Forslag til endring i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering

30.04.2015 — Forbrukerombudets høringsuttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat vedrørende forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften).

Det vises til Norges vassdrags- og energidirektorat («NVE») sitt høringsbrev av 27. januar 2015 vedrørende forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften).

Innledningsvis ønsker jeg å vise til Forbrukerombudets visjon som er å bidra til et tryggere og enklere marked for forbrukerne.  Forslaget til endringer vedrørende gjennomfakturering bidrar til at forbrukeren som ønsker løsningen med kraft og nett samlet på en regning, etter forslaget vil få flere kraftleverandører som kan tilby felles fakturering enn det som følger av dagens marked, der felles fakturering på privatmarkedet i all hovedsak kun tilbys av nettselskapenes integrerte kraftleverandør. Forslaget skal også bidra til at kraftleverandører får likere konkurransevilkår gjennom at kraftleverandørene som ønsker å tilby felles fakturering får mulighet til dette på like vilkår som de vertikalt integrerte kraftleverandørene ved bruk av gjennomfakturering.

Forbrukerombudet ser positivt på en regulering som gjør det enklere for forbrukere og skaper økt konkurranse blant kraftleverandørene, noe som igjen kan få positive virkninger for den enkelte forbruker. Det er likevel nødvendig å se ønsket om å legge til rette for enkle løsninger opp mot hensynet til den enkelte forbrukers trygghet.  Etter mitt syn vil det viktigste hensynet på et markedet der forbrukeren hvert år har betydelige kostnader og benytter en stor del av husholdningsbudsjettet være at forbrukeren har stor grad av trygghet, og ikke risikerer ulike problemer knyttet til håndtering av fakturering og betaling. Jeg vil med dette utgangspunktet i det følgende gi noen konkrete kommentarer til enkelte punkter i forslaget til endringer i avregningsforskriften.

Til forslagets § 1-4a

Forslaget innebærer at nettselskapet ikke lenger skal sende faktura til kunden, men sende over fakturagrunnlag og elektronisk faktura til kraftleverandøren som produserer en samlet faktura som deretter sendes til den enkelte forbruker.

Forbrukeren vil således etter oppstart av gjennomfakturering ikke lenger motta faktura fra nettselskapet. Dette reiser en problemstilling for forbrukere som benytter avtalegiro. Dersom forbrukeren ikke har slettet avtalegirofullmakten, og nettselskapet til tross for oppstart av gjennomfakturering fortsatt fakturerer forbrukeren vil forbrukeren etter finansavtaleloven § 26 ikke ha rett til å kreve refusjon fra banken. Forbrukeren må her søke dekning for dobbel betaling av nettleie fra nettselskapet. Dette vil potensielt være en tungvint prosess som forutsetter at forbrukeren er den aktive part for å få tilbakeført beløpet vedkommende har krav på.

Jeg merker meg at det i utkast til § 1-4a i forskriften er formulert et klart krav om at nettselskaper ikke lenger skal sende faktura til kundene etter oppstart av gjennomfakturering. I tillegg til dette, bør man etter mitt syn også vurdere å pålegge  nettselskapene å sende ut informasjon til kunder som har inngått avtale om gjennomfakturering om at de må slette en eventuell avtalegirofullmakt i sin nettbank.  For det andre bør nettselskapene innføre klare rutiner for kontroll av at dobbelfakturering ikke finner sted, samt rutiner for rask og automatisert tilbakeføring av pengene dersom det mot formodning skjer en dobbelfakturering.  På denne måten vil hensynet til enklere fakturering stå i samsvar med en tilstrekkelig sikkerhet for at forbrukeren ikke blir dobbeltfakturert av nettselskapet.

Til forslagets punkt 3.2 – Ansvarsforholdet ved gjennomfakturering

Slik jeg forstår høringsforslaget skal faktureringen ved benyttelse gjennomfakturering følge de regler som gjelder for fakturering av nettjenester slik det følger av avregningsforskriften § 7-3. Etter avregningsforskriftens § 7-1 skal faktureringen dermed foregå etterskuddsvis etter de bestemmelser som her gjelder.

