fremsette tilbud skriftlig og innhente skriftlig aksept fra forbrukere er et sentralt krav for næringsdrivende som driver telefonsalg. Begrunnelsen for å innføre dette kravet var å verne forbrukere mot nettopp den type handelspraksis som i denne saken.

Lovbruddene har resultert i at et stort antall forbrukere er rammet økonomisk. Forbrukere har mottatt regninger og inkassovarsler på mellom 60 til 380 kr. I flere tilfeller har fakturaene fortsatt å komme månedlig. Det må legges til grunn at forbrukerne har lidt et ikke ubetydelig økonomisk tap som følge av HD AS’ lovstridige praksis.

Det legges videre vekt på at Forbrukerombudet har mottatt 142 klager, noe som regnes som et meget høyt antall klager sammenlignet med andre lignende saker hos Forbrukerombudet.

Det er således Forbrukerombudets vurdering at HD AS sin praksis utgjør vesentlige brudd på markedsføringslovens bestemmelser, og at vilkåret i mfl. § 43 om gjentatt eller vesentlig overtredelse således er oppfylt.

For å ilegge overtredelsgebyr etter § 43 er det et vilkår at overtredelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt.

Skyldspørsmålet behandles samlet for HD AS og Steffen Espelid, siden det etter Forbrukerombudets vurdering er sammenfallende grunnlag for å statuere skyld hos begge parter.  Eventuell skyld hos selskapet vil uansett bero på utvist subjektiv skyld hos Steffen Espelid i forbindelse med at han har handlet på vegne av firmaet. Det vises her til sanksjonsutvalgets uttalelse i NOU 2003:15 s. 169-170, hvor det blant annet heter at overtredelsesgebyr kan ilegges et foretak som følge av at “noen som identifiseres med foretaket har overtrådt en handlingsnorm […]”.

Forbrukerombudet mener at HD AS og Steffen Espelid har handlet uaktsomt. Næringsdrivende som benytter særskilte kommunikasjonsformer i markedsføringen forventes å sette seg inn i og innrette sin virksomhet i tråd med de sentrale kravene som følger av aktuell lovgivning på området.

I praksis vil dette innebære at det stilles krav til at næringsdrivende innehar en viss grunnleggende kunnskap om regelverket før man setter i gang markedsføring, og eventuelt foretar de grep underveis som er nødvendige for å unngå at overtredelser skjer.

HD AS har ikke forholdt seg til kravene som gjelder ved telefonsalg til forbrukere.

Det er snakk om brudd på helt klare og sentrale lovbestemmelser på området – regler som det må forutsettes at enhver aktør gjør seg kjent med før markedsaktiviteten starter opp.  Det er uomtvistet at selskapets virksomhet før 1.10.2013 var i strid med mfl. § 11 jf. angrl. § 7 andre ledd og § 10 a, samt forskrift om urimelig handelspraksis § 1 pkt. 20 og 21.  Forbrukerombudet finner det heller ikke sannsynliggjort at selskapet innrettet seg etter gjeldende lovgivning etter denne datoen og fram til virksomheten ble innstilt rundt nyttår, slik Espelid anfører.

I vurderingen av om HD AS har opptrådt uaktsomt, legger Forbrukerombudet stor vekt på at selskapet har blitt informert om regelverket for telefonsalg ved en rekke anledninger, og har blitt bedt om å innrette seg, uten at dette er skjedd. I brev av 9.10.2013 og 28.11.2013 fikk firmaet grundig veiledning med en oversikt over kravene som stilles i forbindelse med telefonsalg, herunder kravene som følger av angrerettloven § 7 og § 10 a, og forbudet mot negativt salg i mfl. § 11.

Etter Forbrukerombudets vurdering burde selskapet i det øyeblikk det ble gjort oppmerksom på at praksisen reiste spørsmål etter markedsføringsloven ha stoppet den videre aktiviteten inntil selskapet var sikker på at reglene i loven ble overholdt. At selskapet likevel fortsatte praksisen som før, må etter ombudets vurdering anses som grovt uaktsomt.

