Krav om skriftlege bodrundar

07.01.2014 — 1. januar trådde dei nye reglane om skriftlege bodrundar i kraft. – Dette vil gjere det tryggare for forbrukarane å kjøpe bustad, seier forbrukarombod Gry Nergård.

Den største endringa er at alle bod, akseptar og avslag no skal skal skje skriftleg. Også informasjon frå meklar til bodgjevarane om status i bodrunden skal skje skriftleg. I tillegg må alle bodgjevarar legitimere seg før dei kan gi bod. I praksis vil kravet til skriftlegheit vere oppfylt dersom ein sender tekstmelding eller e-post, og legitimering kan blant anna skje ved å sende meklar eit bilete av eit legitimasjonsdokument.Somme gonger oppstår det usikkerheit i etterkant av bodrunden når det gjeld kven som har lagt inn bod og kva informasjon som er gitt. Ved å krevja at heile prosessen skal skje skriftleg kan ein enkelt gå tilbake og undersøke kva som er formidla til partane undervegs i bodrunden.

– Endringa vil medføre at bustadkjøparar kan føle seg trygge på at alle boda som blir lagt inn er reelle, og at informasjonen dei gir og får kan kontrollerast i etterkant, seier forbrukarombod Gry Nergård.

Betre tid

I tillegg til å sikre dokumentasjon for ettertida, vil kravet til skriftlegheit både frå kjøpar og meklar kunne føre til at dei involverte får betre tid i prosessen, noko som også kan vere positivt. I dei store byane skjer bodrunden ofte raskt. Ved å stilla krav til skriftleg kommunikasjon må akseptfristane truleg forlengast.

– Meklar vil måtte avpasse tempoet i bodrunden for å få gitt alle involverte skriftleg informasjon undervegs. Dette vil forhåpentlegvis ha som følgje at ein unngår dei kortaste bodfristane og mest hektiske bodrundane,  seier Nergård.

17.10.2019

Juristar i faste stillingar – rådgjevar/seniorrådgjevar

Forbrukartilsynet søker inntil seks juristar i faste stillingar som rådgjevar eller seniorrådgjevar med snarleg start. Vi kan gi deg varierte og viktige arbeidsoppgåver i eit hyggeleg og inspirerande arbeidsmiljø.