Jeg legger til grunn at dette innebærer at kraftleverandører som ønsker å benytte seg av gjennomfakturering må fakturere både nett og kraft etterskuddsvis, noe som vil være en stor fordel for å beskytte forbrukere mot de negative konsekvensene av forskuddsbetaling som jeg har pekt på ved flere anledninger tidligere.

Til forslagets § 7-3 – Felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi

I høringsnotatet pkt. 4.8.2.3  fremkommer det at kravet til nettselskapene om å opplyse om nettadressen til Konkurransetilsynets kraftprisoversikt på nettleiefakturaen ikke vil overføres til kraftleverandøren, men videreføres for nettselskapene. NVE har vist til at bakgrunnen for innføringen av dette kravet som beskrevet i høringsdokument 9/2010 er nettselskapets rolle som monopolist, og at det ikke vil være naturlig å videreføre et slikt opplysningskrav for kraftleverandørene.

Etter mitt syn vil kravet til at kun nettselskapet skal opplyse om nettadressen til Konkurransetilsynets prisoversikt ikke i tilstrekkelig grad ivareta formålet med bestemmelsen, som var å bedre husholdningenes mulighet til å innhente tilstrekkelig informasjon om kraftmarkedet og foreta veloverveide valg. Tilsvarende hensyn vil gjelde når Forbrukerrådets prisportal er på plass medio 2015, og i tillegg får man da også et ekstra behov for å formidle at prisportalen får ny nettadresse.

Ved gjennomfakturering vil forbrukere som ønsker det kun motta en felles regning for kraft og nettleie fra kraftleverandøren. På den måten vil forbrukeren ikke ha naturlig kontakt med nettselskapet, og etter mitt syn vil det være liten sannsynlighet for at så mange forbrukere aktivt søker informasjon fra nettselskapet og på den måten får informasjon om prisoversikten.

På bakgrunn av at kraftleverandøren vil være kontaktpunktet for kunder som ønsker en felles faktura, vil en informasjonsplikt for denne bidra til at norske husholdninger får opplysning om hvor man kan undersøke hvilken kraftavtale som passer ens egen husholdning.

Dersom man stiller et krav til at det skal opplyses om prisportalen vil dette påvirke kraftselskapene på lik linje, og således ikke påvirke enkelte selskaper eller kun deler av bransjen. Et opplysningskrav vil kunne føre til at flere forbrukere aktivt bytter strømleverandør. Mobilitet i markedet vil også kunne ha positive effekter i bransjen, da det kan bli større konkurranse i markedet. Et slikt opplysningskrav vil bidra til å realisere NVEs mål bak innføringen av opplysningskravet gjennom at forbrukerne får informasjon som gjør dem i stand til å foreta veloverveide valg av kraftleverandør. Dette vil være ekstra viktig på bakgrunn av at Forbrukerrådets prisportal nå vil gjelde alle kraftavtaler som har vært omsatt og omsettes på markedet, og således vil gi forbrukere som har havnet på «dyre» avtaler en bedre mulighet til å se hvor mye de kan spare ved å bytte.

Jeg mener derfor at også kraftleverandører som gjennomfakturerer bør pålegges å opplyse om strømprisportalen på sine fakturaer.

Til forslagets § 7-4 – Avtale om gjennomfakturering

Jeg viser til NVEs forslag om hvilke krav som skal stilles ved gjennomfakturering enten i form av at det kreves sikkerhetsstillelse fra kraftleverandøren i form av bankgaranti, eller at nettselskapet ikke skal kreve sikkerhetsstillelse.

Etter høringsforslaget fremkommer det få opplysninger om hvilken adgang kraftleverandørene har til å skaffe seg sikkerhetsstillelse for innfrielsen av de betalingskrav nettselskap som inngår avtale om gjennomfakturering vil få mot kraftleverandøren. Jeg har forståelse for at hensynet til unødig tapsrisiko for nettselskapet må oppveies mot hensynet til at det skal være praktisk mulig for kraftleverandørene å påta seg den økte økonomiske risikoen som en avtale om gjennomfakturering vil representere.

