Forbrukarvern innanfor EU/EØS

Det meste av regelverket Forbrukarombodet fører tilsyn med, er forordningar og direktiv frå EU som er tekne inn i norsk rett, blant anna i marknadsføringslova og angrerettlova. Det er i stor grad dei same reglane som gjeld i alle EU/EØS-land.

EU vedtok i 2004 den såkalla samarbeidsforordninga (CPC-forordninga). Ho gir alle EU- og EØS-land påbod om å samarbeide i saker der det blir drive ulovleg marknadsføring over landegrensene. Dette gir Forbrukarombodet moglegheit til å be styresmaktene i det EU-landet der ein utanlandsk næringsdrivande er etablert, om å gripe inn mot ulovleg marknadsføring eller bruk av urimelege avtalevilkår.

Det har dei siste åra vore gjennomført fleire større prosjekt og felles tilsynsaksjonar med utgangspunkt i samarbeidsforordninga, blant anna om kjøp av digitale ytingar i spel (in-app kjøp) og urimelege avtalevilkår i forbrukarkontraktar.

Sjå meir informasjon om den europeiske forbrukarlovgivinga og samarbeidet mellom forbrukarorgana for å verne forbrukarar her.

Den norske forbrukarpolitikken blir òg i stor grad prega av pågåande EU-prosessar. Særleg viktig er kommisjonens strategi for ein digital indre marknad, der det blir arbeidd med ei rekkje initiativ til ny lovgiving som vil gjelde interessene til forbrukarane.

10.04.2019

Villedende markedsføring i jungelen av IoT-produkter

Utviklingen av tilkoblede produkter og tjenester skjer i høy hastighet, og forbrukere får stadig nye muligheter til å få dekket de fleste behov gjennom slike produkter. Både kjøleskapet, alarmen og bilen kan alle kobles til internett for å nevne noen. Mulighetene er mange; det er også utfordringene for forbrukervernet.