I uaktsomhetsvurderingen legger ombudet også vekt på at HD AS ga uriktig informasjon til Provea om regelverket for telefonsalg og hvordan HD innrettet seg etter dette. I brev fra Provea 5.8.2013 fremgår det at Espelid hevdet at Forbrukerombudet overfor HD AS hadde uttalt at selskapets måte å bekrefte sine bestillinger på, herunder ved kun å innhente muntlig aksept, var i henhold til regelverket. Dette er i direkte strid med den informasjonen Forbrukerombudet ga HD AS i telefonsamtale den 12.7. 2012.

I brev fra Provea av 20.9. 2013 fremgår det videre at Espelid hadde informert dem om at HD AS siden 26.7.2013 hadde sendt ut sms med «full info og at det kun er de som svarer som blir kunder». I e-post til Forbrukerombudet 19.2.2014 skriver imidlertid Espelid at selskapet først innrettet seg 1.10.2013. Ut fra dokumentasjonen HD AS har oversendt finner ombudet det heller ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at HD AS fra 1.10.2013 faktisk innrettet seg etter kravene om skriftlig bekreftelse, jf. angrl. §§ 7 og 10 a.

Videre har HD AS gitt uriktig informasjon til både forbrukere og Forbrukerombudet om at selskapet, som følge av at de drev humanitært arbeid, ikke var underlagt kravene til skriftlig aksept etter angrerettloven. I brev av 28.11.2013 gjorde Forbrukerombudet det klart at salget av undertøy måtte anses som kommersiell virksomhet, og at reglene rundt telefonsalg gjaldt for denne delen av HD AS sin virksomhet. Likevel fremgikk det av etterfølgende klager at HD AS i korrespondanse med forbrukere, senest 6.1. 2014, fortsatt hevdet at drev humanitært arbeid og derfor ikke var forpliktet til å innhente skriftlig aksept.

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet det klart at HD AS har handlet i strid med forsvarlig opptreden, sett i sammenheng med de krav som stilles til næringsdrivende som driver telefonsalg.

Forbrukerombudet vil også hevde at den uaktsomheten som er utvist fra selskapet er av kvalifisert karakter; med andre ord at det er opptrådt grovt uaktsomt.

Forbrukerombudet konkluderer med at skyldkravet i mfl. § 43 er oppfylt ved at det er utvist grov uaktsomhet fra HD AS’ og Steffen Espelids side.

Ved fastsettelsen av gebyrets størrelse må det etter Forbrukerombudets mening legges vekt på at bruddene på mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 pkt. 20 og 21 fremstår som klare. Skriftlighetskravet ved telefonsalg og forbudet mot negativt salg er sentrale krav som er begrunnet i hensynet til å skape klarhet i avtaleprosessen og beskytte forbrukere mot utilbørlig opptreden fra næringsdrivende ved denne typen fjernsalg. Brudd på disse sentrale reglene må etter Forbrukerombudets syn karakteriseres som grove brudd på markedsføringsloven.

Når det gjelder omfanget av overtredelsen, er det på det rene at HD AS har unnlatt å forholde seg til kravene for inngåelse av avtaler over telefon med forbrukere både før og etter at Forbrukerombudet innledet dialog med firmaet. Det må antas at et stort antall forbrukere har mottatt varer med krav om betaling, uten at det er inngått gyldig avtale om dette. Forbrukerombudet har mottatt 142 klager i saken, noe som er å anse som et høyt klageantall i en slik sak for Forbrukerombudet. Det må bemerkes at det erfaringsmessig er langt flere enn de som klager til ombudet som faktisk er rammet av overtredelsene.

