Høringsuttalelse – Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge

05.06.2012 — Jeg viser til Finansdepartementets høringsbrev av 18. april 2012 angående vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge. Høringsfristen er 15. juni 2012.

Vedlagt høringsbrevet er en rapport til Finansdepartementet datert 31. januar 2012 med tittelen «Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge». Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Norges Bank. Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger er samlet i arbeidsgruppens rapport, kapittel 6. Arbeidsgruppen anbefaler blant annet at det ikke nå innføres regler om internasjonale kortselskapers gebyrer, ment at en avventer ventede rettsavgjørelser i EU. Arbeidsgruppen anbefaler videre at det bør vurderes tiltak som gjør det enklere for et brukersted å overvelte («surcharge») til kunden de gebyrene brukerstedet må betale om kunden velger å betale med et (dyrt) internasjonalt betalingskort. F. eks. kan terminaleiere pålegges å installere teknologi som gjør overvelting mulig.

Finansdepartementet ber om høringsinstansenes merknader til rapportens anbefalinger. Spesielt bes høringsinstansene om å ta stilling til om det relativt raskt bør innføres tiltak som fører til at overvelting av brukerstedsgebyr til kunden blir enklere, hvordan tiltakene bør utformes, hvem som bør innføre tiltakene og hvem som bør følge dem opp.

Jeg vil nedenfor i pkt. 2 kommentere forslaget om økt bruk av overvelting, og peke på uheldige konsekvenser overvelting kan ha for forbrukerne.

 

2.           Forbrukerombudets kommentar til forslaget om økt bruk av overvelting

Jeg forstår det slik at hovedformålet med å vurdere tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge, herunder om det er behov for å regulere størrelsen på formidlingsgebyrene og brukerstedsgebyrene, er å sikre at dette betalingssystemet fungerer effektivt og samfunnsmessig optimalt.

Tilsvarende problemstilling er tidligere vurdert i 2004 og 2007, uten at det da ble anbefalt å direkte regulere gebyrene. Men det ble anbefalt andre tiltak for å bidra til økt konkurranse og transparens i markedet, samt påvirke kortutstederne til å redusere sine kostnader. Disse tiltakene har Finansdepartementet i hovedsak fulgt opp, jf. rapporten på s. 6.

Jeg nevner innledningsvis at jeg naturligvis er tilhenger av effektive betalingssystemer og effektiv konkurranse i dette markedet. Jeg er også positiv til priskonkurranse på internasjonale betalingskort og slike korts gebyrer.

Imidlertid er det min oppfatning at overvelting av gebyrer til forbrukerne også i visse tilfeller kompliserer prisbildet for forbrukerne, og dermed gjør det vanskeligere for forbrukerne å sammenligne priser, orientere seg i markedet og treffe kjøpsbeslutninger på et riktig grunnlag. Jeg er derfor skeptisk til om forbrukerne vil agere på en slik måte at man får de ønskede konkurransemessige virkningene. Forbrukerne kan i stedet tenkes å bli skadelidende ved økt bruk av overvelting. Jeg vil i det følgende utdype dette noe.

De fleste forbrukere vil i kjøpssituasjonen sannsynligvis ha hovedfokus på prisen på varen/tjenesten, og ikke prisen på ulike betalingsinstrumenter (betalingskort). Det viktigste for forbrukerne er at prisbildet er enkelt og oversiktlig. Det rettslige utgangspunktet er derfor også at næringsdrivende som selger varer og tjenester til forbrukere plikter å informere om prisene på en oversiktlig måte, jf. markedsføringsloven (mfl.) § 10 med forskrifter. Mitt tilsyn med disse bestemmelsene skal skje ut fra hensynet til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet og enkelt sammenligne priser, jf. mfl. § 34 annet ledd, annet punktum. I merknadene til formålsbestemmelsene i prisopplysningsforskriftene for varer og tjenester er det fremhevet at god priskonkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Prisopplysninger som presenteres forbrukerne skal være riktige, klare og fullstendige. Det er totalprisen som skal oppgis, og etter Markedsrådets praksis skal forbrukerne ikke måtte foreta beregninger for å finne denne. Dersom en handelspraksis inneholder uriktige opplysninger med hensyn til prisen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel, vil dette som utgangspunkt være villedende og forbudt handelspraksis etter mfl. § 7 første ledd bokstav d), jf. andre ledd, jf. § 6.

Det følger også av finansavtaleloven (fil.) § 38 b første ledd, første punktum, at dersom brukerstedet benytter adgangen til overvelting av gebyrer, «skal betaleren opplyses om dette før en betalingstransaksjon iverksettes». Lovens uttrykk «før betaling iverksettes» innebærer at forbrukeren må få informasjonen på en slik måte at han/hun i praksis gis mulighet til å vurdere opplysningene om differensierte gebyrer før betalingstransaksjonen iverksettes.

Imidlertid vil prisopplysningene ved overvelting kunne bli relativt omfattende dersom det er ulike gebyrer for de (mange) ulike betalingskort som brukerstedet aksepterer. I tillegg er det i dag vanlig at brukerstedsgebyret utgjør en prosentsats av transaksjonsbeløpet (se rapporten s. 11 og 47). Brukerstedet vil da måtte oppgi gebyret som en prosentsats av kjøpesummen. I så fall må forbrukerne foreta en regneoperasjon for å bringe på det rene gebyrets størrelse. Dette vil i visse tilfeller kunne gjøre det vanskelig for forbrukeren å beregne totalprisen som skal betales for varen/tjenesten. Jeg viser også til rapporten på s. 32 hvor det heter at «Kortholdere kan oppleve at differensierte priser er omstendelige å forholde seg til, og vil derfor søke å unngå å handle på brukersteder som direkte overvelter gebyrene hvis det finnes alternativ.»