På kraftmarkedet har vi sett at enkelte kraftleverandører har skapt til dels store problemer for kundene. I 2008 ble kraftleverandøren B2C Energy slått konkurs etter å ha vært på markedet siden 2005. Dette er den foreløpig siste i rekken av kraftleverandører som har gått konkurs de siste 15 årene. I 2010 ble leverandøren Vitel stengt ute av kraftmarkedet på grunn av manglende sikkerhetsstillelse overfor Statnett. Like før utestengingen sendte selskapet ut nye regninger til kundene. Mange forbrukere betalte disse fakturaene, og hadde også tidligere betalt store beløp på forskudd til selskapet. Til sammen hadde kundene innbetalt 67 millioner i forskudd på det tidspunktet Vitel stanset strømleveransene. Vitel er per dags dato ikke slått konkurs, men har fortsatt ikke tilbakebetalt det de skylder til tidligere kunder.

Etter mitt syn er det viktig å sikre at lignende problemstillinger ikke oppstår ved avtaler om gjennomfakturering. Felles fakturering forenkler hverdagen gjennom at forbrukeren kun trenger å forholde seg til én regning, men samtidig er det svært viktig at man velger en løsning som vil gi størst mulig forutberegnelighet og sikkerhet for kundene. Hensynet til økonomisk sikkerhet for kundene er delvis ivaretatt ved at kraftleverandør som gjennomfakturerer skal ta etterskuddsvis betalt for nett og kraft. Etter mitt syn er det også grunn til å legge vekt på at forbrukere flest vil ønske et stabilt og pålitelig system, der man ikke risikerer plutselige endringer ved at en kraftleverandør som tilbyr gjennomfakturering plutselig må slutte med dette fordi leverandøren misligholder betalingsforpliktelsen sin overfor nettselskapet og avtalen om gjennomfakturering derfor blir sagt opp. Forbrukerombudet er derfor av den oppfatning at et krav om sikkerhetsstillelse fra kraftleverandør til nettselskap vil være det forslaget som best ivaretar hensynet til forbrukerne.

Jeg deler NVEs oppfatning om at simpel garanti som setter krav til at hoveddebitor er i mislighold og ikke er i stand til å oppfylle forpliktelsen (insolvent), vil være den form for sikkerhetsstillelse som best ivaretar hensynet mellom nettselskap som potensiell kreditor og kraftleverandør som hoveddebitor.

Dersom det ikke stilles krav til sikkerhetsstillelse fra kraftleverandør finner jeg grunn til å komme med enkelte innspill knyttet til høringens forslag nr.2.

Til Bokstav d)

Der en kraftleverandør har misligholdt betalingsforpliktelsen overfor nettselskapet, og for å sikre at forbrukeren ikke havner i en situasjon der det må betales dobbel nettleie, støtter jeg forslagets krav til at nettselskaper skal gi kraftleverandør fullmakt til å opptre som representant for nettselskapet overfor husholdningen. På denne måten vil forbrukerens betaling av nettleie sikre befriende virkning for husholdningen, og med den følge at nettselskapet kun har anledning til å søke dekning for kravet hos kraftleverandøren.

Til Bokstav f)

Etter forslaget skal utestående tilgodehavende som forbrukeren har fra nettselskapet utbetales av kraftleverandøren, og senest ved kraftleverandørens neste fakturautsendelse. Etter mitt syn bør beløp forbrukeren har til gode fra nettselskapet utbetales månedlig selv om kraftleverandøren har valgt å fakturere sjeldnere enn en gang i måneden.

Avsluttende kommentarer

Det er viktig at en eventuell gjennomføring av felles faktura ved bruk av gjennomfakturering gjennomføres slik at hensynet til forbrukernes trygghet ivaretas på en tilstrekkelig god måte, samtidig som forbrukeren kan tilbys å få en felles faktura som inneholder nettleie og kraftleveranse. Etter mitt syn er det enkelte utfordringer knyttet til forbrukerens trygghet på kraftmarkedet som bør vies ekstra oppmerksomhet, og jeg håper NVE tar kommentarene jeg har gitt rundt dette med i det videre arbeidet med endring av avregningsforskriften.

 

Med vennlig hilsen

Gry Nergård

forbrukerombud

21.03.2019

Reklame i skolen

Forbrukertilsynet har nå sendt ut et orienteringsbrev til alle grunnskoler i Norge for å sette fokus på forekomst av reklame i skolen, samt regler for reklame rettet mot barn.