Klagene viser at HD AS har sendt ut fakturaer på mellom 39 -164 kr. Flere av klagerne opplyser imidlertid å ha mottatt flere forsendelser og fakturaer samtidig, slik at det samlede kravet fra selskapet i disse tilfellene blir større. I varslet om vedtak av 6.2.2014 etterspurte Forbrukerombudet størrelsen på det samlede beløpet HD AS har fakturert forbrukere i forbindelse med telefonsalget av undertøysprodukter etter at dette ble overtatt fra Provea. Forbrukerombudet mottok aldri noen tilbakemelding på dette punktet. I innsigelsen mot vedtaket 19.2.2014 fremgikk det imidlertid at HD AS hadde hatt 70 000 kunder fra oppstarten av virksomheten den 11.12.2012 og frem til desember 2013. Med 70 000 kunder og fakturaer som gjennomsnittlig ligger på rundt 100 kr, har HD AS potensielt fakturert forbrukere for sju millioner kroner.

Regnskapstallene for 2012 fra Ravninfo viser at selskapet hadde en omsetning på 149 000 kr. Da HD AS først startet salgsmarkedsføringen for Provea i desember 2012, og senere selv overtok salget av undertøy høsten 2013, må det legges til grunn at omsetningen i 2013 var vesentlig høyere.

Med hensyn til virkning legger Forbrukerombudet vekt på at den lovstridige praksisen har rammet forbrukere økonomisk. Forbrukerne har aktivt måttet motsette seg kravene for å unngå at disse senere skulle drives inn. Både individual- og allmennpreventive hensyn taler for at gebyret bør settes høyt i saker hvor forbrukere er rammet økonomisk av negativt salg.

Forbrukerombudet nedlegger slik påstand:

Steffen Espelid ilegges overtredelsesgebyr på 100 000 – etthundretusen – kroner for å ha medvirket til brudd på mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 og 21 jf. mfl. § 6 femte ledd, jf. §§ 39 og 43.

3. Innklagedes anførsler

Innklagde bestrider at det er grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr i denne saken. Han opplyser at HD AS fra oppstarten av virksomheten den 11.12.2012 og frem til opphør den 31.12.2013 har hatt ca. 70 000 kunder. Selskapet har i denne perioden kun mottatt ca. 100 klager, noe som utgjør 0,14 % av kundemassen.

Innklagde hevder at HD AS fra 1.10.2013 innrettet seg etter regelverket, ved at kundene fikk tilsendt sms for å bekrefte avtale som tidligere hadde blitt inngått på telefon. Det vises til fremlagte sms-bekreftelser som dokumenterer dette.

Han anfører at han ikke kan klandres for at enkelte ansatte brøt hans klare instrukser for hvordan telefonsalget skulle gjennomføres. For å kunne gjennomføre salgsvirksomheten, var HD AS avhengig av å engasjere selgere. I 2013 hadde selskapet 103 selgere, og i perioden oktober til desember 2013 var det engasjert 41 selgere. Han mener at det vil medføre en ansvarsutvidelse utover det som er vanlig i en identifikasjon mellom selskapet og dets leder, dersom han personlig ilegges overtredelsesgebyr. Ifølge innklagde hadde han kun opplæringsansvar overfor salgssjefene i HD AS, ikke selgerne. Til sammenligning viser han til arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1, og hevder at en arbeidsgiver ikke ville blitt ilagt ansvar etter denne bestemmelsen på grunnlag av det enkelte av selgerne har gjort i denne saken.

Innklagde påpeker at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å fatte vedtak om overtredelsesgebyr, jf. Rt. 2008 s. 1409. Ifølge innklagde er det ikke foretatt noen konkret vurdering av hvorvidt han har vært medvirkende til lovbruddene. Det vises i den forbindelse til at det ikke bare var innklagde som hadde kontakt med Forbrukerombudet, men også salgssjef Jan Einar Pedersen.

Jan Einar Pedersen bekreftet i sin vitneforklaring for Markedsrådet at innklagde i 2013 kun hadde hatt ansvar for ansettelser og innkjøp, og at han i samme periode jobbet aktivt i selskapene Forneo og Yes communication. Det samme gjorde vitnet Yasmin Kristiansen.