På denne bakgrunn vil overvelting etter min oppfatning i visse tilfeller kunne medføre at den næringsdrivendes prisopplysning er i strid med plikten til å oppgi totalprisen for varer og tjenester, og i så fall utgjøre en urimelig og forbudt handelspraksis etter

mfl. § 7 jf. 6. Dersom det viser seg at overvelting blir mer utbredt i Norge, er det etter min oppfatning viktig at Finansdepartementet og Finanstilsynet diskuterer ulike løsninger for overvelting med meg, slik at forbrukernes opplevelse av og erfaring med overvelting blir tilstrekkelig hensyntatt.

Etter min oppfatning vil økt bruk av overvelting potensielt også kunne føre til at en rekke nye gebyrer blir veltet over til forbrukerne. Dersom slike nye gebyrer blir introdusert i betalingskortmarkedet, vil det kunne bidra til å komplisere prisbilde ytterligere, i et marked som allerede er komplisert som følge av de mange rabattordninger, forsikringer og andre fordeler som tilbys forbrukerne i dag ved bruk av internasjonale betalingskort. Som eksempel kan her nevnes bonuspoeng ved kjøp av flybilletter, og «cash-back» ved kjøp av varer/tjenester. Slike fordeler kan også tenkes å bli brukt for å skjule de virkelige kostnadene ved varen/tjenesten forbrukeren vurderer å kjøpe.

Jeg har mottatt flere klager fra forbrukere på næringsdrivende som misbruker overveltingsadgangen. Dette har særlig vært et problem i flybransjen og i reisebransjen, hvor såkalt «drip-pricing» har vært utbredt. Med «drip-pricing» menes at forbrukeren får oppgitt én pris i markedsføringen, men i bestillingsprosessen legges det stadig til nye gebyrer – f. eks. kredittkortgebyr, administrasjonsgebyr, drivstoffgebyr, flyplassavgift og bagasjegebyr, slik at totalprisen blir langt høyere enn den markedsførte prisen. Slik handelspraksis kan dekkende beskrives som en «gebyrjungel». Jeg har flere ganger slått ned på slik ulovlig praksis.

Det er også grunn til å tro at enkelte gebyrer er høyere enn den næringsdrivendes reelle utgifter, slik at deler av gebyrene utgjør en ekstra inntektskilde for den næringsdrivende. Forbrukerrettighetsdirektivet (direktiv 2011/83/EU) artikkel 19 oppstiller et forbud mot å overvelte større kostnader på forbrukerne for å bruke et gitt betalingsmiddel enn det brukerstedet faktisk betaler for transaksjonen. Bestemmelsen vil forhåpentligvis forhindre at næringsdrivende benytter overvelting som en ekstra inntektskilde. Men sett fra forbrukerens ståsted vil det være vanskelig å vite hva brukerstedets faktiske kostnad for det aktuelle kortet er, og det er grunn til å tro at enkelte næringsdrivende vil forsøke å omgå bestemmelsen.

Jeg har ovenfor vist flere eksempler på at overvelting kan medføre uheldige konsekvenser for forbrukerne, og bidra til å komplisere prisbildet. Jeg er derfor skeptisk til å innføre tiltak som vil bidra til økt overvelting. Etter min oppfatning bør det foreligge tungtveiende grunner før man innfører slike tiltak. Markedsutviklingen i de senere årene – hvor gebyrene gradvis har blitt lavere – tilsier også etter min oppfatning at behovet for overvelting som redskap for å redusere gebyrene ikke er tilstrekkelig stort pr. i dag.

I stedet for å innføre tiltak for å bidra til økt overvelting, bør det eventuelt etter min oppfatning i stedet vurderes hvorvidt den amerikanske løsningen med regulering av formidlingsgebyret for debetkort (jf. rapporten på s. 40), bedre vil ivareta hensynet til samfunnsøkonomi og hensynet til forbrukernes behov for klare prisopplysninger. I så tilfelle er jeg enig med arbeidsgruppen i at det er hensiktsmessig å avvente en konklusjon i EU. Jeg er også helt enig i arbeidsgruppens anbefaling om at den videre utviklingen av formidlingsgebyret og brukerstedsgebyret i Norge bør følges tett, og at det bør foretas en ny vurdering av dette markedet innen 4 år.

Jeg nevner avslutningsvis at overveltingsadgangen ble gitt med forskriftshjemmel til å forby eller begrense retten til overvelting for å fremme konkurranse og bruk av effektive betalingsinstrumenter, jf. fil. § 39 b første ledd, siste punktum (og betalingstjenestedirektivet artikkel 52 nr. 3). Etter hva jeg er kjent med har flere land valgt å benytte denne retten til å forby eller begrense retten til overvelting, herunder Sverige, mens Norge ikke har benyttet hjemmelen. På bakgrunn av de utfordringer jeg her har pekt på vedrørende kompleksiteten i prisbildet for forbrukere ved overvelting, og de konkurransemessige utfordringene ved dette, bør det etter mitt syn – dersom dette blir mer utbredt i Norge – utredes hvorvidt det er behov for å regulere i en forskrift hvordan overvelting skal skje.

*****

 

Med vennlig hilsen

Gry Nergård

forbrukerombud

12.04.2021

TUI må opplyse om rett til refusjon

I sine brev til kunder som har fått pakkereisen avlyst, unnlater reisearrangøren TUI å nevne alle rettighetene kundene har.