Innklagde viser også til fremlagt e-post av 12.6.2014 fra Arild Steinsland, aksjonær og styreleder i HD AS, hvor det bekreftes at innklagde var ansatt i Yes communication i 2013, som hadde tilhold i de samme lokalene som HD AS i den perioden.

Under enhver omstendighet hevder innklagde at overtredelsesgebyret er satt for høyt. Han mener at graden av tvil med hensyn til hans medvirkning må tas i betraktning ved fastsettelse av gebyrets størrelse, og viser i den forbindelse til tidligere praksis fra Markedsrådet, herunder MR 2011-1436 (M-Quest) og MR 2011-75 (Hamelia).

Han anfører at hans personlige økonomi underbygger hans påstand om at Forbrukerombudets forslag til gebyr er satt for høyt. [Avsnitt delvis unntatt offentlighet.]

Innklagde har ikke nedlagt formell påstand, men Markedsrådet legger til grunn at hans krav er at Forbrukerombudets påstand ikke tas til følge.

4. Markedsrådets bemerkninger

Markedsrådet skal ta stilling til Forbrukerombudets påstand om ileggelse av overtredelsesgebyr mot Steffen Espelid for påstått medvirkning til Haugesund Dialog AS sine overtredelser av markedsføringsloven § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 og 21.

Vilkårene for ileggelse av overtredelsesgebyr for medvirkningshandlinger etter mfl. § 43, jf. § 39 tredje ledd, er for det første at det objektivt sett foreligger overtredelse av én eller flere av de bestemmelser som er oppregnet i bestemmelsens første ledd, begått av et rettssubjekt som den påstått medvirkningsansvarlige har en tilstrekkelig nær tilknytning til. For det andre må overtredelsen være vesentlig eller gjentatt, både på foretakets og den medvirkendes side, og i subjektiv henseende er overtredelsesgebyr betinget av at det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse. Det må videre foreligge vedtakskompetanse etter mfl. § 39.

Når det gjelder Haugsund Dialog AS´ telefonsalgsvirksomhet finner Markedsrådet ut fra den samlede bevisførselen at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet i stort omfang har handlet i strid med forbudet mot negativt salg i markedsføringsloven § 11. Vilkåret om skriftlighet i angrerettloven § 7 innebærer at forbrukeren ikke er avtalerettslig forpliktet etter et telefonsalg før forbrukeren skriftlig har akseptert den næringsdrivendes tilbud. Det følger av angrerettloven § 10 a tredje ledd at det er den næringsdrivende som må dokumentere mottatt skriftlig aksept. Markedsrådet finner det klart at Haugesund Dialog AS fram til 1. oktober 2013, hvor selskapet var engasjert som salgsselskap av Provea, ikke ga informasjon om tilbud til forbrukere skriftlig, eller innhentet skriftlig aksept. Fra 1. oktober 2013 overtok Haugsund Dialog AS salget selv. Markedsrådet finner ikke holdepunkter for, som anført av innklagede, at det etter 1. oktober 2013 har vært etablert rutiner som oppfylte kravene som følger av angrerettloven § 7. Den tekstmeldingen som Haugesund Dialog AS påstår å ha sendt til forbrukere etter 1. oktober 2013 hadde følgende ordlyd: «Takk for at du takket ja til vår prøvepakke som avtalt pr telefon, bekreft denne sms med JA». Markedsrådet finner det klart at en eventuell aksept fra forbrukeren på dette grunnlag ikke dekker mer enn at forbrukeren takker ja til et tilbud om en gratis prøvepakke. En slik SMS-kontakt er langt fra tilstrekkelig til å etablere en bindende avtale om løpende abonnement. For øvrig er det på det rene at mange forbrukere takket nei til tilbudet, og for mange forbrukere er rubrikken for svar tomme, men hvor det etter oppringningen likevel er registrert som “salg”. Markedsrådet konstaterer at Haugesund Dialog AS ikke har sannsynliggjort aksept av salg til et stort antall forbrukere.

Markedsrådet finner det på denne bakgrunn klart at Haugesund Dialog AS også etter 1. oktober 2013 i stort omfang har fakturert kunder for angivelige abonnementsavtaler, uten at det har foreligget et gyldig avtalerettslig grunnlag for slik fakturering.

Markedsrådet finner det klart at slik virksomhet som beskrevet over, rammes av bestemmelsen i markedsføringsloven § 11. Markedsrådet er videre enig med Forbrukerbrukerombudet i at slik atferd også er i strid med forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 og 21. Når det gjelder punkt 20 bemerkes at markedsføringen av gratis forsendelse av undertøy uten ytterligere forpliktelser er klart villedende, idet forbrukerne i ettertid mottar betalingskrav for det som viser seg å være første leveranse under en angivelig abonnementsavtale. For punkt 21, som supplerer mfl. § 11, bemerkes at Haugesund Dialog AS´ utsendelse av fakturaer basert på at det angivelig skal være inngått en gyldig kjøpsavtale, når det ikke er tilfelle, må anses som villedende handelspraksis i strid med bestemmelsen.

Markedsrådet finner på denne bakgrunn det klart at Haugesund Dialog AS i stort omfang også etter 1. oktober 2013 har opptrådt i strid med nevnte bestemmelser, og at selskapet i det minste har opptrådt uaktsomt i forhold til de krav til å innrette virksomheten i samsvar med gjeldende regelverk som må oppstilles.

Markedsrådet skal deretter ta stilling til om det, som påstått av Forbrukerombudet, er grunnlag for å treffe vedtak om overtredelsesgebyr mot Steffen Espelid personlig for medvirkning til Haugesund Dialog AS´ overtredelse av bestemmelsene i mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 og 21. Espelid har bestridt at han, til tross for at han formelt var registrert som daglig leder, har vært involvert i salgsvirksomheten eller opplæring av selgere i Haugesund Dialog AS.

Markedsrådet tar utgangspunkt i at Espelid har hatt en sentral rolle i selskapet, dels som 50 % eier, og dels som daglig leder fram til midten av desember 2013. Det er Espelid som har stått for all kontakt med Forbrukerombudet, og har opptrådt på vegne av selskapet også i andre relasjoner, bl.a. overfor selskapets tidligere oppdragsgiver Provea, overfor media og klagere.

Selv om det legges til grunn, som anført av Espelid, at han bare har ansatt salgsledere, og ikke selv vært involvert i den daglige salgsvirksomhet, påhviler det likevel den daglige ledelse å etablere tilstrekkelige rutiner og kontrollordninger som sikrer at driften er innenfor lovens krav. Markedsrådet fester ikke lit til at de relativt omfattende lovbruddene bare kan tilskrives instruksbrudd. Det er uansett ikke utslagsgivende for vurderingen at det kan ha forekommet instruksbrudd i så stort omfang som Espelid reelt hevder har forekommet, fordi dette i så tilfelle viser at den daglige ledelse enten har lagt til rette for slike instruksbrudd, eller ikke har sikret tilstrekkelig god intern opplæring og gode nok kontrollrutiner for å hindre avvik fra de krav som hevdes å være innført.

Markedsrådet legger således til grunn at Espelid, i sin rolle som daglig leder, ikke kan delegere seg bort fra det ansvar og plikter som tilligger en slik posisjon. Selv om Espelid i perioden også har arbeidet for andre selskaper, har han likevel gjennom sin rolle som daglig leder gitt instrukser til underordnede salgssjefer, noe som viser at han derigjennom har hatt tilstrekkelig innflytelse over den daglige drift. Ansvaret som daglig leder omfatter uansett plikt til å innrette virksomheten forsvarlig, slik at virksomheten drives innenfor rammen av det til enhver tid gjeldende regelverk. Markedsrådet kan ikke se at Espelid har utvist tilstrekkelig aktivitet i så måte.

Markedsrådet er på denne bakgrunn av den oppfatning at de hensyn som ligger til grunn for lovens medvirkningsansvar i § 39 tredje ledd gjør seg gjeldende i den foreliggende saken. Hensynet til effektiv håndhevelse av loven taler for at også fysiske personer som i realiteten står bak lovbruddene kan ilegges sanksjoner. Etter Markedsrådets vurdering av saken, taler både individualpreventive og allmennpreventive hensyn for et medvirkeransvar.

Overtredelsene må etter Markedsrådets vurdering anses vesentlige, dels fordi overtredelse av forbudene mot negativt salg i seg selv er alvorlige overtredelser, og dels fordi overtredelsene har rammet et stort antall forbrukere, herunder at det også har vært iverksatt eller varslet inkassopågang overfor enkelte forbrukere, og med gjentatte purringer, noe som klart oppleves som ubehagelig og plagsomt for den enkelte.

I subjektiv henseende finner Markedsrådet det klart at både Haugesund Dialog AS og Steffen Espelids overtredelser av mfl. § 11 og forskriften § 1 punkt 20 og 21 er begått uaktsomt, idet virksomheten ikke har vært forsvarlig innrettet i forhold til de sentrale rammevilkår for telefonmarkedsføring som gjelder. Markedsrådet viser i denne forbindelse til at selskapet og Espelid har fått klar informasjon om hvilke krav til virksomheten som gjelder, og har hatt mulighet til å bringe den ulovlige virksomheten til opphør inntil påtalte forhold ble rettet. Markedsrådet fester ikke lit til anførslene om at Forbrukerombudet skal ha gitt uttrykk for at virksomheten har vært i samsvar med loven. Videre legges det i vurderingen av skyldspørsmålet vekt på at Espelid har gitt uriktig informasjon til Provea om regelverket for telefonsalg og Haugesund Dialog AS innrettelse til regelverket, og likeledes at anførslene relatert til humanitært arbeid er klart uholdbare.

Markedsrådet finner etter dette at vilkårene for ileggelse av overtredelsesgebyr mot Steffen Espelid som medvirker, er oppfylt. Markedsrådet har tilstrekkelig vedtakskompetanse i saken, idet det ikke har foreligget plikt for Forbrukerombudet til å oppnå en frivillig ordning med innklagede, jf. § 36, og at hensynet til forbrukerne tilsier inngrep, jf. § 39, jf. § 34.

Ved utmålingen av overtredelsesgebyr skal det etter mfl. § 43 annet ledd legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger. Praksis om utmåling av overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringsloven er begrenset, og det må utøves et skjønn ved utmålingen. Markedsrådet legger i denne forbindelse vekt på, som anført av Forbrukerombudet, at overtredelsene av bestemmelsene i markedsføringsloven framstår som klare, og at det dreier seg om brudd på sentrale bestemmelser på området.

Når det gjelder utmålingen av overtredelsesgebyr for Steffen Espelid i egenskap av medvirker, gir tidligere praksis begrenset veiledning. Den praksis som innklagede har vist til ligger noe tilbake i tid, og kan ikke ses å være avgjørende for den konkrete utmålingen i den foreliggende sak. Forbrukerombudets forslag om et overtredelsesgebyr på kr 100 000 fremstår ikke som særlig strengt, tatt i betraktning Espelids rolle og posisjon i selskapet, og hans ansvar for de handlinger som har funnet sted. Det er fremlagt utskrift fra Skatteetaten som viser en alminnelig inntekt for Espelid på kr 346 792, og ingen formue. [Avsnitt delvis unntatt offentlighet.] Markedsrådet kan ikke se at disse forhold gir grunnlag for å fravike Forbrukerombudets utmåling. Markedsrådet fastsetter etter dette overtredelsesgebyret for Espelids medvirkning til kr 100 000 som påstått av Forbrukerombudet.

Forbrukerombudets påstand tas etter dette til følge.

Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak:

Steffen Espelid ilegges overtredelsesgebyr på 100 000 – etthundretusen – kroner for å ha medvirket til brudd på mfl. § 11 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 20 og 21 jf. mfl. § 6 femte ledd, jf. §§ 39 og 43.

Tilbake til toppen